Søk

Resultat

• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Releasekonsert SOLON: Rich & Royal

  om-kristiania / kalender / releasekonsert-solon-rich--royal

  Velkommen til offisiell feiring av og «open access» til albumet Rich & Royal .

  
• Soloprosjekt 3. år Bachelor i dansekunst

  om-kristiania / kalender / soloprosjekt-3.-ar-bachelor-i-dansekunst

  Visning av 23 soloer som studentene selv har skapt under veiledning av Kristine Melby.

  
• Artificial intelligence ensures a more defensive cyber security on the Internet of Things

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / artificial-intelligence-ensures-a-more-defensive-cyber-security-on-the-internet-of-things

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Cyber security Nowadays, the standard of the organizations and countries are measured by how secure they are in terms of power and services. From agriculture to aviation, and manufacturing to finance, security is considered as a key for benchmarking the product and services. The term Internet of Things , or IoT, refers to the collective network of connected hardware devices, software and communication technology. As an example, the IoT can be used to create a smart home with WiFi enabled appliances all connect to the internet and share the data that can be control remotely from your cell phone. However, the incremental record of cyberattacks threatens . Attackers hack others’ infrastructure often to warn people or earn money, or sometimes just for hobbies of breaking the embedded systems. Cyber security through artificial intelligence For establishing security and safety, in addition to the normal precautions such as a firewall and antivirus software, artificial intelligence (AI) can be a very useful tool to learn the behaviors of these cyber-attacks and responds to them with appropriate actions. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Smart environments with AI are more secure from planning to development and deployment of software sufficiently reflecting the diverse cyberattack scenarios. We at Kristiania University College, work through the ENViSEC project to build AI-enabled method for cybersecurity towards secure smart environments. Immense costs for the global economy Cyberattacks refer to any form of malicious activities that target IT systems to gain unauthorized access to the information. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Recently in July 2021, even for a single cyberattack, Saudi Aramco faced $50 million ransom in cyber extortion over leaked data . Moreover, the AI market in cybersecurity is expected to significantly grow at a compound annual growth rate of 24.2 per cent from 2020 to 2029 to reach $66.22 billion by 2027. Therefore, the AI can be inspected as a next generation tool to mitigate cybersecurity attacks and reinforce the best practices for improved and secure IT systems. AI enables effective cyber security Cybersecurity crossponds with the set of IT setup and processes configured to protect digital devices, computers, programs and data from attack, unauthorized access, change, or destruction . Inspired by the human brain, Artificial Intelligence (AI) enables the machine to think, learn, act, and react in a similar fashion we human beings do. AI can automate many security tasks of IT systems that a human often does manually. AI-enabled security of technological environment involves multiple levels of intelligent strategies at various stages of the embedded software development process from planning to deployment. Every device connected to the network through any medium should be secured before and while connecting to the network. For that, a significant number of AI-enabled security applications such as automated malware attacks detection, data loss prevention, intrusion detection/prevention, threat intelligence, fraud detection, anomaly detection, source code vulnerability prediction, automatic program repair, patch prediction enables effective cybersecurity. Ensures a more defensive system Every device connected to the network through any medium should therefore be secured configuring with security in mind before and while connecting to the network. Each IoT device can individually perform different behavior in the network and the way handling its anomalous behavior needs specific strategy. For that, a device-oriented lightweight AI model to predict the malfunction of the device, ensures a more defensive system. Figure 1 shows the AI-enabled framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Figure 1: ML framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Benefits of embedded - AI Some of the notable advantages of embedded AI software models to smart environments are; Security and privacy : The inference processing of the data and construction AI models in cloud computing needs to transfer the data and the predictive model in the cloud. Hence, that can encounter the security and privacy issues being the data available in the cloud. Data and the model relying on systems on chips (SoCs) ensures that security and privacy of the local data and AI software. Reduced dependence on the cloud : The inference processing of the data and AI models are heavily dependent on cloud or high-performance computing. If IoT devices and chips can construct the AI models, then the dependence on cloud can be significantly reduced by low power devices and chips . Improved products and services: Embedding the AI models on SoCs and IoTs optimizes the chip’s architecture thereby reducing instruction counts, energy consumption, and computation time. The embed-AI models can result in improved the overall products and services, increased operational efficiency, and enhanced security and risk management with predictive maintenance for equipment. Challenges on developing AI software models for embedded devices On-device-AI ensures security and privacy concerns on sensitive data that remains unexposed to the public internet. It also reduces the dependency on cloud computing for inference processing. However, enabling AI models on these tiny embedded devices does not remain without challenges. Some of the major challenges are as follows: Resource-constraints environments: The tiny IoT devices often consist of limited processing power, memory, and energy capacity. Due to its resource limitations, middleware developers must either compromise with CIA (confidentiality, integrity, and availability) or put complex low prioritized computations to off-chip and keep only necessary ones on-chip. Data variances: AI-enabled model for cyberattacks prediction needs significant data gathered from diverged scenarios of the environments to train the machine learning model. So that the trained model in the future can be utilized to detect malware attacks occurred in the systems. However, the major problem in the field of AI-enabled cyberattacks prediction is lacking ground truth data of attacks sample. To deal with the shortcomings, a considerable number of researchers and practitioners have manually curated the data in their specific environment artificially injecting the attacks to represent the malware attacks patterns and behaviors. Data imbalance : The existing available data may also suffer from the data imbalance problem not having the proportion of the data that distinguish one attack from other attack group which introduces problem with generalization. Off course originally diversed and generalized data or by tuning it, promotes more robust and reliable AI model with more accurate and precise data. Inference Processing : The training process of the AI models may require intensive resources which may need powerful computers than these IoT devices. However, once the model is constructed, deploying it onto a device to process the incoming data in terms of signals, images, audio and video to look for and recognize it based on the trained model can be done. References: CNBC (2021). https://www.cnbc.com/2021/07/22/saudi-aramco-facing-50m-cyber-extortion-over-leaked-data.html. Buczak, A. L., & Guven, E. (2015). A survey of data mining and machine learning methods for cyber security intrusion detection. IEEE Communications surveys & tutorials, 18(2), 1153-1176. Shalaginov, A., & Grønli, T. M. (2021). Securing Smart Future: Cyber Threats and Intelligent Means to Respond. In 2021 IEEE International Conference on Big Data (Big Data) (pp. 2560-2564). IEEE. Meticulous Research (2020). https://www.meticulousresearch.com/product/artificial-intelligence-in-cybersecurity-market-5101. Peterson, Z. (2020). The Future of Embedded AI and Custom SoCs, https://www.nwengineeringllc.com/article/the-future-of-embedded-ai-and-custom-socs.php. ENViSEC, (2021). ENViSEC: Artificial Intelligence-enabled Cybersecurity for Future Smart Environments. https://smartseclab.com/envisec/. Ahmed, E., Yaqoob, I., Gani, A., Imran, M. and Guizani, M., (2016). Internet-of-things-based smart environments: state of the art, taxonomy, and open research challenges. IEEE Wireless Communications, 23(5), pp.10-16. The ENViSEC project towards cybersecurity The ENVISEC project is for establishing AI-enabled cybersecurity to make secure and reliable smart systems. We focus on building malware and attacks detection models to different layers of the multi-agent systems. Our new method contributes to the prediction of security issues in the initial stages of the system lifecycle that contributes towards a resource-efficient environment. Text: Guru Prasad Bhandari, Software Engineer at the School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College We love hearing from you:  Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Fra smykker til smittevern

  aktuelt / 2020 / 05 / fra-smykker-til-smittevern

  – Det er selvsagt ikke gøy når man må legge ned produksjonen av produktet som står får 80 prosent av omsetningen. Det forteller gründer William Maxwell Le-Normand. I 2017 startet han bedriften Awe Custom. Året etter startet han på Bachelor i ledelse og servicestrategi på Kristiania, hvor han jobbet videre med Awe Custom på Loftet Studentinkubator. Nå omsetter bedriften for flere hundre tusen. Awe Custom selger spesiallagde smykker, og er de første på markedet i Norge til å tilby tannproteser i edle metaller, eller grillz som de fleste kjenner det som. Han har laget smykker til blant annet artistene Unge Ferrari, Arif og Tomine Harket. – Jeg så et marked og benyttet muligheten, sier William. I likhet med tannleger er vi veldig utsatt for smitte i produksjonen av tannproteser. For William var det en selvfølge å drive med salg. Allerede som barn brukte han bursdagspengene på å kjøpe inn vitaminvann som han solgte tørste håndverkere i den stekende solen. Evnen til å se markeder skulle vise seg å bli avgjørende når koronakrisen traff næringslivet og truet med konkurser. Redder bedriften og samfunnet samtidig – I likhet med tannleger er vi veldig utsatt for smitte i produksjonen av tannproteser, forteller William. Produksjonen måtte stoppes, og med løpende fakturaer og kunder som ønsket pengene tilbake måtte William finne på noe nytt for å redde bedriften. Løsningen ble det enorme behovet for smittevernutstyr. Det er viktig å bidra på den måten man kan. – Leverandørene våre benytter seg av smittevernutstyr daglig når de produserer produktene våre. De har på lik linje med oss mistet mye av omsetningen, men sitter på store mengder utstyr som hele verden trenger. Siden vi ikke kan selge våre vanlige produkter så jeg muligheten til å tjene inn tapt salg og samtidig bidra med nødvendig utstyr til samfunnet. I rekordtid ble HygieneNor lansert, hvor William har muligheten til å levere store mengder smittevernutstyr.  Selger smittevernutstyr til klinikker og privatpersoner Etter å ha kvalitetssikret smittevernutstyret var produktene klare for markedet. Per nå har HygieneNor kirurgiske munnbind av klasse 2, respirator N95 masker, sterile hansker, 80% antibakteriell væske og sterile smittevernsdrakter klare for bestilling i store kvanta. – Det er viktig å bidra på den måten man kan, sier William. De leverer smittevernsutstyr til klinikker og privatpersoner, og håper å også få muligheten til å selge til offentlige sykehus. William har også vært i kontakt med Kristiania om å levere antibac når skolen åpner igjen. Man må tilpasse seg situasjonen man befinner seg i, se mulighetene og legge energien i salg. – Vi har vært i kontakt med sykehusene, men per nå har de dessverre ikke vært interessert. Likevel vil vi uansett være tilgjengelige senere også, og målet er å dekke behovet for beskyttelsesutstyr gjennom hele krisen, forteller William. Å gå fra spesialdesignede smykker til smittevernutstyr er en stor omveltning, men William forholder seg positiv. Hans råd til andre unge gründere er å se mulighetene som finnes. – Man må tilpasse seg situasjonen man befinner seg i, se mulighetene og legge energien i salg. Og så er det viktig å holde ting enkelt, avslutter han.
• Det å være klovn i helsevesenet er kunstnerisk risikosport

  kunnskap-kristiania / 2022 / 03 / det-a-vare-klovn-i-helsevesenet-er-kunstnerisk-risikosport

  Når man hører, eller som i dette tilfellet leser ordet klovn , gir det umiddelbart assosiasjoner om at klovner er tøysete, rampete, gjerne bråkete og ofte med ballonger. Dette er en vanlig antagelse, men klovnen innehar en poesi og en åpenhet, hun er helt til stede i øyeblikket, er helt ærlig, hun er leken, nysgjerrig, og har følelser vi kan se tvers igjennom. Og hun er en naiv optimist. Hun vil alltid tenke: «Neste gang går det!»  Hun synes det er helt greit å ikke vite hva som skal skje. Det å stå i det ukjente er en av de største styrkene klovnen har. Hun går med glad nysgjerrighet inn i et rom uten å vite hva som venter henne der. Noen ganger går det fantastisk! Noen ganger går det dårlig. Kjempedårlig. Men for klovner er feil en gave. Hvordan forbereder vi oss på det ukjente? To utøvere varmer opp i en provisorisk garderobe. Garderoben tjener kanhende andre formål i det daglige. Det kan være et handicaptoalett, nattevaktens rom, avdelingslederens kontor, eller møterommet til de ansatte. Forholdene varierer. Uansett gjør utøverne seg klare til å møte det ukjente. Å varme opp til en dag på et sykehjem eller på et sykehus krever tid. Kroppen skal være varm, bena skal være trygt på bakken, pusten skal ned i kroppen. Stemmen varmes opp. De synger litt. Kostymene og litt sminke kommer på. De stemmer kanskje et instrument. Utøverne bruker denne tiden på å tune seg inn på hverandre, finne hverandre. Det aller siste som skjer er at klovnenesen kommer på – et ritual der utøveren går fra å være menneske til å være klovn. Så åpner de døra og ser hva som skjer. (Artikkelen fortsetter under videoen) Anne-Marthe Lund Egnes besøker en rekke helseinstitusjoner som klovnen Maxine P. Video: TV Vest Mer enn underholdning Klovning i helse er kunstnerisk risikosport . Ingenting er planlagt på forhånd. Hvert møte er improvisert. Utøverne har det vi kan kalle 360-graders oppmerksom tilstedeværelse. Sammen lager utøverne en dramaturgi som passer til akkurat det rommet, de ser forbi sykdommen og leter etter det friske i menneskene de møter, engasjerer pårørende og helsepersonell. Klovnene står i hjerteskjærende situasjoner der de møter mennesker i dyp krise, og de står i møte med døden. Arbeidet er nyansert og ekstremt komplekst. Improvisasjonsevnene til utøverne er finslipt og utøvernes evne til å samhandle med andre er på et høyt nivå. Måten improvisasjonene gjøres er forankret i verktøy utøverne har med seg fra teaterskoler og fra videreutdanning i klovn og klovn i helse. Utøverne er gjensidig avhengig av hverandre og den gjensidige forståelsen av 1) situasjonen, og  2) den improviserte sceniske dramaturgien, og 3) hvordan det de gjør blir mottatt av «publikumet» i rommet. Custom made art   «Vi ser mennesket der mennesket er, aksepterer den virkeligheten som finnes og ser hva som trengs i møte med dem. På den måten blir et hvert møte unikt, og det blir Custom Made Art» ( Sit. Patrick Van Den Boom, Kunstnerisk leder Klokkeklovnene)    I arbeidet med å klovne for barn og eldre på sykehus eller sykehjem bruker vi virkemidler som improvisert sang og musikk, slapstick, statuslek, lek med alt som er i rommet, lete etter det friske i menneskene vi møter, engasjere pårørende og helsepersonell i lek eller sang. Et dement menneske vil ha en virkelighetsoppfatning som for et friskt menneske vil være forvirrende, men for klovnen er det en naturlig ting å være i kaos og forvirring. Sammen kan de finne en logikk i virkeligheten som igjen kan gi en ro og en mestringsfølelse hos den demente. Bidrar til vitalitet og liv Kan klovners tilstedeværelse gi gevinster for helsen til pasientene? Forskning viser at klovner på sykehus har redusert bruken av tvang i behandlingen. Som klovner tilfører vi vitalitet, liv, aktivitet og kreativitet til norske sykehjem og bidrar til at menneskene som bor der, får positive stimuli, mulighet til å stimulere iboende ressurser og til å uttrykke seg kreativt. Klovnens glede Klovnen er alltid glad for å være der hun er. Klovnen aksepterer alltid den virkeligheten som blir presentert for henne. Om det er et barns lekenhet, der barnet kommanderer klovnene til å danse, eller en dement persons innstendige formaning om å oppføre seg pent og ikke bråke så mye. Klovnene er alltid nederst på rangstigen. Likevel er hun stolt over seg selv, alt hun får til, sin egen kropp og eget utseende. Hun vil tenke; «Jeg har en stor, myk mage som det går an å skvusje og mose på, og jeg har en skjev tann! Jeg lurer på om noen andre har en sånn fin skjev tann som jeg har.» Derfor er det som utøver også en gave å få være klovn. Fordi mye av klovnens innstilling og tilstedeværelse smitter over på pasienten. Smitten siver inn i hverdagslivet på en god måte, og gir hverdagen et litt mere lekent preg. Høyskolelektor Anne-Marthe Lund Egnes holder foredraget Improvisasjon i klovn i helse under Symposium AR@K22: Improvisation - Risks. Responses. Rewards. , som går av stabelen 15. mars 2022 på Høyskolen Kristiania. Referanse: Torrissen, Wenche (2018). Kan Klokkeklovnene hjelpe mennesker med demens? Oslo: Sykepleien.      Grindheim, Guro m.fl. (2019) Finnes det en magisk medisin for barn? Oslo: Ekspertsykehuset.no Tekst: Høyskolelektor Anne-Marthe Lund Egnes, Institutt for scenekunst, Avdeling for kunst, design og media Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Reklame og kreativ kommunikasjon - fullfinansiert

  studier / fagskole / reklame-og-kreativ-kommunikasjon---fullfinansiert

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Reklame og kreativ kommunikasjon jobber du praktisk og kreativt fra første studiedag. Gjennom utdanningen lærer du å anvende ulike dramaturgiske, språklige og visuelle virkemidler for å lage kreativ kommunikasjon til ulike målgrupper og kanaler. I løpet av studiet lærer du blant annet om:  Kreative prosesser og metoder Konseptutvikling og idéarbeid Brukerinnsikt og markedsanalyse Digital innholdsproduksjon Visuell kommunikasjon og art direction Kreativ skriving og tekstforfatting Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i Reklame og kreativ kommunikasjon, har du mange spennende karrieremuligheter. Du kan blant annet søke jobb i reklame- og kommunikasjonsbyrå, mediehus eller markedsavdelinger i privat og offentlig sektor. Du kan også starte eget selskap og jobbe som frilanser.  Våre tidligere studenter jobber i kjente selskaper som: Møt familjøet Vår fagstab Reklame og kreativ kommunikasjon har et bredt og solid fagmiljø. Flere av lærerne jobber i bransjen og har et stort nettverk. Disse kontaktene benytter de inn i undervisningen for å gjøre den relevant og engasjerende. Gjennom studiet får vi jevnlig besøk fra kunder og kreative byråer som presenterer caser eller kundeoppdrag. Møt fagansvarlig På reklamestudiet kan du se frem til en variert studiehverdag. Som student hos oss får du være tett på bransjen, jobbe med arbeidslivsrelevante prosjekter og ha en nær dialog med lærere og medstudenter.  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Dokumentasjonsfristen er lik akseptfristen som du mottar i tilbudet fra oss. For å sikre deg studieplass, må du laste opp nødvendig dokumentasjon og signere studiekontrakten innen akseptfristen. Selv om vi har mottatt bekreftelse fra skolen din om at du går siste året på videregående, må du i tillegg laste opp vitnemålet når du mottar dette i slutten av semesteret.  Slik søker du Etter du har søkt på kristiania.no må du gå inn på  Mitt Kristiania og laste opp dokumentasjon. Det er først når du har mottatt bekreftelse på at dokumentasjonen er godkjent, at du er sikret en plass. Dersom du fullfører videregående eller fagbrev/svennebrev denne våren, må du søke og så laste opp dokumentasjon fra skolen din som bekrefter dette.  NB! Vi har et begrenset antall fullfinansierte studieplasser – vi anbefaler derfor å søke så raskt som mulig. Behandlingstid Dette studieprogrammet har rullerende opptak, men med begrenset antall studieplasser. Etter du har søkt vil motta en betinget studiekontrakt med en frist for å laste opp dokumentasjon på at opptakskravene er oppfylt. Fristen avhenger av når du søkte. Opptaket vil stenge når studieprogrammet er fullt. Om ikke opptakskravene er dokumentert innen fristen, risikerer du å miste plassen.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Dette får du vite når du begynner på studiet. Vi anbefaler deg å vente med å skaffe utstyr til da. Men i tillegg til pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten PC eller Mac). Du må regne med noen ekstra kostnader knyttet til enkelte temaoppgaver, presentasjoner og mappeleveringer. Et eksempel er tema åtte der du skal lage et magasin, som vil medføre utgifter i forbindelse med å få det trykket. Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner i og utenfor undervisning. Siste semester av studiet kan du søke praksis i en valgfri bedrift. På denne måten får du mulighet til å tilegne deg verdifull arbeidserfaring og knytte kontakter i bransjen. Målet er at du etter to år hos oss, skal ha kunnskap og ferdigheter til for å ta steget ut i arbeidslivet.  Tidligere studenter har hatt praksis i byråer som: Anorak Brunch Dinamo Kitchen Schjærven Tante Randi Trigger TRY Råd Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner  Education Link  hjelper deg med søknadsprosessen.  På   Education Links nettside   kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Fagskolen Kristiania har fått tilskudd fra Oslo kommune for å kunne tilby et begrenset antall fullfinansierte (gratis) studieplasser i Oslo. Dette gjelder spesifikke studier med oppstart høsten 2025. Tilskuddet er et svar på kommunen og regjeringens ønske om gjøre fagskolene til en større og viktigere del av det norske utdanningstilbudet. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Project Management at the Theatre

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / project-management-at-the-theatre

  ONGOING RESEARCH @ KRISTIANIA Creative industries To many in creative industries, the  framework and vocabulary of project management seems unfamiliar to how they perceive their project-based work. Nonetheless they manage to develop and complete complex large-scale projects. The flexible and dynamic nature of project management in creative industries, along with an impressive ability to complete complex projects within set deadlines are under-researched and highlight the promise this field holds for the future of project management studies. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) Increasing popularity From their roots in traditional organizational models of engineering and industrial mass production, a myriad of project management frameworks have emerged over the last few decades. Spearheaded by the software development industry, new and agile approaches to project management which emphasize creativity and flexibility, have been widely popularized and adapted in a wide range of industries, including creative industries. Despite their increasing popularity and usage however, knowledge about the appropriateness of project management philosophies in creative industries is limited. This is all the more surprising considering that this sector is considered to be one of the most established `industries’ when it comes to project-based, temporary organizational structures. Read also: Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Challenges Facing Creative Industries The increasing use of `project´ as a form of organization of work in both the private and public sector, also within creative industries, has made it possible to talk about a projectification of society. Some have gone so far as to suggest that short-term, project-based and contractual models of organization observed in the creative industries are harbingers of the next `new economy´ and could become the dominating organizational model for the broader, knowledge-based economy. Since the creative industry is highlighted as a rapidly growing part of international labor markets and play an increasing role for many countries' value creation and attractiveness, it is necessary to improve our understanding of how these organizational and leadership models work alongside the problems they face. The biggest challenge connected to the application of project methods and tools in the creative industries is the potential mismatch between using a streamlined and rigid approach of project management within the more flexible, creative industries. Project view on artistic production There is a need for more research exploring the contribution of the artistic, creative and explorer mindsets to project management. I will explore this field through a PhD and the research will be framed around the following key questions; How do the creative industries manage to complete large-scale, complex projects despite not necessarily identifying with project management terms and methodology? What elements of their practices can be understood to match with existing approaches and which, if any, represent entirely new ways of approaching the management of projects? To what extent can these insights be fruitfully applied to other project based work, both within and outside the creative industries? The project work form is important in the creative industry because all artistic production can be seen as a single project, be it a concert, a festival, a dance performance, a film or a theatre production. Read also: Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill   Characteristics of theatre projects To explore my key questions I intend to focus on the performing arts, in particular theatre productions (projects). They differs from other industries in having a variety of unique aspects which can provide important insights. Most theatrical producers and directors work with project management and planning in order to be able to coordinate everything. However, even though they use models for project context, they don´t necessarily identify with project management terms and methodology. The history of theatre is much longer than the comparatively short history of modern project management and during this long tradition a set of successful routines emerged which, consequently, could be considered as models for project contexts outside of theatre. While theatre productions exhibit a strong focus on human, creative and aesthetic aspects, they also involve other activities that are similar to more standard project management functions. Managerial personnel in a theatre operation must manage a complex of interrelated processes to ensure that crucial activities are completed on time.  During the project, manuscripts are finished, teams are designed, scene construction and costumes developed, plans for rehearsal processes are made, plays and music are rehearsed. In parallel to these activities, the upcoming play is marketed and tasks related to economy, work conditions and stake-holders among others. An interesting aspect of theatre work is the common goal; the premiere. The completion of the project (production of the play) is subject to perhaps an even more critical deadline than projects managed in other industries, for example construction. It is very rare to hear about postponing or delaying a play in theatre, an interesting and possibly useful aspect that could be applied to other industries. Together, these unique characteristics highlight how the performing arts provide a rich and under-researched setting for new approaches and insights in the field of project management. References: Jones, Candanse, Mark Lorenzen, and Jonathan Sapsed. 2017. The Oxford Handbook of Creative Industries. Oxford: Oxford University Press. Petrović, Dejan, Vesna Milićević, and Adam Sofrinijević. 2017. “Application of project management in creative industry”. European Project Management Journal 7 (2): 59-66. Pielichaty, Hanya, Georgiana Els, Ian Reed, and Vanessa Mawer. 2017. Events project management. Adingdon: Routledge. This popular article presents higlights form a research proposal on Project management and creative industries in the era of projectification. This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Assistant professor Silje Straume, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Why consumers co-create

  kunnskap-kristiania / 2019 / 10 / why-consumers-co-create

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation Most organizations   want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk. Increasingly organizations are using online co-creation communities to do this as it enables them to dig below the surface of people’s opinions and uncover their latent feelings. Usually this process involves recruiting people against a set of selection criteria that is relevant to the task and encouraging their active participation in a closed community of between 300 and 500 members. Some organizations have permanent communities, while others are task specific. If you ask managers why people are willing to participate in such commercially focused communities, their assumption is that it must be the money. They rate intrinsic factors such as sociality and meaningful experience as the least important. In search of Motivation We set out to determine whether this managerial belief is true and to better understand the role intrinsic and extrinsic motivation play in motivating people. To conduct this research, we invited members of three existing online communities to take part in a study. The communities came from quite different areas: consumer goods, diabetes and high blood pressure, and private health. The communities enjoy high levels of participation and have active facilitation, an emphasis on non-financial rewards and minimal use of financial rewards. 178 people agreed to participate in the study. Learning from Conversations To get insights into peoples’ motivations we used a two-phase online research process. In the first phase we used a qualitative/quantitative research tool, that combines conversation and machine learning to deliver quantitative insights to qualitative questions. Instead of framing questions where the options are limited and the language has already been determined, the tool allows people to answer open-ended questions by writing down their responses in their own words, which others then vote on, two at a time. The tool mirrors conversation in that it allows participants to interact with one another and to react in real time to thoughts being exchanged until a resolution is reached that best reflects the thinking of the group. The research featured 9 open-ended questions and 7 poll questions. The 9 open-ended questions generated 1,102 unique responses (the highest count for an open question was 153 responses) and 34,819 votes.   Once the first phase of the research exercise was complete, we created brief summaries of the first phase research, which we then provided to the communities. In the online discussion we hosted with the participants, we asked whether the summary aligned with their personal experience and invited them to add further comments.  The process generated a further 255 responses. Key motivational factors So, what did we learn? Most people in the three communities are dominantly intrinsically motivated. Their motivations are concerned with contributing to something they find valuable and interesting, having the opportunity to express themselves and the ability to develop their knowledge by sharing and listening to others. However, the research also suggests some nuances to the balance of intrinsic and extrinsic rewards. While 39% of people in the study said that they would still participate without financial rewards, the most strongly supported statements combine intrinsic benefits with financial rewards. Financial rewards are seen as more of a “thank you” for participation and for making a contributing to the community. Freedom of expression A second aspect of motivation is concerned with control versus freedom of expression. When people have a greater degree of freedom it enhances motivation. Participants feel that the balance is right in their communities and that they have sufficient freedom and good moderation. Notably 97% of participants believe that they have been treated fairly by the moderators, who clearly play a vital role in creating a positive culture and in helping to humanize and cement the solidarity of the community. Overall, when a community works well it generates high levels of engagement. This is notable in the way participants describe their experience. Positive, passionate and highly motivated The participants in these three online sponsored co-creation communities are positive, passionate and highly motivated. These might be attributes that we would expect from fan communities based around Milanese opera or Liverpool football club (both have been studied), but they are not necessarily what we might expect from consumers discussing tooth paste or a health club for commercial organizations. The study shows people can be highly participative if those managing online communities create an engaging purpose coupled with the freedom to explore ideas. This requires sensitive moderation, the creation of a trusting environment where people feel they can express themselves and a willingness to take the time to nurture community solidarity where people are connected to each other and to the sponsoring brand. Reference: Nicholas Ind, Nick Coates and Katrina Lerman  (2019): ‘The Gift of Co-Creation:   what motivates customers to participate ’. Journal of Brand Management   https://doi.org/10.1057/s41262-019-00173-7 Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• Når livet blir snudd på hodet

  aktuelt / 2020 / 05 / nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

  – Filmen handler om Erik som er en bilmekaniker fra Hallingdal. Han har livet på stell med kjæreste, venner og jobb. En dag utsettes han for en snøskuterulykke hvor han blir lam fra livet og ned. Han må lære seg å leve med den nye situasjonen i relasjon til sine nærmeste, som nå er snudd på hodet. Der hvor Erik tidligere utstrålte selvtillit, er det nå usikkerhet og sjalusi han føler på, forteller avgangsstudenten Mats Bjerknes.  Handlingen er lagt til Flå i Hallingdal som er hjembygda til Bjerknes. Han startet med å skrive på manuset i april i fjor, men idéen har han ruget på i mange år. Bjerknes sitter selv i rullestol, og syntes det er et viktig perspektiv å fortelle fra. Han håper at historien både kan underholde, men også å opplyse hvordan livet i rullestol kan være. – Jeg sparte denne idéen til bachelorfilmen min. Selv om det er en kortfilm, så håper at folk kan få et lite innblikk i hvordan hverdagen er når man sitter i rullestol. Da tenker jeg ikke bare på de negative sidene, men også de positive. Erik er i bunn og grunn et helt vanlig menneske, som ikke er altfor kul eller fullstendig pleietrengende. Jeg håper folk kan se at man kan gjøre helt vanlige ting - også i rullestol. Målet er å normalisere hele situasjonen. Tilbake til bygda Som en ekte Hallingdøling, syntes Bjerknes at det var gøy å ta med seg filmcrewet fra Oslo til hjembygda Flå. For å representere bygda inneholdt produksjonen både bil- og snøscooterkjøring på vidda i over 20 minus. Selv om deler av produksjonen kunne by på utfordringer, angrer ikke Bjerknes på at han filmet det så realistisk som mulig.  – Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema. – Det er klart at jeg kunne gjort det enklere for meg selv, men det var viktig for meg å vise denne kulturen på en autentisk måte. Jeg husker en av de første scenene vi filmet var en Volvo stasjonsvogn som kjører full sladd gjennom noen svinger. Jeg har vært med på heftig bilkjøring før, men aldri filmet det med kamera, fullt crew og stengt vei. Etter at stasjonsvognen suste gjennom svingen så reagerte hele crewet på at dette var noe av det sykeste de hadde sett, sier Bjerknes og ler. Å filme i hjembygda har også mange praktiske fordeler. Ved siden av de 50 000 kronene filmteamet fikk i støtte fra skolen, fikk de også 30 000 kroner ekstra fra Flå kommune, samt 20 000 fra eksterne sponsorer. Dette gjorde at produksjonen til gikk i null. Bjerknes er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å filme utenfor Oslo. – Det er jo dyrere å filme utenfor Oslo. Samtidig så fikk vi alle location gratis og mye støtte til mat og husly. Drømmer om langfilm Bjerknes nærmer seg snart slutten på den treårige bachelorgraden i Film og TV. Han sier han har møtt mange kreative og hyggelige studenter og lærere, som ser deg for den du er og bygger deg opp. Han forteller også om hvordan han har lært mye av den praktiske delen av undervisningen, og hentet mye inspirasjon gjennom studiene. – Jeg lærte om «kitchen sink realism» fra underviseren Fredrik Hestevold. Det er hardbarka realisme, og handler om ekte folk, ofte de som ikke er øverst på rangstigen. Jeg hadde ikke sett så mye av det før, og da tenkte jeg at dette er noe i min gate. Denne kortfilmen er ikke så mye innom denne sjangeren, men vil prøve å bruke det i fremtidige prosjekter, forteller Bjerknes. Bjerknes og teamet hans er nå inne i siste del av post-produksjonen. Selv om koronaviruset kan legge demper på premieren, så gleder han seg til å vise frem kortfilmen. Drømmen er å få vist den på festivaler i Norge, men han har også enda større planer for «Aktlaus». – Jeg merket fort at 25 minutter ikke er nok for å fortelle hele historien. I denne kortfilmen får jeg bare skrapet på overflaten. Men jeg vil gå dypere inn tematikken, så drømmen er definitivt å lage en langfilm en dag. Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema.

  
• Mormor inspirerte prisvinnende masteroppgave

  aktuelt / 2025 / 10 / mormor-inspirerte-prisvinnende-masteroppgave

  – På et tidspunkt visste jeg ikke om jeg kom til å bli ferdig i tide, så det å ende opp med å få prisen betyr utrolig mye. Selv om Emily selv ble overrasket over utmerkelsen, var juryen aldri i tvil. De roser prosjektet opp i skyene og beskriver det som eksperimentelt, nyskapende og lekent, samtidig som det holder en imponerende høy faglig kvalitet. «Bolig for fremtiden – Håndbok for deg som ønsker å tilrettelegge for et langsiktig hjem» blir trukket frem som et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å møte store samfunnsutfordringer. Se mer om masteroppgaven på Emily Bakkes Instagram-side Fem intense år Hun visste tidlig hva hun ville. – Allerede som 13-åring visste jeg at jeg ville drive med interiør. Da tiden kom for å velge studieretning, falt valget på  Bachelor i interiørarkitektur på Kristiania . – Etter bachelorgraden følte jeg meg klar til å gå rett ut i jobb, men etter å ha hørt litt om mastergraden måtte jeg bare søke. – Mastergraden i design er utforskende og fri, og man får mer rom til å bruke kreativiteten enn på bacheloren. Les mer om Master i design her! Etter fem intense år med hardt arbeid er hun nå klar for arbeidslivet. Hun vil bruke kunnskapen hun har tilegnet seg til å gjøre en forskjell i samfunnet, ett rom om gangen. – Med masteren har jeg fått verktøyene til å utforme enda mer funksjonelle og empatiske løsninger. Inspirert av mormor Ideen til masteroppgaven oppsto sommeren 2022 – etter en hendelse som skulle sette dype spor. Emilys mormor falt stygt og havnet på sykehus. Den sprekeste og mest selvstendige personen hun vet om fikk plutselig et varig behov for rullestol, rullator og andre hjelpemidler i alle rom. – Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. – Jeg så hvor brått hjemmet hennes endret seg. Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. Hendelsen fikk Emily til å reflektere over hva hun kunne gjort som interiørarkitekt for at overgangen ble mindre brå. Tidlig tilrettelegging for eldre i private hjem ble utgangspunktet for masteroppgaven hennes. Det handler ikke om å være gammel – Det handler om å være forberedt! Det er Emilys budskap til alle som mener de er for unge for å tenke på tilrettelegging. Fra forskning til håndbok – Jeg ville skrive om tilrettelegging, men da jeg begynte å undersøke temaet fant jeg lite informasjon spesifikt for eldre i private hjem. Jeg tenkte «Ok, dette blir min jobb». Informasjonen var spredt, og ofte rettet mot kommuner eller utbyggere, og det fantes ingen sjekkliste for hva privatpersoner kunne gjøre selv, i egne hjem. Da fikk hun idéen om å lage håndboken. Emily gjorde et stort arbeid med å samle og systematisere eksisterende kunnskap om tilrettelegging, og hentet informasjon fra andre fagfelt som helse, gerontologi og samfunnsutvikling. Hun fikk også kjenne hvordan alderen påvirker kroppen gjennom  aldringsdrakten GERT. – Undersøkelsen gikk ut på at jeg brukte drakten gjennom en helt vanlig dag og dokumenterte mine opplevelser og tanker. Personlig og lekent uttrykk En slående egenskap ved håndboken er den lekne illustrasjonsstilen og de spenstige fargevalgene. Stilen var ikke et bevisst valg fra begynnelsen, men vokste fram helt naturlig underveis i prosessen. – Temaet er jo litt tungt og deprimerende. Det er ikke lystig at kroppene våre forfaller, og at vi ikke kan gjøre noe med det, så jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som kicket inn. Hun var bekymret for mottakelsen, men juryen mener at håndboken på tross av det noe stigmatiserende temaet etablerer en optimisme hos leseren. Vi gratulerer Emily Bakke med prisen, og med ny jobb som Kitchen advisor i Elkjøp!

  
• Noen av verdens beste visuelle effekter lages i Oslo

  aktuelt / 2024 / 03 / noen-av-verdens-beste-spesialeffekter-lages-i-oslo

  Storm Studios er et av de eldste og største VFX-studioene i Norge. De var med å starte opp VFX-bransjen i Norge og jobber i dag stort sett bare på amerikanske produksjoner som «Star Trek»,«Shadow and Bone» og Marvel-filmer. Her jobber blant andre Markus Eiken, Ingvild Rein og Melvin Østensen som alle er tidligere studenter fra det som i dag heter Bachelor i Computer Arts . Første «norske» Emmy for VFX – Noe av det som er veldig fint med å jobbe her er at vi får jobbe med noen av de beste i bransjen i Norge og Skandinavia. Det er også morsomt at Kristiania er så godt representert her. I den avdelingen der vi jobber er det totalt 20 mennesker og 15 av dem er tidligere studenter fra Kristiania, forteller de. – Gratulerer med å vinne Emmy for jobben dere gjorde med  «The Last of Us»! –  Ja, vår supervisor Espen Nordahl var over i Los Angeles og tok imot prisen i januar. Det var veldig stas! Dette er første gang noen i Norge vinner Emmy for beste visuelle effekter! Rett fra skolebenken Ingvild er den ferskeste i gjengen, og fikk jobb i Storm Studios etter at hun hadde praksis der som en del av utdanningen . – Du kom jo rett fra skolebenken da du begynte på dette prosjektet.  Følte du at du var klar for en slik produksjon?  – Ja, jeg følte at jeg var klar. Jeg var ferdig på Kristiania sommeren 2022. Da hadde jeg hatt internship hos Storm hele våren som en del av utdanningen min, og som en del av det fikk jeg jobbe på filmen «Black Panther – Wakanda forever». Og så ansatte Storm meg etter at jeg var ferdig og da ble jeg også en del av «The Last of Us»-prosjektet. Les mer om Bachelor i Computer Arts her! – Kan dere si noe om hva dere gjorde på prosjektet? – Vi gjorde forskjellige typer effekter fra det vi kaller set extension og digitale bakgrunner til fulle CG-ansikter. Og så la vi til litt ekstra blod. De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. Og så gjorde vi disse sopp-sporene, eller slyngtrådene, som vokser ut av munnen på de infiserte i serien. Det hender vi gjør ting som er litt ekkelt! De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. – Ok, her var det en del uttrykk som jeg tror dere må forklare. Hva er set extension? – Det er når vi hjelper til med å lage bakgrunner og digitale kulisser. Ofte når man bygger kulisser i studio, bygger man bare de viktigste delene, kanskje de delene som skuespillerne kommer i direkte kontakt med. Og så lager vi resten digitalt og syr det sammen med det som var filmet i studio.  – Dere nevnte CG-ansikter? – CG er et uttrykk vi bruker på elementer som 3D-modelleres i en datamaskin. I «The Last of Us» byttet vi noen ansikter med nye ansikter som vi laget i cg og digitalt festet på ansiktene til skuespillerne. – Kunne dere virkelig alt dette da dere gikk ut fra Bachelor-programmet? – Vi hadde ikke nødvendigvis gjort alt dette før, men vi hadde lært prinsippene og teknikkene, ja. Og set extension hadde vi gjort en del av. Men der Storm virkelig bidro med egne ting var disse slyngtrådene. Dette er de tråd-aktige soppene som vokser ut av munnen på de som er infisert. Her fikk Storm i oppdrag å finne ut hvordan de skulle se ut og oppføre seg. Et kyss med soppsmak Det var Markus som fikk oppgaven med å finne ut hvordan slyngtrådene fra de infiserte skulle se ut. – En morsom ting var at vi jobbet på et shot av en infisert med slike slyngtråder ut av munnen som kysser og dermed infiserer et annet menneske. Det shotet ble ganske kjent og det ble faktisk nominert til Best Kiss på MTV-awards, foreller han. – Jeg vet at det er ganske høye sikkerhetskrav her for at dere skal få lov til å jobbe på disse store amerikanske prosjektene. Kan dere si noe om det? – Det stemmer. Vi er sikkerhets-sertifisert og er en såkalt Trusted Partner som gjør at vi kan få jobbe på de store amerikanske produksjonene. Dette handler både om at det ikke skal være mulig å få tak i og spre bilder fra produksjonen før den er på tv eller på kino, men også at det skal være hemmelig hva vi jobber på til enhver tid. Arbeidsstasjonene våre er for eksempel ikke tilkoblet internett. Alt som skal inn i og ut av vårt system går gjennom noen få maskiner der alt blir logget og der ikke alle har tilgang, sier Melvin. Vi fikk ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. – Mens vi jobbet på «The Last of Us» fikk vi ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. Det kan være vanskelig fordi vi er veldig stolte av det vi holder på med, men vi vet at det er viktig så vi sier ikke noe. Når premieren nærmer seg, ser vi alltid fram til å få lov til å si hva vi har jobbet på. – Og hva jobber dere på nå? – Haha! Sorry, men det kan vi ikke si! – Det store spørsmålet nå er jo om dere også skal jobbe på neste sesong av «The Last of Us». Kan dere si noe om det?   – Nei, det kan vi ikke. Det eneste vi vet er at de har fått støtte via insentivordningen til å legge jobb hos oss hvis de ønsker det. Men det hadde vært morsomt. – Har dere noen ønsker for sesong to hvis dere får jobben? – Hvis vi skal jobbe på neste sesong, hadde det væt morsomt å lage noen større environments, altså noen store bakgrunner slik som vi for eksempel gjorde i tv-serien «Shadow and Bone» som vi også ble Emmy-nominert for, sier Ingvild. Vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. – Hva er det viktigste dere fikk med dere fra Kristiania som har hjulpet dere til å lykkes i bransjen? – Under studiet ble vi trygge på verktøyene, metodene og prosessene. Men noe av det viktigste var kanskje at vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. Det var mye mas under studiet om det å bli vant med å vise uferdige ting for å få kommentarer på det tidlig. Og akkurat det har vært gull! Det er veldig viktig når man er i en produksjon. Mange er redde for å vise fram ting som ikke er ferdige, men det er ved å gjøre det og ved å få kommentarer på det at du ender opp med et best mulig resultat. Jo mer du viser en supervisor underveis, jo bedre blir resultatet, samstemmer de tre.

  
• Why we empower the authoritarian leader in times of fear

  kunnskap-kristiania / 2025 / 6 / Why-we-empower-the-authoritarian-leader-in-times-of-fear

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Leadership We often turn to strong leadership in times of uncertainty, chaos and crisis. The philosopher Thomas Hobbes pointed this out as early as the 1600s. Living in a time of conflict, he believed that only a strong state, led by strong leaders, could hold society together. His ideas can’t be scientifically proven, but they have helped shape a lasting belief in strong leadership. These days, strong leaders are thriving. The U.S. president sees himself - despite his egotism, childishness, and bullying behaviour - as a strong leader. And he prefers the company of others like him. When leaders like him team up with tech billionaires obsessed with corporate-style leadership, it’s time to buckle up. In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power In the background, the manosphere is lurking. It glorifies masculinity, self-discipline, mental and physical toughness. Add a growing fan base for Ayn Rand’s controversial novel, Atlas Shrugged, and a pattern starts to emerge. Strong leadership can also be destructive   Many strong leaders want the power to act without interference. Take Trump, for example. He tries to dethrone anyone who challenges him: the media, the courts, even public institutions.  In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power. We want someone to take control. To lead us through the storm. But we don’t always stop to question how that power is being used. Strong leaders who crave control often distrust transparency and democratic processes, as these processes slow things down and limit the freedom to act. Strong leadership is, of course, not always a bad thing. Yet some of the very traits that make leaders appear strong, like aggression, egocentrism and narcissism, can also be deeply destructive. Employee participation is head ing in the wrong direction   We are an ocean away from the U.S., and Norwegian society is very different. Still, we need to be mindful of admiring leaders who are given too much power and unlimited manouvring space. In my latest book, Lederisme , I argue that society has shifted in ways that benefit leaders. Over the past 30 to 40 years, the leadership profession has gained more economic, cultural, social, and symbolic power. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm When leaders are given too much freedom to act, cracks begin to show in the democratic Norwegian labour model. A gradual shift is occurring - tilting the balance from employees to employers. Studies show a steady erosion of employees’ rights to participate and influence decisions. Unlimited leadership is risky   Strong leaders with no checks and balances threaten social contracts, institutions and established principles. That is the reality European leaders are now painfully learning, as they see long-standing structures being dismantled. In these cases, democratic ideals do not help. Only the hard truths of power politics apply. They must mobilise alternatives to unchecked power faster than they are able to. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm. The question is, how suitable is labour democracy for handling contemporary challenges in the workplace? The answer to that question remains open. But the solution is certainly not to give leaders who are loyal only to their principles and themselves unlimited power and freedom to act. Being decisive and action-oriented are valuable leadership traits. But only when paired with accountability. Otherwise, if strong leaders with unchecked power – fuelled by global trends and blind admiration for strength – are given too much room, the working life in this country could face serious consequences.   Text: Tom Karp, professor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University of Applied Sciences.    This article was first published in the Norwegian edition of Dagens Næringsliv on the 28th of February 2025 under the title  “ Sterke ledere er i vinden ”.   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .    

  
• Klare for Young Lions 2021

  aktuelt / 2020 / 06 / klare-for-young-lions-2021

  I juni skulle Young Lions gå av stabelen i Cannes, men koronasituasjonen og stengte grenser ville det annerledes. – Det er jo selvsagt kjipt, men det var forventet, sier Michael Solbakken, tidligere student på  Reklame og merkekommunikasjon ved Fagskolen Kristiania. Sammen med kollega i Kitchen, Calle Bjørnqvist, tok han gull i den nasjonale konkurransen, og skulle i utgangspunktet konkurrere med reklametalenter fra hele verden denne måneden. Young Lions er en del av Cannes Lions, men forbeholdt dem mellom 18 og 30 år. I konkurransen får hvert team en Mac, et filmkamera, en bildebank og 48 timer på å løse briefen på valgfri måte. Noe av det mest spennende med konkurransen er at alle starter med likt utgangspunkt. – Noe av det mest spennende med denne konkurransen er at alle starter med likt utgangspunkt, bortsett fra erfaringen man har med seg, sier Calle, som har en Bachelor i kreativ markedskommunikasjon fra Høyskolen Kristiania. I den nasjonale konkurransen var avsenderen av årets brief levert av World Food Program, hvor teamene skulle spre viktigheten av skolemat i vanskeligstilte land. Se den gullvinnende reklamefilmen nederst i saken. Forbereder seg til neste år Teamet trekker frem at de er glade for at de skal løse en ny brief i konkurransen i Cannes til neste år. I likhet med andre kreative mennesker kjenner de nemlig på hvordan produktet alltid kan justeres til det bedre. – Man er alltid den første til å gå lei av det man har laget, så vi kjenner selvsagt på endringstrangen selv om vi er fornøyd med resultatet, sier Michael. Man må levere det man har, enten man er ferdig eller ikke. – En del av denne konkurransen handler om å gjøre det beste man kan på de 48 timene man har til rådighet, og levere det man har – enten det er ferdig eller ikke. Endringstrang til tross, duoen kunne ikke fått et bedre resultat. Med et helt år til rådighet vet de hvordan de skal forberede seg til Young Lions 2021. – Når situasjonen ble som den ble tenker vi å benytte denne tiden til vår fordel og bli enda bedre på å lage reklame, sier Michael. – Og så skal vi skal se masse reklame! Med Calle som kreatør og Michael som videograf jobber guttene normalt sett i ulike faser: Calle er med fra idéprosessen, mens Michael jobber når produksjonen starter. I konkurransen er de derimot et sammensveiset team fra start til slutt. – Det er gøy å jobbe sammen gjennom hele prosessen, og så er det en kjempefordel å ha en videograf på teamet så vi kan produsere hele filmen selv, sier Calle. Ikke vær redd for å delta Guttene oppfordrer andre unge kreative mennesker til å bli med på de mange konkurransene som finnes der ute. – Det er dessverre litt sånn i denne bransjen at uansett hvor flink man er hjelper det ikke hvis man ikke blir lagt merke til. Å delta i konkurranser, og kanskje til og med vinne, er en mye sterkere søknad enn en CV, sier Michael. Man lærer ekstremt mye av å delta i denne type konkurranser. Calle er enig. De har allerede planlagt å delta i flere konkurranser sammen, være spontane og hive seg på det som dukker opp. – Ikke la være å delta i konkurranser fordi du er redd for å tape. Man innser fort i denne bransjen at man må tåle noen nederlag. Det er en del av det å pitche inn idéer, ikke bare i konkurranser, men på jobb også. Man lærer uansett ekstremt mye av å delta. – Og så må vi fortsette å vaske oss på hendene så vi får deltatt til neste år.

  
• What happens when your bank shares your information with other companies?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 10 / what-happens-when-your-bank-shares-your-information-with-other-companies

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Financial technology The world of banking is changing fast. What used to be an industry dominated by big banks has open ed up to new, smaller players called fintech s (financial technology companies).    Banks are no longer just providers of financial services. They have becom e platforms that connect customers with fintech s , reshaping how we handle our money.   A new law change d our way of managing money   Thanks to a set of E uropean laws known as the R evised payment services directive ( PSD 2), f intech s can now use information from banks to offer innovative services , creating new ways to manage and use mo ney .    – This law has created an entirely new relationship between banks and f intech s , says Ahmad Ghazawneh , associate professor at School of Economy, Innovation and Technology at Kristiania University College.     – While there are challenges – like security risks and increased competition – the potential benefits of open banking are too big to ignore. If banks can navigate this complex relationship with f intech s , the future of banking could be more innovative and customer-friendly than ever before , he says .   Banks have to share customer data   Open banking, a term you might have heard before, is essentially a system where banks allow third-party companies (like f intech s ) to access customer data with their permission. Normally, banks keep this information to themselves, but PSD 2 forces banks to share this information with licensed f intech s . The main goal of open banking is to promote innovation and offer customers more choices when it comes to financial services.   For example, instead of only applying for a loan through your bank, you could use a f intech app like K larna to compare different offers and manage your finances. These apps can make things quicker, cheaper, and easier for customers because they can use real-time data straight from your bank. Are b anks and f intech s partners or rivals?   One of the main questions Ghazawneh and Osama Mansour (University of Lund ) explores in a study they carried out , is whether banks and f intech s are partners or rivals.    Banks have traditionally dominated the financial world because they control all the customer data. But with open banking, f intech s have access to this data, which means they can create similar or even better financial services. This creates a complex relationship where f intech s depend on banks for data, while banks rely on f intech s to offer more innovative services.     – B anks can no longer act as gatekeepers, controlling all the information and services. Instead, they have to collaborate with f intech s and become “orchestrators ” , says Ghazawneh .     This means that banks now work behind the scenes, managing the flow of data and ensuring that f intech s can offer their services smoothly.   A new chapter in banking   The PSD2 -directive requires banks to provide basic access through APIs (application programming interfaces) . These are tools that allow fintech s to connect to a bank’s data. Some banks are offering so called “ P remium API s . These g ive f intech s even more options for interacting with the bank. For example, f intech s like Vipps create services such as real-time payment updates and easy peer-to-peer transfers , while Klarna offers automated loan applications.   In this way, banks are not just bank s anymore . They act like a platform that helps other companies deliver financial services. Customers might not even realize they’re using a bank ’s infrastructure because they’re interacting directly with f intech apps.    – We call this “invisible banking” or embedded finance, where the bank works in the background to make sure everything runs smoothly, but the customer’s experience happens through the f intech ’s app , says Ghazawneh .   The risks of open banking   Of course, this new world of open banking isn’t without risks.    – Banks now have less control over who can use their data and how it’s used. P SD 2 requires banks to share data with any licensed f intech , which could include potential competitors , says Ghazawneh .    This means that while banks are enabling new services, they are also opening themselves up to competition from tech giants like A pple or A mazon, which are moving into financial services.   There are also concerns about security and privacy. With more companies accessing customer data, it becomes harder to ensure that this data is always protected. Banks are responsible for keeping data safe, but they have less control over how third parties manage it.   Collaboration benefits customers   So, what’s the future of banking in this new era? According to G hazawneh , banks need to embrace their role as platforms. Instead of viewing f intech s as competitors, they should see them as partners who can help offer better services to customers. For example, by collaborating with f intech s , banks can improve customer experiences and provide services that would be difficult to build on their own.   – While there will always be competition, the banks that can successfully manage partnerships with f intech s will have a better chance of staying relevant in a rapidly changing industry , says Ghazawneh .   Text: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver , avd. forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania This text was published at Science Norway on the 4th november 2024 titled " Are mobile payment apps safe to use? ". Reference:   Mansour, O. & Ghazawneh , A. (2023). The Evolving Interdependencies between Banks and Fintech s within Open Banking Platforms. Conference paper. Forty-Fourth International Conference on Information Systems , Hyderabad, India 2023.   We love hearing from you!   Send your comments and questions regarding this article by e-mail to kunnskap@kristiania.no .  

  
• New clinical study: Fatigue in breast cancer survivors - is acupuncture a treatment option?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / new-clinical-study-fatigue-in-breast-cancer-survivors---is-acupuncture-a-treatment-option

  The study is a multi-center pragmatic randomized, controlled trial with two parallel arms assessing the effectiveness, cost-effectiveness and safety of acupuncture for breast cancer survivors suffering from fatigue. The two arms are: Acupuncture plus usual care and usual care alone.  The intention is to test acupuncture as a complete treatment package i.e. the overall effect of acupuncture-care, which is highly relevant to breast cancer survivors experiencing CRF. Pragmatic trials also ensure that the sorts of interventions tested can be plausibly rolled out in clinical practice and that the outcomes used to assess effectiveness are valid and easily understood by a range of users, including clinicians, patients, policy makers, and health commissioners. As such, a pragmatic trial will help users to choose between options for care.  250 women will be randomized into two groups. One group receives 10-12 acupuncture treatments once or twice weekly from an acupuncturist trained with a Bachelor of Acupuncture from Kristiania University College. The acupuncture treatment is free for the participants. The other group (the control group) receives no treatment during the study. Participants in the control group cannot receive acupuncture treatment or other treatments for fatigue during the study period. However, all participants in the study can take their own actions such as exercising, meditating or changing their diet. All measures of this nature will be registered.  All participants will complete a set of questionnaires at the start of the study, after completion of treatment or after 12 weeks for the control group and after six months. Further, any medical care received during the study period will be documented. This includes life styles advice, and to which point they have followed such advices. All participants will receive written information when the study results are available. The three-year study will also record changes in quality of life, anxiety and depression, number of hot flashes during day and sleep - all factors researchers believe may affect fatigue. Who can participate? We will be recruiting breast cancer survivors who have completed their cancer treatment. Women aged 18 years or older will be eligible for the study. Further, to secure a homogeneous group, participants must be on adjuvant medical treatment with anti-estrogens.  In order to participate in the study potential participants cannot be using blood-thinning medicine, undergoing treatment for anemia, undergoing palliative care, have been diagnosed with fatigue prior to cancer diagnosis, or are already receiving acupuncture treatment. Further, participants who are pregnant at baseline or planning to get pregnant within the treatment period will be excluded. Potential participants who are unable to understand, speak, or who find it difficult to communicate in Norwegian will be excluded from the study. A sufficient knowledge of Norwegian is necessary for communicating with the acupuncturist and for understanding and filling in all the Norwegian questionnaires within the study.  Potential and willing participants please contact the Kristiania University College for a screening telephone interview.  Interested in participating in the study? Contact: Mona Solberg Research Coordinator AcuBreast Kristiania University College, School of Health and Science mona.solberg@kristiania.no Do you have any questions about the study? Contact: Professor Terje Alræk Project Manager AcuBreast Kristiania University College, School of Health Science M +47 478 80 170 terje.alraek@kristiania.no The AcuBreast study is funded by Rosa sløyfe, a collaboration between The Norwegian Cancer Society (NCS) and Norwegian Breast Cancer Society.  AcuBreast is a research collaboration between researchers in Kristiania University College, University of Bergen, University of York (England), Korean Institute of Oriental Medicine (Korea), Zakim Center for Integrative Therapies Dana-Farber Cancer Institute (Boston, USA) and Integrative Medicine Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center (New York, USA). 

  
• How can we understand the rise and fall of Kanye West?

  kunnskap-kristiania / 2026 / 3 / how-can-we-understand-the-rise-and-fall-of-kanye-west

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Communication Our research   set out to examine this specific shift: the point at which repeated controversy becomes the dominant filter shaping all future coverage of an individual or a group.  Kanye West’s 15-year trajectory across fashion and entertainment offered an ideal case.  His career features global influence, blockbuster collaborations, and escalating crises that gradually reshaped not only his public image but also how journalists, partners, and stakeholders interpreted every subsequent story. We define this cumulative reputational drag as   crisis history toxicity . Crisis history is toxic Working in two of the world’s most highly visible and crisis-prone industries, West illustrates both the upside and the vulnerability of celebrity-driven branding.  To assess how crisis history accumulates, we analysed 40 major (see figure below) events and 938 media articles, coding for tone, crisis type, journalistic style, and whether coverage reflected value co-creation or co-destruction. Our results show a clear pattern: a crisis history is toxic – the media tone becomes steadily more negative over time – even during positive brand moments. In short, when crisis history builds, the past reshapes the framing of the present. This effect is amplified by the fact that nearly all coverage is opinion-driven, not purely factual. Most damaging when actions affected others We also see a decisive shift in how crises are framed. Early incidents were treated as reputational issues; over time they increasingly became transgressions, signaling reduced media tolerance and greater blame attribution.  The tipping point arrives in 2022, when incidents involving racist and antisemitic content triggered rapid termination of major partnerships. After this moment, co-destruction dominates the narrative. Importantly, crisis toxicity spreads. While partner brands were generally covered more positively than West himself, tone toward them still correlated strongly with tone toward him – demonstrating real spillover risk for alliances in highly mediated sectors. Finally, not all crises carry equal weight. West’s personal challenges had limited long-term impact. The most damaging events were those in which his actions affected others – whether consumers, communities, or corporate partners. Industry takeaways Crisis patterns, not isolated events, determine long-term reputational risk. Transgressions – especially those harming others – drive the steepest declines. Brand partners absorb collateral damage when linked to crisis-prone figures. Even positive initiatives are reframed negatively once toxicity sets in. While crisis history toxicity can ease over time, recovery is slow and contingent on the absence of further incidents. For brands operating in popular-culture and high media coverage driven markets, vigilance around partner behaviour and long-term crisis patterns is essential. Text: Audra Diers-Lawson , professor, Kristiania University of Applied Sciences, and Sophie L. Johnson, researcher, Nottingham Trent University. This text was first published on ScienceNorway.no on the 26th of February 2026 with the title " How can we understand the rise and fall of Kanye West? ". We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• – Drømmen er selvfølgelig å forandre verden

  aktuelt / 2020 / 03 / vil-forandre-verden

  Historien bak Citrus studio har ingen tydelig start. Det var noe som ble til på veien, men idéen om studioet eksisterte i flere år før det ble en realitet. – Man kan vel si at jeg, i likhet med mange andre, ikke så for meg en åtte-til-fire jobb, sier hun. Art Direction er et fagfelt som handler om å utvikle konsepter og idéer, og gi dem en visuell form som kommuniserer tydelig. Mens Marion fordypet seg i dette kreative fagfeltet, vokste drømmen om å skape noe eget. – Jeg kjente meg ikke helt igjen i det mange av de andre i klassen drømte om, og var heller ikke spesielt god på det man «skulle» være god på. Å starte noe eget ble den eneste logiske løsningen, forteller Marion Fransrud.  Heldigvis var det flere som henne, og etter hvert fikk hun studievenninnen Elvira Panić med på laget. Etter en tid med prøvelser, mye frem og tilbake med potensielle interesserte, og en «liksom-lanseringsfest" i 2018, ble Citrus Studio for alvor lansert en februardag i 2019. – Fra og med den dagen har vi jobbet hardt og forvirret med noe som skulle vise seg å faktisk fungere, sier Elvira.  Elvira er innholdsansvarlig og kreatør, og Marion er CEO og kreatør. I tillegg har de et knippe andre unge, kreative medsammensvorne med på laget. – Citrus Studio er en gjeng med noen få mennesker som hver har mange roller, akkurat slik vi liker det, foreller Elvira. For flere arbeider, sjekk ut Citrus Studio på Instagram Alt betyr noe! Alt er viktig! Alt analyseres og alt tolkes! Farger, fonter, former og uttrykk er en del av det å fortelle historier og en må kunne begrunne valgene man har tatt. Alt har betydning Gjennom bachelorstudiet i Art Direction lærte de hvordan visuelle uttrykk kan brukes til å belyse samfunnsspørsmål, og betydningen av valgene man tar.   – Alt betyr noe! Alt er viktig! Alt analyseres og alt tolkes! Farger, fonter, former og uttrykk er en del av det å fortelle historier og en må kunne begrunne valgene man har tatt, foreller Marion entusiastisk. Når hun blir bedt om å beskrive det visuelle uttrykket til Citrus, er hun tydelig: – Det ikke skal oppleves retusjert, polert og falskt – men ekte, usminket og naturlig. Farger som nødvendigvis ikke komplementerer hverandre, fonter som ikke passer sammen, og fine bilder som er kornete. Casting, styling og set-design. Vinkler, lydspor og klippestil. Ord, captions og utsnitt. Alle disse valgene definerer språket man snakker, forklarer Marion. Både hun og de andre i Citrus har en felles visjon om at studioets estetikk skal fremme verdier som mangfold og motkultur, skape kontraster og bryte med det glamorøse. – Alle disse verdiene fant Elvira og jeg ut av i bachelorperioden, da vi ble utfordret til å begrunne valgene vi tok, sier hun. Det som i begynnelsen var deres estetiske smak ble plutselig av større betydning. – Hvorfor akkurat den fargen? Hvorfor ikke i kronologisk rekkefølge? Hvorfor vil dere bryte med det forventede?  Dette var spørsmål de stadig fikk fra foreleserne og veilederne gjennom studiet.  – Jeg husker utstillingen vi hadde i forbindelse med bachelorutstillingen vår, der alle skulle presentere arbeidet sitt på en plakat. De andre i klassen lagde sånne flotte info-posters, mens vi satt med et hundretalls blasse prints, saks, lim og en glassplate, forteller Elvira.  Men resultatet ble et lite stykke kunst, som representerte akkurat det visuelle uttrykket de ønsket.    Vil forandre verden Art Direction handler om å ville noe, og vite hvordan man skal få til nettopp det. Gjennom valgene man tar, kan man påvirke og forandre individer, samfunn, en hel verden. Marion og Elvira mangler ikke ambisjoner.  – Drømmen er selvfølgelig å forandre verden, og vi starter med bransjen. Segmentet kunst og kultur har opptatt oss det siste halve året og vi tror vi har mye å bidra med her, spesielt i nærmiljøene. Men «drømmen» er stadig i endring, forteller Marion. – Drømmen for to år siden og drømmen nå er ikke den samme og Citrus tar uforventede vendinger hele tiden. Men vi vet med sikkerhet at vi vil endre, påvirke og bety noe i en større sammenheng. Det å lage pene ting er ikke like viktig lenger, sier hun. Drømmen er selvfølgelig å forandre verden, og vi starter med bransjen. Segmentet kunst og kultur har opptatt oss det siste halve året og vi tror vi har mye å bidra med her, spesielt i nærmiljøene. Det de er enige om, og som ikke forandrer seg, er målet om å utfordre de kreative aktørene som blant annet bidrar til overforbruk i samfunnet. – Vi vil være en motkultur til markedsføring som skaper et usunt forhold til det perfekte ytre fremfor de gode indre verdiene.  En annen av hjertesakene for det kreative studioet er å introdusere og ufarliggjøre kunst og kultur for bestemte målgrupper. – Med oppvekst i Groruddalen har vi innsikt i målgrupper det er vanskelig å nå uten det riktige språket, forteller de. På kundelisten har de blant annet Universal Music Norway, hvor de har laget musikkvideo for hip-hop-artisten Lil Halima, sammen med Chris Helberg. Sammen med Also Known As produserte de musikkvideoen til låta «Sykle uten hender» for artisten Håkon Stubberud, bedre kjent som Pen Gutt.  I slutten av 2019 ble de nominert til NPU-prisen for sitt arbeid med Henie Onstad Kunstsenter. – Sammen med Henie Onstad Kunstsenter ble vi nominert til NPU-prisen for vårt metodiske arbeid med å engasjere nye, unge og mangfoldige brukere som i utgangspunktet ikke hadde noen relasjon til kunstsenteret. Gjennom dette prosjektet fant de ut at nøkkelen til suksess ligger i å la representanter for målgruppa stå for konseptutvikling, design og markedsføring.  – Dette har gjort at nye brukere finner sin vei til senteret, noe vi er veldig stolte av. Nå for tiden jobber de med et prosjekt som forhåpentligvis realiseres neste år.  – Det er noe man kanskje ikke forventer fra oss, eller andre lignende kollektiver i samme bransje. Det er et steg ut i noe nytt og vi gleder oss veldig. Alt vi kan si er at det handler om å gi noe tilbake, spesielt til nærmiljøene, og hjelpe til der vi ser det trengs mest.

  
• Making your knowledge more impactful

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / making-your-knowledge-more-impactful

  KNOWLEDGE & KRISTIANIA: Science in Society New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services. Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand. This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research. Read also:   The Power of a Story From research to better practice If research is to be incorporated into existing practice, it is necessary that research is readily understood and accessible. Unfortunately, that is not enough. Research must also be communicated in a way that it is perceived as relevant and interesting to those who can put the knowledge into practice. If new research is to contribute to a better way of doing things, traditional one-way  research communication  from researchers and institutions must be supplemented with two-way and multi-way  research   communication . The word communication comes from the Latin,  communicare , which means «to make something common». If we are to succeed in making something common, we must draw those who can apply the knowledge into both dialogue about the research as well as participating and looking for possible practical applications of the research. It is not enough just to publish research results. Read also:   Ti nøkler til å løse skrivekoden   (in Norwegian) Strategic tool for putting research into practice Science communication can be a strategic tool for making research both understandable, relevant and interesting for those who can use the knowledge. The goal of effective science communication is to contribute to making a better society, not only getting as much publicity as possible in traditional and online media. Publicity still has its value, but as an indirect channel to those who can actually put the knowledge into practice. In recent years, the UK has changed its funding model for research. As much as a one-fourth (25 percent) of basic grants for research depend on the institution being able to prove that outstanding research at the institution has resulted in concrete changes in society, so-called «impact». Here in Norway as well, talk is increasing that we must become better at translating new research-based knowledge into better practice. So far, there has been more talk than concrete action. What can researchers do to contribute to new research-based knowledge being translated into a better way of doing things? Eight pathways to Impact May I be so bold as to suggest eight ways researchers can change the world for the better, at least a little. Talk about your research when starting new projects and request input.  Traditionally, we have looked at research and dissemination as two isolated activities. First, research must be peer reviewed through scientific journals. Then through public outreach we can spread the results and hope something happens. Alternatively, we can imagine science communication as an integral part of the research process. This perspective can for example lead to inviting practitioners to provide input that can improve the research and make it more relevant. You will also build a network among whom you can share results. Give advice on research applications.  Don’t settle for just publishing results. Point out the possible practical implications of the study. What can your research be used for? Give practitioners advice on the possible applications of the research. Arrange and attend physical and digital gatherings between researchers and those who can apply the knowledge.  New ideas and applications are often born in personal discussions between researchers and those who can put the knowledge into practice. Invite practitioners to suggest topics for breakfast meetings or other types of gatherings. Then the programme can provide research-based answers to the challenges experienced by the practitioners. Set aside plenty of time for discussion. Establish a network of practitioners.  In order to increase the chance of new knowledge being translated into better practice, make it a habit to involve those who can benefit from your research. Share and talk about your research in social media.  You build a professional, digital identity through blogging and sharing your knowledge on LinkedIn, Twitter and Facebook. If you regularly share knowledge, these pages will rank high on Google. When managers, politicians, journalists, those funding research, students and anyone else is searching for answers for what they are wondering about, you increase the chances of your expertise being discovered. Through social media, you can also communicate with those who can put your knowledge into practice. Creative multi-use gives you increased impact.  If you have had a feature article published or written a good article communicating your research, you can use the same content in different genres among various channels aimed at different target groups with just a bit of adaptation. A feature article can also be posted on your blog and shared in other social media. You can bring up the topic in a breakfast meeting. You can make a podcast, post a video on YouTube, or you can make an educational game. Offer courses and seminars to translate knowledge into better practice.  The Learning Environment Centre at the University of Stavanger, for example, offers a comprehensive programme of courses for schools and day-care centres that gives advice on how research and experience-based knowledge can bring about a better learning environment. Tell good stories. What can we learn from them?  Find examples of how research is put into practice. What was done so this was able to happen? What can we learn from these success stories? Do you have other examples and ideas on how we can make Science more impactful? Looking forward to hearing from you. References: Farbrot, Audun (2013):  Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere.  Cappelen Damm Akademisk. This article is published as a   blogpost in Audun Farbrots blog Forskningskommunikasjon on 20 January 2020 . Text:   Audun Farbrot, Head of Science Communication and Impact at Kristiania University College. Photo:   Making knowledge more impactful. Illustration Photo by ThisisEngineering RAEng on Unsplash.

  
• Hvem skal styre universitetene?

  om-kristiania / om-oss / blogger-fra-organisasjonen / morten-irgens / hvem-skal-styre-universitetene

  Av Morten Irgens og Christen Krogh Universiteter og høyskoler  er viktige institusjoner i dagens samfunn. De utdanner kandidater som arbeidslivet trenger og de utvikler og formidler viktig kunnskap. Uavhengig kunnskap fra universiteter og høyskoler er en forutsetning for at samfunnet tar riktig beslutninger. I Norge eier staten nesten hele universitets- og høyskolesektoren. Skal staten styre denne viktige sektoren, eller skal den holde seg unna? I februar leverte  et utvalg ledet av Helga Aune e t forslag til ny lov for universiteter og høyskoler  (NOU 2020:3). De foreslår at staten skal utnevne styreleder for alle universiteter og høyskoler som staten eier, men åpner opp for at institusjonene fremdeles skal kunne ha valgte rektorer. Dagens Næringsliv (DN) mener på  lederplass den 19.2.2020 at lovutvalget ikke går langt nok fordi «ordningen med ansattvalgt toppsjef [har] gått ut på dato». Rektor ved Universitetet i Oslo reagerer i DN 24.2.2020 og kaller forslaget «en direkte trussel mot den frie forskningen og akademiske friheten økonomi, samfunn og demokrati er avhengig av». Det er ikke  tvil om at lovutvalgets forslag handler om styring og kontroll. Styring er hensikten til et styre og når styrelederne utnevnes av en statsråd vil det være en tydelig styringslinje fra regjeringen til universitetene. En slik tydelighet kan øke universiteters og høyskolers legitimitet i samfunnet.  Det mener tidligere rektor, Gunnar Bovim . Staten, det vil si deg og meg, bruker tross alt anslagsvis 50 milliarder kroner i året på sektoren, og da skulle det vel bare mangle at staten gjennom sine folkevalgte politikere har innflytelse gjennom en tydelig styringslinje? La oss ta  en annen sektor, mediesektoren. I et demokrati er det viktig med en fri presse som kan kontrollere maktutøvelse i samfunnet. Det er derfor pressen ofte kalles den fjerde statsmakt. NRK eies av staten og Kulturdepartementet utnevner hele NRKs styre, inkludert styreleder. NRKs årlige budsjett på 6,4 milliarder kroner er sammenlignbart med statens tildelinger til Universitetet i Oslo. Det er liten tvil om at NRK ivaretar sin rolle som overvåker av maktutøvelse.  Men også moderne historie viser at styring av media kan være fristende for politikere. Hva så med  universitets- og høyskolesektoren? Samfunnet er helt avhengig av at sektoren tar fram kunnskap som samfunnet kan stole på, og at sektoren ikke «velger vekk» områder å forske på. Dessuten er kunnskap og ansatte i sektorens deltagelse i samfunnsdebatten viktig for at pressen skal utføre sin rolle som den fjerde statsmakt. Som med mediebransjen  består sektoren av både statlig og uavhengige institusjoner. Hvor går så det problematiske skillet ved statlig styring? Går det ved utnevnelse av styreleder eller går det et annet sted? De siste årene  har sett innskrenkninger i autonomien til universiteter og høyskoler andre steder i verden. I Kina fjernet et Universitet i Shanghai henvisningen til «tankefrihet» i sine vedtekter og la til et løfte om å følge kommunistpartiets ledelse. I Ungarn har staten kastet et privatfinansiert universitet ut av landet, dessuten har de  innskrenket selvråderetten til statlige medieselskaper betraktelig. For pressen går  det et vesentlig skille mellom institusjoner som er eid av staten og de som ikke er det. Hvis NRK skulle feile har vi fremdeles VG, TV2 og Nordlys. Det samme skillet går mellom statlige og uavhengige utdanningsinstitusjoner. Er det da slik at vi kan slå oss til ro med at hvis UiO og NTNU skulle feile så har vi fremdeles Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania? Dessverre ikke. Universitets- og høyskolesektoren domineres fullstendig av statlig eide institusjoner. 94 prosent av alle ansatte i universitets og høyskolesektoren er statsansatte. Vi lever i  et komplisert samfunnet og det er høy krav til faglighet for beslutninger som har betydning for samfunnet. Vi må være sikre på at de som tar strategiske beslutninger om hva det skal forskes på er uavhengige av statlige og andre interesser. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres for universiteter og høyskoler uten å fristille dem. Men spørsmålet om tilknytningsform er betent. Sist det kom opp  mobiliserte den statlig eide delen av sektoren  mot at man skulle ta fram kunnskap om slike modeller. Det er derfor  viktig å huske på en tilsvarende manøver tidligere har vært gjort med instituttsektoren. I årene etter den andre verdenskrig opprettet staten en rekke forskningsinstitutter for å svare på samfunnets behov for kunnskap. De fleste av disse ble senere fristilt og omdannet til stiftelser. Norge har i dag en omfattende instituttsektor og står i dag for en stor andel av norsk kunnskapsproduksjon. Som en ideell stiftelse vil for eksempel Universitetet i Oslo enkelt kunne opprettholde armlengdes avstand til staten. Og vedtektene ville kunne regulere hvordan styret og styreleder blir utnevnt uten innblanding fra Kunnskapsdepartementet. En kritikk av  denne løsningen er at den viktigste avhengigheten er økonomisk, ikke juridisk. Men det er Stortinget som er bevilgende myndighet, og det er ikke noe som tilsier at Stortinget bevilger mer eller mindre midler avhengig av tilknytningsform. En annen kritikk er at mindre avhengighet av staten gir større avhengighet av markedet. Men det er bevilgningen som påvirker denne avhengigheten og, igjen er det viktig å minne om at det er Stortinget som bevilger. En tredje kritikk er at kvaliteten vil lide. Men de største uavhengige høyere utdanningsinstitusjonene i Norge i dag er enten stiftelser eller er eid av stiftelser, og alle disse leverer gode utdanningsprogrammer, har forskere som deltar aktivt i samfunnsdebatten, og produserer vesentlig forskning. Faktisk er den utdanningsinstitusjonen som  produserer flest publikasjonspoeng per ansatte en stiftelse. Kritikken holder altså  ikke. For å sikre en høyere utdanningssektor som er mer robust mot politiske endringer og som kan oppfylle sine samfunnsoppdrag bør institusjonenes fristilles fra staten. Gjerne som stiftelser. Eller som Sting sa det: «If you love somebody set them free.» Artikkelen ble først publisert i   Khrono