Pusher hverdagstrim i verdensklasse

Journalistene ringer fortsatt, selv om han forlot Olympiatoppen til fordel for Kristiania i 2018. Bare det siste halvåret har han bidratt i følgende norske aviser og nettsteder:

• VG i august: Syv typiske feil du gjør når du løper
• Aftenposten i juni: Norge er blant verdens verste land på frafall fra idretten
• Aftenposten i mai: Ekspertenes åtte råd før løpesesongen: Slik får du fremgang
• Forskersonen.no i mai: Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere
• Aftenposten i april: Pils, hvile og ekstrem trening

Et intervju med det tidligere friidrettstalentet fra Kristiansand starter i frisk gange mot nærmeste grønne lunge. Walk & talk. Det bærer over gamle steinbruer, under lave bueganger og i kryss rundt kanonene på Akershus festning.

– Det er jo mye hyggeligere å være ute enn å sitte inne på et kontor, så dette var et sabla godt initiativ.

– Når ble du interessert i trening?

– Fra jeg ble født!

Det kjekkeste faget på skolen var jo gym. Så var det å være aktiv i friminuttene og da en kom hjem fra skolen.

Faren spilte fotball, og som barn «bodde» han på nærmeste fotballbane. Men Tønnessen fikk også snart øynene opp for friidrettsbanen, hånballbanen, tennisbanen, volleyballbanen og senere squashbanen, paddelbanen...

– Det kjekkeste faget på skolen var jo gym. Så var det å være aktiv i friminuttene og da en kom hjem fra skolen. En satt jo aldri inne. Jeg har egentlig alltid likt alt av aktiviteter.

Tønnessen forsker mye og skriver villig vekk kommentarer eller artikler, enten det er alene eller sammen med gode kollegaer. Flere av dem kan du lese her på Kunnskap Kristiania. Og det er heller ikke bare norske journalister som får med seg alt som produseres av tekster.

Engelskspråklige trailrunnermag.com plukket i april opp denne forskningsartikkelen på Researchgate.net og laget straks saken The Science Behind How Elite Runners Train.

"It's got everything: easy running, workout structure, season design, tapers, and so much more. Let’s dive into one of the most incredible articles ever", skrev journalist og løpecoach David Roche, mannen bak podkasten Some Work, All Play.

Tønnessen forteller at her sto hans kollega, førsteamanuensis Thomas Haugen, i spissen for forskningen. Sammen med professorene Øyvind B. Sandbakk ved NTNU og Stephen Seiler ved Universitetet i Agder (UiA) analyserte de systematisk treningen til verdensenere i langdistanseløp.

Nettverket innenfor idretten er stort, og Tønnessen liker å invitere idrettshelter inn som gjesteforelesere på Kristiania.

Men han tenker også at nettverket innen idrettsforskning er viktig. Foruten Sandbakk og Seiler trekker han fram professor Bent Rønnestad fra Høgskolen i Innlandet og Boye Welde ved UiT Norges Arktiske Universitet. Denne gjengen møtes gjerne i Zoom en sein fredagskveld for å diskutere ulike sider ved trening siden jobben også er hobbyen hos alle.

God hjertemedisin

Det bærer bortover, nedover og oppover med professoren i treningsvitenskap.

– Du kjenner pusten litt i motbakkene? Men det er jo de små motbakkene som gjør at en får den lille ekstra pusten som gir den ekstra helsegevinsten. Mange tenker at å gå det er jo ingenting, men det er en fantastisk aktivitet. Når vi blir litt oppi åra, så får en akkurat den pulsen som gjør at hjertet får en god trening. Så dette er god hjertemedisin!

Jeg husker Espen bladde i «Idrettens treningslære», og jeg har aldri sett en bok som har vært mer rufsete i kantene.

Han anbefaler jevn fart, der en bare bestemmer seg for å gå opp hele bakken uten å stoppe.

– Da får du det lille ekstra, men du må ikke tyne mer enn at du har lyst til å gjøre det igjen neste uke.

Han anbefaler også å finne noe en liker å holde på med for å gjøre aktivitet til noe lystbetont. Forklaringen er meget enkel: – Folk gjentar jo sjelden ting de ikke liker.

Tønnessen var selv en lovende høydehopper, men bare 22 år gammel ble han heller trener for juniorlandslaget sitt i friidrett. I gangene på Norges idrettshøgskole vandret han rundt med håret til alle kanter og utslitte lærebøker under armen.

– Jeg husker Espen bladde i «Idrettens treningslære», og jeg har aldri sett en bok som har vært mer rufsete i kantene. Den hadde masse gule streker, inneholdt et virvar av notater og var liksom så «oppbrukt», sier Kristiania-kollega og høyskolelektor Sigmund Apold-Aasen om medstudenten som da lå noen år foran ham i studieløypa.

Episoden sier alt om den interessen og iveren Espen har hatt rundt trening fra han var veldig, veldig ung.

Apold-Aasen synes dette er et godt bilde på en tidlig utgave av Tønnessen i forhold til hvor langt han gikk for å sette seg inn i trening kontra den vanlige student som satt der med pent brukte bøker.

– Episoden sier alt om den interessen og iveren Espen har hatt rundt trening fra han var veldig, veldig ung. Det har fulgt ham fram til i dag, og jeg er helt sikker på at det kommer til å følge ham resten av livet.

Men lysluggen fra det blide Sørland hadde satt seg fore å knekke selve treningskoden. For hva gjorde de beste utøverne? Hvor høyt lå egentlig lista? Sannheten var at det visste ingen.

– Jeg så hvor stor forskjell det var mellom det vi lærte på idrettshøgskolen og hvordan idrettsutøvere faktisk trente. Det var fordi studiene var gjort på ikke-eliteutøvere som trente tre og fire ganger i uka, mens toppidrettsutøvere hadde 24 timer i døgnet til å utvikle seg og trente jo opp mot tusen timer i året. Så selvfølgelig måtte de trene annerledes, sier Tønnessen.

Det trigget meg til å gjøre det sånn at neste generasjons trenere og utøvere skulle ha en mye tydeligere vei.

Han tenkte at her måtte det gjøres noe forskning. Ifølge ham var det langt ifra noen rakettforskning, men kun enkle, deskriptive studier som viste referansene på hva de beste idrettsutøverne i verden trener.

– Dette var kunnskap jeg gjerne skulle hatt som ung trener for å vite: Hvor er det egentlig jeg skal hen? Hvor er det referansene ligger rent treningsmessig og kapasitetsmessig? Det trigget meg til å gjøre dette sånn at neste generasjons trenere og utøvere skulle ha en mye tydeligere vei.

Tønnessen ville ikke at andre skulle gjøre de samme feilene som han selv hadde gjort mens han lette etter svar. Siden den gang har han analysert treningsdagbøkene til rundt hundre av våre største idrettshelter.

Sammen med Apold-Asen fulgte Tønnessen opp treningen til flere av verdens beste idrettsutøvere på Olympiatoppen, deriblant OL-mesteren i roing Olaf Tufte.

I mars tok Tufte turen opp fra Horten for å tilbringe en hel dag på campus. OL-helten delte sine beste treningstips og lærte bort roteknikk til flere ansatte, der hele 92 prosent av kroppens muskler brukes.

Tufte fortalte studentene at han har tre enkle arbeidsverdier som idrettsutøver og bonde: Struktur, lidenskap og disiplin.

– Jeg tror mange av disse topputøverne føler at de sitter på verdifull kompetanse og kunnskap som egentlig aldri har blitt brukt og som de har lyst til å dele. De er jo fantastiske personer og den evnen de har til å dele den kunnskapen er stor, sier Tønnessen.

Hvorfor de beste er best

I løpet av sine 16 år i Olympiatoppen, der Tønnessen har vært både fagsjef for trening og fag- og forskningssjef, laget de guidelines og utviklet treningsfilosofi for mange av våre utholdenhetsidretter som langrenn, skiskyting, orientering, svømming og friidrett med mange flere.

Tønnessen har vært med på å skrive den norske langrennsfilosofien som kom ut i Den norske langrennsboka, der han var en av forfatterne. For å havne i verdenstoppen på ski kreves det 800–900 timer med trening i året:

• Rundt 500 timer med ski/rulleski
• Rundt 200 til 250 timer løping
• Rundt 50 til 100 timer med styrketrening
• Rundt 30 til 50 timer med hurtighetstrening.

– Det er innenfor de referanserammene vi jobber per år. Men så er det jo noen som har sprengt de grensene, som Marit Bjørgen eller Therese Johaug eller Martin Johnsrud Sundby. Dette er jo et eksempel på individualisering, men samtidig så må du gi en resept som gir sånne guidelines som er litt trygge. Går de over disse må de vite at det er litt mer utrygt, men du vil jo ha bevegelser. Dette er kun referanser.

I høst kom boka Marits metode skrevet av OL-dronninga selv og Guro Strøm Solli, en tidligere doktorgradsstipendiat ved NTNU som Tønnessen har vært med på å veilede. Sammen fordypet de seg i treningen til Bjørgen, noe som resulterte blant annet i denne artikkelen fra Tønnessen.

– En felles filosofi i bunn har kanskje vært suksesskriteriet til norsk toppidrett generelt, men spesielt i utholdenhetsidrettene hvor vi vinner 60–70 prosent av medaljene, sier Tønnessen.

Professorens årelange forskningen på toppidrett, koblet med denne evnen til å formidle til folk, har resultert i at han i sommer mottok Kristianiaprisen for forskningskommunikasjon og bedre arbeidsliv.

Vi må greie å formidle dette på en forståelig måte som gjør at vi er gode til å oversette og forenkle budskapet.

– Hvordan var det å få denne utmerkelsen?

– Det var jo utrolig motiverende og veldig hyggelig, selv om jeg føler at det var like mye en pris til hele det miljøet som jeg er en del av som var for meg selv. Dette er jo ikke bare min egen fortjeneste, sier Tønnessen.

Den 23. september ble det arrangert et frokostseminar ved Kristiania der Tønnessen holdt sitt prisvinnerforedrag. Tematikken var hvorfor de beste blir best, og hva du som hverdagstrimmer kan lære av verdensenerne. 

I juryens begrunnelse står det bl.a. at Tønnessen «viser en forbilledlig evne til å koble forskning til aktuelle hendelser i samfunnet», noe som igjen «har gitt prisvinneren en synlighet som gjør ham til en ettertraktet ekspertkilde i mediene».

Gjør det så enkelt at folk kan implementere det i treningen eller i dagliglivet.

– Forskning for forskningens skyld er helt uinteressant så lenge det ikke kommer ut til folket, så jeg tenker at vi må greie å formidle dette på en forståelig måte som gjør at vi er gode til å oversette og forenkle budskapet sånn at det er begripelig for folk, sier Tønnessen.

Han mener det er dette det handler om i undervisningen, men også når det skal formidles ut:

– Gjør det så enkelt at folk kan implementere det i treningen eller i dagliglivet.

Sporty gjeng

På School of Health Sciences leker Tønnessen og kollegaene i gangene. De har konkurranser med erteposekasting, hvem som har best balanse eller hvem som kan slenge seg lengst ved å henge i dørkarmer.  

Espen har en enorm kunnskap om norsk idrett og kunne lett vært med i det gamle spørreprogrammet «Kvitt eller dobbelt»... og vunnet.

Det hevdes at Tønnessen elsker å konkurrere, og at han er spesielt ivrig på å inngå veddemål.

– Disse kan tilsynelatende se spontane ut, men som regel har han planlagt og forberedt seg til disse veddemålene i forkant. Hvis folk ikke er obs. på dette, vil han som oftest vinne, sier Haugen som jobber svært tett sammen med Tønnessen.

Dette er noe både Apold-Asen og dosent John Magne Kalhovde kan si seg enige i, men de forteller også om en svært raus fyr inne på nabokontoret som nesten aldri sier nei når noen spør.

– Han er en fantastisk kollega, alltid blid og positiv og svært godt likt av alle. Espen har en enorm kunnskap om norsk idrett og kunne lett vært med i det gamle spørreprogrammet «Kvitt eller dobbelt»... og vunnet, sier Kalhovde.

Tønnessen opplever at idrettsfolk ofte er litt redde for konkurransebiten, men at det da blir som å spille kort uten å kåre en vinner.

Vi lever i den konkurransen der og da, men når vi er ferdige så er alt borte.

– Men du må jo prøve å bli en bedre taper og en bedre vinner med årene.

– Er du en god taper? 

– Nja, kanskje ikke helt god nå heller, men bedre enn da jeg var yngre.

For et par år siden ble 50-årsdagen hans feiret med en tre timer med aktivitet. Sammen med gode kollegaer spilte han basket, fotball og volleyball.

– Det er i vår ånd da, å kunne være aktive sammen. Og da er det sånn at vi lever i den konkurransen der og da, men når vi er ferdige så er alt borte.

Hvordan får vi utfordret myndighetene til å være enda bedre på forebyggende folkehelsearbeid og mindre opptatt av brannslukking?

Professoren har også en super treningskamerat i kona Lene Espegren Tønnessen, tidligere friidrettsutøver som fortsatt holder norgesrekorden i tresteg.

– Vi er omtrent på samme nivå på veldig mye og kan gjøre det meste sammen, som å spille tennis og paddel. Eller vi går på ski eller løper.

For den folkeglade professoren er balansegangen mellom det sosiale og treningen viktig. Begge barna er voksne, så de siste lørdagene har han og kona jogget ned fra huset på Kjelsås, langs Akerselva, til campus hvor de har skifta tøy.

– Etterpå har vi gått ut og spist en litt sein frokost, og da er du litt fysisk aktiv og så er det litt hygge i ettertid, sier Tønnessen.

En ting er å forske, men du må også implementere det og det er jo stort sett der utfordringen ligger.

For ham har idretten alltid bydd på så mange sosiale arenaer. Men hvordan få folk flest til å komme seg opp og ut? Dette bekymrer ham i et folkehelseperspektiv siden normalen mer er blitt å være overvektig enn normalvektig.

– Alle vet jo om det. Alle vet hva som skal gjøres. Men hvordan får vi utfordret myndighetene til å være enda bedre på forebyggende folkehelsearbeid og mindre opptatt av brannslukking?

Tønnessen tenker at den medisinske helsestanden står så sterkt at det å få en omfordeling av midlene er vanskelig. Han tror det må drastiske ting til som med røykeloven da den kom i sin tid, hvor vi som nasjon gikk fra 35 prosent røykere til under ti.

Vi må skape et tilbud som er mer eller mindre gratis til de som ikke er bemidlet, de som ikke er høyt utdannet eller de som kommer fra en annen kultur.

– En ting er å forske, men du må også implementere det og det er jo stort sett der utfordringen ligger. Vi så jo det i norsk toppidrett at vi visste hva folk skulle gjøre og sånn tror jeg også det er i forhold til fysisk aktivitet. Nå er det kommet nye råd, men utfordringen er den samme som den har vært de siste 20–30 årene.

Hjelp til selvhjelp

Han roser de mange treningssentrene som han mener gjør en fabelaktig innsats over det ganske land. Men det må mer til, for her faller mange utenfor.

– Vi må skape et tilbud som er mer eller mindre gratis til de som ikke er bemidlet, de som ikke er høyt utdannet eller de som kommer fra en annen kultur. Vi må vi greie å treffe de gruppene, for det er ofte de som trenger det mest. Og der er vi ikke gode nok.

Professoren i treningsvitenskap etterlyser en tankesmie med et bredt utvalg av kompetente folk som tenkte stort om å bedre folkehelsen i Norge for en finner sjelden opp kruttet alene.

– Vi må jobbe sammen om å finne de gode løsningene.

– Hadde du sagt ja til å sitte i den tankesmien?

– Selvfølgelig! Det er bare å ringe.