Kan arbeidsglede være en konkurransefordel?

Etter noen krevende år med permitteringer, oppsigelser og stor usikkerhet, har Parat i samarbeid med Høyskolen Kristiania valgt å rette oppmerksomheten mot begrepet arbeidsglede.Foto: Morten Sandtroen / Høyskolen Kristiania

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Arbeidsglede

I rapporten Arbeidsglede – moteord eller nødvendighet? søker forskerne å gi et bilde på senere tids forskning på dette litt vage ordet, og understreker viktigheten av forskning på nettopp arbeidsglede.

Hva er vitsen med arbeidsglede?

 Arbeidsglede øker både prestasjoner, lojalitet og tilfredshet på jobb, fortalte Sindre Olafsrud, som er en av forfatterne bak rapporten, under en presentasjon av rapporten på Arendalsuka.

Det viser studier gjort av blant annet sykepleiere og i turistnæringen, hvor det kommer frem at arbeidsglede fører til bedre pleie av pasientene, og i turistnæringen opplever kundene bedre service.

Arbeidstakere har også bedre helse når de har det bra på jobb, viser rapporten. Når vi kjenner på arbeidsglede er vi ofte mer villige til å yte det lille ekstra, utover de ordinære arbeidsoppgavene. Det kan handle om å ta initiativ, dele kunnskap og komme med nye ideer. Forskerne omtaler dette som ekstrarolleadferd.

 Når det kommer til lojalitet til arbeidsplassen kan arbeidsglede også føre til at folk ønsker å bli værende i jobben fordi insentivene til å slutte blir mindre.

[Artikkelen fortsetter under videoen]

Video: Foreløpige funn fra forskningsrapporten "Arbeidsglede - moteord eller nødvendighet"  ble presentert av organisasjonspsykolog Sindre Olafsrud fra Høyskolen Kristiania. 

Påvirke egen jobbhverdag

Vi skjønner at arbeidsglede kan ha mange fordeler både for de ansatte og for arbeidsgiver, som får mer lojale og initiativrike ansatte som yter mer. Men hvordan går vi frem for å nettopp skape mer arbeidsglede på jobben?

 Internasjonalt legger forskere vekt på ressurser som skaper arbeidsglede, sa Olafsrud.

Her skiller forskningen mellom personlige ressurser og jobbressurser. Et eksempel på det første kan være troen på egne evner. Et eksempel på det andre er støtte fra leder.

Så hvordan kan vi styrke jobbressurser som igjen kan skape arbeidsglede? Et ord forfatterne bak rapporten her trekker frem er jobbutforming. Det handler enklest sett om mulighetene til å påvirke egen jobbhverdag gjennom for eksempel. tilpassede individuelle behov og ønsker.

Olafsrud forklarer at jobbutforming, og muligheten til å påvirke egen jobbhverdag, gir økt ressurstilgang, som igjen kan gi arbeidsglede. Det kan til slutt resultere i gevinstene som er nevnt over: økt prestasjon, lojalitet, større tilfredshet og bedre helse.

 I praksis vil dette handle om hvilke arbeidsoppgaver vi skal utføre, hvem vi samarbeider med, hvordan vi oppfatter arbeidsoppgavene. Det kan også være andre ting som hjemmekontorløsning, sammensetting av skift og tilretteleggelse ved sykt barn, sa Olafsrud.

[Artikkelen fortsetter under videoen]

Intervju med høyskolelektor Knut Erik Gaustad og prorektor for arbeidsliv og innovasjon Jens Barland om arbeidsglede og samarbeid med Parat på Parats lederkonferanse 2022.

Unngå å havne i tiltaksfella

I norsk sammenheng snakker forskerne om medbestemmelse og medvirkning.

Det finnes få studier som direkte omhandler arbeidsglede på norsk. Likevel ser vi at prinsipper i den norske modellen, som medbestemmelse og medvirkning, har sterk overførbarhet til jobbutforming. Brudd på forventningene ser ut til å svekke arbeidsglede.

Det er lett å havne i det som kalles tiltaksfella. Det innebærer at vi krysser av for bestemte tiltak og håper at det holder.

I stedet handler arbeidsglede mer om lederstil og kultur enn enkelttiltak. Det kan være fare for at arbeidstakere opplever at kollegaer får særbehandling, det såkalte «primadonna-fenomenet», og at dette igjen medfører misnøye. Forskerne stiller spørsmål om ikke arbeidsutforming på norsk bør ha et mer kollektivt preg enn internasjonal forskning tilsier.

Olafsrud understreker at økte jobbkrav ikke er negativt, det kan tvert om bidra til økt innsats. Men da må arbeidstakerne ha tilgang på personlige ressurser og jobbressurser, slik at de unngår usunt stress eller utbrenthet.

Arbeidsglede som selvstendig fenomen er fortsatt lite utforsket, men skal vi tro forfatterne bak rapporten bør det ikke lenger bare være et moteord, men en nødvendighet i jobbhverdagen.

Referanse:

Wiig-Abban, Silje, Hans Erik Næss, Sindre Olafsrud og Mari Svendsen «Arbeidsglede – moteord eller nødvendighet? En kunnskapsoversikt» Kristiania Rapport 2022/4. Oslo: Høyskolen Kristiania

Tekst: Rådgiver i forskningskommunikasjon, Jon Emil Halvorsen

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.    

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • Humor skaper likhet på jobben

    Ledere bør løfte frem betydningen av humor for godt samarbeid, mener forskere.
    Les mer
  • Små handlinger på jobben kan gjøre stor forskjell

    Gjennom små bekreftelser og mikroløft kan vi skape en mer inkluderende, rausere og vennligere arbeidsplass. Det er en enkel og effektiv oppskrift på økt arbeidsglede.
    Les mer

N2

  • Glad, ung dame på jobb

    Tre steg til økt arbeidsglede i din organisasjon

    Prinsipper fra positiv psykologi kan være til god hjelp for å skape glede på arbeidsplassen.
    Les mer
  • Smilende dame med ipad på jobben

    Arbeidsglede kan styrke organisasjonskulturen

    Arbeidsglede kan representere en positiv, justerende energikilde og være en motiverende faktor på arbeidsplassen.
    Les mer