Biomedisin

Emnet tar for seg avansert cellebiologi med vekt på replikasjon, proteinsyntese, genregulering og intracellulær transport og signalering. Emnet gir også en innføring i sikker atferd på laboratoriet og grunnleggende metoder innen molekylærbiologi.

Moderne molekylærbiologisk forskning genererer mange typer data og i noen tilfeller store datamengder, og i dette kurset vil studentene lære om datatyper, databehandling, analyse og visualisering. Studentene vil lære om innholdet i og bruken av åpne bioinformatiske databaser på nettet. Studentene vil også få trening i å visualisere, sammenstille (aligne) og analysere DNA og proteinsekvenser. Databehandling, analyse og visualisering vil gjennomføres via ulike verktøy for bioinformatikk, samt enkel programmering i R.

Emnet tar for seg fysiologiske målemetoder, arbeidsfysiologi, samt utviklingsbiologi og morfogenese hos ulike organismer. I tillegg omhandler emnet hudens funksjoner og oppbygging og kroppens regulering av syre-basesammensetningen.

Emnet er andre del av en todelt innføring i læren om kroppsdelenes normale oppbygning. I dette emnet gis det en innføring i histologi og makroskopisk anatomi av hode/hals, rygg og ryggmarg, brystkasse, buk og bekken.

Emnet tar først for seg anvendelsen av immunologisk terminologi for å kunne fordype seg i emnet på høyere nivå. Det blir fokus på å forstå komponentene av det ervervete og medfødte immunforsvaret og funksjonene til immuncellene som inngår i begge disse immunsystemene. Genetiske- og seleksjonskomponenter som gir opphav til antigenspesifikke reseptorer blir også gjennomgått for å danne en dypere forståelse for immunologisk diversitet og toleranse. Immunologiske prinsipper som anvendelsen av vaksiner bygges på blir også dekket i dette emnet, samt generelle immunologiske prosesser som inflammasjon, og autoimmune reaksjoner. Emnet oppsummeres ved å implementere de de nylige lærte immunologiske prosessene i sammenheng med immunologiske sykdommer, blant annet hypersensitivitet, kreft og HIV.

Mye av mikrobiologien har fellestrekk med den eukaryote cellebiologien, men mikrober har unike egenskaper og dette emnet tar for seg disse i et patologisk perspektiv, samt på et celle- og molekylærbiologisk nivå. Gjennom laboratorieøvelser gis det trening i sentrale teknikker som rendyrking og mikroskopering, der man studerer bakterievekst og hvordan denne påvirkes av faktorer som antibiotika og hygiene.

Emnet gir kompetanse i vitenskapelige forskningsmetoder i medisin og helsefag, inkl. problemstillinger og hypoteser, epidemiologiske studiedesign, kvantitativ og kvalitativ metode, etikk, litteratursøk, vurdering av litteratur, statistikk og akademisk skriving. Emnet gir studenten teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt skriftlig fremstilling av dette (bacheloroppgaven).

Biokjemi er et emne som tar for seg næringsstoffenes kjemiske struktur, egenskaper, reaksjoner og reaksjonsprossesser. I dette emnet vil studentene bygge videre på den grunnleggende kjemien ved å fordype seg i metabolske prosesser. Studentene vil også få mer øvelse i å gjennomføre forsøk i laboratoriet.

Følgende tema er sentrale i emnet:

• Grunnleggende kjemi
• Næringsstoffenes omsetning/metabolske prosesser
• Reguleringsmekanismer
• Integrert metabolisme
• Laboratorieøvelser og sikkerhet

Medisinsk genetikk er et fagområde som har vært i kraftig utvikling de siste årene. Moderne molkekylærbiologi har revolusjonert måten man vurderer og diagnostiserer arvelige sykdommer. Kurset tar for seg nedarvingsmønstre for sykdommer i familier, de genetiske mekanismene for hvordan gener forårsaker sykdommer, og diagnose og behandling av disse.

Les om valgemner og praksis.