Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Produksjonsledelse for film og TV

  studier / fagskole / produksjonsledelse-for-film-og-tv

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Produksjonsledelse for film og TV er et praktisk og yrkesrettet studium for deg som ønsker å få kompetanse til å lede ulike deler av en produksjon: fra planlegging til forberedelse, og videre til gjennomføring av film- og TV-drama. I løpet av studietiden lærer du blant annet om: Produksjonsledelse Logistikk, HMS og tillatelser Produksjonsplanlegging og økonomistyring Avanserte produksjonsbehov Oppfølging av oppdragsgiver og strategi Produksjonsplan i praksis Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over ett studieår, og studieåret er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Etter fullført utdanning vil du ha kompetanse til å planlegge, strukturere og organisere film- og TV-produksjoner av ulike størrelser, innenfor gitte økonomiske rammer. Du vil være kvalifisert til å søke på stillinger som blant annet: Produksjonskoordinator Produksjonssekretær Ulike støttefunksjoner for produksjonsleder og produsent Møt fagmiljøet Vår fagstab På produksjonsledelse for film og TV har vi gjesteforelesere som er veteraner innen sitt fagfelt, og som jobber aktivt i bransjen ved siden av å undervise ved Kristiania.  De faglige har jobbet i store produksjonsselskaper som Filmkameratene, ITV Studios, Rubicon for HBO Nordic, Monster Scripted, Oslo Pictures og mange flere. Disse spennende erfaringene tar de med seg inn i undervisningen, noe som gjør den dagsaktuell og engasjerende. Hos oss får du til enhver tid oppdatert bransjekunnskap og lærer om alle elementene som inngår i en film- og TV-produksjon.  Møt fagansvarlig Vi vektlegger å gi studentene erfaring fra film- og tv-bransjen. Med tre praksisperioder i profesjonelle produksjonsselskap eller mediehus, får studentene mengdetrening og bygger nettverk med potensielle arbeidsgivere. Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere. På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.  Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass, kan du akseptere tilbudet og laste opp dokumentasjon på kvalifikasjonene dine på  Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på   Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. I tillegg til studiespesifikt utstyr og pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten pc eller en mac). Skolen har også tilgjengelig produksjonsutstyr og Mac/PC for undervisning i programvare. Som en del av studiet vil du bli utplassert i profesjonell praksis. Dette vil gi deg verdifull arbeidserfaring, innsikt i hvordan en reell produksjon foregår og anledning til å knytte kontakter i bransjen. Praksisperioden er en viktig del av studiet produksjonsledelse for film og TV. Formålet er å gi deg en praktisk introduksjon til administrasjon, produksjonsplanlegging og økonomistyring, gjennom reelle oppgaver for film- og tv-produksjoner. Gjennom praksisen vil du lære hvordan en produksjon er organisert, og vil få observere og erfare produksjonsstabens ulike roller og oppgaver. Dette vil gi deg en god forståelse for hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå under en produksjon. I tillegg vil du bli introdusert til arbeidsrutiner, både på produksjonskontoret og på opptakssteder. Vi tror du lærer mest – og best – ved å omsette teorien i praksis. Derfor vil du møte arbeidslivet allerede i klasserommet. Det vil bli lagt stor vekt på å gi studentene praktisk erfaring gjennom å jobbe med reelle, yrkesnære prosjekter. Evnen til å jobbe i fleksible og tverrfaglige konstellasjoner er viktig for produksjonsledere innen film og tv-produksjon, noe studiet vektlegger både når det gjelder arbeidsform og undervisning. En produksjonsleder samarbeider med mange ulike fagpersoner og miljøer for å gjennomføre en film- og tv-innspilling. I løpet av studietiden, vil du gjennomføre tverrfaglige prosjekter sammen med studenter på andre studieretninger på fagskolen, som blant annet Film, Reklame, Music Business og Prosjektledelse. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Film, TV og medier

  studier / bachelor / film-tv-og-medier

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Bachelor i film, TV og medier lærer du å utvikle, produsere og formidle audiovisuelle fortellinger i samarbeid med andre. Studiet kombinerer praktisk produksjon med teoretisk innsikt, og gir deg forståelse for hele prosessen; fra idé og konseptutvikling til ferdig verk. Studiet har to studieretninger, som samarbeider tett gjennom hele utdanningen: Foto, klipp og lyddesign:  Denne studieretningen fokuserer på tekniske uttrykksformer innenfor audiovisuelle medier. Du får tilgang til fasiliteter som matcher bransjestandard, blant annet lydstudioer, miksekinoer, klippelabber, klipperom, gradekino, greenscreenstudio, blackboxer og kinosal med surroundlyd. Du får også tilgang til profesjonelt lyd-, kamera- og lysutstyr, og ulike digitale verktøy du kan forvente å møte ute i bransjen. Manus, regi og produsent:  Her fokuserer vi på de kreative og narrative disiplinene, og utdanner studenter til å være premissleverandører og kreative ledere av prosjekter. Når du følger studieretningen  manus, regi og produsent, vil du få mulighet til å fordype deg innen ett eller flere av disse fagområdene, men du vil også tilegne seg kunnskaper om alle de tre fagområdene og hvordan disse virker aktivt sammen. I denne studieretningen jobber dere i grupper og utvikler verk hvor alle gruppens medlemmer har vært med på hele forløpet. Uansett studieretning får du bred kompetanse, samtidig som du kan fordype deg i ett eller flere fagområder. Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med denne bachelorgraden er jobbmulighetene mange innen film- og TV-produksjon, reklame og oppdragsfilm. Nesten alle produksjonsselskaper i Norge har ansatt en eller flere studenter fra våre film-, TV- og medieutdanninger. I dag jobber tidligere studenter blant annet i: Møt fagmiljøet Slik jobber vi Vi som fagstaben er aktive utøvere, forskere og kunstneriske utviklere innen film og relaterte medier. Det betyr at undervisningen er oppdatert, bransjenær og forankret i både praksis og teori. Vi har bakgrunn fra blant annet NRK og Monster, og står bak et utall prisvinnende og anerkjente produksjoner. Du vil møte undervisere som har vunnet Amanda-priser og priser fra Kortfilmfestivalen, samt vært kvalifisert og nominert til Oscar og Berlin filmfestival. Vi lager alt fra animasjons- og spillefilm til reklame og TV-serier, og vi gleder oss til å lære deg det vi kan om bransjen. Slik er studiehverdagen Bachelor i film, TV og medier er en del av Norges største kunstfaglige miljø. Skolens fasiliteter er i verdensklasse, og noe av det som skiller oss fra andre kunstfaglige utdanninger er at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk i løpet av studiene. Hverdagen er variert, intensiv og praksisnær. Du veksler mellom undervisning, workshops, øvelser, veiledning og selvstendig arbeid som ofte er knyttet til konkrete produksjoner. Mye av tiden foregår i studioer, klipperom og produksjonsmiljøer, alene eller sammen med medstudenter. Tilstedeværelse er viktig, fordi læringen skjer i samspill med andre. Studiehverdagen preges av samarbeid, diskusjoner og utprøving. Resultatet er et studiemiljø som speiler arbeidsformen i den profesjonelle film-, TV- og mediebransjen. Møt studieprogramleder Bli en del av et kreativt studentmiljø hvor teori møter praksis fra første dag. Gjennom bransjenært praktisk arbeid utvikler du et stort nettverk, faglig fordypning og helhetsforståelse. Livet som student På Kristiania får du en studietid som er mye mer enn forelesninger, fag og fakta. Du havner i et klassemiljø som motiverer. Foreleserne sørger for at alle blir ivaretatt, sett og hørt – slik at de virkelig kan prestere. Vi er også kjent for vårt inkluderende studiemiljø, og vi arrangerer alt fra konserter og fester, til filmvisninger og sosiale hyggekvelder. Målet vårt er at alle skal få en spennende studiehverdag – også utenfor klasserommet. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Fristen for å laste opp vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania.   Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Du kan følge søknadsstatusen din på  Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Ja, det er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i fjerde semester.  Mer informasjon kommer. Det viktigste du trenger på bachelorprogrammet film, TV og medier er en god laptop som klarer å kjøre Davinci Resolve.  Anbefalte minimumskrav til MAC: macOS 15 Sequoia eller nyere. Apple M2 eller nyere 16GB med system minne/RAM 512GB SSD eller mer Anbefalte minimumskrav til PC: CPU: Quad-core Intel eller AMD, 2.5 GHz eller raskere RAM: 16 GB DDR5 eller mer GPU: Dedikert grafikkkort med minst 4GB VRAM. NVIDIA GeForce RTX 3060 / AMD RX 6600M eller bedre, er gode valg. SSD: 512GB SSD I tillegg vil du trenge en hardisk (eller SSD) på minst 4TB til lagring av prosjekter og filer. Når dere jobber med større prosjekter på andre og tredje året har vi dedikerte klipperom til bruk. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Bachelor

  Heltid
• Students and locals team up to build a safer, more inclusive city

  kunnskap-kristiania / 2025 / 9 / students-and-locals-team-up-to-build-a-safer-more-inclusive-city

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Urban development In the heart of Oslo lies Grønland — an area in the Old Oslo borough that embodies both the opportunities and the contrasts of modern urban life. Known for its rich cultural diversity, Grønland also faces challenges such as social exclusion, overcrowding, social inequalities, and a lack of perceived safety.   Through the Media Art Innovation Lab (MAIL) — a new interdisciplinary joint course at Westerdals Institute of Film and Media at Kristiania — we will connect tomorrow’s film and media education more closely to the resources of the local community in Grønland. The institute is located at Urtegata 9 in Grønland, and our teaching building has become part of a larger urban development that is changing the area’s dynamics and opening up new possibilities.   A laboratory for artistic exploration The Media Art Innovation Lab is an interdisciplinary joint course that brings together students from four different bachelor’s programmes — Film and TV, Screenwriting, Sound Design, and Computer Arts (with specialisations in animation, visual effects, 3D graphics, and game design). The joint course serves as a laboratory for cross‑disciplinary collaboration and innovation.     Students are challenged to think in new ways and to experiment with creative solutions in film and media as responses to current societal issues. MAIL emphasises sustainability, diversity, and inclusion — values that students integrate into both their processes and their final products. This makes the course a platform for artistic exploration and, at the same time, a venue for tangible solutions to challenges in the local community. Preservation of buildings and cultural heritage   Grønland’s cultural diversity and urban complexity create opportunities for mutual learning and collaboration between students and the local community. One of the challenges raised by the Old Oslo borough and the local community around Grønland is the risk that new construction projects may lead to the loss of older buildings, cultural heritage, and local knowledge. Students can contribute by documenting the area and supporting the local community in preserving and clarifying its identity.   In addition, the borough seeks students’ help with a tree‑planting project and invites collaboration with Vahl Neighborhood School on media‑based after‑school activities. Concrete projects — such as light installations in public spaces, digital artworks, and local media productions — make Grønland a learning arena for both students and the community      Projects may explore the district’s historical development and cultural diversity through innovative storytelling in film and sound, or develop artistic and technological solutions for safer and more inclusive urban spaces.   Creating value for students and the local community   When students from different programmes come together, they bring with them diverse perspectives and skills. Through collaboration, they not only learn from each other but also how to apply their strengths in new ways in other constellations and contexts.   These are tomorrow’s leaders and innovators, who wish to contribute positively to the local community. By strengthening ties with the local neighbourhood, students face real challenges that affect both their own daily lives and the society around them.   The collaboration between the borough and the Media Art Innovation Lab aims to create value for both the students and the local community. Through concrete projects — such as light installations in public spaces, digital artworks, and local media productions — Grønland will become a learning arena where Kristiania’s students both develop their professional competence and contribute to positive social development.    When, in June 2025, we hosted ELIA Academy — one of the most prestigious conferences in arts education — this project demonstrated how “life‑integrated learning” works in practice.    The collaboration between the school, the local community, and the borough is an example of how higher arts education can be connected to the local community to create sustainable and inclusive cities.   Text: Synne Tollerud Bull , Professor, School of Arts, Design and Media, Kristiania, and Leo Rygnestad, Special Consultant in the Urban Development Team, Oslo Municipality.   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Tv-drama

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftv204 / tv-drama
• TV og nye medier

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / wft1tv / tv-og-nye-medier
• Film- og TV-lyd 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-1201 / film--og-tv-lyd-1-v2
• Hollywood-modellen i norsk TV-produksjon

  kunnskap-kristiania / 2022 / 06 / hollywood-modellen-i-norsk-tv-produksjon

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsliv Rammene i arbeidslivet (lovene) og fagfeltet HR er rettet mot organisasjoner med faste ansettelser som norm. Store bransjer som IT, bygg og olje er drevet av prosjekter, og de tilpasser seg ved utstrakt bruk av entreprise og innleie.    Den like prosjektdrevne TV-bransjen derimot, har lite entreprise og ingen innleie.    Den norske Hollywood-modellen   TV-bransjen er et eksempel på det som kalles for «The Hollywood model» i organisasjonsforskningen. Det er et nettverk av selvstendig næringsdrivende, frilansere og små selskaper som dannes for den ene produksjonen, og så oppløses når produksjonen er ferdig.    Den norske Hollywood-varianten har et større innslag av ansettelser enn i andre land, der selvstendig næringsdrivende og små underleverandører (selskaper) er normen. Men ansettelser i den norske Hollywood-modellen er midlertidige . I denne bransjen finnes flere tariffavtaler der kriteriet for å gå under avtalen er at du er midlertidig ansatt.  Det er spesielt, og etter vår oppfatning et eksempel på tariffsystemets styrke: En tariffavtale er bransjespesifikk .    130 på jobb for «Skal vi danse» - fem med fast ansettelse   «Skal vi danse» er en av de største TV-produksjonene innen underholdning som lages i Norge. Programmet sendes direkte over 12 lørdagskvelder hver høst, og hver lørdag er nærmere 130 mennesker på jobb. Av disse har kun fire-fem fast ansettelse, i henholdsvis Nordisk Film og TV2. De øvrige er midlertidig ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Det samme mønsteret finner vi på «Dansesenteret», der produksjonen med 30 medarbeidere holder til gjennom uka. Kun de tre øverste i prosjektet «Skal vi danse» har fast ansettelse.    Annerledes organisert   TV-produksjon er, som filmproduksjon, annerledes organisert enn de fleste andre prosjektdrevne bransjer. Det utføres programproduksjon i Norge for en rekke kanaler knyttet til TV2 gruppen/Egmont, Discovery Networks Norway (med bla TV Norge) og Modern Times Group (med bla TV3). NRK kjøper inn mer enn 40 prosent av produksjonen utenom sport, nyheter eller distrikt/Sapmi.    Det kan være et tett samarbeid mellom produksjonsselskap og kanal i de ulike fasene fra ide til avsluttet kontrakt. Det er likevel dekkende å beskrive dette som leveranser produksjonsselskapet har ansvar for å levere, heller enn et samarbeid om en felles produksjon.   Studie av TV-produksjonsbransjen    Høsten 2020 og vinteren 2021 gjorde vi 18 intervjuer med ulike aktører med ulike roller og tilknytningsformer i TV-produksjonsbransjen. Vi avgrenset studien til underholdningsproduksjon, og vi utelukket den produksjonen som skjer internt i NRK.  NRKs egenproduksjon gjøres av fast ansatte, og er dermed unntaket i TV-bransjen. Men også NRK har til enhver tid et stort innslag av midlertidig ansatte, og noen av institusjonens mest kjente fjes er selvstendig næringsdrivende på lengre kontrakter. Våre respondenter hadde jobbet på produksjoner som Farmen, Firestjerners middag, Anno og en rekke andre produksjoner i samme sjanger (reality, dokusåpe, direktesendte show).    Midlertidige ansatte som operative ledere   Bruken av midlertidige ansatte og oppdragstakere i TV-produksjon er en bransjepraksis som er innarbeidet over tid, mer enn et resultat av konkrete juridiske eller strategiske vurderinger. Dette medfører at man knytter til seg arbeidskraft og kompetanse på om lag samme måte i alle produksjonsselskapene.    En bransjepraksis som var ny for oss, men helt selvfølgelig for våre respondenter, var at operativ ledelse i prosjektene ble ivaretatt av midlertidig ansatte. De midlertidige sjefet altså over de midlertidige, kun de med overordnet ansvar var fast ansatt i produksjonsselskapet.   Rekruttering gjennom nettverk og relasjoner   Et viktig spørsmål er hvordan produksjonsselskapene rekrutterer til prosjektene. Beslutningene er i stor grad er basert på relasjoner og nettverk, mens formelle rekrutteringsprosedyrer er bortimot helt fraværende.    Vi spurte våre respondenter om de brukte noen av de nye digitale plattformene for rekruttering/bemanning i bransjen. Den eneste som ble nevnt som interessant (for noen få) var Amma Creative, en plattform som skiller seg fra de andre ved at kalenderen er kjernen i plattformen. Der kan de som trenger folk gå rett på navnet de vil ha, og sjekke om vedkommende er ledig når man trenger vedkommende.   Samlet utgjør dette en måte å organisere arbeid på som langt på vei er unikt i norsk arbeidsliv; gjennom kombinasjonen av prosjektbasert organisering, hovedvekt av midlertidige ansettelser og kollektive avtaler.  Hollywood møter den norske arbeidslivsmodellen   Når «The Hollywood model» møter den nordiske arbeidslivsmodellen ser vi at hovedtrekkene i modellen består, men den «fornorskes» gjennom at mange av medarbeiderne er midlertidig ansatt , ikke næringsdrivende, og at tariffavtalen danner norm for lønn og arbeidstid. Men tilpasningen er dynamisk: Flere respondenter melder om at tariffavtalen danner norm sjeldnere i dag enn den gjorde rett etter opprettelsen i 2013.    Kultur- og underholdningsfeltet som helhet (og da særlig scenefeltet) utsettes for et større press enn tidligere for at de midlertidig ansatte skal gå over til å bli selvstendig næringsdrivende. Det er en god form for mange, men innebærer for andre reduserte inntekter og færre rettigheter til alminnelige velferdsgoder.    Referanser:  Ørjasæter, Elin, Jarle Bastesen og Torstein Nesheim (2022): HRM i TV-produksjon. Bokkapittel i antologi antologien HR, organisasjon og arbeidsliv – på norsk, planlagt utgitt i 2022.    Ørjasæter, Elin: Plattform-rekruttering til film- og tv-produksjon . Blogginnlegg i fagbloggen «Bemanningsstrategier», publisert 21. februar 2022.      Tekst:   Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, f ørsteamanuensis Jarle Bastesen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, og s eniorforsker og professor Torstein Nesheim, Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF).   Vi vil gjerne høre fra deg!    Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .        

  
• Produksjonsledelse for film og TV

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / ffp / produksjonsledelse-for-film-og-tv
• Film- og tv-historie

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftv110 / film--og-tv-historie
• Film og TV – møt studieprogramlederne

  aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv--mot-studieprogramlederne

  — Fortell om dere selv! Alexander Kayiambakis : – Jeg har jobbet audiovisuelt i mange år med regi, fokus på reklamefilm og kortere formater. – Jeg startet med fotografi fordi jeg drev med skating, jeg er fire ganger norgesmester og har også vært europamester, og begynte å fotografere skatere med et østeuropeisk kamera jeg fikk av bestefaren min. – Som fotograf har jeg jobbet for alt fra Natt & Dag til Sports Illustrated. Jeg begynte å lage reklamefilm, noe som var så gøy, utfordrende og vanskelig at jeg ble veldig interessert i å jobbe med både lyd og bilde. Jeg tok fotospesialisering på Filmskolen på Lillehammer, men begynte å jobbe som regissør og har drevet produksjonsselskap i ti år. – Etter å ha holdt en workshop i reklamefilm, fikk jeg mersmak. Jeg lærte mye av å lære bort, og ble veldig bevisst på mitt eget yrke. Jeg ble imponert og inspirert av studentene, som jobbet med spennende prosjekter. Det fikk meg til å ville jobbe mer og mer med undervisning, selv om jeg fortsatt driver med produksjoner ved siden av. Frederik Hestvold : – Jeg jobbet meg inn i bransjen, først som klipper, siden som dramaturg. Jeg er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo. Undervisning har jeg holdt på med siden 90-tallet, først på Universitet i Oslo og Høyskolen i Lillehammer, deretter ledet jeg film og TV-avdelingen på NISS i drøye femten år. – For meg er det viktig at film og TV-studiene lager et rom der studentene kan utforske film og TV-fortellinger med utgangspunkt i kunstneriske rammer. Det gir deg høye ambisjoner og krav til det du produserer, og samtidig fører det til lekenhet og stor frihet. Dette er kvaliteter du vil ha glede av i arbeid i alle sjangre og audiovisuelle medier, fra smal intellektuell film til TV-underholdning. – Slik tilbyr vi et godt film- og TV-studium for dem som drives av en vilje til å formidle og å fortelle. – Hvordan jobber dere på film og TV? – Du får lage mye film i løpet av studiet, som veksler mellom teori og praktiske oppgaver, med vekt på det praktiske. – Vi starter med et felles førsteår hvor du bygger en bred kompetanse i film og tv-produksjon. Du får testet deg i ulike funksjoner og sjangre. Så velger du spesialisering som film- og TV-kreatør, regissør, fotograf, klipper, manus eller produsent. – Jo mer du kan, jo lettere er det å få jobb. Dersom du kan både skrive, klippe og regissere åpner det seg mange muligheter. Velger du spesialiseringen film og TV-kreatør vil du få en innføring i alle fagfunksjonene. – Uansett sjanger så handler det om historiefortelling, og alle fagfunksjoner er med på å fortelle historien. – Manusforfatteren  er opphavet. Regissøren , som har det kreative ansvaret for filmen, lager historien under innspillingen. Fotografen forteller historien gjennom bilder, og  lyddesigneren  gjennom lyd. – Klipperen  er den som forteller historien til slutt, og er også med på å forme historien. Produsenten skal jobbe tett med manusforfatter og regissør, og setter sitt preg på historien. Det er også produsenten som skaffer penger til prosjekter. – I løpet av andreåret reiser vi ut verden i fire uker, og jobber i grupper som lager hver sin dokumentarfilm. Tidligere har vi vært i Kenya, Tyrkia og Marokko, for å nevne noen. I år står Lisboa for tur. – Vi jobber hele tiden med eksterne folk fra bransjen, og det er mange kjente navn blant dem. – Hvem studerer her, og hvem lykkes? – Alle typer mennesker studerer her, og det er en kvalitet ved skolen, fordi det fører til alle mulige slags fortellinger og prosjekter. – De som lykkes? Det er først og fremst de som jobber, jevnt og helst mye. Vilje og selvdisiplin er avgjørende. Det er utrolig hvor liten verdi "talent" har hvis man ikke arbeider. Og omvendt, hvor mye man kan få til med målrettet arbeid selv om man i utgangspunktet ikke har et synlig "talent". – Du må være dedikert, og gjerne lage egne prosjekt med de andre studentene. Er du dedikert, så får du jobb. Noen starter egne firmaer. De som står på og jobber mye, lykkes ute i arbeidslivet også. Å ha talent er å jobbe hardt. – I tillegg er det viktig å utvikle sosial kompetanse, både for å skaffe seg samarbeidspartnere og jobb, og for å løse utfordringer i konkrete prosjektarbeid. – Hvorfor studere film og TV? – Hvis du liker å jobbe med levende bilder og å jobbe sammen med andre mennesker, er det fantastisk morsomt å få arbeide med film og tv.  Det er også fortsatt mange jobber tilgjengelig, særlig i TV-underholdning og en del i nye medier. – Vi ser at det audiovisuelle på forskjellige plattformer, fra telefoner til TV og nettbrett, blir større og større behov. For ti år siden var det bare TV-kanaler som viste det. Nå vil alle, uansett bransje eller næring, gjerne ha en video som viser dem fram, for å nå ut til publikum. – Samtidig er yrker i film og TV-bransjen krevende. Derfor er det viktig at du drives av glede over å selve arbeidet og ikke av en drøm om å være del av noe glamorøst eller kult.

  
• Avgang23 I Musikkteater I CITY OF ANGELS

  om-kristiania / kalender / avgang23-i-musikkteater-i-city-of-angels

  Avgangsstudentene får briljere med komisk timing, musikalsk presisjon, sjangerforståelse og overskudd i denne musikalkomedien av høy vanskelighetsgrad.

  
• Film- og tv-formater

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / wee3ft / film--og-tv-formater
• Film- og TV-historie

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftv113 / film--og-tv-historie
• Film og TV – Møt en student

  aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv--mot-en-student

  – Hvorfor valgte du å studere Film og TV? – Jeg har så lenge jeg kan huske vært interessert i film. Film har jo en slik stor påvirkningskraft på oss mennesker. Lenge funderte jeg på om jeg skulle gå fult inn for å studere film. Etter mye prøving og feiling så greide jeg som 24-åring å tvinge meg selv til å forsøke. – Jeg ville helst studere i Oslo. Da jeg fant ut at Høyskolen Kristiania hadde film og TV-bachelorprogram bestemte jeg meg for å begynne å løse opptaksprøvene. Jo nærmere datoen for svaret på prøvene kom, jo mer sikker og gira var jeg på at dette var retningen jeg ville gå i livet mitt. Det var ingen tvil lenger, og dersom jeg ikke hadde kommet inn ville jeg nok ha blitt knust. – Hva lærer du på film og TV? – På skolen lærer jeg alt fra historiefortelling i kortfilmformatet, TV-serie formatet, dokumentarformatet, og reklamefilmformatet. Det er lite fokus på spillefilm, da skolen har et fokus på gode idéer og reklame. Dette kommer mest sannsynlig til å forandres litt nå, med nye spennende spesialiseringer som manus. – På film og TV så gjør vi det meste selv fra start til slutt på filmene våre, og som student kan du prøve deg på forskjellige ting som å være fotograf, manusforfatter, regissør, klipper, produsent eller jobbe med opptakslyd og lyddesign. – Det legges mye opp til deg selv å lære mye om disse forskjellige retningene, da høyskolen ikke legger opp undervisning for alt. Så du kan med andre ord nesten velge å jobbe med hva du vil. På denne studieretningen blir du som en god potet. Du lærer litt av alt som du kommer til å møte bransjen. – Beskriv en typisk dag eller uke! – Vi har skoletid fra klokken 9 til 15 hver dag, men med mye gruppearbeid er denne tiden bare en antydning. Du kan sitte til langt på kveld og også bruke tid i helgene på skoleprosjekter. Det er mange skoleprosjekter. Veldig mange. – Forelesninger er som regel fra 9 til 15. En hel uke kan for eksempel være en produksjonsdel av et større prosjekt, eller det kan være en uke med forelesninger som er forberedende teori for den praktiske delen av prosjektet. – Hva er liker du best ved utdanningen? – Det nest beste er vel at du får være kreativ og kan gjøre nesten hva du vil. Men, det aller beste ved denne utdanningen er de gode vennene du får, de samarbeidene som det vennskapet produserer og det nettverket du da kommer til å ende opp med etter endt studium. – Du blir knadd og gnudd gjennom tre lange år, og etter de årene vet du mest sannsynlig hva du ønsker å jobbe med når du er ferdig, og ikke minst hvem du ønsker å jobbe med. Fordi gruppearbeid er ikke alltid lett, det er mye gnister og krangling, men til syvende og sist også mye glede.

  
• Fortelling, film- og TV-produksjon

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldft-1100 / fortelling-film--og-tv-produksjon
• Film og TV - Møt en tidligere student

  aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv---mot-en-tidligere-student

  – Hvorfor valgte du å studere film og TV? – Jeg valgte film og TV-studiet fordi jeg ønsket å lære mer om den måten å fortelle historier på. Jeg har alltid vært inspirert, engasjert og trigget av mediet. Derfor ble det helt naturlig for meg å velg film og TV som levebrød. At det er produksjon som er min styrke kom frem etterhvert. – Hva jobber du med? Hvilke karrieremuligheter har du? – Det er flere retninger å velge etter endt studiet. Som regel må man starte lavt og "klatre" seg oppover gjennom hard jobbing, ydmykhet og eierskap til det man lager. – Jeg valgt produksjon og jobber for øyeblikket som produksjonskoordinator på en TV-serie som produseres for NRK. Jeg har jobbet i flere forskjellige produksjonsselskaper, med alt fra humor og reality til reklame og drama. Jeg har også casting-erfaring og har ikke lagt det helt fra meg heller. – Hvilke arbeidsoppgaver har du? – Ingen arbeidsdag er lik. Det er akkurat derfor jeg valgte dette yrket! Oppgavene kan være alt fra å skaffe 100 statister, skaffe kontrakter til skuespillere og være i dialog med teatrene deres, til å skaffe kompetanse til skuespillerne og lage dagsplaner og planlegge produksjonen videre. – Her om dagen hadde vi rottetrening med skuespillerne. Det opplever du ikke hver dag! – Har du noen tips til studentene? – Det er viktig å vite at det er mange om beinet og ”fast jobb” er et fremmedord i denne bransjen. Det vanligste er å jobbe prosjektbasert. – Men, det gir deg mulighet til å jobbe med enda flere dyktige mennesker i løpet av et år, og derfor lære enda mer. Du får til det du vil, så lenge du jobber hardt nok.

  
• Film- og TV-lyd 2

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-2301 / film--og-tv-lyd-2
• Bachelor i film og TV

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / bftv / bachelor-i-film-og-tv
• Populærmusikk, film- og TV-historie

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldal-1100 / popularmusikk-film--og-tv-historie
• Film- og TV-lyd 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-1201 / film--og-tv-lyd-1
• Fortelling, film- og TV-produksjon

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldft-1100 / fortelling-film--og-tv-produksjon-v2
• Scenisk uttrykk: Film, TV og kommersiell formidling

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / fds2102 / scenisk-uttrykk-film-tv-og-kommersiell-formidling
• En kameleon i film- og TV-bransjen

  aktuelt / 2021 / 09 / en-kameleon-i-film--og-tv-bransjen

  Kjetil Jore fra Miland bestemte seg allerede i tenårene at han ville jobbe med underholdning. Den gang gikk han dramalinjen på videregående skole og hadde et brennende ønske om å bli skuespiller. I år gikk 25-åringen ut som rykende fersk produsent med Bachelor i film og TV fra Kristiania. Allerede nå kan han skilte med å ha jobbet i kulissene til kjente produksjoner som Senkveld, Gullfisken og Landskampen, så vel som mer fremtredende roller på både skjerm og scene. Men veien hit var ingen selvfølge.     Nesten skremt bort   – Etter videregående tok jeg et årsstudium i litteraturvitenskap. Det var ikke helt for meg, så jeg prøvde meg på en audition på Teaterhøgskolen, men heller ikke det gikk så bra, sier Kjetil. Til slutt innså han at hadde han hadde mer lyst til å skape ting. Han la derfor studiene på hylla og begynte å søke jobber.   Jeg skjønte at jeg var god i møte med nye mennesker og flink til å selge ideer og forslag til nye produksjoner.    Kjetil bodde den gang med en romkamerat som jobbet med produksjonen av 71 grader Nord, og han ble nysgjerrig. Han spurte kompisen om råd og ble tipset om en Facebook-gruppe hvor det stadig vekk ble utlyst ledige stillinger i bransjen. Han kastet seg over søknadene og landet flere jobber, men det hele fikk en dårlig start.   –  En av de første jobbene jeg fikk, var som assistent til en dame som dessverre var ganske ufin mot meg. Det var også flere ting som skjedde, som gjorde at jeg fikk et dårlig førsteinntrykk av bransjen, forteller han.        Likevel mistet han ikke motet.   – Det er jo sånn at alle produksjoner er ulike, og jeg ønsket å gi det hele en ny sjanse, forklarer han.       Praksis åpnet dører       Høsten 2018 begynte Kjetil å studere film og TV, på Westerdals institutt for film og medier, på Kristiania. Han kom inn med blanke ark og forteller at første året la et godt grunnlag for veien videre, og at han virkelig fant seg selv andre året.       – Da var det litt friere, og vi fikk lov til å produsere film og TV-innhold. Mange av de tingene jeg lærte da, har jeg fått mye bruk for i arbeidslivet, forteller han.     I løpet av årene på film og TV-utdanningen fikk han prøvd seg i praksis ute i bransjen ,  og tilegnet seg verdifull innsikt og erfaring fra arbeidslivet hos blant annet The Oslo Company.     – Der var jeg med som produksjonsassistent på blant annet Senkveld og Gullruten.   I løpet av praksisperioden jobbet han hardt for å knytte kontakter, og dannet seg et godt nettverk innad i bransjen og har i etterkant ikke hatt behov for å søke en eneste jobb. Det er jo en frilansbransje hvor man er avhengig av å være på ballen for å få den neste jobben. Sånn sett har jeg vært heldig gjennom studiene. – Jeg blir spurt direkte, forklarer 25-åringen, som for tiden jobber i innspurten av innspillingen av Voksensmerter sesong 2, hvor det tilfeldigvis åpnet seg et vikariat som Kjetil klarte å slå kloa i.    Blant  N ordens beste       Kjetil fant raskt ut at produsentrollen var noe han var god på ,  og ville fortsette å jobbe med.       – Jeg skjønte at jeg var god i møte med nye mennesker og flink til å selge ideer og forslag til nye produksjoner.       Han anser seg selv som en kreativ type, og det er kanskje ikke vanskelig å forstå. For i tillegg til jobbene han får i bransjen, driver han også med improteater og har flere prosjekter i bakhånd hvis jobbtilbudene skulle la vente på seg.   – Det er jo en frilansbransje hvor man er avhengig av å være på ballen for å få den neste jobben. Sånn sett har jeg vært heldig gjennom studiene. Men skulle det bli en rolig periode ,  har jeg nok å ta tak i, forteller han.       Kjetil holder nemlig fortsatt i filmene han produserte på skolen, og nylig ble bachelorfilmen hans nominert blant de beste eksamensfilmene fra tilsvarende utdanninger i Norden.   – Selv om vi ikke vant, var det utrolig stas å få vise frem filmen under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund. I tillegg ga det meg massevis av motivasjon til å jobbe videre og følge drømmen!