To øverste etasjene i bygg med stjerner i vinduene.
Til sommeren vil det gå flyttelass etter flyttelass til Urtegata 9, når kunststudentene flytter inn på 15 883 kvadratmeter. Det nye bygget til Høyskolen Kristiania ligger rett over Hausmanns bru, på østsiden av Akerselva i Oslo.Foto: Haakon Dueland

– Det står i vår formålsparagraf at vi også skal være en kulturinstitusjon, ikke bare en utdanningsinstitusjon, sier Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania. De siste årene har hun derfor sørget for en rekke nye skolesammenslåinger.

Vårt fagmiljø legger i større grad enn de eksisterende tilbudene i sektoren til rette for flerfaglighet.

Lind overtok ledelsen i 2004, etter først å ha takket nei til toppjobben. Det var ikke før hun fikk ferten av idéene til grunnleggeren Ernst G. Mortensen, han som ville gjøre utdanning tilgjengelig for alle, at hun bestemte seg for å si ja til den store utfordringen. Rundt årtusenskiftet hadde institusjonen stått på randen av konkurs.

Fagporteføljen anno 2020 inneholder både skapende og utøvende kunstfag innen skrive- og scenekunst, musikk og musikkproduksjon, film- og TV-produksjon, kommunikasjon og ulike designfag. Ut fra alle disse studieprogrammene har det kommet prisvinnende studenter. År etter år.

Mange dansere på scenen.
Danseforestillingen HEAT endrer seg i takt med stedene den settes opp, og har tidligere blitt vist på scener og festivaler i både inn- og utland. Her fremføres den av studenter fra bachelor i dans med pedagogikk i Kulturkirken Jakob. Foto: Jonatan Arvid Quintero

Men alle disse ulike høyskolene har bare vært samlet til ett felles, kreativt rike siden 1. september 2019. Ifølge dekan Jørn Mortensen er mye av identiteten til School of Arts, Design, and Media fortsatt knyttet til de tidligere institusjonene de en gang var. Ekkoet etter sterke gründerskikkelser kan fortsatt høres.

Vi skal utdanne studenter som setter spor etter seg i samfunns- og arbeidslivet.

Han kom fra stillingen som rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) bare én måned før den siste store sammenslåingen, og synes det er svært spennende å få lov til å lede utviklingen av et alternativt kunstfaglig utdanningsmiljø på universitetsnivå.

– Vårt fagmiljø legger i større grad enn de eksisterende tilbudene i sektoren til rette for flerfaglighet. Her trekkes det veksler på synergier på tvers av fagene. Samtidig insisterer vi på tett kontakt med praksis og arbeidsliv. Vi skal utdanne studenter som setter spor etter seg i samfunns- og arbeidslivet, sier Mortensen.

Dekanen er for øvrig ikke er i slekt med gartnersønnen Ernst G. Mortensen, som i 1914 startet Norsk korrespondanceskole (NKS), og dermed ga seg i kast med å så kunnskapens frø i vårt langstrakte land.

De mange historiene om denne utdanningens Askeladd har alltid fascinert Lind, for Ernst G. var en stor kunst-, kultur og musikkelsker. Han slet med helsen i barndommen, særlig etter en kloroformforgiftning han fikk under en operasjon. I sine memoarer forteller han om da han fikk overtalt sin ugifte tante i Sverige til å kjøpe en brukt fiolin til ham. Gutten var tolv år og nettopp blitt farløs. 

– I desember 1940 startet han eget orkester blant de ansatte, og i en periode var NKS-orkesteret større enn Kringkastingsorkesteret. Det ble spøkt med at han ikke ansatte noen før han hadde sjekket om de kunne spille et instrument. Selv var Ernst G. selvlært på fiolin og en habil dirigent. For øvrig ble en av hans fire sønner, Finn Mortensen, professor i musikk ved Norges Musikkhøyskole, sier Lind.

Ernst G. Mortensen mottok St. Olavs orden Kunnskap er og blir makt

I 1976, ti år etter den iherdige gründeres død, ble NKS omdannet til en selveiende, ideell stiftelse, gitt i gave fra familien Mortensen. Formålet var undervisning og forskning, der alt av økonomisk overskudd skulle pløyes tilbake igjen i organisasjonen for å styrke skolens fag- og læringsmiljø.

Stiftelsen ble utvidet med nye skoler og virksomheter opp gjennom årene, og navnet ble endret til NKS Høgskole i 1986 og NKS-Gruppen i 1993. Siden Lind overtok ledelsen for snart 17 år siden har skolen flyttet fra Bislett til hjertet av Kvadraturen i Oslo. Navnet har skiftet fra Campus Kristiania til Høyskolen Campus Kristiania til Høyskolen Kristiania i 2016.

Designere i Snöhetta laget samtidig en ny visuell profil for det som tidligere hadde vært fire skoler med fire sprikende logoer, deriblant Norges Kreative Høyskole. Det skal for øvrig innrømmes at de kreative studentene i Kvadraturen den gang fant sine argeste konkurrenter på Westerdals ved Akerselva.

Sminket dame under lyssatt paraply utendørs.
Studentene på makeup, maske og hårdesign holder til i Brenneriveien 9 ved Akerselva. De trakk ut i gatestubben sin og ned mot konsertstedet Blå da de deltok på Elvelangs i september 2020. Tema for sminken var «pop art». Foto: Haakon Dueland

Den 4. oktober fylte Høyskolen Kristiania 106 år og lever i beste velgående. Siden det aller siste navnebyttet er særlig den kreative virksomheten av utdanningsinstitusjonen videreutviklet, og følgende kunstfaglige skoler er blitt en del av den store helheten:

  • Westerdals Oslo ACT i 2018, som selv hadde fusjonert med Nordisk Institutt for Scene og Studio AS (NISS) i 2014
  • Norges dansehøyskole i 2019
  • Musikkteaterhøyskolen i 2019 

Men har alt av sammenslåinger foregått knirkefritt? Nja. Og det skal du få høre mer om her.

Verdien av Westerdals

Kunstnersjela Putti Westerdal var en markant skikkelse innen utviklingen av reklamefaget i Norge. Oslo-jenta ble født på Holtet hovedgård i 1916, samme år som hennes far, Harald Antonius Mørk, ble direktør for Ekebergbanen og flyttet inn i direktørboligen. Etter oppvekst og studier i hovedstaden dro Putti, som på fødselsattesten het Sofie Pharo Mørk, til Tyskland på midten av 1930-tallet. Der studerte hun kunsthåndverk ved Schule Reinnau zur Berlin Kunstgewerbe.

Deretter flyttet hun til Sverige hvor hun ble fru Westerdal. Hun ble senere skilt fra mannen Guy og giftet seg aldri igjen. Etter å ha undervist ved Berghs reklameskole i Stockholm i en rekke år grunnla hun Westerdals reklameskole i Oslo i 1965. Dette ble den barnløse kvinnens baby. Da hun døde i 2006 etterlot hun seg en av Norgeshistoriens mest kjente merkevarer innenfor universitets- og høyskolesektoren.

Før i tiden fikk du jobb bare du sa du hadde gått på Westerdals. Folk trengte ikke bevise det med et diplom en gang.

I dag er Ørjan Skyrud, leder for Westerdals institutt for kommunikasjon og design, en av de som bærer arven etter Putti videre.

– På mitt institutt finner du det ur-Westerdalske med AD og tekst, og dette er det ekstremt viktig å ivareta fordi det er et kvalitetsstempel. Før i tiden fikk du jobb bare du sa du hadde gått på Westerdals. Folk trengte ikke bevise det med et diplom en gang. Den dag i dag sier studentene våre at de går på Westerdals. De søker seg også inn på Westerdals, sier Skyrud.

Astrid Brodtkorb gikk i skole hos Putti Har uteksaminert 900 AD-studenter

– Studenter på AD og tekst vinner jo veldig mange priser...

– Ja, hvert eneste år i konkurranser i inn- og utland. Vi sender studenter til London og New York og rundt omkring for å motta priser. Grafisk design har også vunnet mange priser opp igjennom, og studentene på bachelor i Retail design vant en pris for noen år siden i Las Vegas. Der slo de både Nike og Apple. Rundt 70-80 prosent av de som vinner på Gullblyanten (en årlig konkurranse for reklamearbeid, red.anm.) har jo gått på Westerdals. Skaperen av NRK-suksessen «SKAM» var forresten en tidligere AD-student, den fikk jo noen priser.

Serien har vunnet Nordens språkpris i 2016, prisen for beste programserie og årets nyskaping under Gullruten samme år og prisen «Digital Online Award» av bransjetidsskriftet C21 i Storbritannia. I 2017 kunne skribent og regissør Julie Andem hente hjem Peer Gynt-prisen. «SKAM» siktet smalt, men fikk verden som nedslagsfelt.

– Hva tror du hemmeligheten er bak alle disse suksessene?

– Det er at de jobber tett med hverandre, med medstudenter. De jobber også tett med lærere og veiledere. Vi har opptaksprøver, det vil også si at de som kommer inn er dedikerte for det fagområdet de skal inn på. De vil virkelig noe. Fagstab legger også til rette for at studenter skal jobbe mot konkurranser når de ser at her er det noe spesielt og unikt.

Vi har begrensninger, et tak på antall studenter. Sånn har det alltid vært, og det har jo noe med statusen å gjøre.

Skyrud forteller at frafallet er ekstremt lavt. På enkelte studieprogram hos ham er snittet på frafall én student per kull. For to år siden hadde tekst og skribent 100% gjennomføring på normert tid.

– Vi har begrensninger, et tak på antall studenter. Sånn har det alltid vært, og det har jo noe med statusen å gjøre og det er viktig i forhold til den veldig studentnære pedagogikken vi har.

Dame med malt bilde av seg selv.
Putti Westerdal var kjent for å være en fargeklatt med stort nettverk i inn- og utland. Hun malte bilder og har hatt flere separatutstillinger. På Westerdals institutt for kommunikasjon og design henger selvportrettet hun malte i 1989.Foto: Westerdals/Høyskolen Kristiania

Tekst og skribent er et annet studieprogram hos Skyrud med stor suksess. Årlig kommer det ut en bokdebutant herifra, og førsteamanuensis Bård Torgersen aka Lord Bård aka 1349 Rykkinn er selv utøvende kunstner. I snart fire tiår har han holdt det gående med sin grensesprengende utforskning. Han skriver romaner, utgir poesi og lager musikk.

Møt multipoeten Bård Torgersen Lord of The Things

Prislappen på privatskolen Westerdals Oslo ACT var 85 millioner kroner da intensjonsavtalen ble inngått i desember 2016. Høyskolen Kristiania tok ansvar for kravene i de pågående tvistesakene med tidligere studenter. Ja, for alt var ikke rosenrødt som i eventyret. Men framtiden var likevel lys.

Etter Westerdals-fusjonen kom alle studieprogrammer ved Høyskolen Kristiania inn under statsstøtte. I statsbudsjettet for 2021 satser regjeringen tungt på utdanning, og summen øremerket Ernst G. Mortensens stiftelse er på hele 271 millioner kroner. Dette er en økning på 40,6 millioner fra året før

– Westerdals har et fantastisk renomme og er en vital merkevare. En av mine oppgaver er jo å forvalte denne arven innunder Kristiania-paraplyen, sier Skyrud.

Utdannelse i verdensklasse

I dag finnes det nok et institutt som bærer den sterke gründerens etternavn, nemlig Westerdals institutt for film og medier. Ut av disse dørene har det kommet en rekke talentfulle studenter som har skapt TV-serier med stor suksess, sist med Herman Flesvig sitt univers «Førstegangstjenesten». Flere studenter har vunnet Oscar-statuetter og andre høythengende filmpriser. 

Maren Klakegg er fortsatt litt i sjokk – Føles helt uvirkelig å vinne student-Oscar

I 2016 ble Westerdals Oslo ACT medlem i CILECT (Centre International de Liaison des Ecoles de Cinéma et de Télévision) – en sammenslutning av 180 filmskoler fra 65 land, med 55 000 unge mennesker i utdanning. Grunnet Covid-19 ble den årlige globale filmfesten utsatt med ett år, men i oktober neste år skal CILECT 2021 arrangeres i Oslo. Inntil 250 gjester er forventet til kongressen som vil bli viktig nettverksbygging og reklame for norsk film og Høyskolen Kristianias filmstudenter.

Instituttleder Leif Holst Jensen griper enhver sjanse til å promotere høyskolen, og sier det er stor interesse for Westerdals sine fagmiljøer og studenter. Han innrømmer at han noen ganger føler seg som en utenriksminister.

Det er en realisme i det vi gjør, som blir mer og mer satt pris på. Vi blir lagt merke til ute i den store verden.

– Det vi gjør gjennom CILECT er viktig. Norske og nordiske filmer er gode på å skildre menneskelige relasjoner og universelle ideer. Det er en realisme i det vi gjør, som blir mer og mer satt pris på. Vi blir lagt merke til ute i den store verden, sier Jensen.

I Norge har vi også et internasjonalt anerkjent filmmiljø med kreatører. Arbeidene til studenter på bachelor i visual effects (VFX) kom nylig inn på 12. plass over beste skoler innen fagfeltet. I verden. Kåringen er gjort av det anerkjente australske nettstedet The Rookies. Studiet har kun eksistert i fire år.

Foreleserne har lang fartstid fra både norsk og internasjonal VFX-bransje, og har vært med på å lage karakterer i alt fra «Twilight» til «Hobbit»-filmene. De har jobbet på norske storfilmer som «Max Manus», «Kon-Tiki» og «Den 12. mann».

NISS’n med på lasset

Men Westerdals institutt for film og medier har ikke bare sitt opphav fra Putti. Her finnes også restene etter nok en anerkjent institusjon som det fortsatt snakkes høyt om: Merkevaren NISS.

Norsk Lydskole ble startet av Robert Jørgensen i 1984. Han var kameramann og lydtekniker i NRK og brant for faget. Året etter startet han opp Musikerutdanningen og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) ble formelt dannet et par år senere. 

I 2005 ble NISS solgt av Jørgensen og kjøpt av det private selskapet Anthon B. Nilsen utdanning. Dette var eieren av Westerdals School of Communications, som det senere skulle bli avslørt at hadde tatt ut mer skolepenger fra studentene enn loven tillot i perioden 2002 til 2012.

Også ved Institutt for scenekunst, musikk og studio finnes en minnerik arv etter NISS. Nils T. Olsen, administrativ leder ved School of Arts, Design, and Media, er selv utdannet der og har fulgt med videre som ansatt siden 1999.

Det hender at jeg får spørsmål om jeg fortsatt jobber på NISS når jeg treffer tidligere studenter og enkelte i bransjen.

– NISS var en sterk merkevare. Grunnen til det var at det kom mange dyktige studenter som gjorde seg bemerka på scenen, bak scenen, foran og bak kamera, i studioer og på teaterscener. Det hender at jeg får spørsmål om jeg fortsatt jobber på NISS når jeg treffer tidligere studenter og enkelte i bransjen, sier Olsen.

Musikeren har vært med på to store skolefusjoner. Først i 2014, da Anton B. Nilsen slo sammen NISS med Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Westerdals School of Communications. Den nye treenigheten fikk navnet Westerdals Oslo ACT, og sammenslåingen skjedde et par år før skolepengesaken stjal hovedoverskriftene i media-Norge.

Les om jazzmusiker Knut Værnes sitt opprykk Gitarproffen ble professor

– Det var noe misnøye med at NISS skulle bli en del av Westerdals. Noen få studenter mente at kunsten (NISS) ikke passet inn med det kommersielle (Westerdals), men det tok ikke veldig lang tid før NISS-ene adopterte Westerdals-navnet.

Olsen snakker om skolepengesaken som et dystert kapittel.

– Det var veldig lite pent fra utsiden, og ditto frustrerende for oss på innsiden i og med at dette ikke hadde noe med nye Westerdals Oslo ACT å gjøre. Vi følte at gamle lik ramla ut av skap som ikke tilhørte oss. Dessuten var nok ikke saken helt slik som den ble framstilt i media, men at det var noe urent trav hos eierne er det ingen tvil om, sier Olsen som i 2018 var med på den andre store fusjonen og fikk ny arbeidsgiver. Denne gangen inn i den ettehvert så store Kristiania-familien.

Alle ser fram til å flytte inn i nye lokaler, spesielt de programmene som sliter med trangboddhet.

– Har dere fra gamle NISS funnet roen hos Høyskolen Kristiania etter flere turbulente år?

​– Vi er tilpasningsdyktige og finner oss gradvis til rette. Dessuten begynner vi å bli rutinerte på fusjoner og omorganiseringer.

– Lever skolens ånd videre – og i beste velgående?

– Absolutt! School of Arts, Design, and Media er det ideelle miljøet for oss. Her kan vi fortsette å utdanne gode studenter og gjøre dem klare for bransjen.

Mann som skriker på scenen.
Det var femte gangen forestillingen HEAT ble satt opp. Delene i forestillingen er ikke bare krevende fysisk, men også mentalt. Her er det åpent for å utforske bevegelser i egen kropp.Foto: Jonatan Arvid Quintero

– Er den kommende flyttingen svært etterlengtet?

– Alle ser fram til å flytte inn i nye lokaler, spesielt de programmene som sliter med trangboddhet og mangel på hensiktsmessige lokaler i dag. En annen veldig positiv ting er at vi får samlet flere fagfelt under samme tak. Dette muliggjør tverrfaglige samarbeidsprosjekter i enda større grad enn i dag. I tillegg til sosialisering og bygging av gode nettverk, vil det bli enklere for studentene å jobbe på tvers av institutt og studieprogram, sier Olsen.

Ble bydd opp til dans

I 2019 vokste Høyskolen Kristiania med to mindre kunstskoler, der den første sammenslåingen ble offentliggjort i desember 2018. Norges dansehøyskole var på jakt etter en robust aktør de kunne være under – en som forpliktet seg til å ivareta alle ansatte og studenter.

Jeg hadde vært trist og vemodig dersom Norges dansehøyskole hadde blitt nødt til å legge ned. Nå vil jeg si at det er en stor suksess.

Ann Kristin Norum var rektor for Norges dansehøyskole i nesten 25 år. Nå leder den tidligere danseren Instituttet Norges dansehøyskole, som har beholdt sin adresse i Borggata 7 i Oslo inntil videre.

– Jeg hadde vært trist og vemodig dersom Norges dansehøyskole hadde blitt nødt til å legge ned. Nå vil jeg si at det er en stor suksess, og jeg kan glede meg over at vi fortsatt skal få drive med en unik utdanning innen dansefeltet, sier Norum.

Fusjon med Norges Dansehøyskole Høyskolen Kristiania satser tungt på dans

De to høyskolene fant mye felles i sine ambisjoner for fremtiden. De fant også paralleller i sin fortid. Jorunn Kirkenær stiftet Ballettinstituttet i 1966. Som barn var hun i likhet med Ernst G. Mortensen plaget med sykdom. Fem år gammel fikk Kirkenær tuberkulose. Dansen var først og fremst et middel til å trene seg opp, men hun elsket hvert trinn og ble etterhvert av de mest betydelige navnene i norsk balletthistorie, både som danser, koreograf og pedagog. Hun var innovativ og blir kalt for jazzballettens mor i Norge

Par som danser sammen og nærportrett av damen.
Jorunn Kirkenær startet Norges første høyskole for dans sammen med ektemann og dansepartner Even Kirkenær. Hun satte spor etter seg over hele landet. I 1996 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats.Foto: Norges Dansehøyskole/Høyskolen Kristiania

Kirkenær ønsket også å demokratisere kunnskap slik som Ernst G. Hun ville gjøre dansen tilgjengelig i hele landet. Derfor drar et knippe dansepedagoger til flere norske byer hver vinter for å speide etter nye talenter. For Norum har det vært viktig at høyskolen utdanner dansere som returnerer til sine hjemplasser og sprer dansegleden videre.

– Hva gjorde at dere valgte Høyskolen Kristiania som partner?

– Jeg startet arbeidet med å finne en institusjon som kunne «kle» en utdanning som vi representerer. Styret i Norges dansehøyskole og jeg var i dialog med Westerdals, og hadde kommet godt i gang med å planlegge et samarbeid, men som alle vet endte de inn under Høyskolen Kristiania. En dag i 2018 ringet Solfrid Lind meg, og da var vi raskt i gang med å se på muligheter for en sammenslåing.

Studentene får et berikende studentmiljø hvor samarbeidsprosjekter blir en større mulighet enn det vi har i dag.

Den 1. september 2019 var overtagelsen et faktum, noe Norum sier hun er stolt av.

–  Skjær i sjøen er det alltid, men klarer man å navigere seg gjennom frustrasjoner og alt nytt som man må sette seg inn i er jeg ikke i tvil om at dette er den beste løsningen for Institutt Norges dansehøyskole. Fra 1. januar 2021 blir vi en del av Institutt for Scenekunst. Her vil vi samles med bachelor i skuespill og Instituttet Musikkteaterhøyskolen. 

Internasjonalt samarbeid på bachelor i skuespill Henter inn EU-midler for andre gang

– Hvilke muligheter har dere nå som dere ikke hadde før?

– Vi har nå muligheter til å utvikle Institutt for Scenekunst. Studentene får et berikende studentmiljø hvor samarbeidsprosjekter blir en større mulighet enn det vi har i dag. Samlokalisering vil også gjøre hverdagen lettere for ansatte og studenter da vi blir i samme hus. Studentene vil få et bredere studietilbud hvor de kan gå videre til en master både fra School of Arts, Design, and Media og på tvers av høyskolen. Ansatte vil også få et bredere og større tilbud på etter- og videreutdanning.

Den 15. september 2020 sendte Høyskolen Kristiania inn en søknad til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om å få etablere en master i kunstfag. Blir den innvilget legges det opp til å ta imot 50 nye studenter høsten 2021. 

Et musikalsk Kinderegg

Den siste skolen som ble kjøpt av Høyskolen Kristiania er Musikkteaterhøyskolen. Den ble offisielt en av dette store kunstriket samme dag som Norges dansehøyskole, 1. september 2019. På nyåret skal disse to skolene sammen danne et helt nytt institutt. Til sommeren går alt av flyttelass til 15 883 kvadratmeter i Urtegata på Grønland, ved nedre del av Akerselva.

Det er alltid utfordrende å gå fra å være en helt egen institusjon og til å bli en brikke i et stort maskineri. Men jeg synes vi er blitt tatt godt imot.

Ut 2020 leder tidligere rektor Erik Schøyen Instituttet Musikkteaterhøyskolen, der de driver med dans, sang og skuespill helt for seg selv i Trondheimsveien 137. Men veien er kun en kort trikke- eller busstur ned til likesinnede. Der er de en del av noe større.

Kvinner ligger på tvers over fire rygger.
Forestillingen «The Late Late Showcase» var en del av vurderingsgrunnlaget til 3. klasse på bachelor i musikkteater. Showet utfordret studentenes musikk- og danseegenskaper, og de fremførte et bredt repertoar av låter fra blant annet «Wicked» og «Copacabana».Foto: Haakon Dueland

– Hvordan har det vært å få så mange andre dere kan spille på?

– Det er alltid utfordrende å gå fra å være en helt egen institusjon og til å bli en brikke i et stort maskineri. Men jeg synes vi er blitt tatt godt imot, selv om vi fremdeles driver på med å bli kjent med hverandre. Musikkteater er et godt stykke unna merkantil studiemodell, men heldigvis finner vi et godt felleskap i  School of Arts, Design, and Media. Og sannelig er vi ikke så like der heller. Men det binder oss sammen, sier Schøyen.

Han tenker at de 21 ulike studieprogrammene først og fremst har det til felles at alle er helt spesielle, med sitt særpreg.

– Jeg opplever en respekt for ulikhetene og en vilje til å finne sammen, der det er mulig, sier han.

Da oppkjøpet ble gjort kjent i april 2018 sa Schøyen at det var betryggende at Høyskolen Kristiania ikke bare er en utdanningsinstitusjon, men at det står i statuttene at det er en kulturinstitusjon.

 Jeg mener fremdeles at det forplikter å ha i statuttene at man er en kulturinstitusjon. Og kultur er mer enn bare glasuren på kaka.

– Hva tenker du om denne uttalelsen nå som dere har vært en del av merkevaren i over ett år?

– Jeg mener fremdeles det forplikter å ha i statuttene at man er en kulturinstitusjon. Og kultur er mer enn bare glasuren på kaka. Denne høsten så jeg en operaforestilling i Nordfjord. På publikum å dømme, og kanskje spesielt i disse koronatider, er kultur noe å leve for.

Jobbet i ett år med prosessen Kristiania tar over Musikkteaterhøyskolen

Han forklarer at det som lokket ved en fusjon var å kunne vokse i et større fagmiljø, utvikle institusjonen raskere enn det de ville ha klart alene. Regjeringens ønske om institusjonsakkreditering for å få statstilskudd hang over dem. Sammen med Høyskolen Kristiania klarte de å trygge arbeidsplasser og studietilbud. De ansatte tar flyttinga som en utfordring.

Bygg og byggeplass i mørket med heisekran utenfor.
Sommeren 2021 åpnes dørene til det som blir landets største kunstfaglige miljø. Gjengen som flytter inn vil være sammen om å være særegne.Foto: Haakon Dueland

– Vi gleder oss veldig til å flytte til nye lokaler, og spesielt til å være i felleskap med studenter og fagpersoner fra fag som ligger nær oss: Produksjonsledelse, manus, populærmusikk og selvsagt skuespill og dans. Det som er helt sikkert er at dette nye bygget vil bli godt fylt! Og vi kommer til å bli skikkelig godt kjent.

Først master, så ph.d

Dekan Jørn Mortensen gleder seg enormt til flyttingen, og til den dagen han kan tilby det aller første masterprogrammet på School of Arts, Design, and Media. Det er tenkt at master i kunstfag vil ha felles studiemodell med spesialiseringer. Foreløpig er følgende spesialiseringer på plass, men det vil komme flere:

  • Interiørarkitektur
  • Skrivekunst
  • Visuell kommunikasjon 

De fleste masterprogrammer i kunst- og designfag i Norge og Norden er litt siloorienterte i den forstand at de lukker seg litt inne i én disiplin.

– Hvor unik er denne masteren i kunstfag? 

– Dette masterprogrammet er ganske unikt. De fleste masterprogrammer i kunst- og designfag i Norge og Norden er litt siloorienterte i den forstand at de lukker seg litt inne i én disiplin. Denne masteren har et «bredere» utgangspunkt: Den forutsetter at hele det kunst- og designfaglige miljøet på høyskolen er en ressurs som studentene kan øse fra. Vi etablerer noen fordypningsområder, men disse blir mer å regne som – nettopp ressurser – den enkelte student kan bruke i sin masterundersøkelse. Og så utgjør det individuelle arbeidet halvparten av studieprogrammet, som løper gjennom hele programmet. Sånn sett er dette en veldig forskningsorientert master. 

Derfor trengs det flere universitet: – Mastersyken i Norge er en mangelsykdom

– Hvorfor er akkurat denne masteren så viktig for Høyskolen Kristiania? 

– Den bekrefter at høyskolen har et kompetent og ambisiøst miljø. Rett og slett. 

Planen er at School of Arts, Design, and Media etterhvert vil få et doktorgradsprogram i kunst og design. Høyskolen Kristiania har ambisjon om å bli et framtidig arbeidslivsuniversitet, og til det trengs det totalt fire ph.d.-er med god gjennomstrømming av kandidater.

Alle utdannelsene er preget av en tett relasjon til praksisfeltet, og fagenes viten- og kunnskapsproduksjon er nært knyttet til både forskning og praksis.

– Denne masteren er forutsetningen for at vi kan bygge videre og etablere et tredje-syklusprogram i kunstnerisk praksis. En doktorgrad i kunst og design må til hvis høyskolen skal få et solid fjerde bein å stå på, sier Mortensen. 

Han forklarer at veien fram til akkreditering vil foregå i nært samarbeid med det arbeidslivet kandidatene skal ut og jobbe i.

– Alle utdannelsene er preget av en tett relasjon til praksisfeltet (profesjons- og arbeidsliv), og fagenes viten- og kunnskapsproduksjon er nært knyttet til både forskning og praksis.

I to hus langs elva

Fra semesterstart høsten 2021 er hele student- og fagmiljø til School of Arts, Design, and Media samlet rundt nedre del av Akerselva på adressene Urtegata 9 og Christian Krohgs gate 32. Mellom dem er det kun en kort gå- eller svømmetur. Dette vil oppleves som ett campus, med Norges største kreative kunst- og designfaglige miljø.

Baksiden av bygg ved vannet.
Christian Krohgs gate 32 ligger på bredden av Akerselva. Bygget på 11.300 kvadratmeter ble totalrenovert før Westerdals Oslo Act flyttet inn i 2016. Sammen med Urtegata 9 vil dette utgjøre Høyskolen Kristiania sitt kreative campus.Foto: Jonatan Arvid Quintero

Ørjan Skyrud holder til med hele Westerdals institutt for kommunikasjon og design i det gamle hvite industribygget på vestsiden av elva. Ivrig følger han med på byggingen som foregår på østsiden av elvebredden. Fasilitetene blir førsteklasses. Han er svært glad for at det er Mortensen som leder hele denne prosessen som vil kulminere i flytting for denne kreative «familien», full av særegne sjeler.

Jørn Mortensen kjenner våre fagfelt til fingerspissene, og det har vært veldig fint inn i Høyskolen Kristiania-systemet.

– Da vi fikk høre at det var Jørn som fikk dekanstillingen hos oss så ble vi alle sammen veldig glade. De fleste kjente til ham fra før og visste at det var mange godord om ham. Det som vi setter utrolig stor pris på er at han er en teammann, men samtidig en veldig god og tydelig leder. Ledergruppa jobber sammensveiset med en stø kaptein til rors.

Skyrud trekker fram den kompetansen Mortensen har fra universitets- og høyskolesektoren – ikke minst innen kunstens verden. Han er gitarist både i Penthouse Playboys og Dei nye kapellanane.

– Jørn Mortensen kjenner våre fagfelt til fingerspissene, og det har vært veldig fint inn i Høyskolen Kristiania-systemet som ikke har en like lang historikk med våre fagområder slik de har på de merkantile fagene. Det har vært veldig viktig for oss.

Alt vil bli lettere jo nærmere vi er hverandre. Når vi skal bygge denne identiteten vår så er det viktig at vi er på samme sted.

– Hva tror du om identiteten framover – vil det blir godt å samles fysisk?

– Per i dag er vi spredt over sju-åtte locations. Når vi får slått dette sammen i to bygninger langs Akerselva så vil det skje mye mer samhandling. Ideene vil komme rundt kaffemaskinen eller i lunsjpausen. Studentene vil jo også samles tett. Alt vil bli lettere jo nærmere vi er hverandre. Når vi skal bygge denne identiteten vår så er det viktig at vi er på samme sted.

På sensommeren neste år kan Solfrid Lind finne fram saksa si igjen og klippe over nok en silkesnor. Skyrud er sikker i sin sak. Dette blir bra. I framtida kan folk bare peke og si at der ligger landets største kunstfaglige miljøet. DER!

– Når vi flytter sammen er jeg overbevist om at det kommer til å skje noe magisk hos oss etter hvert. 

Akkurat som i eventyret.

Se hva våre kreative studentene skaper Her er arbeidene fra Avgang 20