Helsefremmende arbeid og mental helse

Dette emnet er en videreføring av "Aktivitetsmedisin 1" og har som mål å gi studentene praktisk erfaring med å anvende kunnskapen i møte med mennesker som lever med ulike ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer). Sentralt i emnet står planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet og trening som er tilpasset personer med overvekt og fedme, metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser som angst og depresjon, visse kreftformer og lungesykdommer. Studentene skal lære å anvende grunnleggende treningsprinsipper og utvikle både øktplaner og langsiktige treningsplaner tilpasset individuelle behov, sykdomstilstander og funksjonsnivå.

Et viktig element i emnet er utvikling av instruktørrollen og relasjonskompetansen. Studentene skal trene på å planlegge og gjennomføre treningsøkter med fokus på målrettet treningsinnhold, riktig dosering og god metodisk gjennomføring for tenkte pasientgrupper. Gjennom praktisk arbeid og veiledning vil studentene videreutvikle sin evne til å kommunisere og coache på en trygg og motiverende måte. Det legges vekt på å møte sårbare pasientgrupper med empati, støtte og respekt, og på å bruke trening som verktøy for mestring og bedre livskvalitet.

Som en del av emnet skal studentene besøke statlige og halvstatlige organisasjoner, som frisklivssentraler, rehabiliteringsinstitusjoner og spesialisthelsetjenester, hvor fysisk aktivitet inngår som del av behandlingstilbudet. Observasjonsbesøkene gir innsikt i hvordan trening tilpasses i praksis, hvilke faglige og pedagogiske hensyn som tas, og hva som kjennetegner beste praksis. Dette kombineres med erfaringsbasert læring og refleksjon over egen instruktørrolle, profesjonsetikk og møte med sårbare grupper, med mål om å utvikle handlingskompetanse og styrke studentenes bidrag i tverrfaglig helsefremmende arbeid.

Dette emnet gir studentene en praktisk og faglig forankret innføring i ernæringsveiledning, med særlig vekt på å tilpasse kostholdsråd til ulike livsfaser, aktivitetsnivåer og målsetninger. Emnet integrerer sentrale temaer som kosthold ved fysisk aktivitet, vektreduksjon, kroppssammensetning, og ernæringsbehov i ulike livsfaser (barn, ungdom, eldre, gravide og ammende).

Gjennom praktisk undervisning og veiledning lærer studentene å anvende ernæringskunnskap i møte med ulike behov og utfordringer, inkludert ernærings- og væskebehov ved fysisk aktivitet, kostberegning, spiseforstyrrelser og trenddietter. Det legges vekt på anvendelse av kostholdsverktøy, målemetoder for energi og kroppssammensetning, og bruk av kjøkkenpraksis for å omsette teori til praksis.

Studentene jobber ned relevante caser og får trening i grunnleggende ferdigheter, slik at de blir i stand til å gjennomføre individuelle vurderinger og gi råd som er faglig forsvarlige og tilpasset den enkelte.

Emnet gir en innføring i ulike måter å forstå psykisk helse på. Emnet fokuserer på ulike faktorer som kan bidra til god psykisk helse og uhelse. Emnet gir en innføring i de mest sentrale psykiske lidelsene. Videre vil emnet ta for seg emosjoner. I den anledning, vil en se på hvordan emosjoner utvikles og funksjonen de har for menneskets psykiske helse, kognitive prosesser og sosiale relasjoner.

Les om valgemner og praksis.

Les om utvekslingsmuligheter.

I dette emnekurset er det søkelys på teoretisk og praktisk gjennomgang av ulike målemetoder som brukes innen helsekartlegging. I den teoretiske delen vil studentene tilegne seg kunnskap om testrutiner, lover og etiske regler for behandling av pasientdata. Deretter lærer studentene om hvordan de på best mulig måte kan planlegge og gjennomføre helseprofiltester på et utvalg mennesker med ulikt kjønn, alder og fysisk form. I slutten av emnekurset vil studentene få ansvaret med å planlegge og gjennomføre helsekartlegging i praksis, og med veiledning av personene de har testet. Testingen gjennomføres med personer som er tilknyttet Kristiania eller personer som studentene selv har rekruttert.

Dette emnet gir studentene en grundig praktisk innføring i helseveiledning med særlig vekt på å fremme varige vane- og livsstilsendringer. Emnet bygger videre på og integrerer tidligere tilegnet kunnskap og ferdigheter innen ernæring, trening, aktivitetsmedisin, motiverende intervju, coaching og effektiv kommunikasjon. Emnet vektlegger forskningsbaserte teorier og metoder innen helsepsykologi, atferdsendring, motivasjonsteorier og vanedannelse. Studentene vil få inngående forståelse for hvordan faktorer som vaner, motivasjon, barrierer og mestringstro påvirker menneskers evne til å endre og opprettholde helseatferd.

Gjennom praksiserfaring og regelmessig veiledning får studentene utviklet sentrale ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging, både i fysiske møter og gjennom digitale plattformer. Studentene vil jobbe med relevante caser med regelmessig oppfølging over en lengre periode. Gjennom dette arbeidet får de øvelse i å planlegge og tilrettelegge individuelt tilpassede tiltak og evaluere disse på en systematisk måte, slik at de opparbeider seg kompetanse til å støtte effektive og varige livsstilsendringer hos sine klienter gjennom både fysisk og digital veiledning.

Emnet gir kompetanse i vitenskapelige forskningsmetoder i medisin og helsefag, inkl. problemstillinger og hypoteser, epidemiologiske studiedesign, kvantitativ og kvalitativ metode, etikk, litteratursøk, vurdering av litteratur, statistikk og akademisk skriving. Emnet gir studenten teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt skriftlig fremstilling av dette (bacheloroppgaven).

Emnet skal gi studenten innsikt i hvordan politiske beslutninger, maktstrukturer og juridiske rammer påvirker helsetjenesten. Studenten får innsikt i organisering av den norske stat og kjennetegn ved en velferdsstat, samt utviklingen av helsetjenester i Norge. Emnet tar for seg lovverk som ligger til grunn for helsepolitikken i Norge, hvilke aktører som har ansvar for å overvåke befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Studenten får innsikt i stat, fylkeskommuner og kommuner sitt ansvar for å planlegge og gjennomføre effektive tiltak for å imøtekomme kravene satt i folkehelseloven. Emnet skal også gi innsikt i sentrale juridiske spørsmål og rettskilder som knytter seg til folkehelsearbeid i Norge.

Emnet skal gi studenten innsikt i den historiske utviklingen i folkehelsen og det helsefremmende arbeidet i Norge. Dette for å gjøre studenten best mulig forberedt til praksis og arbeid i relevante private og offentlige organisasjoner og bedrifter etter endt utdanning. I emnet er det fokus på sentrale forhold som påvirker egne praksisferdigheter og muligheten til å få fremtidige jobber. Studentene skal i emnet lære seg hvordan de søker jobber og bruker sosiale medier for å utvikle eget omdømme som fagperson. I emnet skal studenten få opplæring og sertifisering i hjerte- og lungeredning og grunnleggende antidopingarbeid i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Emnet avsluttes med en obligatorisk ekstern praksis ved kommunal frisklivssentral, treningssenter, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole, idrettsklubber, antidoping Norge, eller lignende.