Biomedisin

Emnet tar for seg menneskekroppens oppbygning med fokus på bevegelsesapparatet og forståelse av sammenhenger mellom struktur og funksjon. Emnet gir også kunnskap om biomekaniske prinsipper som ligger til grunn for kroppens bevegelser.

Emnet består av en introduksjon til kjemi og biokjemi. Deretter vil du lære om cellebiologi og cellenes oppbygning og funksjon som danner et grunnlag for fysiologien. Hoveddelen av emnet tar for seg oppbygning og virkemåte for hormonsystemet, nervesystemet, sanseapparatet, de ulike typer av muskelvev, og skjelettet. Fysiologi 1 legger et grunnlag for Fysiologi 2.

Emne tar for seg oppbygning og virkemåte for sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, immunsystemet og reproduksjonssystemet. I tillegg vil du lære om blodets sammensetning, omsetning av næringsstoffer, samt om nyrenes sentrale rolle i opprettholdelse av homeostasen.

Dette emnet gir studenten en innføring i grunnleggende sykdomslære. Studenten får kunnskap om sykdommers årsak, symptomer og tegn, diagnose, behandling og hvis aktuelt, prognose og forebygging. Det legges særlig vekt på sykdomsgruppene som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge: hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer, samt sykdommene diabetes, kols og demens.

Emnet vil også ta for seg enkelte utvalgte sykdommer som rammer de ulike organsystemer (hjerte-karsykdommer, lungesykdommer, sykdommer i nyrer og urinveier, sykdommer i mage-tarmkanalen, sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel, endokrine sykdommer, blodsykdommer, infeksjonssykdommer, nevrologiske sykdommer og muskel- og skjelettsykdommer).

Emnet gir studenten en kort innføring i grunnleggende farmakologi, samt innføring i basal førstehjelp.

Dette emnet gir studenten en introduksjon til kritisk tenkning. I tillegg gis det opplæring i hvordan man leser vitenskapelige artikler, hvordan skrive akademisk samt ulike referansestiler og siteringspraksis. Emnet gir også kunnskap om hypotesedrevet forskning med hovedvekt på hypotetisk deduktiv metode og statistisk testing.

Emnet tar for seg fremveksten av medisin i vesten fra klassisk tid til i dag - både de sosiale og vitenskapelige delene av medisinsk historie og etikk. Emnet dekker også viktige utviklingstrekk, hendelser, problemer og kontroverser som har preget medisinsk fremgang.

Emnet gir studenten innsikt i sykdomsforebygging på samfunnsnivå, herunder vaksiner og hygienisk praksis. Emnet tar for seg hvordan de med risikofaktorer for en sykdom blir behandlet for å forhindre at sykdom oppstår. I tillegg får studenten kunnskap innen parasittologi.