Med disiplin skal helsen bygges

Dosenten er del av staben til Institutt for helse og trening ved School of Health Sciences.

Skapt for bevegelse

– Hverdagsaktivitet er viktig så det er et problem at samfunnet legger til rette for inaktivitet. Vi er jo skapt for å være i bevegelse, sier Kalhovde. For lavt aktivitetsnivå påvirker helsen negativt, både fysisk og psykisk.

Å forske på hvor lite man kan bevege seg samtidig som man beholder god helse er feil fokus.

Helsemyndighetene anbefaler at man går en halvtimes tur hver dag, men i en stillesittende hverdag er dette antakelig altfor lite.

– De siste 100 årene har vi fått en stadig mer behagelig hverdag, vi har blitt mindre og mindre aktive. Dette er i ferd med å bli en kjempeutfordring for folkehelsen, sier han engasjert.

Selv om det er viktig å få mer kunnskap om hvordan trening og helse henger sammen har det har stor betydning hva man velger å forske på. 

– Å forske på hvor lite man kan bevege seg samtidig som man beholder god helse er feil fokus. Da forsker man på hvor slapp kan man tillate seg å være uten å bli syk av det, understreker Kalhovde.

Alt krever en innsats, også god helse. Det gjelder for alle.

Selv prøver dosenten å trene nok hver eneste dag, men bare lett er det ikke.

Den nødvendige disiplinen

– Alt krever en innsats, også god helse. Det gjelder for alle. Men det er lettere å fortsette å trene når man allerede er godt i gang. Det er et faktum at jo bedre trent man er, jo bedre føles det å presse seg litt ekstra på trening, sier Kalhovde.

Å få en sunnere livsstil kan være mer utfordrende enn man kanskje skulle tro.

Selvdisiplin er nødvendig om vi skal lykkes over tid.

– Jeg mener forskere og fagpersoner gir litt for mye inntrykk av at det er så enkelt. Tren mer og spis mindre, da ordner det seg. Men det er ikke enkelt, det er tøffe valg som må gjøres i hverdagen og mange opplever det som svært krevende. Det bør man være åpen om, mener han.

Selv morsomme aktiviteter kan det være fristende å hoppe over innimellom.

– Motivasjon og glede er viktig, så det bør få mye oppmerksomhet. Man må finne aktiviteter som man liker, men det er ikke nok. Selvdisiplin er nødvendig om vi skal lykkes over tid. Du trenger selvdisiplin når det begynner å røyne på for du må tåle at det blir krevende, understreker Kalhovde. 

Individuelle eller kollektive valg

– Vi har gjort det vanskelig for oss selv. Nå er det opp til hver enkelt å ta gode valg for å få god helse.

Spørsmålet er om vi klarer å ta de gode valgene.

– De færreste er flinke nok. Selv etter en flytur hvor man har sittet i ro mange timer i et flysete så bruker nesten alle rullebåndet på vei til bagasjen. Veldig få bruker muligheten til å gå ved siden av rullebåndet og få beveget litt på seg.

Det kan se ut til at vi stort sett velger behagelige løsninger, hvis de finnes.

Røykeloven fungerte, men hadde liten støtte da den ble foreslått. [...] Jeg tror vi trenger flere reguleringer som styrer flere mot mer aktivitet i hverdagen og spise sunnere for å få bedre helse.

– For flertallet er det en stor ulempe at det er så lett å være inaktiv. Vi kan kjøre bil over alt, stå i rulletrappen, ta heisen og på vei hjem kan vi svinge innom en take away-restaurant og få maten levert gjennom bilvinduet. Resultatet er at bare de få som går inn for det velger å bevege seg mer og ta trappen i stedet for heisen, understreker han.  

Kanskje er det nødvendig å skifte strategi og legge flere felles føringer som gir en mer aktiv hverdag. 

– Røykeloven fungerte, men hadde liten støtte da den ble foreslått. Den hjalp veldig mange til å slutte å røyke. Jeg tror vi trenger flere reguleringer som styrer flere mot mer aktivitet i hverdagen og spise sunnere for å få bedre helse, fremholder Kalhovde.

Med nytelse i sentrum

– Gode vaner bør bygges tidlig. Barn bør ha gym hver dag, ikke en gang i uken. Det samme gjelder oss andre som har stillesittende arbeide. Vi må premiere fysisk aktivitet i større grad, slår Kalhovde fast.

Fra et folkehelseperspektiv er det en kjempeutfordring hvis bare nytelse blir målet. Vi skal ikke ta livsgleden fra folk, men det handler om å skape en balanse.

Men det ligger nok i oss at vi prøver å få det enklest mulig, så vi sparer på kreftene.

– Det kan se ut til at vi generelt er behagelig anlagt. Vi har ofte et ønske om et enda mer komfortabelt samfunn, men resultatet er at vi blir mer inaktive med dårligere helse.

Eldre som trener blir sterkere, de får bedre balanse, færre lårhalsbrudd og klarer seg bedre i hverdagen.

Hvis det er et mål at vi skal ha det mest mulig behagelig, så er nok ikke det å gå trappene så fristende.

– Fra et folkehelseperspektiv er det en kjempeutfordring hvis bare nytelse blir målet. Vi skal ikke ta livsgleden fra folk, men det handler om å skape en balanse man kan leve godt med på sikt, understreker dosenten.

Med USA i spissen

Et samfunn hvor man kan gjøre det meste mens man sitter i bilen er ikke Kalhovdes idealsamfunn.

– Vi kan regne på samfunnskostnaden ved at vi blir mere inaktive. Eldre som trener blir sterkere, de får bedre balanse, færre lårhalsbrudd og klarer seg bedre i hverdagen, påpeker han.

USA går foran som et dårlig eksempel, flertallet er veldig inaktive og det gir alvorlige konsekvenser for folkehelsen.

– Vi ser den samme utviklingen her hjemme, vi er bare noen få år etter USA.

Kalhovde understreker likevel at vi har noen tydelige fordeler.

– I USA er det en kynisk produktutvikling som utnytter folk. Det er mat over alt, men sunn mat er mindre tilgjengelig og dyrere. I tillegg er det vanskeligere å lage reguleringer i USA for å gjennomføre felles helsetiltak, understreker han.

Kalhovde kjenner USA godt. Han vokste opp i Alaska og flyttet til Norge først som 9-åring. Overgangen til et lite sted på Vestlandet var stor, men hver sommer i mange år dro han tilbake for å fiske laks i Bristol Bay. 

Med eldrebølgen på vei er det en god nyhet for eldre at trenbarheten er intakt hele livet. Eldre får prosentmessig nesten like stor fremgang som de yngre.

– Alaska har verdens største kommersielle laksefiske og vi hadde egen båt vi fisket fra. I 26 år var det «sommerjobben» min. Det var en interessant kontrast å være i akademia det meste av året og være fisker på sommeren, forteller han.

Treningsvitenskap for alle

Kalhovde er dosent i treningsvitenskap, et tverrfaglig område som dekker anatomi, fysiologi, treningslære og aktivitetslære. Man skal forstå hvordan kroppen er bygget opp og fungerer, og hvordan kroppen påvirkes og tilpasser seg ulik belastning, både i positiv og negativ forstand.

Nyere forskning viser at det er ingen grunn til å sette seg ned og ta det rolig når man blir eldre. Tvert imot er det gode grunner for å sette i gang med trening selv om man er kommet godt oppi årene.   

– Med eldrebølgen på vei er det en god nyhet for eldre at trenbarheten er intakt hele livet. Eldre får prosentmessig nesten like stor fremgang som de yngre. Men man må tørre å ta ordentlig i, tørre å utfordre kroppen. Da kommer fremgangen, opplyser Kalhovde.

At eldre trener vil gi mange positive effekter.

– Balanseevnen reduseres kraftig med økende alder og da øker fallrisikoen. Det gir mange alvorlige bruddskader i håndledd og lårhals, særlig på vinteren. Både den individuelle og samfunnsmessige kostnaden ved dette er stor. 

Nå skal det forskes på hvilken trening som er best for å få god balanse. 

– Det er godt dokumentert at regelmessig trening både ivaretar og bedrer balansen. Da reduseres også risikoen for fall. Vi starter et forskningsprosjekt denne høsten hvor vi ser på hvilken trening som gir best effekt på balansen for de over 60 år. Så her trenger vi forsøkspersoner, inviterer Kalhovde.

Trening og teknologi

– Jeg har alltid vært interessert i ny teknologi. Det har jeg brukt aktivt både i undervisningen og i forskningssammenheng.

Det er grunnleggende at studenten har tillit til seg selv. De må ha tro på at de kan mestre stoff som de opplever som vanskelig.

Kalhovde har blitt kåret til årets underviser på sin avdeling og fått pris for pedagogisk utviklingsarbeid. Han har arbeidet innovativt med læringsteknologi og effektiv undervisning.

– Jeg synes det er interessant å se hvordan vi kan bidra til at studentene lærer bedre. Ulike undervisningsmetoder og teknologi kan bidra til økt læring. Men man bør skille mellom læringsopplevelse og læringsutbytte. Det er ikke alltid at de læringsmetodene som er mest populære er de som gir best læringseffekt. Fagene bør være spennende, men vi skal også utfordre studentene, understreker han.

I tillegg til å bli utfordret er det viktig at studentene opplever mestring.

–  Det er flere faktorer som er viktige for at studenter skal lære godt. Det er grunnleggende at studenten har tillit til seg selv. De må ha tro på at de kan mestre stoff som de opplever som vanskelig. Men å lære krever også at man anstrenger seg over tid og ikke gir opp. Vi er jo bedagelig anlagt og velger gjerne minste motstands vei. Men det er med læring som med helse, det krever en innsats, avslutter dosent Kalhovde.