Ny metode kan hjelpe uføre tilbake i jobb

Thor Einar Holmgard på markatur
– Jeg fikk verden midt i trynet, sier tidligere banksjef Thor Einar Holmgard. I dag jobber han for å bedre situasjonen for smertepasienter. Foto: Privat
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    10. mars 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Arbeidsliv
    • Helse
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    10. mars 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Arbeidsliv
    • Helse

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse i arbeidslivet

Som banksjef i Danske Bank var dagene travle. Thor Einar Holmgard elsket å jobbe og var en kjent og markert mann i lokalsamfunnet etter mange år i bank- og finansverden. Men ryggplagene fra barndommen hentet han igjen.

Han ble stadig oftere sykmeldt, gikk ned i stillinger og forsøkte å gjøre andre arbeidsoppgaver. Til slutt måtte han legge inn årene, og ble ufør. For godt.

– Det å gå ut av arbeidslivet er det verste jeg har opplevd i mitt liv. Jeg gikk nesten ikke ut av døra de første seks månedene, forteller Holmgard.

Stort sykefravær

Til enhver tid har en av fire nordmenn langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. For mange, som for Holmgard, er plagene så store at de ikke lenger klarer å stå i jobb. Faktisk utgjør denne gruppen 30 prosent av sykefraværet i Norge, og mange kommer seg aldri tilbake på jobben.

Derfor utvikler forskere ved blant andre Høyskolen Kristiania en ny metode for å hjelpe folk som sliter med langvarige smerter tilbake til arbeidslivet.

Selfie av Robert Froud
Professor Robert Froud ved Høyskolen Kristiania leder prosjektet som skal hjelpe folk med langvarige smerter tilbake til arbeidslivet. Foto: Privat

I en studie gjennomført i Storbritannia kom over 20 prosent av deltagerne tilbake i ordinært, betalt arbeid, ved hjelp av metoden.

Uten støtte er sannsynligheten til å komme tilbake til jobb nær null. Nå skal forskerne videreutvikle metoden for norske forhold.

Hjelper hver enkelt

Holmgard kjenner seg igjen i statistikken. Da han ble ufør i 2005 følte han seg overlatt til seg selv. Det fantes ikke noe system for å hjelpe han tilbake til arbeidslivet. Og det gjør det i grunnen fortsatt ikke.

– Mange føler på press og tvang i møte med støttesystemet. Men mange opplever at de ikke ble sett, hørt og tatt alvorlig for sine egne, individuelle problemer, forteller Holmgard.

Gjennom mange års engasjement i Ryggforeningen har han møtt hundrevis av nordmenn i samme situasjon.

Støttetiltakene må tilpasses den enkelte, mener han.

Nettopp individuell tilpasning er utgangspunktet for metoden forskerne testet i Storbritannia. Det understreker professor Robert Froud ved Høyskolen Kristiania, som står bak den britiske studien. Nå leder han et forskningsprosjekt som skal tilpasse metoden til Norge.

Veiledere som vet hvor skoen trykker

Metoden er enkel: En trent veileder hjelper personen med å kartlegge kompetanse og de psykologiske, sosiale og praktiske hindrene den enkelte opplever i arbeidslivet. Sammen kommer de fram til en individuell arbeidsplan.

Veilederen etablerer deretter kontakt med mulige arbeidsgivere og følger opp kandidaten i jobben når det er behov.

– Motivasjon og trivsel er avgjørende for at folk blir i jobben. Det handler ikke om å finne en hvilken som helst jobb, men noe som personen er motivert for og ønsker å bli i over tid, sier Froud.

Han mener støtteapparatet i Norge er sterkt, men at smertene folk sliter med ikke blir tatt godt nok høyde for.

– Arbeidsstøtten i Norge er fleksibel, men er vanligvis ikke godt nok koordinert med helsetjenestene, utdyper han.

Derfor skal veilederen fungere som en bro mellom systemene. Veilederne har ofte en bakgrunn som terapeut og vil bli opplært til å jobbe spesifikt for personer som sliter med langvarige smerter. De vil jobbe tett med bemanningsselskapet Manpower, som er en av prosjektpartnerne.

«Finn bryteren og skru den av»

For mange har det vist seg at smerten har vært vanskelig å dokumentere med legenes undersøkelser og apparater. Det gjør at smertepasientene ofte føler seg mistrodd, mener Holmgard.

Selv fikk han høre av overlegen at skolise – altså skjev rygg, som han led av - ikke gjør særlig vondt. «Du må bare finne bryteren i hjernen din som gjør vondt, og slå den av», var et av rådene fra legen.

– Det å ikke bli tatt alvorlig og ikke bli trodd, oppleves vanskelig. Og det gir et dårlig utgangspunkt for å finne både gode behandlinger og praktiske løsninger, sier han.

Han har derfor i dette prosjektet, som han har gjort i mange andre forskningsprosjekter, valgt å delta som såkalt brukerrepresentant. Det vil si at han skal bidra til at egne og andres erfaringer med smerteplager blir tatt høyde for når metoden utvikles.

Mye igjen av karrieren

Selv var han 52 år da han ble ufør. Som så mange andre, hadde han mange år igjen i arbeidslivet. Gjennomsnittsalderen for folk som blir ufør på grunn av langvarige smerter, er 48 år. De har altså mange arbeidsår foran seg som de risikerer å miste.

– Det å bli ufør er først og fremst et personlig tap, sier Robert Froud fra Høyskolen Kristiania.

– Folk med langvarige smerter ønsker som alle andre, å være til nytte. Det er viktig for den mentale helsen å være i jobb, viser forskning. Mangelen på felleskap og opplevelse av mening fører mange inn i depresjon, legger han til.

Når folk kommer tilbake i jobb, minsker også faren for fattigdom.

At folk står utenfor arbeidslivet, har også store kostnader for samfunnet. I 2016 løp kostnadene i helsevesenet til nær 18 milliarder kroner knyttet til folk med langvarige smerter, ifølge beregninger fra Menon Economics.

De samlede sosioøkonomiske kostnadene, som inkluderer helsekostnadene og verditapet av at folk ikke jobber, var på 255 milliarder kroner samme år.

Froud og hans prosjektpartnere ønsker derfor også å undersøke hvorvidt resultatene av metoden er kostnadseffektive – altså om resultatene er gode sett i forhold til kostnadene i dagens system.

Pensjonert og engasjert

Det er lenge siden Holmgard var banksjef i Danske Bank. Han er nå pensjonist, og skal derfor ikke selv prøve ut den nye metoden.

Etter hvert som hverdagen ble tilrettelagt, har han gjennom mange år kunnet engasjere seg for andre i samme situasjon.

– Jeg hadde smerter og problemer med å bevege meg og gå. Til tider satt jeg også i rullestol. Men hodet har alltid fungert, og jeg finner mye mening i å engasjere meg for smertepasienter, sier han.

Holmgard mener han har endret seg siden tiden som banksjef. I møte med kunder som slet med helsa, kunne han tenke at de i alle fall burde kunne jobbe litt. Selv var han resultatorientert og gikk under det energikrevende mottoet «i graven kan jeg hvile».

– Jeg fikk verden midt i trynet. Synet jeg har på arbeidslivet har endret seg siden da, blant annet når det gjelder arbeidsmiljø, tilrettelegging og det å ta vare på de som sliter.

Han mener forskningen fra Høyskolen Kristiania kan bidra til endring:

– Metoden vil favne også de som faller utenfor helsevesenet. Den er mer tilpasset den enkelte enn gruppetenkningen som preger systemet i dag.

Samtidig oppfordrer han forskerne til å kommunisere resultatene på en måte og et språk som folk forstår.

– Det blir også en del av mitt bidrag som brukerrepresentant, konstaterer han.

Om forskingsprosjektet ReISE

Referanser:

Robert Froud mfl.: Development and feasibility of an intervention featuring individual supported work placements to aid return to work for unemployed people living with chronic pain. Pilot Feasibility Stud, 2020. Doi.org/10.1186/s40814-020-00581-6

Robert Froud mfl.: A systematic review and meta-synthesis of the impact of low back pain on people’s lives. BMC Musculoskelet Disord, 2014. Doi.org/10.1186/1471-2474-15-50

Mary Grant mfl.: The work of return to work. Challenges of returning to work when you have chronic pain: a meta-ethnography. BMJ Open, 2019. Doi: 10.1136/bmjopen-2018-025743

Mary Grant mfl.: Obstacles to returning to work with chronic pain: in-depth interviews with people who are off work due to chronic pain and employers. BMC Musculoskelet Disord, 2019. Doi.org/10.1186/s12891-019-2877-5

Robert Froud mfl.: Opportunities and challenges around adapting supported employment interventions for people with chronic low back pain: modified nominal group technique. Disability and Rehabilitation, 2020. (Sammendrag) DOI: 10.1080/09638288.2020.1716863

Denne formidlingsartikkelen ble først publisert i nettavisen forskning.no 5. mars 2022, under tittelen "Ny metode kan hjelpe uføre tilbake til jobb"

Tekst: Tove Rømo Grande, seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!      
   
Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.    

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • Sliten, ung mann

    Gode råd for deg som er plaget med lang-covid

    PODCAST: Nær en av fem pasienter med covid-19 sliter med langtidsvirkningene av sykdommen.
    Les mer
  • Løpere på bane

    Idrettens barnestjerner blir sjelden gode seniorutøvere

    Pubertetsårene har store konsekvenser. Særlig for jentene.
    Les mer

N2

  • To venner drikker te

    Tre grep kan gi deg bedre hverdagslykke

    PODCAST: Du kan finne litt lykke hver dag. Psykolog Lars Dehli gir deg tips til hvordan du kan begynne.
    Les mer
  • Forsker med aldringsdrakt i park

    Bruker empati som verktøy for å gi eldre et bedre liv

    Empati kan brukes som et verktøy for å finne innovative løsninger som gjør det mulig for eldre å leve og aldres hjemme hos seg selv på en verdig måte.
    Les mer
    • Avdelingsleder

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon