Jentene blir mer stresset ved skolestart

To jenter skriver i skolebok
Stresset som jentene blir utsatt for ved skoleskart kan være en fordel.Foto: Klimkin fra Pixabay

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap

Hva skjer med stressnivået til barna når de begynner på skolen etter sommerferien?

I en studie har forskerne undersøkt endringer i testosteron og stresshormonet kortisol blant norske 6.- og 7. -klassinger. Det viser seg at jentene blir utsatt for økt stress i de første månedene etter skolestart. Men guttene står ovenfor en annen endring: nivået av testosteron faller betraktelig.

Det får forskerne til å stille spørsmål om hvorfor.

Fra minst til mest stresset

Det er stor forskjell på hvor stresset gutter og jenter er både i sommerferien og de første månedene etter skolestart.

Guttene er omtrent på samme nivå i september som i juli. Jentene, derimot, er utsatt for jevn økning i stresshormonet kortisol frem mot skolestart og utover høsten.

Til slutt lander jentene på samme stressnivå som guttene. Det vil si at det skjer en mye større endring i stress hos jentene.

Målingene av kortisolnivå viser en større endring og dermed ønkning av stress hos jentene, sammenlignet med guttene. Graf: Schmid-Zalaudek et al 2021

– Det kan handle om årstidsvariasjoner. Vi vet at noen kan reagere med høyere produksjon av kortisol inn mot mørketiden, og målingene i vår studie ble tatt i oktober, forklarer professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.

Profilbilde av Per Morten Fredriksen
Per Morten Fredriksen er spesialist i barnefysioterapi og har nesten 20 års forskererfaring på fysisk aktivitet hos barn og unge.Foto: Høyskolen Kristiania

Dette forklarer likevel ikke forskjellen mellom kjønnene.

En annen årsak kan være at skolen i seg selv gir økt stress, altså at presset for å prestere gir økt produksjon. Internasjonal forskning på stress i skolen, tidligere omtalt på forskning.no, viser blant annet at jenter oftere har høye forventninger til seg selv og opplever høyere forventinger fra omverdenen.

En tredje årsak kan være sosialt press. Det kan være at skolen som samlingspunkt for venner og uvenner, i tillegg til trykket fra sosiale medier, skaper press og dermed stress.

– En del av dette blir foreløpig bare spekulasjoner. Vår studie er et øyeblikksbilde over fire måneder hvor vi antyder at stress fra skolen kan ha noe med økningen å gjøre, men dette må vi se nærmere på, sier Fredriksen.

En fordel for jentene?

En av de farligste situasjonene for oss mennesker er å bli utstøtt av flokken. Skolen kan derfor være en stor sosial utfordring. Det forteller seniorforsker Henrik Børsting Jacobsen ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Jenter er tidligere ute og mer avanserte enn gutter i sosiale hierarkier. Kvinner girer ofte kroppen opp, og stresset driver dem til å gjøre en innsats for å finne sin plass i flokken, forklarer han, og viser til forskning fra den amerikanske professoren Shelley Taylor.

På mange måter kan endringen i jenters stressnivå være et godt tegn fordi økningen i kortisol driver jentene til å bli sosiale. De får hjelp av kroppen sin til å anstrenge seg litt ekstra for å være med andre, som er noe vi mennesker trenger.

Er stress farlig?

Også Helene Hjelmervik, som selv forsker på hvordan kjønnshormoner påvirker hjernen hos voksne, peker på positive sider ved at jentene kjenner på økt stress i en periode.

– Stress trenger ikke være negativt. Men siden denne studien viser en kjønnsforskjell, og at dette er barn i utvikling, bør det absolutt undersøkes nærmere, sier Hjelmervik, som er forsker ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss på Høyskolen Kristiania.

Kan det for eksempel være at jentene tar skolearbeidet mer seriøst, bruker mer energi på det, noe som igjen gjør at de presterer bedre på skolen? Altså at økningen i kortisol hjelper dem? Eller kan langvarig stress gjøre oss mer sensitive senere i livet?

– Hos voksne ser man for eksempel en kjønnsforskjell der kvinner er mer utsatt for angst og depresjon. Det kan det være mange grunner til, men vi vet at stress tidlig i livet kan føre til depresjon senere, utdyper Hjelmervik.

Stress er i utgangspunktet ikke farlig, men er derimot en nyttig reaksjon fra kroppen for å håndtere ulike situasjoner. Vi veksler på å være stresset og avslappet, og på den måten kan endringene i jentenes stressnivå være et sunnhetstegn.

Om vi derimot er stresset over tid, kan kroppen bli overbelastet, og stresset skaper problemer for oss.

Fulle av testosteron om sommeren

Hos guttene holder stresshormonet kortisol seg relativt uforandret i overgangen fra sommerferie til skole. Men fallet i testosteron skaper nysgjerrighet.

Også her er det mange mulige forklaringer. Kan det være at guttene ikke får være nok fysisk aktive? Er det årstidsvariasjonene, altså at høstmørket påvirker testosteron, så vel som kortisolnivå?

Fredriksen mener det vil være interessant å undersøke hvorvidt mer fysisk aktivitet i skolen kan bidra til å opprettholde testosteronnivået hos gutta.

Mer fysisk aktivitet kan det være flere grunner til å innføre. Fredriksen har selv forsket på hvordan fysisk aktivitet i skolen, kan bidra til bedre skoleresultater i tillegg til å være positivt for barnas fysiske og psykiske helse.

Forsterker atferden vår

Tidligere har testosteron blitt sett på som et hormon knyttet til aggresjon og dominans. Men i dag har forskerne kommet et skritt lenger i forståelsen av det mannlige kjønnshormonet.

Figuren viser månedene for målingen
Forskerne klippet barnas hår i oktober 2019 og målte nivåene av kortisol og testosteron tilbake i tid – én centimeter representerer én måned.Foto: Schmid-Zalaudek et al 2021 (oversatt og justert av Tove Rømo Grande)

– Dersom vi er i en situasjon hvor vi trenger å være aggressive eller dominante, så forsterker testosteron denne adferden. Men det kan også være omvendt. Dersom det å være snill er avgjørende, gjør testosteron oss snillere. Hormonet bidrar med andre ord til å forsterke enkelte trekk, forteller seniorforsker Børsting Jacobsen ved Universitetet i Oslo.

Han mener studien er et nyttig bidrag i forståelsen av hormonendringer fordi målingene blir gjort over tid.

– Det blir interessant å se om endringene handler om sosialt samspill, miljøforandringer, fysisk aktivitet eller for eksempel skoleprestasjoner. Studien gir rom for ettertanke, sier han.

Brukte hårprøver av barna

For å måle endringer over tid brukte forskerne prøver fra barnas hårstrå. Hårprøvene ble samlet inn i oktober 2019 fra barn i 10–12-årsalderen på skoler i Horten og Oslo kommune.

Fire centimeter – en centimeter for hver måned - av barnas hår ble brukt. For hver centimeter teller forskerne seg bakover i tid. Den innerste centimeteren, den som er lengst inn mot hodeskallen, gir informasjon om stress- og testosteronnivå fem måneder tilbake i tid – altså midt i sommerferien. Den ytterste delen av hårstrået tilsvarer hormonnivåene i oktober.

– Fordelen med hårprøver er at vi får oversikt over tid og ikke kun et øyeblikksbilde som med spyttprøver, som ellers er vanlig å bruke for å måle hormonnivå, poengterer Fredriksen.

Fakta om hormoner

  • Kortisol kalles ofte for stresshormon på grunn av den rollen det spiller i kroppens stressrespons. Psykologiske forhold som utløser stressresponsen kan både være nye og uforutsigbare situasjoner, det å oppleve å ikke ha kontroll over en situasjon eller å oppleve en trussel mot egoet.
  • Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Ved 17-årsalderen har gutter som regel fått normale mannlige verdier, og disse verdiene holder seg stabile frem til 70-årsalder, da det er en gradvis reduksjon av konsentrasjonen testosteron. Testosteron dannes normalt også i eggstokkene hos kvinner, men nivået i blodet er som regel bare fem til ti prosent av det man finner hos menn.

Kilde: Store norske leksikon

Denne artikkelen ble først publisert i nettavisen forskning.no 4. februar 2022, under tittelen Jentene blir mer stresset ved skolestart.

Referanse:

Karin Schmid-Zalaudek, Per Morten Fredriksen mfl.: Children’s hair cortisol and hair testosterone concentrations in response to environmental changes: from summer holidays to school. Stress, 2021. DOI: 10.1080/10253890.2021.1985107

Tekst: Seniorrådgiver Tove Rømo Grande, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!  

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • Fysisk aktivitet og riktig ernæring kan forebygge fedme og overvekt.

    Hvordan forebygge overvekt hos barn?

    Tre kvarter fysisk aktivitet om dagen i kombinasjon med sunt kosthold kan forebygge overvekt hos barn, viser en studie på norske fjerdeklassinger.
    Les mer
  • Trivsel må til, skal vi lykkes med å integrere innvandrerelever

    Skal vi lykkes i å ta imot og integrere elever med innvandrerbakgrunn, må skolen legge til rette for trivsel og aksept av annerledeshet, sier professor Ursula Småland Goth.
    Les mer

N2

  • Mange barn i Norge mangler jern

    Åtte av 100 av norske barn mellom 6 og 12 år har jernmangel, ifølge en ny studie. – Bekymringsfullt, sier professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.
    Les mer
  • Godt vær gjør barna mer fysisk aktive

    Været har mye å si for hvor fysisk aktive barn er. Det viser en studie fra Høyskolen Kristiania.
    Les mer
    • Seniorrådgiver

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon