Når tankene gjør deg frisk

Din egen forventning om å bli bedre gjør at piller uten medisinsk innhold kan gjøre deg friskere. Foto: Ewa Urban fra Pixabay
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    24. mai 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Placebo
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    24. mai 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Placebo

PODCAST: Om placebo i psykologipodcasten Synapsen

Du kjenner kanskje til begrepet placebo, og har hørt hvordan tankens kraft kan gjøre deg friskere. Kanskje kjenner du til eksempler hvor folk blir fulle når de tror de drikker alkohol, mens de egentlig drikker alkoholfritt. Fenomenet handler om hvordan forventningene våre kan føre til fysiske og mentale endringer.

Placebo har fascinert forskere innen mange fagfelt i over hundre år.  Stadig finner forskerne innen ulike fagdisipliner nye områder der placebo, og dens onde tvillingbror nocebo, gjør seg gjeldende.

Hør psykologi-podcasten Synapsen

Placebo virker

Placebo ble først systematisk beskrevet særlig i store studier med testing av medisiner på 1950-tallet. Det viste seg at pasienter som mottok medisiner, for eksempel mot hodepine, fortalte at de følte seg bedre. Men pasienter i kontrollgruppen, det vil si at de trodde at de mottok medisin, følte seg også bedre - selv om de ikke hadde tatt noen medisin.

Det var altså forventningen om å bli bedre som alene som satte i gang en smertelindrende prosess i kroppen. Effekten var sterk, men ikke like sterk som hos pasientene som faktisk mottok medisin. Dersom placebo-effekten var 100 prosent, så hadde vi ikke behøvd å bruke ekte medisin, som jo så ofte har bivirkninger.

Senere forskning har vist at placebo virker i overkant av halvparten så godt som medisin, altså rundt 55 prosent. For enkelt medisiner, som smertelindring og antidepressiva, er virkningen av placebo langt høyere.

Store piller virker bedre enn små

Et fascinerende funn med placeboeffekten er at den følger samme reaksjonsmønster som med vanlig medisin.  Allerede på 1950-tallet fant forskerne ut at to placebopiller virker bedre enn én pille. Altså, to piller med ingenting gjorde personene bedre enn én pille med ingenting.

Det viste seg også at piller som er store og smaker vondt har større effekt enn små hvite piller med nøytral smak. Og piller som er ekstremt dyre virker bedre, ifølge en studie fra Duke University.

Virkningen av placebo drives altså av vår psykologiske forventning.

Placebo skaper biologiske endringer i kroppen

Med ekte medisin skjer det biologiske endringer i kroppen. Om vi tar smertestillende mot hodepine, skiller hjernen ut et smertelindrende stoff, som heter enkefalin. Den samme prosessen skjer i hjernen til folk som får smertestillende placebo, slik forskerne har sett under hjernescanning. Det skilles altså ut enkefaliner – og samtidig som dette skjer, rapporterer personene om lindring av hodepine.

Placebo fører altså til faktiske biologiske endringer.

Falske operasjoner

Det finnes faktisk et eget forskningsfelt innen placebo som tar for seg falske operasjoner, såkalte «mock operations» på norsk. I USA er det for eksempel utført operasjoner der man åpner opp til hjertet, men ikke foretar noen inngrep og så syr igjen pasienten. Faktisk har disse operasjonene gitt mer bedring enn de egentlige operasjonene, altså er placeboeffekten større enn det konvensjonelle kirurgiske inngrepet.

I Finland er det utført mange slike operasjoner med personer med ryggsmerter. Tradisjonelt er det lav prognose på slike plager. Men etter å ha fått åpner opp ryggen uten at noe inngrep er gjort så rapporterer pasientene både om mindre smerte og at de er i stand til å være i mer fysisk aktivitet – som i seg selv igjen ofte fører til mindre smerte. Altså synes det som placebo-operasjonen gir en forventning om bedring som gjør at de ufører trening som også gjør at det blir friskere.

Placeboens onde tvillingbror

Nocebo er beskrevet som placebo sin onde tvillingbror. Her er det snakk om fenomenet der forventning om en negativ effekt gir faktiske negative konsekvenser. I en klassisk studie trodde noen personer at de fikk medisinen Naloxone, opioidantagonist som gir økt smerteopplevelse. I virkeligheten fikk de ingenting. Men alle som var med i studiet rapporterte at de ble mer sensitive for smerte.

Et mer hverdagslig eksempel er å lese en liste over mulige bivirkninger på en medisin, for så å oppleve symptomene. I samme gate er diagnosen hypokondri, der man innbiller seg at man faktisk lider av sykdommer. For eksempel kan man være redd for at man har alvorlige lidelser som kreft eller ALS, for så å uriktige «kjenne» på symptomer som er i tråd med dette.

Tenker seg til dårlige resultater

Tanker er styringsinstrumentet for både handlinger og følelser. Dermed betyr tankene mye for prestasjonsevnen. Det finnes utallige eksempler på toppidrettsutøvere som er i topp fysisk form, men som gjør det dårlig i konkurranser fordi de blir fanget negative tankespiraler. Men med sterk tro på egne evner vil du ha det vi i psykologien kaller høy mestringstro, noe som gjør sjansen større for at du prestere godt.

På samme måte vil lav tro på deg selv, føre til dårligere resultater. Gjentatte erfaringer med manglende mestring gjør at vi gir opp tidligere, og ikke forsøker på mestring selv der det er mulig. En student som har lite tro på seg selv på eksamen kan bli selvsaboterende ved å lese for lite, og dermed også gjøre det dårligere. Det som omtales som kognitiv terapi i psykologien handler mye om å snu slike tankesett til det positive.

Referanser:

Duke University. "You Get What You Pay For? Costly Placebo Works Better Than Cheap One." ScienceDaily. ScienceDaily, 5 March 2008. <www.sciencedaily.com/releases/2008/03/080304173339.htm>.

Howick, J., & Hoffmann, T. (2018). How placebo characteristics can influence estimates of intervention effects in trials. CMAJ : Canadian Medical Association journal = journal de l'Association medicale canadienne, 190(30), E908–E911. https://doi.org/10.1503/cmaj.171400

Price, D. D., Finniss, D. G., & Benedetti, F. (2008). A comprehensive review of the placebo effect: recent advances and current thought. Annu. Rev. Psychol., 59, 565-590.

Tekst: Høyskolelektor Lars Dehil ved Institutt for psykologi ved Høyskolen Krisitiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.     

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • Ung hånd holder oppå gamøe hender

    Pårørende trenger støtte fra arbeidsgiverne

    Rundt 800.000 nordmenn står i spagat mellom jobben og omsorg for personer som står dem nær. Hvordan kan vi sikre at de trives og står lenge i jobben?
    Les mer
  • Sliten, ung mann

    Gode råd for deg som er plaget med lang-covid

    PODCAST: Nær en av fem pasienter med covid-19 sliter med langtidsvirkningene av sykdommen.
    Les mer

N2

  • Løpere i løp

    Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere

    Mosjonister kan benytte samme treningsprinsipper og metoder som verdens beste langdistanseløpere for bedre helse og fysisk kapasitet.
    Les mer
  • Et par klemmer hverandre på hengebro i fjellet

    Kan vi bruke psykologi for å få noen til å bli tiltrukket av oss? Svaret er ja.

    PODCAST: Ofte leker like barn best. Men noen ganger er det motsetningene som gjør at vi tiltrekkes hverandre.
    Les mer
    • Førstelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss