Grunnmedisin

Emnet består av en introduksjon til kjemi og biokjemi. Deretter vil du lære om cellebiologi og cellenes oppbygning og funksjon som danner et grunnlag for fysiologien. Hoveddelen av emnet tar for seg oppbygning og virkemåte for hormonsystemet, nervesystemet, sanseapparatet, de ulike typer av muskelvev, og skjelettet. Fysiologi 1 legger et grunnlag for Fysiologi 2.

Emne tar for seg oppbygning og virkemåte for sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, immunsystemet og reproduksjonssystemet. I tillegg vil du lære om blodets sammensetning, omsetning av næringsstoffer, samt om nyrenes sentrale rolle i opprettholdelse av homeostasen.

Anatomi er et basisfag i mange helseutdanninger. Dybdekunnskap i anatomi gir grunnlag for å forstå bevegelse og funksjon. I mange helseprofesjoner er anatomi grunnleggende kunnskap for å forstå hvordan man undersøker muskel-, nerve- og leddfunksjon, og for å vurdere og analysere kroppens bevegelser. Dette emnet gir studentene kunnskap i oppbygningen og funksjonen til kroppens bevegeapparat, herunder muskel-, skjelett og nervesystem og hva som er normalvariasjoner i menneskekroppens anatomi. Studentene lærer oppbygningen og funksjonen til de ulike vevstypene og leddene, sammenhengen mellom struktur og funksjon og hvordan kroppen anatomisk fungerer som en enhet. I emnet får studentene innføring i biomekaniske prinsipper og lærer å beregne og vurdere krefter og belastning under bevegelse.

Emnet Sykdomslære 1 gir studenten en innføring i grunnleggende sykdomslære. Studenten får kunnskap om sykdommers årsak, symptomer og tegn, diagnose, behandling og hvis aktuelt, prognose og forebygging. Det legges særlig vekt på sykdomsgruppene som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge. Av disse, tar emnet Sykdomslære 1 for seg hjerte- og karsykdommer og kreft, samt sykdommene diabetes og kols. Emnet gir også en kort innføring i grunnleggende farmakologi, samt innføring i basal førstehjelp.

Emnet Sykdomslære 2 gir studenten en innføring i grunnleggende sykdomslære. Studenten får kunnskap om sykdommers årsak, symptomer og tegn, diagnose, behandling og hvis aktuelt, prognose og forebygging. Det legges særlig vekt på sykdomsgruppene som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge. Av disse, tar emnet Sykdomslære 2 for seg nevrologiske sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser.

Dette emnet gir studenten innsikt i vitenskapelige metoder, hvordan man leser vitenskapelige artikler, hvordan skrive akademiske tekster samt ulike referansestiler og siteringspraksis. Emnet gir kunnskap om hypotesedrevet forskning med hovedvekt på hypotetisk deduktiv metode og statistikk. Emnet gir også en introduksjon til vitenskapelig- og medisinsk historie og etikk, inkludert etiske utfordringer i forskning og generelle forskningsetiske retningslinjer.