Pårørende trenger støtte fra arbeidsgiverne

Ung hånd holder oppå gamøe hender
Mange nordmenn står i spagat mellom full jobb og oppgaven med å støtte, hjelpe eller pleie sine nærmeste som følge av fysisk eller psykisk sykdom, alderssvekkelse, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet. Foto: sabinevanerp / 333 images fra Pixabay

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Pårørende i arbeidslivet

Samfunnsendringer som digitalisering, globalisering og klimaendringer påvirker arbeidslivet. Det gjør også demografisk utvikling og rolleendringer.  

Mange av oss i arbeid har hatt, og vil ha en rolle som pårørende. Med pårørende mener vi «en som støtter, hjelper eller pleier en nærstående som følge av fysisk eller psykisk sykdom, alderssvekkelse, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet». 

Befolkningen blir eldre, og forventet levealder stiger jevnt. Samtidig er velferdsstatens bærekraft avhengig av at en større andel av befolkningen deltar i arbeidslivet, og at flere arbeider lengre. Familiestrukturene er i endring, og grensen mellom arbeid og privatliv blir mer og mer uskarp. Stadig flere arbeidstakere kommer til å ha flere typer pårørenderoller samtidig eller i flere faser av livet.  

De etablerte ordningene Norge, som har vært i verdenstoppen for småbarnsforeldre, strekker ikke til i møte med de demografiske og rolle endringene vi nå står overfor. 

Hvem er de pårørende? 

Noen er pårørende til mennesker som bor i omsorgsbolig eller institusjon, mens andre bor sammen med den eller dem de er pårørende til. Minst 800.000 mennesker i Norge befinner seg i en aktiv pårørendesituasjon ifølge Pårørendealliansen og Solberg-regjeringens strategi Vi- de pårørende. Flesteparten av disse er i arbeid. Samtidig anslås det at pårørende utfører 110.000 ubetalte årsverk. For å håndtere friksjonen mellom pårørenderollen og arbeidstakerrollen, bruker medarbeideren fritid, ferie og ulønnet permisjon. Vi vet også at egenmeldinger og sykemeldinger er resultat når kapasiteten ikke strekker til. 

Svekket konsentrasjon, uro, stress og bekymring og avbrytelser er vanlig for arbeidstakere som også er pårørende

Pårørende er en sammensatt, men ofte usynlig, gruppe på arbeidsplassen. Så hvordan kan vi sikre at pårørende stå i jobben lenger, trives på jobben og får brukt hele sin kompetanse? 

Støtte har stor betydning 

I HR-forskningen har vi relativt begrenset kunnskap om pårørendes status i arbeidslivet, og enda mindre i en norsk kontekst. På denne bakgrunnen har vi i samarbeid med Pårørendealliansen gjennomført en undersøkelse hvor vi ser på sammenhengen mellom pårørendes opplevelse av HR-praksis og støtte fra leder, samt deres opplevelse av inkludering og tilhørighet, stress og kompetansebruk.   

Blant våre 138 respondenter er flertallet  pårørende til unge voksne eller barn med særegne behov. En av fem forteller at de er pårørende til mer enn én person. Enkelt sagt finner vi  at pårørende opplever at de ikke får nok støtte fra arbeidsgiveren sin.  

«Sandwich-generasjonen»  er de som  kommer i klem mellom to eller flere generasjoner og som samtidig selv er yrkesaktive

Når tiltak som individuell tilrettelegning, karriereutvikling, medarbeidersamtaler og leders støtte er på plass, opplever medarbeideren mindre stress, at ens kompetanse blir bedre utnyttet, samt styrket opplevelse av tilhørighet. Vi finner altså at pårørende i det norske arbeidslivet opplever svært varierende grad av støtte fra arbeidsgiver, men at det har stor betydning når de faktisk opplever støtte. 

Sandwich-generasjonen står i spagat 

Pårørendealliansen jobber for å synliggjøre pårørendes utfordringer. I 2016 og 2017 gjennomførte organisasjonen spørreundersøkelser blant drøyt ni tusen pårørende som forteller at mange opplever å stå i spagat mellom jobben og pårørenderollen. Majoriteten av de pårørende (78 prosent) befinner seg i aldersgruppen 40 – 69 år.  

Dette blir ofte kalt «Sandwich-generasjonen» - de som kommer i klem mellom to eller flere generasjoner og som samtidig selv er yrkesaktive. Hele 89 prosent av respondentene var kvinner.  Svekket konsentrasjon, uro, stress og bekymring, samt avbrytelser i arbeidet er vanlig for arbeidstakere som er i en pårørendesituasjon. Konsekvenser av dette kan være at disse arbeidstakernes deltakelse i arbeidslivet svekkes. Reduksjon i stillingsstørrelse, og å avstå fra karriereforfremmelse, er vanlig. Åtte prosent har sluttet helt å jobbe på grunn av pårørenderollen. Av disse er det bare to prosent som lykkes med å tre inn i arbeidslivet igjen. Vi vet også at uformelt omsorgsarbeid er en årsak til at kvinner jobber mer deltid enn menn.  

Den gode nyheten er at likestillings- og diskrimineringsloven også favner om denne problemstillingen. Omsorgsoppgaver er nemlig spesifikt er nevnt som diskrimineringsgrunnlag i endringer som kom i aktivitets- og redegjørelsesplikten i januar 2020, hvor det også fastslås at arbeidsgivere har plikt til å jobbe med og dokumentere arbeidet med likestilling. Men hva kan arbeidsgivere konkret gjøre for å støtte pårørendes situasjon?

Tips for å bli en støttende arbeidsgiver   

Her er tre tips om hvordan vikromheten kan bli en støttende arbeidsgiver: 

  • Nyttige HR-tiltak for en bedre arbeidshverdag. Arbeidsmiljøloven, intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og likestillingsbestemmelsene forutsetter at virksomhetene tilpasser seg den demografiske utviklingen. Gjennom sin HR-politikk sender også arbeidsgiver et budskap til de ansatte om hvem og hva som er viktig i organisasjonen. Pårørenderollen kan endre seg over tid, og HR-funksjonen må forstå at pårørende er en sammensatt gruppe med forskjellige behov. HR-politikkens virkemidler rettet mot pårørende arbeidstakere kan være: Fleksibel arbeidstid, tilpasninger i turnus- og skiftordninger, endring i arbeidsoppgaver i perioder, og å organisere møtevirksomhet på en hensiktsmessig måte, for eksempel legge møter til midt på dagen. 
  • Legg vekt på inkludering og kompetanse. Det har stor betydning at organisasjonene satser på ledelse og personalpolitikk som favner utfordringene som pårørende opplever. Temaet bør derfor i større grad inkluderes i HR-prosesser som oppfølging, karriereutvikling og lederutvikling. Her er nærmeste leders praktisering helt avgjørende. Ved å fokusere på inkludering og nyttiggjøring av arbeidstakerens kompetanse, kan lederen i samarbeid med HR-avdelingen legge til rette for tilhørighet, inkludering, karriereutvikling og ivaretakelse av den enkeltes arbeidsevne. Nærmeste leders relasjon til medarbeideren og forståelse for den ansattes familiekrav virker positivt inn og kan bidra til en sunnere balanse mellom jobben og privatsfæren for den pårørende. 
  • Systematisk dialog. At grensesnittet mellom yrkeslivet og privatliv tematiseres i medarbeidersamtalen mellom leder og medarbeider kan bidra til å avdekke behov for tilpasninger. En åpen dialog skaper større forståelse for situasjonen for alle parter og mulige løsninger. I møte med velferdsstatens utfordringer, må organisasjonene ikke glemme de pårørende i arbeidslivet, og det må jobbes systematisk og med åpen dialog for å inkludere dem.   

Referanser: 

Pårørendealliansen (2018). Pårørendeundersøkelsen 2017. Oslo: Pårørendealliansen. 

Traavik, L. M. og Botnmark, K. M. (under vurdering). Pårørende i jobben? – ja takk.  HR og leder har betydning. 

Tekst: Høyskolelektor Kristin Molvik Botnmark, Institutt for ledelse og organisasjon og førsteamanuensis Laura E. Mercer Traavik, Institutt for ledelse og organisasjon

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N2

  • En rekke kleshengere med klær

    Ny teknologi avslører grønnvaskede klær

    Med ny teknologi kan vi gå moteindustrien etter i sømmene. Det kan hjelpe kleshungrige forbrukere til å ta bevisste, klimavennlige valg.
    Les mer
  • To jenter skriver i skolebok

    Jentene blir mer stresset ved skolestart

    Mens jentene blir mer stresset, er det annen stor endring hos guttene, som overrasker forskerne.
    Les mer

N2

  • To sykehusklovner holder hendene til et barn i mellom seg

    Det å være klovn i helsevesenet er kunstnerisk risikosport

    Klovneri er mer enn underholdning. Klovnene står i hjerteskjærende situasjoner der de møter mennesker i dyp krise, og de står i møte med døden, skriver Anne-Marthe Lund Engnes.
    Les mer
  • Glad, ung dame på jobb

    Tre steg til økt arbeidsglede i din organisasjon

    Prinsipper fra positiv psykologi kan være til god hjelp for å skape glede på arbeidsplassen.
    Les mer