Derfor går mange forhold i vasken

Et par ser bort fra hverandre mens de holder hverandre i hånda
Det er fire faktorer som med 90 prosent sjanse kan forutsi om et forhold kommer til å endre med brudd innen fem år. Foto: Andrik Langfield fra Unsplash
  • Skrevet av

      • Høyskolelektor
      • Førstelektor
  • Sist oppdatert

    20. april 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Parforhold
    • Relasjoner
  • Skrevet av

      • Høyskolelektor
      • Førstelektor
  • Sist oppdatert

    20. april 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Parforhold
    • Relasjoner

PODKAST: Om parforhold i psykologi-podkasten Synapsen

For mange av oss er utfordringer og gleder ved parforhold både noe av det mest frustrerende og det beste ved å være menneske. Det finnes i dag mye psykologisk forskning som beskriver hvordan både gode og dårlige parforhold fungerer. Faktisk finnes det en teori som med 90 prosent sjanse kan forutsi om et forhold kommer til å ende med brudd eller ikke.

Hør psykologi-podkasten Synapsen

Hva kan forutsi brudd på lang sikt?

For å ta de dårlige nyhetene først. Psykologene Levenson og Gottman har kommet frem til fire faktorer som med 90 prosents sjanse kan forutsi om et forhold kommer til å ende med brudd innen fem år. Dette har de kommet frem til ved å analysere samspillsmønsteret til en mengde par, og så sjekket hvilke av disse forholdene som tar slutt.

Det viser seg at krangling i seg selv ikke nødvendigvis er usunt, så lenge man kan si unnskyld og reparere forholdet etterpå. Men det er noen måter å håndtere vanskeligheter på som er tydelig usunne. De fire faktorene er i stigende rekkefølge i alvorlighetsgrad (nr. 4 er mest alvorlig):

  1. Kritikk. Finne feil ved partneren og kommunisere dette ofte. Et parforhold der irritasjon er vanlig atmosfære.
  2. Gå i forsvar. Alle partnere er uenige innimellom. Dersom du ikke kommer den andre i møte og i stedet alltid er klar med motargumenter så får man aldri kommet til enighet om noe. Vanlig kommunikasjonsform kan være avvisende latter og sarkasme.
  3. Taushet. Her møter man vanskeligheter i forholdet med å stoppe forsøk på kommunikasjon med «kald skulder». Dette gjør at man ikke får tatt tak i vanskeligheter og gjort forsøk på å reparere forholdet etter konflikter.
  4. Avsky. Dette viser seg å være den mest skadelige faktoren. Her viser man en devaluerende og overlegen holdning. Vanlige utrykk er ofte at man ruller med øynene, gir ironisk smil og gjentar utsagn som partneren har kommet med på en latterliggjørende måte.

Hva kan forutsi brudd på kort sikt?

Psykologen Rusbult har en modell med tre dimensjoner som beskriver hva som gjør at folk faktisk tar steget og velger å gå ut av et forhold.

Det første handler om grad av investering. Det vil si hvor mye tid og ting du har bidratt med i forholdet som går i stykker. Dette kan være økonomiske eiendeler som felles bolig og hytte. Det kan også være immaterielle ting, som felles sosialt nettverk og barn.

Den neste dimensjonen er grad av tilfredshet. Her veier man positive og negative sider opp mot hverandre, og ikke minst forventninger om hva et parforhold skal være i lys av hva som er virkeligheten.

Tilgang på alternativer er den siste og viktigste dimensjonen som kan bidra til å forutsi om du velger å bryte opp. Her er det mange aspekter som spiller inn. Bor du i en by er alternativene for en ny partner kanskje mange, mens på bygda vil dette være begrenset. Alder vil også spille inn her, det er lettere å finne en ny kjæreste om du er 27 år enn om du er 72 år. Dessuten er det viktig med grad av forventning om at du kan skaffe deg en kjæreste, med andre ord har du tro på at du har draget?

Tiltak for å opprettholde et sunt parforhold

Det finnes mye forskning fra parterapi som vi kan bruke i vårt eget parforhold.

  • Gottman beskriver at den magiske balansen for positive og negative utsagn er 5:1. Det vil si at det ikke holder med et kompliment for å balansere ut en kritisk kommentar, positive utsagn må være fem ganger så vanlig som negative for at forholdet skal vedvare.
  • «Smi mens jernet er kaldt». Alle parforhold vil møte på uenigheter som dere må forholde dere til. Her er det best å gjøre dette når følelsene ikke koker for mye. Det er lurt å sette av en fast tid der eventuelle utfordringer kan tas tak i, for eksempel gå en tur og snakke om det på søndag formiddag. Dette er i stedet for å gå inn i en konflikt på onsdag kveld når begge er slitne og trøtte. Menn synes ofte konflikt og kritikk er det mest ubehagelige. Kvinner synes emosjonell tilbaketrekning er det verste. Dette blir fort en ond sirkel der vanskene straks blir veldig alvorlige. Begge vil egentlig ha aksept og nærhet. I samme ånd som dette tiltaket er det en kjent psykologiprofessor går i parterapi med kona en time hver tedje måned uavhengig av hvordan det går med forholdet.
  • Små endringer hos deg selv kan gjøre store utslag i parforhold. Et vanlig utgangspunkt er at endringer bør skje hos partner og ikke oss selv. Snu heller på flisa og sett bestikket opp ned i oppvaskmaskinen selv om det ikke er metoden du har lært hjemme. Prøv å øke konstruktive handlinger som å gi kompliment, si hvorfor du setter pris på partner, utrykk hva du verdsetter med forholdet, og øk graden av kroppskontakt i hverdagen selv om det bare er en klem eller massere.

Referanser:

Christensen, A., Wheeler, J. G., & Jacobson, N. S. (2008). Couple distress. Clinical handbook of psychological disorders: A step-by-step treatment manual, 662-689.

Gottman, J. M., & Levenson, R. W. (2000). The timing of divorce: Predicting when a couple will divorce over a 14‐year period. Journal of Marriage and Family, 62(3), 737-745.

Gottman, J. M., & Gottman, J. S. (2015). Gottman couple therapy.

Rusbult, C. E., & Van Lange, P. A. (2003). Interdependence, interaction, and relationships. Annual review of psychology, 54(1), 351-375.

Denne formidlingsartikkelen ble først publisert i forskersonen i forskning.no 12. apil 2022, under tittelen Derfor går mange forhold i vasken.

Tekst: Førstelektor Lars Dehi og høyskolelektor Nora Østby, begge ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!  

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.   

N

N2

  • Foto av kvinne i hvit dressjakke som lener seg på et rekkverk.
    • Høyskolelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss

    • Førstelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss