Den kjente roeren instruerer seks stykker på romaskin.
Olaf Tufte kjenner flere på Institutt for trening og helse. – De som fikk teknisk tilbakemelding, og prøvde å justere seg, rodde bare dårligere og dårligere jo mer jeg prata, fordi du er nødt til å gjøre ting annerledes. Den tida er du nødt til å legge ned for at utbyttet skal bli bedre i andre enden, sier han.Foto: Høyskolen Kristiania/Gro Matland Nevstad

Tufte er en av landets mest kjente roere og har vunnet fire OL-medaljer: To gull, en sølv og én bronse. I tillegg har han hentet hjem seks medaljer fra VM og én fra EM.

Noe av det Olav Tufte er svært kjent for er at han har en ekstrem gjennomføringskraft.

Han begynte kanskje med idretten seint, i en alder av 17 år, men har til gjengjeld holdt det gående desto lenger.  

– Noe av det Olav Tufte er svært kjent for er at han har en ekstrem gjennomføringskraft, og at han gjør den daglige jobben som må gjøres. Der er han blant de aller, aller råeste rollemodellene vi har. For han snakker ikke bare om det, men han har gjort det, sier høyskolelektor Sigmund Apold-Aasen ved Institutt for trening og helse. 

Og om det er noen ved Kristiania som vet hva han snakker om angående Tuftes trening, så er det Apold-Aasen. Han har en fortid som fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen, og har reist verden rundt på treningssamlinger med helten fra Horten og resten av rolandslaget. Fagsjefens rolle var å jobbe med kvalitetssikring av treningsprosessen: planlegging, gjennomføring og dokumentering.  

Bilde av Raymond Johansen i Oslo Rådhus

Studentene fikk stjerner i øynene

– Jeg tror at vi alle kan lære veldig mye av Olaf. Selv om vi ikke skal ha så store mengder trening, eller jakte medaljer, så bør vi lærer av dette med å gjøre det jevnt og trutt over mange år. 

Grensesprengende utøver 

I juli i fjor la Tufte opp som 45-åring, etter sitt sjuende OL. I september kom boka: «Skjerpings! Du kan alltid bli bedre» og tittelen på foredraget denne dagen er den samme.

Uansett hvor fort du løper, høyt du hopper eller hvor sterk du er så er det mulig å bli bedre – hvis du er ydmyk nok, nysgjerrig nok og dedikert nok.

– Det er en litt provoserende tittel, og det er poenget. For uansett hvor gode vi er, folkens, så mener jeg at det er mulig å bli bedre. Det er den eneste tingen jeg er hellig overbevist om her i verden: uansett hvor fort du løper, høyt du hopper eller hvor sterk du er så er det mulig å bli bedre – hvis du er ydmyk nok, nysgjerrig nok og dedikert nok. Er dere enige i det?  

Alle studentene ved instituttet er invitert, med en spesiell invitasjon til Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring, Bachelor i trening og coaching og Bachelor i Livsstilsendringer og folkehelse i tillegg til Master i treningsvitenskap. 

En annen som kjenner idrettsutøveren fra Olympiatoppen er professor Espen Tønnessen, som blant annet har analysert treninga til rokongen i likhet med treninga til skidronninga. Les saken «Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet». Han kommer, som de fleste andre «roerne» denne dagen, fra School of Heath Sciences.

Det er utrolig motiverende å få ham hit, for han er jo kongen av rohistorien. 

– Hva betyr det å få Olaf Tufte til å komme hit? 

– For vår del så er vi jo opptatt av praksisnær undervisning og vi ønsker å gi flere verktøy til studentene, blant annet det å utvikle god metodikk for roteknikk og roinnlæring. Dette er noe mange kan ha glede av. Så for oss ansatte er jo det en inspirasjon at han kommer, men for studentene så tenker jeg at han har så klare budskap når det gjelder gjennomføringskraft. Det er utrolig motiverende å få ham hit, for han er jo kongen av rohistorien. 

De ansatte ved høyskolen står i en ring rundt Olaf Tufte før han starter treningsøkta.
– Alle kan ikke bli best, sånn er det bare. Nå skal ikke jeg dømme noen, men hvis du er 1,50 høy med lang rygg og korte bein, da kommer du mest sannsynlig ikke til å bli verdensmester i tungvekt roing. Jeg sier ikke at det er umulig, men jeg sier at det er veldig vanskelig, sier Olaf Tufte.Foto: Høyskolen Kristiania/Gro Matland Nevstad

Tønnessen mener det er litt sånn som Leif Olav Alnes, treneren til Karsten Warholm, sier at det er bedre med godt gjort enn godt sagt. 

–  Var han vond å be? 

– Nei, og det går jo litt på nettverk og kjennskap. 

Stamina på campus 

Det er enkel servering av boller, frukt og kaffe, for på nyåret fikk Kristiania tre millioner fra staten øremerket studenttiltak. Denne invitasjonen er et av mange tiltak for å få studentene tilbake til campus, og det er vel knapt noen idrettsutøver som kan vise til mer stamina enn Tufte. Det er stinn brakke. Reine ord for penga skal snart hagle over salen. 

Jeg er drittlei av folk som forteller meg at da de sto opp i dag så var de litt lite motiverte.

– Espen prata om motivasjon. Det siste halvannet året har jeg forkasta motivasjon. Nå er jeg veldig ærlig, men det pleier jeg å være. Jeg er så drittlei av å høre om motivasjon. Jeg er drittlei av folk som forteller meg at da de sto opp i dag så var de litt lite motiverte.  

Han spør studentene om de har et mål og om de har lyst til å rykke fram i køen.

Olaf Tufte sitter oppå bordet på en pultrad. I forelesningssalen sitter mange studenter.
– Noen har ikke mål om å stå på toppen av pallen, noe har mål om å være en del av et lag. Man trenger ikke være best, og det er helt fint. Men for meg er godt nok når jeg har maksa potensialet mitt. Helt ærlig: Medaljene var ikke målet mitt. Målet mitt var å se hvor god jeg kan bli og jeg har pusha grenser hele tiden, sier Olaf Tufte til Kristiania-studentene. Foto: Høyskolen Kristiania/Gro Matland Nevstad

– Vi har lyst til å bli, vi har lyst til å få til – det er mye av det dagen handler om, er det ikke? Så når du da står opp og synes at du har sovet dårlig, eller var så dum at du var seint oppe i går, og så er du litt lite motivert for å gjennomføre det som kreves... Det eksisterer ikke hos meg. Jeg har en plan for hva som må utføres for å komme dit jeg ønsker å nå, så da er det arbeidsoppgaver som må gjøres på den veien. Da er ikke jeg interessert i hva motivasjonen deres er. Jeg er kun interessert i å høre om hva dere gjorde for å få utført oppgavene på veien til målet.

Når de andre ligger og sover, eller synes synd på seg selv, så har dere mulighet til å rykke fram i køen. 

Derfor er motivasjon et ord han har slutta å bruke. Han er kun interessert i hvor innstilt folk er på å nå målet sitt.  

– Når de andre ligger og sover, eller synes synd på seg selv, så har dere mulighet til å rykke fram i køen. Hvor mange har lyst til det? Tenk på det neste gang dere synes synd på dere selv eller klokka har bikka tolv-ett-to: Hva skal jeg gjøre i morgen for å nå det målet jeg har satt meg? Det var motivasjonstalen min. Og som dere skjønner, den eksisterer ikke. Oppgaver eksisterer. 

Snarveien til Rom 

Tufte spør om noen i salen har kjørt med bil til den italienske hovedstaden. 

– Det er ganske mange veier til Rom, men er det noen som har funnet snarveien? Har dere hørt om den? Er det noen som har hørt om snarveien til suksess innenfor idrett eller innenfor business? Det er veldig sjeldent, selv om vi hører om stjerneskudd. Det er de som plutselig var gode og som plutselig er borte fordi de ikke har kompetanse på hvordan det var å lykkes. De vet ikke hvordan de tar steget videre, og de har ikke kunnskap til å forvalte det de har og det de har lært. 

Med struktur får vi gjort ekstremt mye. I dag begynte i går.

Tufte har tre enkle arbeidsverdier som idrettsutøver og bonde: 

  • Struktur 
  • Lidenskap 
  • Disiplin 

– Med struktur får vi gjort ekstremt mye. I dag begynte i går. Jeg bruker kvelden på å planlegge hva jeg skal gjøre i morgen, når jeg skal være hvor. Og så regner jeg meg bakover og finner ut når jeg må starte dagen. Altfor mange mennesker står opp om morgenen og så begynner de å lure på hvor de skulle ha vært hen. Og så er vi i gang, kommer for seint og surrer rundt fordi vi ikke har en plan som er god nok. 

Tuftes erfaring er at med struktur får man klemt inn ekstremt mange ting i løpet av en dag. 

Det er de ti siste prosentene som er gøy. Når vi lykkes. Når vi får det til. 

– Men det er ikke alltid gøy å bare være strukturert. Hvis du har lidenskap for det du holder på med, da får vi mye gjort og vi får gjort det ordentlig. Er vi enige i det? Vi må jo drive med noe vi kjenner er ålreit. Men ikke alt er gøy. Selv om faget vårt er gøy så er ikke alt vi gjør for å komme dit gøy. 

Stein Hernes som foreleser med høyt engasjement

Stein Hernes har hatt Jonas og Jens til sjef

Hans påstand er at både i idretten og arbeidslivet er 90 prosent av det studentene kommer til å gjøre er drittkjedelig. Det er såkalt grunnarbeid. 

Jeg synes det er så kjedelig når folk buser ut med hva de drømmer om uten å ha filla peiling på hva de er nødt til å gjøre.

– Det er de ti siste prosentene som er gøy. Når vi lykkes. Når vi får det til. Når vi får rosen for at vi har løst ting som ikke andre klarte å få til. Det er gøy. Da har vi lidenskap. Men for å komme dit så må vi gjøre de litt kjedelige arbeidsoppgavene, hver eneste dag okke som. Og der kommer disiplinen inn. 

Veien til suksess 

Tufte forteller studentene at skal de lykkes så må jobben gjøres grundig hele veien. For den tidligere roeren handler suksess om fire regler: 

  • Grunnarbeid – det er den jobben du må gjøre hver dag 
  • Sett mål – da har du en grunn til å gjøre denne jobben 
  • Kjør en konsekvensutredning – før du kaster deg ut i noe
  • Utfør – bare gjør det og gjennomfør før du evaluerer 

– Jeg synes det er så kjedelig når folk buser ut med hva de drømmer om uten å ha filla peiling på hva de er nødt til å gjøre. Når dere er kommet opp i deres alder, så er dere såpass smarte, har såpass mye sirkulasjon og fått såpass mye kunnskap at det ikke er så veldig vanskelig å finne ut hva som kreves. Det er greit nok at en 14-åring forteller om drømmen sin, men der dere sitter så bør dere gjøre en grundigere jobb for å finne ut hva dere egentlig vil og hvor mye dere vil det. Er vi enige i det folkens? 

Studentene fikk en hel time med treningsinspirasjon fra Olaf Tufte. Før han dro fikk de stille spørsmål. 

Jeg hadde et lite roseminar nede først. Om de lærte teknikk er noe helt annet, men seminaret ble avholdt.

Men hvordan gikk det egentlig med det roseminaret først på morgenen? Der hvor mannen på 193 centimeter og 95 kilo rå kraft skulle lære lærerne i alle størrelser og fasonger til å bruke 90-92 prosent av sin muskelmasse gjennom hvert eneste tak på romaskinen de hadde besteget?

Så lekende lett kan det altså gjøres. Roer Olaf Tufte demonstrerte sine kunster på Høyskolen Kristiania.

Til studentene flirte Tufte godt da han sa: 

– Jeg hadde et lite roseminar nede først. Om de lærte teknikk er noe helt annet, men seminaret ble avholdt. Bare så vi er enige om det.

Teaser helsefag