Derfor er det fint for barn å ha minst to venner
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse
Sosiale interaksjoner mellom mennesker er grunnleggende for vår utvikling og spiller en viktig rolle for opplevelsen av å ha en god livskvalitet. Vi vet at vennskap er viktig for sosial, tankemessig (kognitiv) og emosjonell utvikling hos både barn, ungdom og voksne.
Det å bli likt av andre er et grunnleggende behov hos mennesker. Behovet for å å tilhøre en gruppe med jevnaldrende vokser gjennom barne- og ungdomsårene. Til nå har forskning på vennskap og livskvalitet først og fremst vært opptatt av ungdom og unge voksne.
En stor amerikansk studie fra 2020 fant at det å være sammen med venner gir mer lykkefølelse enn å være sammen med familien.
Hva betyr så vennskap for livskvaliteten til norske barn? Det er tema for en studie gjennomført som en del av forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) ved Høyskolen Kristiania.
- Les også: Godt vær gjør barna mer fysisk aktive
Hva betyr vennskap for livskvalitet?
Professor Per Morten Fredriksen ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har sammen med forskerne Natalia Lezhnieva og Mona Bekkhus gjennomført en omfattende studie blant nærmere 700 norske barn i alderen 11-12 år for å finne ut hva vennskap betyr for barnas opplevde livskvalitet.
Barn i 11-12-års-alderen tilbringer normalt mye av tiden fra mandag til fredag på skolen. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for et godt skolemiljø der barna opplever å ha gode relasjoner og noen å samhandle med.
Forskerne var særlig opptatt av å undersøke sammenhenger mellom popularitet, gjensidig opplevde vennskap og livskvalitet hos barna som deltok i studien.
Resultatene av studien er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health. – Vi fant at popularitet og gjensidige vennskap henger sammen med barnas opplevde livskvalitet, konkluderer professor Per Morten Fredriksen.
- Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret
Minst to venner avgjør
Forskerne fant ingen forskjell i opplevd livskvalitet mellom barn som ikke hadde venner og barn som hadde én venn. Det står i motsetning til en populær oppfatning om at én venn er nok til å fremme barns livskvalitet og følelsen av å høre til.
Det å ha minst to venner i klassen er derimot viktig for nivået av livskvalitet.
– Å ha mer enn én venn gir en følelse av trygghet ettersom venner kan være en ressurs når det gjelder å hjelpe og støtte, forklarer Per Morten Fredriksen. Venner er også viktige når det gjelder regulering av atferd, utvikling av sosiale ferdigheter og konfliktløsning.
Dersom antallet opplevde venner øker, øker også sjansene for at barnets behov for sosial samhandling og tilhørighet til en gruppe jevnaldrende øker tilsvarende. Det påvirker barnets opplevelse av livskvalitet på en positiv måte.
Forskerne fant også en sammenheng mellom antall ganger et barn var blitt valgt i temaene popularitet og gjensidig opplevd venn og hvor høy livskvalitet barnet rapporterte. Den høyeste skåren på livskvalitet fant forskerne der to og to barn hadde nominert hverandre som venn, altså der det vennskapene var gjensidige.
Popularitet gir ikke nødvendigvis økt livskvalitet
Det å være likt av minst to jevnaldrende er viktig for barns opplevelse av livskvalitet. Det å være rangert som svært populær betyr ikke nødvendigvis en økt følelse av livskvalitet, viser studien.
Det er verdt å merke seg at noen av barna som var mislikt av andre barn eller som ikke hadde en gjensidig opplevd venn i klassen, også rapporterte å ha god livskvalitet. Det kan bety at det er andre variabler som er avgjørende for et barns livskvalitet enn de som måles i denne studien.
Vennskap i koronaens tid
Verdien av å være sammen med venner og jevnaldrende har fått et nytt fokus under pandemien. Mange er opptatt av hvordan smittevernstiltak påvirker psykisk helse hos barn og unge i media.
Folkehelseinstituttet har nylig publisert en oversikt over foreløpige konsekvenser av covid-19 for barn og unges liv og helse. Så langt har de ikke fanget opp forskjeller i livstilfredshet og subjektiv livskvalitet mellom de som var sammen med færre venner enn vanlig og de som var sammen med like mange eller flere venner enn vanlig.
Om prosjektet: Studerer helse, trivsel og læring hos barn
Studien om virkningen av vennskap på livskvalitet er basert på data samlet inn som en del av forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.
HOPP er et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune og Høyskolen Kristiania der målet er å fremme helse, trivsel og læring hos barn.
Referanser:
- Hudson NW, Lucas RE, Donnellan MB. Are we happier with others? An investigation of the links between spending time with others and subjective well-being. J Pers Soc Psychol. 2020 Sep;119(3):672-694. doi: 10.1037/pspp0000290. Epub 2020 Mar 23. PMID: 32202811; PMCID: PMC7416486.
- Lezhnieva N, Fredriksen PM, Bekkhus M. Peer relationships and quality of life in 11–12-year-old children: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Public Health. 2018;46(21_suppl):74-81. doi:10.1177/1403494818767788.
- Nøkleby H, Berg RC, Muller AE, Ames HMR. Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet
Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 16. februar 2021.
Tekst: Merete Lindén Dahle, seniorkonsulent ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.
Foto: Venner er godt å ha. Illustrasjonsbilde. Photo by Ben Wicks on Unsplash.
