Hvordan kan vi legge til rette for følelsen av tilhørighet på jobben?

Fem smilende kolleger på kontret
Følelsen av tilhørighet er behov mennesker har, og handler ofte om hvem man er, og hvem man ønsker å være. skriver professor Cathrine Filstad.Foto: IStock fra Getty Images

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre arbeidsliv

Tilhørighet er en opplevd følelse og forestilling av det å være endel av det større vi på arbeidsplassen, som en viktig bidragsyter til fellesskapets beste, uavhengig av formell posisjon og hierarkisk plassering.  

Følelsen av tilhørighet er behov mennesker har, og handler ofte om hvem man er, og hvem man ønsker å være. Det kan forstås som en lengsel etter å finne andre man identifiserer seg med, og dermed bli en del av et fellesskap. Det handler om finne flokken sin der identitet og tilhørighet viser hvem vi vil være og hva vi ønsker at andre skal oppfatte oss som.   

Finner hverandre på jobben 

På arbeidsplassen finner vi derfor en rekke praksisfellesskap, både formelle og uformelle, som har utviklet seg ved at deltakerne «finner hverandre» og skaper et fellesskap som de identifiserer seg med og som tilsynelatende ivaretar deres behov for tilhørighet.   

Det er forsket lite på hva tilhørighet er utover det å være endel av et fellesskap. Litteraturen har i stor grad koblet tilhørighet og sosial identitet uten nødvendigvis å undersøke nærmere hvorfor (eller hvorfor ikke) behovet for tilhørighet ivaretas i fellesskap av mennesker som identifiserer seg med hverandre, enten det handler om kjønn, nasjonalitet, alder, livsstil, stilling, utdannelse, profesjon o.l.  

Vi vet også lite om koblingen mellom tilhørighet og engasjement, arbeidsglede, tilfredshet og motivasjon. Hvordan virker tilhørighet inn på arbeidsmiljøet? 

Forsker på tilhørighet 

Vi har derfor gjort en studie for å undersøke hva tilhørighet på arbeidsplassen kan være. Som forskere gav vi ingen føringer om hva tilhørighet kan være. Formålet var å få informantenes egen forståelse av hva tilhørighet på arbeid er for dem, og dermed kartlegge deres egne subjektive oppfatninger. 

Vi benyttet oss av Snap log (fotologg) som forskningsmetode. Snap log innebærer at informantene tar et bilde («snap») som illustrasjon på hva tilhørighet eller manglende tilhørighet er for dem. I tillegg skal de skrive en tekst på noen linjer, en «log» (logg), som forklarer hvorfor dette bildet illustrerer tilhørighet eller manglende tilhørighet. Vi gav ingen andre retningslinjer, definisjoner eller forklaringer for ikke å påvirke informantene.  

Vi rekrutterte deltakere fra forskjellige organisasjoner gjennom karriereplattformen LinkedIN og blant executive studenter på BI, Universitetet i Milano og Politihøgskolen. Studien omfatter til sammen rundt 100 informanter, og ble gjennomført i perioden fra 2015 til 2021. 

Hva tilhørighet kan være 

Ved å gå gjennom bildene fra deltakerne i studien og tekstene til bildene, kan vi danne oss et inntrykk av hva tilhørighet kan være. 

Studien viser at tilhørighet handler om det som er «her og nå». Det er den gode følelsen, gleden, verdsettelsen, det å være endel av noe større enn en selv der alle bidrag til å løse utfordringer sammen, verdsettes. Det er stoltheten over hva fikk til sammen og en stolthet på vegne av organisasjonen eller arbeidsgruppen som du er en del av. 

Flere deler bilder av når de mottar en pris eller når de løser oppgaver sammen på seminarer. Vi finner derfor at tilhørighet ikke nødvendigvis er direkte koblet til kolleger, men heller til selve engasjement som skapes i fellesskap sammen med kolleger.  

Flere deler bilder der de poserer sammen med gode kolleger som de forklarer gir trivsel og at de tar vare på hverandre. Dette forsterkes ved positiv oppmerksomhet som blomster og bursdagshilsen, og dermed følelsen av å bli sett og satt pris på. Slike oppmerksomheter blir symbolske handlinger som forsterker engasjement og følelsen av å være endel av fellesskapet så blir. Vi mottar kun ett eneste bilde som viser en leder.  

Informantene forklarer at tilhørighet handler om at alle bidrar og verdsettes uavhengig av hvilket nivå de er plassert på i organisasjonshierarkiet. I den grad ledere bidrar til tilhørighet, deltar de som likeverdige parter på felles aktiviteter. Vi finner at dette handler om den emosjonelle forestillingen av tilhørighet kan forstås som likeverd, bli sett og av å være viktig i et fellesskap.   

Informanter som viser til manglende tilhørighet, tar bilder av tomme korridorer, inngangsparti i organisasjonen hvor ingen mennesker er synlige o.l. Deltakere som ikke føler tilhørighet til organisasjonen sin, forklarer det med mangel på sosiale relasjoner og det å være en del av et fellesskap. Det påvirker deres engasjement og trivsel negativt.  

Tilhørighet i praksis 

Her er fire refleksjoner om hvordan vi kan legge til rette for at vi føler tilhørighet på arbeidsplassen: 

  1. Tilhørighet utvikles best gjennom felles engasjement, det er her og nå. Kolleger løser utfordringer og oppnår mål i et fellesskap på arbeidsplassen. 
  2. Engasjementet gjør at tilhørighet blir en positiv forestilling om likeverd, å bli sett, og føle seg verdsatt som igjen gir motivasjon, arbeidsglede og stolthet. Her inkluderes også det symbolske som igjen forsterker forstillingen om tilhørighet til noe større enn seg selv.  
  3. Tilhørighet vektlegger det uformelle fremfor formelle posisjoner, og hvordan arbeidsmiljø utvikles på tvers av hierarkiet og handler om tillit til alles bidrag for felles beste.  
  4. Mangfold er en strategi, inkludering et mål, mens tilhørighet er en følelse som igjen blir det viktigste målet for å lykkes med mangfold og inkludering! 

        Tekst:  Professor Cathrine Filstad, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Politihøgskolen. 

        Vi vil gjerne høre fra deg!   

        Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.      

        Meld deg på vårt nyhetsbrev

        Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
        Abonnér

        N

        • Annimert dame med rød tusj i hånda og trykk av nettverkskort  i huden

          Slik påvirker kunstig intelligens fremtidens arbeidsmarked

          For å lykkes i fremtidens arbeidsmarked må du kunne bruke og forstå kunstig intelligens og algoritmer, spår Jon-Arild Johannessen.
          Les mer
        • Dame i front med kolleger rundt et bord på kontoret ler sammen.

          Humor skaper likhet på jobben

          Ledere bør løfte frem betydningen av humor for godt samarbeid, mener forskere.
          Les mer

        N2

        • En mannlig og kvinnelig kollega jobber sammen

          Vi må gjøre ledelse mer menneskelig

          For å forstå ledelse, må vi starte med å se på relasjonene mellom personene, ikke bare på enkeltindividet.
          Les mer
        • Dame sitter med mobil i  hendene med kaffekoppen ved siden.

          Sosiale medier tilpasser seg brukerne, og brukerne tilpasser seg mediene

          Hvor går grensen mellom gode, personaliserte opplevelser og urovekkende, forfølgende opplevelser på nettet?
          Les mer