Søk

Resultat

• Forskning på samspillet mellom klima, økonomi og samfunn tildeles 50 millioner kroner

  aktuelt / 2022 / 08 / forskning-pa-samspillet-mellom-klima-okonomi-og-samfunn-tildeles-50-millioner-kroner

  Klimaendringer er ikke bare en trussel i fremtiden, noen endringer kan vi se allerede i dag. Prosjektet WorldTrans skal bidra til nye verktøy som gir bedre kunnskap om hvordan man kan motvirke klimaendringer. Dette er kunnskap som både politikere og andre beslutningstakere har behov for. Forene ulike kunnskapssystemer I dag brukes IA-modeller for å beregne klimakonsekvenser av samfunnsendringer som f. eks. befolkningstall, velstand og hvor raskt det grønne skiftet går. IA står for «Integrated Assessment», som viser til at beregningene man gjør inkluderer ekspertise og metoder fra mange fagfelt. IA-modellene er derfor annerledes enn de klassiske klimamodellene, som bare inkluderer naturfagene. Modeller som beregner nedbør og tørke er vesensforskjellige fra modeller som beregner aksjekurser og urbanisering. En mer helhetlig forståelse av hvordan klimaet påvirkes krever at man kan knytte sammen de ulike kunnskapssystemene. Det er dette IA-modellene skal løse. Prosjektet WorldTrans skal bidra til nye verktøy som gir bedre kunnskap om hvordan man kan motvirke klimaendringer. Dette er kunnskap som både politikere og andre beslutningstakere har behov for. Kritikk av dagens modeller IA-modellene har fått kritikk for å være alt for kompliserte, og for å bygge på så mange forutsetninger og antakelser at modellene blir uforståelige for brukerne. EUs Horizon Europe ønsker mer forskning på hvordan modellene kan forbedres, og har derfor satt av omfattende forskningsmidler til dette  Arbeidshypoteser I WorldTrans vil man belyse de overordnede, strukturelle manglene ved IA-modellene. I dag er det begrenset feedback mellom klimaendringer, samfunnet og våre handlinger på gruppenivå. Dette vil man forbedre i stedet for å bygge stadig mer kompliserte modeller. Målet er å utvikle enklere IA-modeller og bygge et fellesskap av IA-eksperter og brukere av disse modellene. Sammenhengen mellom menneskelig adferd og klimaendringer må kvantifiseres og bygges inn i modellene, slik at de ikke først og fremst ikke bare tar hensyn til målbare sektorer som teknologi, energi og økonomi.   Finansiering Finansiering er gitt av Horizon Europe, som er EUs niende rammeprogram for forskning og som gjelder frem til 2027. Forskning på klimaendringer er et av satsningsområdene til Horizon Europe. Prosjektet WorldTrans har en ramme på over 50 millioner norske kroner. Partnere WorldTrans ledes av Meteorologiske institutt hvor Cecilie Mauritzen er prosjektleder. Fra Kristiania deltar Ben Callegari . Andre partnere er University of Leeds, Stockholm University, International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA), Max-Planck-Gesellschaft (MPG), University of Bergen (UiB), Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Radboud University (RU) og Universität Hamburg (Hamburg).

  
• SCKA-X

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / scka-x
• Kamala Harris' valgkamp på X

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / kamala-harris-valgkamp-pa-x

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk og strategisk kommunikasjon Med det amerikanske presidentvalget rundt hjørnet stiller mange spørsmålet om hvordan demokratenes Kamala Harris skal klare å gå inn i historiebøkene som USAs første kvinnelige president og vinne over tidligere president Donald Trump.   Sosiale medier som X  (tidligere Twitter ) har vokst frem som en viktig kanal mellom politikere og velgere. Plattformen gir politikere muligheten til å være i direkte og kontinuerlig kontakt med sine velgere gjennom hyppige oppdateringer, og har vært en sentral del av valgkampstrategiene ved tidligere presidentvalg. For Harris har X  blitt en effektiv plattform for å bygge et narrativ, engasjere velgerne og svare på kritikk. Denne typen kommunikasjon er blitt stadig mer viktig i et moderne, fragmentert medielandskap, der tradisjonelle medier som aviser og TV nå konkurrerer med sosiale medier om å forme den offentlige debatten.   Fire valgkampstrategier på X   For Kamala Harris har X  vært en avgjørende kanal for å mobilisere velgere, kritisere sin politiske opponent og gi velgerne informasjon om hennes politiske standpunkter. Dette er bare noen av de strategiene som har blitt benyttet i forkant av valget.   Harris' valgkamp på X  har hovedsakelig vært basert på fire nøkkelstrategier: informasjonsdeling, anerkjennelse, kritikk og mobilisering. Hver av disse strategiene spiller en avgjørende rolle i å skape engasjement, bygge relasjoner med velgerne og styrke hennes kandidatur i en intens valgkamp.   Informasjonsdeling: Harris deler jevnlig oppdateringer om sentrale temaer som helsevesen, økonomi og sosial rettferdighet. Gjennom kontinuerlig informasjonsdeling fremstår hun som en troverdig og pålitelig leder, noe som er særlig viktig i en tid der desinformasjon kan spre seg raskt og påvirke velgernes oppfatning. Ved å være tydelig og konkret på politiske saker sikrer hun at hennes følgere alltid har tilgang til oppdatert og relevant informasjon, noe som styrker hennes posisjon som en kompetent leder.   Anerkjennelse: En annen viktig strategi for Harris er anerkjennelse. Ved å fremheve sine støttespillere og politiske samarbeidspartnere, skaper hun et bilde av seg selv som en inkluderende leder som står i fellesskap med andre aktører. Dette gir henne ikke bare en mer inkluderende fremtoning, men viser også at hun aktivt jobber med å bygge allianser, noe som er viktig i en kampanje der samarbeid og støtte fra flere grupper kan være avgjørende.   Kritikk: Harris bruker også X  til å rette skarp kritikk mot sine politiske motstandere, spesielt Donald Trump. Kritikken er ikke bare rettet mot enkeltpersoner, men mot politikk som Harris mener er skadelig for landet. Denne strategien bidrar til å skape klare kontraster mellom henne og hennes motstandere, og hjelper velgerne med å forstå de ideologiske forskjellene som skiller de to kandidatene.   Mobilisering: En viktig del av Harris' strategi er også å aktivt mobilisere velgerne. Gjennom direkte oppfordringer til å delta i valgkampen, enten ved å stemme eller ved å delta på arrangementer, forsøker hun å omdanne digitalt engasjement til konkrete handlinger. Dette er avgjørende i et valg der utfallet kan være avhengig av små marginer, og der det å få folk til urnene kan være den avgjørende faktoren.   Samfunnseffekten av Harris' X-strategi   Harris' bruk av X har ikke bare betydning for hennes egen valgkamp, men også for hvordan velgerne opplever det politiske landskapet og hennes lederskap. Gjennom en kombinasjon av informasjonsdeling og kritikk, har hun formet en strategi som bidrar til en mer direkte og tilgjengelig politisk kommunikasjon. X  gir henne muligheten til å omgå de tradisjonelle medienes filter og nå ut til velgerne med sitt budskap på egne premisser.   Samtidig må det nevnes at X , til tross for sin politiske betydning, har en relativt liten brukermasse sammenlignet med plattformer som Facebook og Instagram. Likevel gir X  politikere muligheten til å nå ut til en svært politisk engasjert gruppe mennesker, noe som kan ha stor betydning i valgkampens hete. Det umiddelbare samspillet på plattformen gir Harris muligheten til å tilpasse sitt budskap i sanntid, noe som kan være avgjørende i en kampanje der endringer i opinionen kan skje raskt.   Fremtidens politiske kommunikasjon   Hittil har Harris vist evne til å kombinere informasjonsdeling, anerkjennelse, kritikk og mobilisering på en effektiv måte i sin valgkampstrategi. Hennes fleksibilitet og evne til å tilpasse seg utfordringene som dukker opp underveis, viser hvordan moderne politikere kan bruke sosiale medier som en strategisk plattform. Harris' bruk av X  vil ikke bare kunne være avgjørende for hennes egen valgseier, men kan også sette en ny standard for fremtidig politisk kommunikasjon, der direkte tilgang til velgerne blir stadig viktigere i et medielandskap i endring.   Tekst: Roy Aulie Jacobsen, Ph.D.-kandidat ved avdelingen for kommunikasjon, ledelse og markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Denne teksten ble publisert hos Kommunikasjonsforeningen den 30. oktober 2024 under tittelen " Presidentvalget i USA: Kamala Harris' valgkamp på X" og på forskning.no den 31. oktober 2024 under tittelen " Dødt løp i presidentvalget. Kan twitter redde Harris?" Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• De Ultimate x Høyskolen Kristiania

  om-kristiania / kalender / de-ultimate-x-hoyskolen-kristiania

  De Ultimate er tilbake, denne gang med en helaftens forestilling laget på kun 10 dager av avgangsstudenter på Bachelor i skuespill ved Kristiania. Med tekstene Storsenter av Nelly Wintherhalder og Lucid av Kirsti Heitmann, er du velkommen til en forestilling blandet av surrealistisk samfunnssatire og sci-fi thriller.

  
• DiGGfest x Bachelor i dansekunst

  om-kristiania / kalender / diggfest-x-bachelor-i-dansekunst

  Våre studenter på 2. året Bachelor i dansekunst samarbeider med Panta Rei Danseteater og viser fram en koreografi under årets DiGGfest - Dans i Gata Gamle Oslo.

  
• NBX x HK: Scenekunst for barn og unge

  om-kristiania / kalender / nbx-x-hk-scenekunst-for-barn-og-unge

  Studentene på Nordic Black Xpress og på Bachelor i skuespill og i Prosjektledelse kunst og kreativ næring ved Kristiania har slått seg sammen for å skape scenekunst for barn og unge.

  
• Kontakt Into Campus Bergen

  arrangement / fadderuken / into-campus-bergen / kontakt-into-campus-bergen

  Kontakt Into Campus Bergen
• Jubileer og jubileumsbøker

  om-kristiania / historie / jubileer-og-jubileumsboker

  Jubileer og jubileumsbøker
• Kristiania lanserer fagskolestudiet Praktisk HR

  aktuelt / 2025 / 02 / kristiania-lanserer-fagskolestudiet-praktisk-hr

  Praktisk HR er kort forklart en fagskoleutdanning tilpasset små og mellomstore virksomheter i offentlig og privat sektor. I utdanningen blir det lagt vekt på erfaringsbasert læring med teori i bunnen. Les mer om fagskolestudiet i Praktisk HR Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} Stort behov – Da vi utviklet denne utdanningen konsentrerte vi oss om å gjøre den relevant og attraktiv for mindre virksomheter. Dette kan være gründerbedrifter, SMB-er i ulike bransjer eller for den saks skyld en liten kommune eller offentlig etat. Målet er å utdanne såkalte «do-ere», altså folk som kan ta ansvar og utføre HR fra første dag. Målet er å utdanne såkalte «do-ere», altså folk som kan ta ansvar og utføre HR fra første dag. Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} Bente Aksnes lener seg litt fremover på bordet. Dette er noe hun er sterkt engasjert i etter å ha jobbet med HR-feltet i 14 år. På veien har hun sett hvordan HR har blitt stadig viktigere for bedriftene, både fordi det skaper verdier og fordi det gir konkurransefordeler.  – Store virksomheter har for lengst oppdaget hvor stor påvirkning HR har på verdiskaping og lønnsomhet. Men mindre bedrifter nedprioriterer ofte dette fordi det representerer investeringer som ikke er knyttet til kjernevirksomheten. 98 % av bedriftene i Norge har færre enn 50 ansatte, og da er det lett for at HR ikke blir prioritert fordi man tenker det koster for mye. Da er det også dessverre fort gjort at man «sparer seg til fant», for eksempel ved at man mister gode ansatte til konkurrentene, ikke får benyttet seg fullt ut av de ansattes kompetanse eller at leder bruker tiden sin uhensiktsmessig, sier hun. Praktisk og fleksibel utdanning HR involverer både teori, datainnhenting og analyse, noe som er viktig for å treffe gode beslutninger både på den ansattes og virksomhetens vegne. Men HR er først og fremst et praktisk fag, ifølge Bente Aksnes. Derfor vil mye av undervisningen foregå som prosjekter der studentene løser reelle caser, gjerne i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. – Hensikten med HR er jo å forvalte de menneskelige ressursene på en formålstjenlig måte for å sikre langsiktig og forutsigbar verdiskaping for virksomheten. Teorier og systematikk ligger til grunn for faget, men du kan ikke tenke deg til god HR. Det er noe du gjør, hver eneste dag, og da er menneskekunnskap og empati like verdifulle verktøy som datasett og ressursmodeller, poengterer Aksnes. Å studere handler om å prioritere og investere i egen fremtid. Et annet viktig poeng i utdanningen er at den skal være fleksibel. Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} – Å studere handler om å prioritere og investere i egen fremtid. Det er ofte lettere sagt enn gjort. Mange jobber ved siden av eller har andre forpliktelser som påvirker studiehverdagen. Derfor har vi lagt opp til at det er perioder med mye undervisning som blir avløst av roligere perioder der studenten i større grad kan styre sin egen læring og utvikling under veiledning fra faglærere og andre ressurspersoner.   Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} Etter å ha tatt fagskoleutdanningen Praktisk HR har du mulighet til å søke innpass i 2.klasse på Bachelor i HR. Dette gjelder også for studenter uten generell studiekompetanse fra tidligere. – Studenten kan både gå direkte ut i jobb, ta videre studier, eller kombinere dette over litt tid, sier Aksnes. Normal 0 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Aptos",sans-serif; mso-ascii-font-family:Aptos; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Aptos; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-font-kerning:1.0pt; mso-ligatures:standardcontextual; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:EN-US;} Tett på arbeidslivet Fagmiljøet ved Praktisk HR vil jobbe tett med både HR-bransjen og andre virksomheter som kan bidra med oppgaver og prosjekter som utfordrer studentene i ulike aspekter ved HR-faget. Det vil også være gjesteforelesere, tverrfaglige samarbeid med andre linjer på skolen og digitale undervisningsøkter og ressurser studentene kan benytte seg av.  – Jeg vil at kandidatene som kommer fra utdanningen skal ha konkret erfaring med krav og forventninger i arbeidslivet. De skal naturligvis ha solid teoretisk kunnskap, men målet mitt er at de praktiske ferdighetene sitter i muskelminnet når de går ut herfra, avslutter Bente Aksnes som gleder seg til å lansere Praktisk HR i august.

  
• Tidslinje 1914-2024

  om-kristiania / historie / tidslinje-1914-2024

  Tidslinje 1914-2024

  
• Studiestipend fra Liv Ulvens Stiftelse

  for-studenter / fond-og-stipend / studiestipend-fra-liv-ulvens-stiftelse

  Studiestipend fra Liv Ulvens Stiftelse
• Desinformasjon i supervalgåret

  kunnskap-kristiania / 2024 / 01 / desinformasjon-i-supervalgaret

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bente Kalsnes om desinformasjon i valgåret 2024 Halvparten av verdens befolkning i stemmeberettiget alder skal gå til stemmeurnene i 2024 – året som blir kalt rekordåret for politiske valg. Man kan se på det som et jubelår for demokratiske styresett, men det er også en seriøs test som selv robuste demokratier er svært bekymret for. Syv av verdens mest folkerike land, USA, Russland, Mexico, India, Pakistan, Bangladesh og Indonesia skal stemme frem sine folkevalgte ledere i år, i tillegg til valget til Europaparlamentet, for å nevne noen av de største valgene. Omlag fire milliarder mennesker skal ta stilling til hvem som skal være deres folkevalgt i mer eller mindre frie valg, og valgresultatene fra 2024 vil ha konsekvenser for verden i lang tid fremover. Taiwan har allerede gjennomført sitt presidentvalg, hvor kinesiske påvirkningskampanjer har vært utfordrende. På lørdag gikk seieren til det sittende regjeringspartiet DPP og dets Beijing-kritiske presidentkandidat Lai Ching-te. Politikere har en sentral rolle i spredning av feil- og desinformasjon Mulighetene for at falske nyheter, deepfakes og KI-styrte bots skal mislede velgerne er mange. Likevel må man være spesielt oppmerksom på politikernes rolle. Forskning har vist at politikere har en helt sentral rolle i spredning av feil- og desinformasjon, som jeg skriver om i dette kapittelet . I supervalgåret 2024 er det særlig tre temaer som vi bør være oppmerksomme på: Politikere som bruker feilinformasjon for å svekke motstandere, diskreditere journalister og svekke tiltroen til valgsystemet KI-generert feilinformasjon Plattformselskapers manglende åpenhet og svekkede systemer for innholdsmoderering Tilhengerne stoler på politikerne Politikere har et særlig ansvar, siden feilinformasjon fra politiske eliter ofte har større påvirkning enn det som kommer fra andre aktører. Politikere har en sterkere spredningskraft enn eksempelvis falske sosiale media-poster fra vanlige folk, påvirkning fra utenlandske aktører eller økonomiske svindlere som skal selge deg bitcoin. Som Rasmus Kleis Nielsen skriver : folk gir mer oppmerksomhet til det prominente politikere sier, og tilhengerne av disse politikerne er også tilbøyelig til å handle basert på feilinformasjon. Tenk bare på noen eksempeler fra USA: Millioner av amerikanere (særlig republikanske velgere) tror valgjuks førte til at Donald Trump tapte og Joe Biden vant presidentvalget i 2020, at menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaendringene, at risikoen ved Covid-19 vaksinen er større enn fordelene. Felles for alle disse eksemplene er at feilinformasjonen kommer fra toppen. Vi har også sett eksempler på politikere som har brukt begrepet falske nyheter som et våpen for å svekke oppslutning og tiltro til politiske motstandere og journalister. I likhet med hvordan de tyske nazistene brukte begrepet ‘Lügenpresse’ for å diskreditere mediene, har politiske aktører som Filippinenes tidligere president, Rodrigo Duterte eller Ungarns statsminister Viktor Orbán brukt merkelappen falske nyheter for å sverte journalister og artikler de ikke liker. Økt utfordring ved kunstig intelligens KI eller kunstig intelligens har eksistert lenge, men antallet verktøy og muligheter har eksplodert etter at OpenAI lanserte ChatGPT i november 2022. Det blir rapportert om at i land som Pakistan og Mexico blir KI brukt som en ressurs for å spre budskapet til velgerne lettere, blant annet ved hjelp av KI-genererte robot-telefonsamtaler, kampanje-budskap eller svar på velgernes spørsmål om kandidatene. KI blir brukt i annonser i den amerikanske valgkampen. Mulighetene for hvordan disse kraftige verktøyene kan brukes er utallige. Det er også muligheter for misbruk. Det har allerede kommet dokumenterte eksempler på at chatboter, i dette tilfellet Microsofts Copilot, spredte konspirasjonsteorier og ga misledende eller feilaktig informasjon om valglokaler og kandidater. I fjor høst kunne vi lese om hvordan et K I-generert lydopptak i Slovakia spredte seg i sosiale medier to dager før parlamentsvalget. Tilsynelatende diskuterte en av kandidatene, den Nato-vennlige statsministerkandidaten Michal Simecka, hvordan valget kunne manipuleres. Da valget gikk av stabelen to dager etter, vant den russiskvennlige kandidaten Robert Fico. Fordi dette var audio, unngikk manipulasjonen Metas innholdsmoderering, som slår ned på falske eller KI-justerte videoer, men ikke audio. Men KI-generert audio, bilder eller videoer er ikke nødvendigvis den største trusselen. Ennå kan vi klare å avsløre de kunstige bildene på grunn av merkelige fingre eller andre kompliserte detaljer som ikke blir helt riktig i bildegeneratorer som Dalle, MidJourney eller Adobe Firefly. Mer problematisk blir det når vi slutter å stole på autentisk innhold – altså bilder eller video som dokumenterer noe som faktisk har skjedd. Miljøet på tech-plattformene kan true demokratier Teknologi-plattformenes rolle under politisk valg har fått mye oppmerksomhet, særlig etter det amerikanske presidentvalget i 2016 og Brexit-avstemningen i Storbritannia. Hva slags innhold de tillater, skjuler eller fjerner har blitt politiske kampsaker. Mens Google, Meta og Microsoft sa opp så mange som 13 prosent av sine ansatte i 2023, sa X (Twitter) opp 50 prosent av sine ansatte – flere av dem som jobbet med sikkerhet og innholdsmoderering. I en rapport fra organisasjonen Free Press advares det mot at plattform-selskapene har nedskalert valg-teamene og innholdsmodering så mye at det har skapt et «giftig miljø» på plattformene som kan utnyttes for å true demokratier. Politikere har et særlig ansvar 2024 kan bli et jubelår for demokratier. Men dette året kan også styrke autoritære, anti-demokratiske ledere som vil svekke frie medier, det sivile samfunnet og ytringsfriheten. Politikere har en priviligert rolle i samfunnene våre, men det er også en rolle som kommer med et særlig ansvar. De er virkelige «influencere» eller opiononsdannere som man sa i gamle dager, de kan påvirke demokratiet ved å ikke spre feil- og desinformasjon til et stort publikum.   Tekst:  Professor Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon, Kristiania. Denne teksten ble først publisert på Altinget den 18. januar 2023 under tittelen " Desinformasjon i supervalgåret " og i danske Mandag Morgen den 22. januar 2023 under tittelen " Desinformasjon i supevalgåret" .   Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .    Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:   Nyhetsbrev Facebook

  
• Fremtidens markedsføring

  om-kristiania / kalender / markedsforing-i-framtiden

  Bli med på frokostseminar og lær om fremtidens markedsføring med Arne Nygaard, Robin fra Precis Digital og eksperter fra Amedia! Utforsk hvordan grønn markedsføring, digital strategi og effektiv annonsering kan gi din bedrift et bærekraftig konkurransefortrinn. 

  
• Dette kan mosjonister lære av verdens beste langdistanseløpere

  kunnskap-kristiania / 2022 / 05 / dette-kan-mosjonister-lare-av-verdens-beste-langdistanselopere

  Det er snart høysesong for de største mosjonsløpene, og mange hobbyløpere er i full gang med treningsforberedelsene til «vårens vakreste eventyr». I hvilken grad kan mosjonister kopiere eller trekke lærdommer ut av treningsopplegget til verdens beste langdistanseløpere? Vi har sammen med professor Stephen Seiler (UiA) og professor Øyvind Sandbakk (NTNU) gjennomført en litteraturstudie om treningen til verdensledende langdistanseløpere. Datamaterialet inkluderer treningen til 59 utøvere som totalt har vunnet mer enn 200 medaljer i internasjonale mesterskap. 18 av disse er nåværende eller tidligere verdensrekordholdere. Anerkjente trenere og utøvere har dessuten kvalitetssikret funnene og tolkningene i undersøkelsen. Trener mye på lav intensitet Treningen til verdensledende langdistanseutøvere kjennetegnes av stort treningsvolum. De fleste løper 160-220 kilometer i uken, fordelt på 11-13 treningsøkter. Maratonløpere er i øvre sjikt, mens 5000-metersløpere løper minst. På de fleste ukedagene gjennomføres både morgen- og ettermiddagsøkter. De fleste treningsøktene gjennomføres på lav intensitet, det vil si lavere enn 80 prosent av  maksimal hjertefrekvens.  2-4 ukentlige økter gjennomføres på moderat (omtrent 85 prosent av maks hjertefrekvens) eller høy (90-95 prosent av maks hjertefrekvens) intensitet. Øktene på moderat og høy intensitet gjennomføres i hovedsak som intervall. Disse øktene gjennomføres kontrollert, og sjelden til utmattelse. Treningen på lav intensitet gjennomføres som rolige langturer (varighet 45-75 minutter). Maratonløpere gjennomfører dessuten en ukentlig langtur som er ekstra lang (en og en halv til to og en halv timer). Intervallene og den lange langturen utgjør ukens «nøkkeløkter». Topper formen mot konkurranse Etter hvert som årets viktigste konkurranser nærmer seg, foregår en større andel av treningen i konkurransefart. Formtoppingen starter omtrent 10 dager før den viktigste konkurransen. I denne fasen reduseres mengden trening med rundt 40 prosent. Det er spesielt varigheten på de rolige langturene som reduseres, mens treningshyppigheten opprettholdes i større grad. Selv om eliteutøvere gjennomfører treningsmengder som folk flest ikke er i stand til å tåle, kan mosjonister benytte samme treningsprinsipper og – metoder for å forbedre sin helse og fysiske kapasitet. Prioriter intervalløkter Bill Bowerman, en legendarisk amerikansk landslagstrener på 1970-tallet, oppsummerte sin treningsfilosofi slik: 2–3 ukentlige intervalløkter, en ukentlig langkjøring, og fyll deretter på med så mye lav-intensiv trening som du orker. Selv om dette ble sagt for 50 år siden, er utsagnet fortsatt svært relevant for dagens topputøvere og mosjonister. Mosjonister som trener to ganger per uke, bør prioritere intervaller på moderat eller høy intensitet. De som ønsker å trene mer, kan supplere med rolige langturer på 40-60 minutter. Den totale effektive varigheten på intervalløktene bør være 20-30 minutter, men oppvarming og avslutning/nedtrapping kommer i tillegg. Drag-tiden på langintervaller kan være 2-8 minutter, mens kortintervaller kan vare 30-60 sekunder. Pausen mellom hvert intervall bør utgjøre rundt halvparten av drag-tiden. Her er noen eksempler på økter: 2 x (10-12 drag x 1 minutt) på 90 prosent av maks hjertefrekvens, med 30 sekunder pause mellom hvert drag og 2-3 minutter seriepause 6-8 x 3 minutter på 85-90 prosent av maks hjertefrekvens med 90 sekunder pause mellom hvert drag 3-4 x 8 minutter på 85-90 prosent av maks hjertefrekvens med 3-4 minutter pause mellom hvert drag Unngå nybegynnerfeilen Finn eller lag en økt du liker. Det viktigste etter endt trening er at du skal ha lyst til å gjennomføre neste treningsøkt. En typisk nybegynnerfeil blant mange utrente er gjennomføring av altfor intensive økter i oppstarten av treningsarbeidet. Dette dreper motivasjonen, og treningen stopper opp. Overvektige personer bør prioritere mer skånsomme bevegelsesformer (for eksempel sykling eller langrenn) i starten av treningsarbeidet. Progresjon er et sentralt treningsprinsipp, og det er viktig med lav treningsbelastning de første ukene for å unngå skader. Riktig utholdenhetstrening er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sikre god helse. Referanser: Thomas Haugen, Øyvind Sandbakk, Stephen Seiler, Espen Tønnessen.  The Training Characteristics of World-Class Distance Runners: An Integration of Scientific Literature and Results-Proven Practice.  Sports Medicine – Open, 2022;8:46. Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg!     Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Canon Printsenter, Fjerdingen

  for-studenter / it / print / canon-printsenter

  På Canon Printsenter kan du få skrevet ut dokumenter profesjonelt av Canon. Printsenteret tilbyr utskrift på tykkere papir og i større formater enn A3, innbinding av hefter, brosjyrer, laminering av dokumenter opp til A3, montering på kapaplater og enkle grafiske tjenester. Alt som skal produseres på printsenteret må sendes som PDF-fil og være laget i CMYK-farger. Skriv i e-posten hvilken størrelse du skal ha det printet i, antall og type papir (både tykkelse og om det skal være matt eller glossy) Vi anser en e-post som en bestilling så fremt det ikke fremstår som en forespørsel. Husk at en bestilling er bindende og du må betale for det du bestiller. Vi ber om at trykksaker blir hentet så fort som mulig på grunn av begrensede oppbevaringsmuligheter. Printsenteret er normalt åpent klokken 8–16 alle hverdager. Vi har stengt i juli, romjulen og påskeuken. Canon Printsenter kan kontaktes på e-post, print@kristiania.no , eller telefon, 971 19 659. Du finner oss i 1. etasje bak kantinen i Christian Krohgs gate 32. Priseksempler Canon Printsenter Dette er priseksempler på noen av jobbene vi gjør. For andre formater og etterbehandling, ta kontakt med oss. Innbinding – fra kr 47 A3 portfolio (25 sider fargetrykk 2-sidig med spiralinnbinding) – kr 294 A4 hefte (80 sider 2-sidig (50/50 sorthvitt-/fargetrykk) med spiralinnbinding) – kr 272  Storformat – plottet på Satin Photo Paper 170 gram A2: kr 179 A1: kr 337 A0: kr 656 50x70:  kr 244 70x100: kr 464 Vi gjør oppmerksom på at studenter/ansatte selv har ansvar for å sørge for at filene de sender er riktig. Eventuell ny print må betales for etter gjeldende prisliste. Priser for manuelt arbeid og tilrettelegging kan tilkomme og varierer etter oppdrag. Priser er oppdatert per 6. januar 2026 og er inklusive 25% MVA. Produkter/tjenester betales med Vipps/bankkort ved henting.
• Bør 1500 meter-løp klassifiseres som langdistanse?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / bor-1500-meter-lop-klassifiseres-som-langdistanse

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap Da de olympiske sommerleker i Tokyo ble arrangert i sommer, var det mange som fulgte 800- og 1500-meter- konkurransene i friidrett med stor interesse. Begge distansene klassifiseres som mellomdistanseløp i friidrett. Etter å ha studert treningen til verdens beste 800- og 1500-løpere, må vi stille spørsmål om 1500-meter-øvelsen fortsatt bør defineres som mellomdistanse. Les også: Supertreneren bak OL-gullet Trener veldig forskjellig Verdens beste 800- og 1500-løpere trener nemlig veldig forskjellig. Mye av dette skyldes ulike arbeidskrav for henholdsvis 800 og 1500 meter. 800-meter-distansen krever både stor evne til å produsere og tolerere melkesyre under trening (anaerob kapasitet) og stor evne til å ta opp og forbruke oksygen under arbeid (aerob kapasitet), mens 1500 meter-distansen i hovedsak krever stor aerob kapasitet. Denne forskjellen gjenspeiler seg i treningsarbeidet til verdens beste mellomdistanseløpere. For de beste 1500-meter-løpere består ca. 90% av treningen av aerob utholdenhetstrening. Til sammenligning gjennomfører 800-meter-løpere en miks av anaerob og aerob trening, hvor 60% av treningen er aerob. Les også:   Slik trener verdens beste 100 meter-løpere Studerte verdens beste mellomdistanseløpere Vi har sammen med professor Stephen Seiler ved Universitetet i Agder, professor emeritus Eystein Enoksen på NIH og professor Øyvind Sandbakk ved NTNU gjennomført en litteraturstudie av treningen til verdens beste mellomdistanseløpere. Studien baserer seg på både forskningslitteratur, inkludert vitenskapelige publikasjoner av treningen til Ingebrigtsen-brødrene, og treningsanbefalinger/planer fra en rekke av verdens mest anerkjente trenere. I tillegg har erfarne trenere og forskere systematisert, analysert og kvalitetssikret offentlig tilgjengelig treningsinformasjon fra mange av verdens fremste mellomdistanseløpere gjennom tidene, inkludert nåværende verdensrekordholder David Rudisha, samt medaljevinnere fra OL i London 2012 og Rio 2016. Vebjørn Rodal, olympisk mester på 800 meter, og Arturo Casado, idrettsforsker og europamester på 1500 meter, har også bidratt med sine treningsdagbøker og kvalitetssikret funnene i undersøkelsen. Vi har dessuten med oss mange års erfaring med både praktisk arbeid (Olympiatoppen, Norges Friidrettsforbund) og forskning på toppidrett inn i studien. Resultatene av studien er nylig offentliggjort i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Sports Medicine. Les også:   Løping mest belastende, svømming og sykling mest skånsomt Slik trener 1500-meter-løperne Treningen til 1500-m løperne kjennetegnes av stort volum med aerob løpstrening. De fleste utøverne i verdenstoppen løper 120-170 km per uke fordelt på 10-13 treningsøkter. Det store flertallet av øktene gjennomføres på lav intensitet, dvs. lavere enn 75% av maksimal hjertefrekvens, mens 2-4 ukentlige økter gjennomføres på moderat (~85% av maksimal hjertefrekvens) eller høy (90-95% av maksimal hjertefrekvens) intensitet. De intensive øktene gjennomføres i hovedsak som intervalltrening, f.eks. 10-12 x 1000 m eller 5-6 x 2000 m. Treningen på lav intensitet gjennomføres som 45-75 min. rolige langturer (10-17 km per økt). 1500-m løpere gjennomfører sporadisk styrketrening, ofte i form av tradisjonell sirkeltrening for mage, rygg og løpsspesifikk muskulatur. Hurtighetstrening gjennomføres i mindre grad, vanligvis i form av stigningsløp og teknikkløp som oppvarming til intervalltrening eller i etterkant av rolige langturer. Les også:   Tren deg sprek på hjemmekontoret Slik trener 800-meter-løperne 800-m løpere trener med mindre volum enn 1500-m løperne, vanligvis 50-120 km per uke. 5-6 ukentlige løpsøkter blir gjennomført på lav intensitet, mens 3-5 ukentlige løpeøkter blir gjennomført på moderat eller høy intensitet i form av intervaller, hurtig langkjøring, bakkeløp eller hurtighetstrening. Intervalldragene er som regel kortere enn hva som er tilfelle hos 1500-m løperne, vanligvis 200-, 400- eller 1000-m intervaller. 200-m intervallene gjennomføres i utøvernes 800-m fart, 400-m intervallene i 1500-m fart, mens 1000-m intervallene gjennomføres i 5000- eller 10 000-m fart. 800-m løperne gjennomfører dessuten flere ukentlige økter eller del-økter i form av styrke-, spenst og/eller hurtighet. Av hensyn til skaderisiko vil vi advare yngre og dårlig trente utøvere mot å kopiere treningsopplegget til eliteutøvere. Treningsbelastning må alltid tilpasses individuelle forutsetninger og treningstilstand. Vil skape samspill mellom forskere og praktikere Formålet med denne studien har vært tredelt: 1) redusere gapet mellom forskning og beste praksis, 2) lage et rammeverk for fremtidige mellomdistansetrenere, og 3) skape hypoteser for fremtidig forskningsarbeid. Vi ønsker å legge forholdene til rette for en positiv interaksjon mellom forskere og erfarne praktikere som utfordrer og etterprøver hverandre med den hensikt å drive kunnskapsfeltet fremover. Referanser: Thomas Haugen, Øyvind Sandbakk, Eystein Enoksen, Stephen Seiler, Espen Tønnessen. Crossing the golden training divide: The science and practice of training world-class 800- and 1500-m runners . Sports Medicine 2021 May 21. doi: 10.1007/s40279-021-01481-2. Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 9. august 2021 (og i dn.no) dagen før) under vignetten «Forskning viser at…». Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, begge tilknyttet Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Er vi forberedt på et arbeidsliv med flere generasjoner?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 10 / Er-vi-forberedt-pa-et-arbeidsliv-med-flere-generasjoner

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Ledelse Vi er godt informert om at den  aldrende befolkningen i Norge og globalt er i ferd med å gi helsevesenet store utfordringer. Antallet eldre øker drastisk de kommende årene, samtidig som antallet barn og unge synker. Sykehusene s behandlingskapasitet er under press , og kommunene utfordres med tanke på antall sykehjemsplasser.  N oe vi har snakket mindre om er hva en aldrende befolkning betyr for arbeidslivet. A ldersbalansen i samfunnet forskyves, og en betydelig større andel i arbeidslivet vil være over 50 år.    Aldrende befolkning frem mot 2035: B efolkning en i alderen 19-34 synke r med tre prosent Befolkningen i alderen 50-66 vokser med fem prosent Befolkningen i alderen 67-74 år øker med 17 prosent (Kilde: SSB og NAV) Samtidig tar arbeidsminister Tonje Brenna til orde for å hev e pensjonsalderen. Hovedbudskapet i Brennas utspill møtte bred politisk tilslutning , selv om enkelte peker på at noen yrkesgrupper har belastninger som krever tilpasninger. Mye tyder på at vi går i retning av  at aldersgrense n for rett til pensjon vil hev es til i området 70 år. E nkelte politikere ønsker å fjerne helt den øvre aldergrensen for plikt til å tre ut av arbeidslivet.    Et funn i studien er at fordommer mot alder hindrer oss i å stå lengst mulig i arbeid 50-åringer er halvveis i yrkeskarrieren   Når vi kan jobbe til vi er 75 , kanskje 80, vil mange av oss være halvveis i yrkeskarrieren ved fylte 50 år. I dagens oppfatning av alder i arbeidslivet er 50-årene en fase hvor det er mer utfordrende å bli vurdert i rekrutteringsprosesser, vi fases over i seniorpolitikk, og når vi nærmer oss 60 er det neste i karriereplanen pensjonistkurset.    Forskning peker på at den demografiske utviklingen i arbeidslivet er et av de områdene vi har minst kunnskap og snakker minst om. S amtidig er den nye alderssammensetningen i ferd med å påvirke virksomhetene med full tyngde.    Laura Traavik ved Kristiania gjorde i samarbeid med Senter for seniorpolitikk en undersøkelse i 104 norske bedrifter. Tre av fire organisasjoner som deltok i undersøkelsen oppg a at de har en strategi for mangfold . Kjønn, etnisitet og seksuell legning er typisk tema som inkluderes . Kun to prosent av organisasjonene nevn te alder som et satsingsområde . For de som har tiltak handler det i stor grad om redusert arbeidstid og - mengde.    I en ny studie har vi undersøkt hva internasjonal forskning peker på som sentralt for å utvikle strategier og ledelsespraksis for at medarbeidere står lenger i arbeid .   Forutinntatte holdninger     Et funn i studien er at fordommer mot alder hindrer oss i å stå lengst mulig i arbeid. Det er knyttet tydelige stereotyper til alder, både i unge og eldre grupper. Den subjektive oppfatning av alder handler om hva vi tenker om de som er i en annen aldersgruppe enn oss selv.    Kanskje enda viktigere er hva vi tenker om egen alder og identitet. Når den etablerte sannheten er at eldre medarbeidere lærer saktere, er mindre effektive, er mindre tilpasningsdyktige, resulterer det i at svært mange starter tidlig å planlegge egen avgang og pensjon.    Seks tiltak for virksomheter   I et arbeidsliv hvor vi har 20-25 år igjen ved fylte 50 må vi endre hvordan vi tenker om seniorpolitikk og ledelsespraksis . Studien konkluderer med at virksomheten må etablere en livssyklusorientert multigenerasjon s- strategi med en rekke tiltak:   Etablere ledelses- og HR - praksiser som fremmer utvikling og ivaretakelse av en mangfoldig arbeidsstyrke   Utvikle generasjonskompetanse og relasjoner i avdelinger , team og arbeidsgrupper   Utvikle multigenerasjon s organisasjonskultur og verdier   Utvikle individets oppfatning om egen alder og sosiale identitet i arbeidslivet   Gi den enkelte mulighet for karriereutvikling hele livet, og ansvar for selvledelse i livslang læring   Lederutvikling med vekt på generasjonskunnskap   I den pågående debatten om at vi skal jobbe lenger, er det et viktig poeng å se til de yrkesgruppene som har spesielt krevende arbeidsoppgaver. Selv om gjennomsnittsalderen i Norge og antall friske leveår øker , vil det for mange være krevende å stå 50-60 år i arbeidslivet.    Helsefremmende ledelse   Et multigenerasjon s arbeidsliv handler derfor også om strukturelle tiltak i alle faser av yrkeskarrieren. Politikere og myndighetene kan beslutte rammer og politikk. Virksomhetene må ta ansvar for å legge til rette for arbeidsfleksibilitet og utvikle helsefremmende ledelse.    Virksomheter som tar utviklingen i arbeidslivet på alvor, vil være de som har god tilgang til kompetente og verdifulle medarbeidere i et arbeidsmarked med knappe ressurser.    Tekst: Andreas Thon, førsteamanuensis, Institutt for ledelse og organisasjon ved Kristiania. Referanser: Traavik, L. (2021). Inkludering, karriereutvikling og karriereplanlegging: Hva vet vi om HR praksiser rettet mot seniorer i arbeidslivet i Norge? Høyskolen Kristiania – rapport 2021/3     Thon, A. & Roos, G.  (2024). Policy, strategier og praksis for ledelse av en aldrende arbeidsstyrke, i et multigenerasjons arbeidsliv i Norge . Høyskolen Kristiania – rapport 2024/ 1 .   Denne teksten ble publisert i Dagens Perspektiv den 15. oktober 2024 under tittelen " Er vi forberedt på et multigenerasjonsarbeidsliv? ".  Vi vil gjerne høre fra deg!        Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Kristiania samarbeider om toppmoderne styrketreningsapparat

  aktuelt / 2022 / 02 / kristiania-samarbeider-om-utvikling-av-toppmoderne-styrketreningsapparat

  Styrketrening bidrar til å forebygge livsstilssykdommer som diabetes 2 og beinskjørhet, og gir både bedre form og bedre livskvalitet. Styrketreningen blir enda viktigere når man kommer i opp i 50-årene og senere. Ny type treningsapparat PWR Strength AS har utviklet en ny type treningsapparat for å kunne trene styrke hjemme. Dette er et bærbart treningsapparat som tar lite plass. Vektene er byttet ut med en elektrisk motor, og det er motoren som regulerer motstanden. For de som vil trene hjemme kan dette være et godt alternativ, hvis apparatet fungerer godt. Gir dette nyutviklede styrketreningsapparatet bedre effekt enn det man finner på hjemmemarkedet i dag? Det skal man nå undersøke. Forskningsgruppen TreVit Forskningsgruppen «Treningsvitenskap innen helse- og prestasjonsutvikling» (TreVit) skal i dette forprosjektet bidra til å finne ut hvor godt det nye styrketreningsapparatet fungerer.  TreVit tilhører School of Health Sciences ved Kristiania og ledes av førsteamanuensis Thomas Haugen. I dette forprosjektet er Espen Tønnesen , professor i treningsvitenskap, kontaktperson ved Kristiania. Treningsvitenskap Treningsvitenskap er et fagfelt som nettopp forsker på hvordan man bør teste og trene for å få maksimalt utbytte, både for å få økte helsegevinster og bedre prestasjoner. Forskningsgruppen arbeider med å videreutvikle kunnskapen om hvordan man kan optimalisere fysiske prestasjoner og gjennom denne treningen også forbedre egen helse. Kompetanse om hva som er den beste treningen, både for bedre helse og bedre prestasjoner, er viktig også i et folkehelseperspektiv. Støtte fra RFF Regionale forskningsfond (RFF) i Oslo har bevilget 350 000,- til forprosjektet, som ledes av Thomas Jonskås Jacobsen fra PWR Strength AS. Støtten som Regionale forskningsfond (RFF) i Oslo gir til dette forprosjektet er en kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offtentlig sektor. Kr. 350 000,- er den maksimale støtten som kan gis til et forprosjekt. Målet med støtten er å utvikle brukerstyrte forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan kvalifisere til videre støtte gjennom et hovedprosjekt.  Deltakere fra Kristiania I tillegg til Espen Tønnessen og Thomas A. Haugen deltar Jo Christiansen Bruusgaard,  professor i fysiologi, John Magne Kalhovde som er dosent i treningsvitenskap og Flemming Solberg, høyskolelektor i bevegelseslære, alle fra TreVit.

  
• Happy Pride!

  aktuelt / 2019 / 06 / happy-pride

  Vi møttes i Skjenkestua på Campus Fjerdingen før paraden, og fikk gjort oss Pride-klare med t-skjorter og glam. Herfra var det kort vei bort til paradestart i Grønlandsleiret. Totalt talte paraden 50 000 deltakere, mens hele 275 000 så på, mellom Grønland og Spikersuppa. Høyskolen Kristiania er stolte av å gå i paraden. Nå gleder vi oss allerede til neste år.       Se bilder fra paraden her:

  
• Studentunionen arrangerte innsamlingsløp

  aktuelt / 2022 / 10 / studentunionen-arrangerer-innsamlingslop

  På kort tid klarte Studentunionen å lage gode arrangementer som fikk frem et felles engasjement blant studentene og næringslivet rundt i Bergen. I løpet av september har studentunionen klart å samle inn i overkant av 55 000 koner som skal doneres til barnekreftforeningen. Disse donasjonene er kommet inn både fra privatpersoner og bedrifter, samt fra innsamlingsløpet.  Innsamlingsløp Studentene har brukt plattformene sine for å fremme en innsamlingsside hvor enkeltpersoner eller bedrifter kan donere både store og små beløp. Det ble også arrangert et innsamlingsløp rundt Lille Lungegårdsvannet 16. september.  – Dette er fin måte å både hjelpe foreningen og gi mer oppmerksomhet til saken. Vi håper også at flere utdanningsinstitusjoner vil delta i årene fremover for å gjøre dette enda større, forteller Ingrid Larsen, nestleder i Studentunionen Bergen. Vi håper også at flere utdanningsinstitusjoner vil delta i årene fremover for å gjøre dette enda større. For å kunne delta i løpet var det en startpris på 50 kroner, og for hver runde en elev eller ansatt fra Kristiania løp, donerte Kristiania tre kroner. Det var en fin blanding av deltakere både fra Kristiania og andre, og det ble løpt 900 runder totalt.  Samme dag som innsamlingsløpet ble det også arrangert en fest i studentpuben Bunkeren på Campus Bergen, hvor studenter fra alle utdanningsinstitusjonene kunne delta – Vi er storfornøyde med den totale innsamlingen! Vi var en liten gjeng som sto bak å planlegge hele arrangementet og vi hadde liten tid på å få alt i boks, sier Ingrid. Studentunionen samarbeidet også med aktører som Juice og Pizzabakeren. Godt brød stilte også med ferske boller, og Healty Eats med salater. Studenten som løp flest antall runder, ville vinne en sekk donert fra Juice. Vinneren av sekken løp totalt 50 runder rundt vannet.   Skal bli et årlig arrangement Dette arrangementet har motivert studentunionen til å prøve å gjøre dette til et årlig tiltak for innsamling til barnekreft. Allerede nå er det laget en liten gruppe i studentunionen som jobber mot å gjøre dette enda bedre og større neste år. – Vi har opprettet en prosjektgruppe som allerede er i gang med planlegging av nytt arrangement til neste år, forteller Ingrid. Det har vært fint å se et så stort engasjement for slike arrangementer blant studentene, og det blir spennende å se hva studentunionen får til neste år!

  
• Fagskolestudenter kan bli historiske

  aktuelt / 2021 / 11 / fagskolestudenter-kan-bli-historiske

  Det hele er bokstavelig talt et astronomisk samarbeid mellom European Space Agency (ESA) og NASA (National Aeronautics and Space Administration), hvor Norsk romse nter ( NR S)  også har en sentral rolle. Å lage noe som skulle klare å representere menneskehetens reise til månen i denne sammenheng er jo et ganske stort ansvar. I alt er tre nye romferder til månen planlagt, der blant annet muligheten for bosetting skal kartlegges. I løpet av 2022 vil også den aller første kvinnen ha satt sine bein på månen. Ved den første oppskytningen av romfartøyet Orion skal kunst og forskning forenes i prosjektet Artemis, og det er her det transatlantiske samarbeidet kommer inn. For mens amerikanerne har bygget Orion har de nevnte ti europeiske land gått sammen om å lage romkapselen. Denne skal sørge for luft, vann, elektrisitet og framdrift for mannskapet som skal komme seg til og fra månens overflate.     Herifra til månen   Men   romkapselen fra Europa skal pakkes inn i kunst når det sendes til USA, og det er her studenter fra Kristiania kommer inn. Fire jenter trodde knapt sine egne øyne da bidragene deres nylig ble avduket og erklært som de norske vinnerne.  Deres arbeider skal nå konkurrere med 27 illustrasjoner fra  Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Tyskland, Sveits, Frankrike, Spania og Italia.   – Det var veldig gøy å bli valgt ut, men også veldig skummelt! Å lage noe som skulle klare å representere menneskehetens reise til månen i denne sammenheng er jo et ganske stort ansvar. Illustrasjonen skulle klare å formidle et viktig informativt budskap, men også vekke håp og forundring, sier  Linn Catherin Hansen som går andre året på Illustrasjon . Sammen med  Selma Marthinsen Moseng laget hun verket «Artemis» som skal sendes til Bremen innen den 30. november.  Begge er veldig spente på hva som kommer til å skje videre. Det hadde vært en ære å få representere Norge. Og det at første kvinne skal til månen er veldig stort!   I konkurransen der nede vil to av totalt 30 kunstverk plukkes ut til å dekorere containeren med ESA-romkapselen som sendes fra Europa til USA. Vinnerbidragene vil trykkes opp på hvert sitt lerret à 5100 x 3450 cm og vil bli vist fram for all verden.   – Det kom litt brått på å vinne, jeg hadde ikke forventet det fordi det var så mange fine bidrag, sier Maria Eliassen med illustrasjonen «The Journey».   Om det å eventuelt bli ett av to bidrag som pryder containeren på sin reise over Atlanteren sier hun:   – Det hadde vært en ære å få representere Norge. Og det at første kvinne skal til månen er veldig stort!   Førsteklassing til topps Også den siste vinneren synes tanken om å representere Norge i den internasjonale utstillingen i Bremen er stor og at det var veldig gøy å være et av de tre verkene som går videre i kon kurr ansen. Det var veldig gøy å vinne et tegneoppdrag som jeg opplevde som en stor utfordring!  – Det var over all forventning. Det er også veldig stas at jeg som førsteklassing vant, og at min illustrasjon får stå sammen med andreklassingene sine. Illustrasjonen min er jo veldig grafisk og forenklet, og har et veldig annerledes uttrykk enn de to andre, sier Marte My Jensen. Hun har kalt bildet sitt for «We can do it» og har drevet med tegning siden barndommen, men hadde aldri tegnet en astronaut før. Og hun forteller at hun heller ikke har så mye erfaring med å te gne digitalt.   – Det var veldig gøy å vinne et tegneoppdrag som jeg opplevde som en stor utfordring!   Alle arbeidene ble først vist på en utstilling den 28. oktober i Prinsensgate 5-7. Der kom en folkejury med sine innspill før det var opp til en fagjury på seks personer å velge ut tre verdige vinnere. Det var ikke lett, må vite, for det var mange sterke kandidater. Se alle de 48 bidragene i konkurransen!   Nå gjenstår det å se om de tre vinnerbidragene fra Norge får bli med ESA-kapselen på sin første jordiske reise over Atlanteren.  

  
• Developing and Executing Strategy

  studier / nettstudier / enkeltemne / developing-and-executing-strategy

  Developing and Executing Strategy er det siste emnet i MBA-studiet, og dekker kjerneområdet for strategisk ledelse.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Nå blir det lettere for voksne å videreutdanne seg

  aktuelt / 2020 / 04 / na-blir-det-lettere-for-voksne-a-videreutdanne-seg

  Fra høsten 2020 tilbyr Lånekassen mer fleksible ordninger og økt støtte for voksne, med mål om at flere skal få sjansen til kompetansepåfyll og et bedre utgangspunkt i arbeidslivet. De nye ordningene innebærer blant annet at voksne som ønsker å ta enten videregående utdanning eller høyere utdanning, nå får flere valgmuligheter:  Du kan søke om lån i Lånekassen til du er 50 år, mot 45 år tidligere.  Kravet om minst 50% studiebelastning fjernes, og du kan nå få støtte selv om du kun studerer f.eks. 20%.  Alle studenter kan få lån og stipend til en utdanning som tilsvarer åtte år på fulltid, men at de selv velger hvordan de vil disponere tidsrammen. Det betyr at de som f.eks. velger å studere 50 prosent deltid, kan få lån og stipend fra Lånekassen i 16 år. I tillegg er det forandringer i hvor mye støtte du kan få. Se Lånekassens hjemmeside for mer informasjon .  Dette vil muliggjøre utdanning for langt flere i fast jobb enn tidligere, enten om de ønsker å fullføre videregående skole eller fylle på med kompetanse gjennom videreutdanning.  Videreutdanning er billetten til nye muligheter Mange kan kanskje kvie seg for å komme tilbake på skolebenken, men gjennom nettstudier har du sjansen til å utvikle karrieren din samtidig som du fortsetter med dine daglige rutiner.  Kristiania har som grunnidé å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, og med nettstudier kan du studere i ditt eget tempo, når du vil og hvor enn det passer deg. Nettstudiene på Kristiania er fleksible og du får alltid tett oppfølgning av veileder helt fra start og til du til slutt står med vitnemålet i hånden. Dette er perfekt for deg som ønsker å bygge på tidligere utdanning eller som ønsker å få ny kunnskap som gjør at du skiller deg ut i mengden. Hvorfor ta videreutdanning? Arbeidslivet er stadig i endring, og uansett bransje vil man være nødt til å tilpasse seg digitaliseringen og nye metoder. Samfunnet endrer seg hele tiden, og det er for mange arbeidstakere viktig at deres ansatte innehar oppdatert og relevant kunnskap for å kunne yte sitt beste på jobb. Alternativt er du kanskje interessert i å bytte jobb, men har ikke den kompetansen som er etterspurt? Nettstudier på Kristiania er tilrettelagt slik at du kan studere samtidig som du er i jobb og selv om du har et travelt liv på siden. Bredt utvalg av studier og kurs På Kristianias nettstudier har du mulighet til å velge mellom flere studier som dekkes av Lånekassen, deriblant flere bachelorgrader og årsstudium. I tillegg tilbyr vi over 140 enkeltemner for deg som ikke ønsker å ta en hel grad. Nettstudier på Kristiania gir deg oppdatert og relevant kompetanse som er ettertraktet i mange ulike bransjer. Trenger du påfyll innenfor økonomi, spesialpedagogikk, HR, markedsføring og PR eller kanskje ernæring og helse? Det er noen av områdene du kan bli enda bedre på gjennom Kristianias nettstudier.

  
• Devised theatre: EGO SOM EN SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM

  om-kristiania / kalender / devised-theatre-ego-som-en-seksuelt-overforbar-sykdom

  Visning med halve klassen på 2. året Bachelor i skuespill.