Sosiale medier tilpasser seg brukerne, og brukerne tilpasser seg mediene

Dame sitter med mobil i  hendene med kaffekoppen ved siden.
Digital dømmekraft er på timeplanen i grunnskolen. Men mye taler for at leksjonene bør utvides til å omfatte den underliggende teknologien, mener artikkelforfatterne.Foto: MarieXMartin / 109 images fra Pixabay

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Sosiale medier

Sosiale medier har kommet for å bli. Det samme har personalisering av innholdet vi møter på nett. Vi bruker stadig mer tid foran skjermene våre.  

Likevel er det påfallende hvor lite de fleste av oss vet om teknologien bak sosiale medier. Selv de som har vokst opp med sosiale medier, ungdom og unge voksne, mangler kunnskap om hva som ligger bak innholdet de møter på plattformene.  

I forskningsprosjektet “Bevisst eller ubevisst påvirkning - Ungdoms forhold til sosiale medier” undersøker vi sosiale medier og personalisering blant ungdom. Denne aldersgruppen kan være spesielt sårbar for den sosiale sammenligningen som følger med det personaliserte innholdet. Gjennom prosjektet er vi på jakt etter svar på spørsmålet: Hvordan bør ungdom, og andre, bruke sosiale medier i fremtiden?  

For å få et innblikk i ungdoms betraktninger rundt sin egen digitale hverdag, gjennomførte vi våren 2021 en kvalitativ studie med gruppeintervjuer av 48 jenter og gutter i alderen 15 til 19 år, fordelt i grupper på seks. Intervjuene ble holdt på en ungdomsskole og en videregående skole på Ringerike. 

I denne artikkelen presenterer vi tre hypoteser som ligger til grunn for studien. Dette er temaer som går igjen både i media og tidligere forskning. 

Hypotese 1: Ungdom har lite bevissthet om teknologien bak sosiale medier 

Hvis jeg bare hadde fått innhold på telefonen som ikke er interessant for meg, så hadde jeg nok brukt sosiale medier mye mindre”. Slik beskrev ei jente på 1. trinn på videregående skole det.  

I intervjuene demonstrerte ungdommen at de hadde forståelse for at innhold selekteres basert på brukerdata og tidligere aktiviteter. Men kunnskapen var ikke alltid relatert til teknologien. I stedet skildret de brukeropplevelser og spekulasjoner.  

En gutt på 1. trinn forklarte at “hvis man er inne på en nettside, så veit de nøyaktig hvor fort jeg beveger musepekeren til når jeg trykker på den tingen.” Ei jente på siste året på ungdomsskolen delte en lignende opplevelse: “Det var jo som å se [...] at telefonen min kunne [...] forutsi mitt neste valg, og at telefonen min kunne forutsi hvordan jeg var som person. [...] det er ikke litt, det er veldig skummelt”. 

Hypotese 2: Sosiale medier påvirker oss negativt 

Sosiale medier svartmales, både i medier og i forskning. Etter to tiår med forskning på sosiale medier, har vi fått innblikk i en rekke negative aspekter, blant dem påvirkningen fra skreddersydd innhold. Det er derfor ikke så rart at foresatte, lærere og andre som jobber med ungdom, er bekymret for de unges mobilbruk. 

Like fullt er ikke alt like svart. Sosiale medier sørger for underholdning og interessant innhold, interaksjoner med nære og fjerne, samt oppdateringer om nyheter og andre hendelser.  

En gutt i 10. klasse avslørte: “Jeg tenker ikke så mye over det, fordi jeg liker det jo åpenbart”. Et trinn over fortalte en annen gutt at “man lærer ting, du kan bruke TikTok til alt mulig.” De var ikke alene, flere satt pris på personaliseringen. “Det legger jo opp til at opplevelsen skal være best for deg [...] så er jo ikke det noe som går på personopplysning, det går jo mer på dine interesser, noe som kan endre seg», beskrev ei jente i 10. klasse. 

Hypotese 3: Bruken av sosiale medier tilpasses plattformen 

I møter med sosiale medier som tilpasser seg brukerne, ser vi at brukerne i sin tur tilpasser seg mediene. Ikke bare i skjermtid, men i hvilke plattformer som brukes til hvilke formål. Flere av ungdommene sier samtidig at det er nødvendig å tilpasse seg ved å bli mer bevisste brukere. En gutt i 1. trinn på videregående så det som sitt ansvar: “generasjonen vår [...] må finne ut av det selv da. Også er det jo vi som kan gi tips videre”.  

Digital dømmekraft på agendaen 

Kanskje kan vi anse det som et kollektivt ansvar å stille krav til forsvarlig teknologi, et ansvar som myndigheter, utdanningsinstitusjoner og foresatte i større grad bør involvere seg i.  

Grunnskolen har allerede digital dømmekraft på agendaen. Det er mye som taler for at leksjonene bør utvides til å omfatte den underliggende teknologien. Med god digital kompetanse er ungdommen utrustet til å ta selvstendige valg om hvordan personaliseringen skal foregå.  

Ved å stille større krav om etisk design, kan sosiale medier få et større anvendelsesområde der brukere, gamle som unge, blir innlemmet i mulighetsrommet som algoritmene åpner for. Nytteverdien av å vite hvor grensen går mellom gode, personaliserte opplevelser og urovekkende, forfølgende opplevelser er stor, både for brukere og innholdsleverandører. 

Referanser: 

  • Bell, A. R., Tennfjord, M. K., Tokovska, M., & Eg, R. (2021). Exploring adolescents' experiences with personalized content on social media: A qualitative study. Proceedings of IARIA DIGITAL 2021 Advances on Societal Digital Transformation, 17-22. 
  • Valkenburg, P., M., Meier, A., & Beyens, I. (2022). Social media use and its impact on adolescent mental health: An umbrella review of the evidence. Current Opinion in Psychology, 44, 58–68. 

Tekst:

Førsteamanuensis Merete Kolberg Tennfjord og førsteamanuensis Ragnhild Eg, Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!  

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.   

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  •  Collage av faksimiler av Facebook-innlegg til politiske parti

    Slik skaper politikerne engasjement i sosiale medier

    Rødt er vinneren av sosiale medier i årets valgkamp. Det kan ha bidratt til at partiet kom over sperregrensen.
    Les mer
  • Slik kan du forstå medieinnovasjon på 1-2-3

    Medieinnovasjon er rundt oss på alle kanter i form av nye sjangre, nye produkter og nye plattformer. Men hvordan kan vi forstå disse nyvinningene? Her er tre spørsmål som kan hjelpe deg.
    Les mer

N2

  • Løpere i løp

    Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere

    Mosjonister kan benytte samme treningsprinsipper og metoder som verdens beste langdistanseløpere for bedre helse og fysisk kapasitet.
    Les mer
  • En rekke kleshengere med klær

    Ny teknologi avslører grønnvaskede klær

    Med ny teknologi kan vi gå moteindustrien etter i sømmene. Det kan hjelpe kleshungrige forbrukere til å ta bevisste, klimavennlige valg.
    Les mer
    • Førsteamanuensis

    Institutt for helse og trening

  • Portrett av Ragnhild Eg
    • Førsteamanuensis

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss