Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Filmet for å skape sosial endring i Cape Town

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / filmet-for-a-skape-sosial-endring-i-cape-town

  KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID: Sosialt entreprenørskap gjennom film   Sommeren 2018 jobbet jeg tre måneder hos Bertha Movie House i townshipen Khayelitsha i Cape Town, i Sør-Afrika. Her var oppdraget mitt å belyse lokale problemer ved hjelp av film og kunst. Samtidig skulle jeg løfte frem Xhosa som språk og kultur.    En sekundær del av jobben var å skape trygge og kreative møteplasser for unge jenter og lokalbefolkningen. Khayelitsha er en av de største townships i Cape Town. Navnet kommer fra ordet « hjem » på språket Xhosa, som brukes av  18  prosent av Sør-Afrikas innbyggere. Xhosa er ett av elleve offisielle språk i Sør-Afrika, og snakkes av om lag 7 214 000 mennesker. Filmverksted for unge jenter   En township er en  gettolignende bydel, hvor de fleste husene er bygget opp av blikkskur. Det er høy grad av både fattigdom og kriminalitet, og mord og voldtekt er dessverre svært  normalt.    Med min bakgrunn som filmskaper føltes det naturlig å starte opp en film-workshop for unge jenter, som mitt bidrag hos Bertha Movie House. Dette kombinerte både Bertha Movie House sin visjon om å være et sted for opplæring og innvirkning på unge talenter i lokalsamfunnet og samtidig være et sted for filmvisninger.    En av de mange utfordringene var omfanget av sugar dadies i lokalmiljøet. Dette ble derfor temaet for vårt videre arbeid. Tema for workshopen ble «fryktløs jente» (fearless girl). Inspirasjonen til workshopen kom fra Sør-Afrikas kvinnedag (som markeres 9.august) og skulpturen Fearless Girl ved siden av den rasende oksen i New York. Det skapte en fin metafor på kampen de unge jentene har med det farlige lokalsamfunnet.   I flere dager jobbet jeg med lokale unge jenter fra townshipen rundt hvilke temaer de ønsket å belyse og arbeide med. En av de mange utfordringene var omfanget av  sugar dadies  i lokalmiljøet. Dette ble derfor temaet for vårt videre arbeid med en av filmene, som ble produsert ved workshopen.   Ingenting er gratis   Sugar daddies blir i townshipen Khayelitsha   kalt «blessers», altså velsignere. Dette er menn som ofte har bil og mye mer penger enn de unge jentene i townshipen. Ved å tilby skyss hjem i deres biler og gi gaver, blir gradvis jentene forført inn en relasjon med dem. Jentene forstår etter hvert at ingenting er gratis, og må begynne å tilby seksuelle tjenester ovenfor mennene.   Alkohol og rus blir gjerne en viktig del av møte mellom sukkerpappaen og den unge jenta. Det fører ofte til at jentene ikke klarer å fullføre utdanning eller få den fremtid de selv ønsker. Samtidig jentene sett ned på av lokalsamfunnet, siden forholdet mellom sugar daddy og jenta er en form for prostitusjon.    Iscenesatte en sann historie   For å belyse denne problemstillingen lagde vi et  dokumentardrama (dokudrama). Her iscenesatte vi en sann historie, som baserte seg på virkelige hendelser fra en av jentenes liv.   Filmen ga også noen råd til andre jenter i samme sitasjon. Ved å bruke intervju og iscenesettelse av virkeligheten fikk vi belyst et sosialt problem i Sør-Afrika. Filmen ga også noen råd til andre jenter i samme sitasjon. Den ble så en del av eventet  «Fearlessgirl 7784 event», som  jeg arrangerte under  Sør-Afrikas kvinnedag 9.august 2018 i lokalene til Bertha Movie House i Khayelitsha. Her var fokuset på få frem diskusjon og refleksjon rundt utfordringer til unge jenter i townshipen.    Sammen med filmvisning og paneldebatt var det utstilling fra lokale kunstnere med metallblomster ( Flower man & daughters ) og musikkinnslag fra den lokale musikkgruppen  Soundz of South . Ved å skape et sosialt møtested mellom unge jenter, kunstnere, musikere og lokalbefolkningen ble eventet en katalysator for å myndiggjøre de unge jentene. Deltagelse gjennom kunst, film og musikk ble på således virkemidler i den sosiale endringen i lokalsamfunnet i Khayelitsha.   Katalysator for sosial endring   Dette prosjektet er et eksempel på sosialt entreprenørskap som gjerne omtales som en katalysator for sosial forandring. Sosiale entreprenørskap skiller seg fra tradisjonelt entreprenørskap ved at prosjektene har et sosialt oppdrag eller mål. Den sosiale entreprenøren er en risikosøkende person, som har innovative ideer for en ny organisasjon eller prosjekt.  Sosiale entreprenørskap skiller seg derfor fra tradisjonelt entreprenørskap ved at prosjektene har et sosialt oppdrag eller mål. Aktørene innen sosiale entreprenørskap blir som forandringsagenter i en sosial sektor. De sentrale forskjellene mellom tradisjonelt entreprenørskap og sosialt entreprenørskap er  verdiskapning og verdifangst . Den sosiale entreprenøren er primært drevet av å skape verdi for samfunnet, og ikke for å fange økonomisk verdi.  Det å skape bærekraftige fordeler og muligheter er viktige drivere, og samtidig arbeide for å  myndiggjøre  andre (give empowerment ) . Myndiggjøring kan beskrives som styrking av egen livssituasjon gjennom mobilisering av egne krefter og ressurser.   Referanse:  Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som ble lansert 19. august 2021 under Arendalsuka.   Tekst:   Høyskolelektor Jannicke Johansen, Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, Høyskolen Kristiania.    Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Skrev intensjonsavtale i Sør-Afrika

  aktuelt / 2020 / 03 / skrev-intensjonsavtale-i-sor-afrika

  I lengre tid har han jobbet sammen med Trine Johansen Meza, prorektor forskning, for å få i havn en MOU (Memorandum of Understanding) med WSU. Dette er et universitet for teknologi og vitenskap med drøyt 20 000 studenter, som er lokalisert på fire campi i provinsen Eastern Cape. Legger grunnlag for forskningsprosjekter I Mthatha underviser de blant annet leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det var i dette området avdøde president Nelson Mandela vokste opp, en mindre utviklet del av landet. Universitetet har også studiesteder i East London (Buffalo City), Butterworth and Komani (Queenstown). – Dette er en sammenslåing av to veletablerte sentre i Sør-Afrika, og det vil være av stor betydning å få til en avtale med dem. – En av de store fordelene for Høyskolen Kristiania med en avtale med WSU er mulighetene til forskningsprosjekter med problemstillinger vi vanskelig kan få til i Norge. Det er allerede blitt gjennomført felles prosjekter og skrevet manuskripter som er innsendt, og nå ligger alt til rette for å utvikle samarbeidet ytterligere. Stor betydning for Fakultet for helsevitenskap Det jobbes også med en MOU inn mot Stellenbosch University i Cape Town, Sør-Afrika. Dette er et svært anerkjent universitet som i oktober skal arrangere et Nobel-symposium i kjemi i samarbeid med Nobelstiftelsen i Stockholm. I forbindelse med besøket i Cape Town holdt vår professor en tale under åpningen av et stort senter for fysiologi – CARMA (Centre for Cardio-Metabolic Research in Africa). – Dette er en sammenslåing av to veletablerte sentre i Sør-Afrika, og det vil være av stor betydning for Fakultet for helsevitenskap å få til en avtale med dem. – Når kan det bli signering av neste MOU i Sør-Afrika? – Tidsperspektivet er vanskelig å anslå, men jeg håper at det går i orden i løpet av høsten, sier Per Morten.

  
• Kan Kina vinne kampen om kunstig intelligens?

  kunnskap-kristiania / 2022 / 04 / kan-kina-vinne-kampen-om-kunstig-intelligens

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens Kina har siden 2013 utviklet et alternativ til avhengighet av USAs økonomiske og teknologiske posisjon. Det har de gjort gjennom prosjektet kjent som Den Nye Silkeveien. Initiativet omfatter flere tusen prosjekter som involverer mer enn 130 land, som strekker seg fra Kina gjennom Asia, Midtøsten, Afrika og Europa. Den nye silkeveien dekker både en maritim og en landbasert rute.    Den nye silkeveien ledes av Kina, noe som amerikanerne ser på som en trussel mot USAs geopolitiske status.   Utdanner befolkningen for teknologisk innovasjon   Over en periode på 40 år, fra 1980 til 2020, har Kina bygd opp et komplekst utdanningssystem fra grunnskole til universitetsnivå. Som et resultat er det i 2021 flere kinesiske universitetskandidater enn hele den amerikanske arbeidsstyrken.     Kinas doktorgradsstudenter innen teknologiske felt er flere enn doktorgradsstudenter i USA totalt. Dette har skapt forholdene for Kinas masse-innovasjon og masse-entreprenørskap. Det er en hovedkonflikt mellom Kina og USA.   Den kinesiske drøm   Den kinesiske drømmen er å løfte alle kinesere til middelstandens inntektsnivå, og gjøre Kina til et rikt land. Den amerikanske drømmen går ut på at alle amerikanere har muligheten til å bli rike, bare de arbeider hardt nok.   Kineserne legger vekt på kollektiv solidaritet. Amerikanerne legger vekt på individuell frihet. Slik skiller de to drømmene seg fra hverandre. Angsten for en ny konkurrent   Det som ser ut til å skje fra 2020 er at USA påkaller bildet av en «red storm» logikk, en avart av den tidligere Mcarty-isme som rådde grunnen i den kalde krig. «Red storm» logikken går ut på at USA betrakter stadig flere kinesiske teknologiselskap som en trussel for den nasjonale sikkerhet.  Mens kommunister under den kalde krigen hadde vanskelig for å finne arbeid i USA, er Huawei-ansatte nektet adgang til USA i 2020.  Jeg forstår dette som angsten den gamle verdensorden, representert av USA, har for en ny konkurrent som på mange områder utfordrer amerikanerne både økonomisk, diplomatisk og teknologisk.   Vil knuse politisk system innenfra   Når to ledende amerikanske hangarskip med støttefartøy er posisjonert i Sør-Kina havet i 2021, så er det selvsagt ikke en oppmarsjering for en krig mot Kina. USAs ledere forstår at de ikke kan vinne en krig ved å invadere det kinesiske fastland. Hensikten er å binde kinesiske økonomiske ressurser opp i militære ressurser, og dermed redusere mulighetene for å utvikle den kinesiske drøm. Amerikaneners håp er å knuse det politiske systemet innenfra, slik de knuste Sovjet innenfra, ved å bruke militære våpen som økonomiske ressurser.   Forente administrasjone r   Frykten i USA over at Kina snart vil gå forbi USA både økonomisk og teknologisk, er ikke kun forankret i Trump-administrasjonen. Allerede Obama-administrasjonen, hvor Jo Biden var visepresident, har vist hva de mente om den kinesiske utviklingen i en artikkel publisert av daværende utenriksminister Hillary Clinton i 2011, i Foreign Policy. I artikkelen viser Clinton hvorfor USA betrakter Kina som en strategisk utfordring for områdene rundt Sør-Kina havet.   USA både ønsker utstrakt handelssamarbeid, men ønsker samtidig ikke at Kina skal ha for store fordeler av samarbeidet. Det er motstridende signaler fra amerikanerne.    Hvem vinner kampen?   I boken China´s innovation Economy: Artificial intelligence and the New Silk Road legger jeg vekt på to utviklingstrekk som mer enn noe annet vil påvirke de politiske, økonomiske og militære forhold i verden som kommer: utvikling av kunstig intelligens og oppkomsten av Kina som en konkurrent til USA på den internasjonale arena, både økonomisk og politisk.    Landet som vinner konkurransen om å bli ledende innen kunstig intelligens, vil dominere fremtidens innovasjonsøkonomi.   Referanse:    Johannessen, Jon-Arild. (2021).  China´s innovation Economy: Artificial intelligence and the New Silk Road, Routledge, London.  

  
• Kunstig intelligens kan bli avgjørende i en krig mellom stormaktene

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1 / kunstig-intelligens-kan-bli-avgjorende-i-en-krig-mellom-stormaktene

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens Militære og politiske beslutningstakere ønsker i stor grad å benytte kunstig intelligens og autonome våpensystemer for å ta kontroll over en situasjon, eller for å redusere konfliktnivået og hindre eskalering av situasjonen. Virkeligheten er imidlertid litt annerledes. I stedet for å redusere den konflikten som er under utvikling, eller som utfolder seg, kan bruk av kunstig intelligens bidra til å eskalere konflikten. Begrunnelsen er følgende: Hvis begge parter bruker kunstig intelligens for å få makt over den andre, så er sannsynligheten stor for at en av partene vil bringe deler av den andre parts informasjonssystemer ut av funksjon. Det vil kunne føre til at den andre parten velger å eskalere bruken av kunstig intelligens, for eksempel autonome våpensystemer, for å sikre seg fordeler ved å være først ute med å slå ut den andre parts infra- og informasjonsstruktur. Spenningen mellom Kina og USA Spenningen mellom Kina og USA er den globale konflikten som vokser mest i dag, selv om den kanskje ikke ender i konvensjonell krigføring. Kinas ledere har en strategi om å bli verdensledende innen kunstig intelligens. USA har også vist sine intensjoner om å bli verdensledende innen kunstig intelligens, blant annet i loven Chips and Science Act. Den amerikanske forskeren Graham Allison stiller i sin bok fra 2018 spørsmålet: Can America and China Escape Thucydide´s trap? Dette er en henvisning til den greske historikeren Thukydid (født 460 fvt.). Han skrev om konflikten mellom en fallende makt og en stigende makt i konflikten mellom Sparte og Athen, for ca. 2500 år siden. Thukydids poeng var at en makt som opplever relativ svekkelse vil slå til først, for å hindre å komme i en dårligere posisjon til den makten som vokser. USA-forskeren Allison fant i sine historiske undersøkelser at hele 12 av 16 historiske tilfeller viste at Thukydids beskrivelse slo til når det gjaldt forholdet mellom stigende og fallende makter. Tar vi denne historiske innsikten alvorlig, kan det tyde på at konflikten mellom Kina og USA kan bli en ny krig, om enn ukonvensjonell. Kan chips bli den nye militære oljen? Kunstig intelligens kan bli en avgjørende faktor i en eventuell krig mellom de to stormaktene. Det er også en annen faktor som ikke bør undervurderes. Den kan kalles den nasjonalkonservative faktor. Trumps utsagn Make America Great Again er et godt eksempel på denne faktoren. Med Trump i presidentstolen taler mye for at spørsmålet om Taiwan på nytt blir det sentrale omdreiningspunktet i et forhold mellom en stigende og en fallende makt. Taiwan er spesiell. Ikke bare fordi Kina ser på øya som en del av fastlands-Kina, men også fordi Taiwan og selskaper på Taiwan, står for store deler av chipsproduksjonen i verden. Chips er innsatsfaktoren i de fleste kunstig intelligens-systemer. Hvis man skulle foreta en sammenligning med tidligere innsatsfaktorer, så ville det være olje fra Midtøsten. Oljen var og er fremdeles en avgjørende innsatsfaktor for militær logistikk. Det har vært viktig for USAs strategiske sikkerhet å ha kontroll over oljeleveranser, både fysisk og diplomatisk. Hvis chips blir den nye militære oljen, som bokstavelig talt smører all militær teknologi, så skal det ikke mye innlevelse til, for å forstå at USA aldri vil gi slipp på Taiwan. Selvforsyning kan endre maktbalansen Men det er dog ett scenario hvor USA kan tenkes å gi slipp på Taiwan. Det er når USA er selvforsynt med innsatsfaktorene til kunstig intelligens. Dersom USA er selvforsynt med sine egne chips, og ikke er avhengig av Taiwan, vil situasjonen være strategisk endret. Det er da man kan se for seg at Kina angriper Taiwan for å forene øygruppen med fastlands-Kina. I en slik situasjon er det lite tenkelig at USA vil involvere seg i en konflikt langt hjemmefra, og nært kinesisk fastland. Ut fra dette resonnementet er det lite sannsynlig at Thukydids felle vil klappe sammen i en krig mellom Kina og USA. Begrunnelsen er at begge parter vil ha for mye å tape. Derimot er det høyst sannsynlig at Kina tar tilbake Taiwan, med militær makt, den dagen det er klart for alle at USA er selvforsynt med innsatsfaktorene til kunstig intelligens. På denne bakgrunn kan man si at kunstig intelligens bidrar til økt spenning mellom USA og Kina. Men på grunn av de store konsekvensene for begge land, synes det lite sannsynlig at Tukydids felle fører til krig mellom de to stormaktene. Referanser:  Allison, G.  (2018).  Destined for war: Can America and China escape Thucydides trap? Scribe, London.  Erendor, M.E.  (2024).  Cyber Security in the Age of Artificial Intelligence and Autonomous Weapons, CRC Press, London.  Hoffman, W, & Kim, H.M.  (2023).  Redusing the risk of artificial intelligence for military decision making advantage, CSET, London.  Johannessen, J-A.  (2021).  China´s innovation economy: Artificial Intelligence and the new silk road, Routledge, London.  Johannessen, J-A (2022).  The New Silk Road and the innovation economy in China: Four driving forces, Routledge, London.  Ma, W.  (2021).  The digital war, Wiley, New York.  Miller, C.  (2022).  Chip war: The fight for the worlds most critical technology, Simon & Schuster, London.  Tekst: Jon Arild Johanessen, professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania.  Denne teksten ble publisert på nordnorskdebatt.no den 2. januar og på an.no den 3. januar 2025 under tittelen ' Kan kunstig intelligens utløse krig mellom USA og Kina? '.  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Student på egne premisser

  nettstudier / student-pa-egne-premisser

  – Det er mange måter å studere på. For meg fungerte det bedre å kombinere studiene med jobb og reiser, i stedet for å være låst til et studiested med fast oppmøte. På denne måten slapp jeg også studielån. Jørn Bjørn Augestad fullførte i 2017 en Master of Business Administration (MBA)  via Høyskolen Kristiania. Levde reisedrømmen mens han studerte Etter fullført bachelorgrad pakket Augestad sekken og dro ut i verden med Kilroy som arbeidsgiver og pensumbøker i sekken. Ryktet, prisen og fleksibiliteten til Høyskolen Kristianias nettstudier gjorde at han fikk kombinere studielivet med jobb og interesse for reiser. Selv om det krever mye disiplin og struktur, var det verdt det for å få kunne studere og bo eksotiske steder som blant annet Cape Town. – Det passet meg mye bedre å studere på denne måten. Jeg liker å ha mange jern i ilden, og å lære i mitt eget tempo, forteller Augestad. Fleksibelt og fritt For mange fungerer det som en ekstra motivasjon å kunne studere når man vil, på et sted man trives og på egne premisser. Fleksibiliteten er en av hovedårsakene til at nettstudier øker i popularitet, bekrefter Tore Fagernes fra Høyskolen Kristiania. Han er faglig studieleder for Bachelor i HR og personalledelse.  – Stadig flere velger nettstudier fremfor stedbaserte studier på campus, og jeg er ikke i tvil om at det er riktig studiemetode for mange, sier han. At flere kombinerer nettstudier med utenlandsopphold vises også på økningen eksamener som blir avlagt ved ulike ambassader. Studentene styrer selv hele studieforløpet, og melder seg opp til eksamen når alle emner i faget er godkjent. – Vi hadde en student som studerte fra en lugar på det indiske hav! En annen fordel med nettstudier er tilgangen til forelesninger og pensum. – Som en student sa: Hvis jeg går på en forelesning får jeg servert innholdet én gang, men med videoforelesning kan jeg se forelesningen 30 ganger – om det er det jeg trenger.  Faglig påfyll Nettstudienes fleksibilitet gjør også at flere ser muligheten for videreutvikling i et konkurransepreget arbeidsmarked. – Vi merker et økende behov for påfyll av faglig kunnskap, og dette er en internasjonal trend som presser seg frem. I det tempoet samfunnet endrer seg må man tidligere enn før ta etterutdanning for å henge med. Fleksibiliteten til et nettstudium gir deg muligheten til å videreutvikling samtidig som du er i jobb, forteller Fagernes. Tok steget videre En som gjør nettopp dette er Johanne Rypdal. Hun studerer HR- og personalledelse på nett samtidig som hun jobber fulltid som avdelingsleder i Statens Pensjonskasse. Rypdal ønsket å videreutvikle kompetansen innen ledelse og lære mer om HR-faget.  – Å kombinere teori, empiri og praksis har vært en kjempefordel for meg. I jobben som avdelingsleder er HR- og personalledelse en del av arbeidshverdagen min. Jeg lærer mye på studiet som jeg drar nytte av hver eneste dag på arbeidsplassen min. Koblingen av jobb og studier gir henne et bredere perspektiv og mer faglig tyngde. Pensum og vitnemål er nøyaktig det samme som studentene får på campus. – Det krever selvsagt at man er strukturert, men nettstudier gir meg friheten og fleksibiliteten jeg er avhengig av når jeg jobber fulltid, avslutter Rypdal.

  
• Fem trender som vil forme fremtidens arbeidsliv

  kunnskap-kristiania / 2022 / 01 / fem-trender-som-vil-forme-fremtidens-arbeidsliv

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Fremtidsstudier  Fremtidens arbeidsliv vil preges av flere fremvoksende trender. Noen av disse er koblet til teknologiske utviklingstrekk som i stor grad vil bli bestemt av «intelligente» og lærende roboter. Roboter vil fortsette å prege og gjøre noe med arbeidslivet vårt, både på kort og på lang sikt.  Den teknologiske utviklingen fører også til at kompetansekravene i arbeidslivet endres. Det vil samtidig legge føringer for innholdet i høyere utdanning. I tillegg vil den teknologiske konkurransen mellom verdens to største økonomier, USA og Kina, representere en overordnet global trend som i stor grad påvirke arbeidslivet. Gjennom de siste årene har jeg gjennom min forskning identifisert fem sentrale trender som vil påvirke o g forme fremtidens arbeidsliv.   Trend 1. Dobbel kompetanse blir enerådende   Etter hvert som ny teknologi, kunstig intelligens, gen-redigeringsverktøy, 5G- og 6G-nettverk  blir mer fremtredende, vil tradisjonelle profesjonskompetanser utfordres. De som klarer å kombinere utvikling av egen profesjonskompetanse med å tilegne seg grunnlaget for kunstig intelligens, for eksempel koding og algoritmeutvikling, blir kompetansevinnerne.  Dobbel kompetanseutvikling oppnås der hvor klassiske profesjonsutdanninger også tilbyr opplæring innen koding, algoritmeutvikling og anvendt  kunstig intelligens. Høyere  utdanningsinstitusjoner må kjenne  sin besøkelsestid, og ikke vente på pålegg fra myndighetene. Trend 2. Plutselige kriser blir det stabile   Det å lære seg å forvente det uforventede, blir en vesentlig lederkompetanse. Dette er en kompetanse som vil kreve systemisk tenkning, og kan læres gjennom kaos- og kompleksitetsstudier. Kriseledelse blir det normale, fordi mange typer av «sorte svaner» vil lette og fly i flokk.    Trend 3. Roboter overtar flere jobber   Etter hvert som intelligente roboter overtar jobber i produksjon, distribusjon og konsumentindustrien, ser vi en trend hvor de også overtar informasjons- og kommunikasjonsjobber, f.eks. innen bank og forsikring. Mye empirisk forskning tyder på at administrative jobber i næringslivet trues av intelligente roboter som kan mer enn å utføre bare arbeidsrutiner.  Lærende roboter  kan representere neste fase i utviklingen mot superintelligente roboter.  Trend 4. Ny globalisering   Den gamle globaliseringen ble drevet frem av billig arbeidskraft, spesielt i Kina. Den nye globaliseringen er drevet frem av teknologiske innovasjoner. Teknologisk konkurranse mellom USA og Kina utgjør derfor grunnlaget for den nye globaliseringen. Hvordan kan dette påvirke arbeidslivet?  Konkurransen om dominans innen kunstig intelligens vil dominere konflikten mellom Kina og USA i mange år fremover. Dette får konsekvenser for arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Jo mer Vesten lukker kinesiske teknologiselskaper, for eksempel Huawei, ute fra USAs og Europas økonomier, desto større er sannsynligheten for at Kina utvikler sitt interne marked, og øker samarbeidet med verdens største frihandelsområde i Asia (RCEP). I tillegg har Kina utviklet en motstrategi til utelukkelse fra vestlige markeder, som de har kalt «Dual Circulation Economic Paradigm». Dette går ut på at Kinas middelklasse på omtrent 700 millioner skal øke sin etterspørsel etter kinesiske varer. En slik utvikling vil kunne føre til at Kina nedtoner oppmerksomheten mot USA og Europa. Billige konsumentvarer fra den første globaliseringen blir da historie. Hvis dette blir en realitet, vil prisstigning i Kina og inflasjon i USA og Europa kunne bli en mer permanent tilstand enn mange økonomer påpeker. For arbeidslivet blir dette en tilstand hvor inflasjon på nytt blir en del av hverdagen for lønnsmottakerne. Trend 5. Fra hierarkisk organisering til førstelinjeorganisering   Økende byråkratisering utvikler seg i organisasjoner som tidligere ble regnet som entreprenørielle. Forklaringen er at alle hierarkiske nivåer av ledere, inkludert de som har fått tildelt funksjonelle lederroller, og de som er utnevnt til operasjonelle ledere, har behov for å vise sin eksistensberettigelse. Dette gjøres ved møtevirksomhet, informasjonsdeling og ulike former for prosess-deltakelse, for å sikre at alle får være med i beslutningene.  Til slutt møter alle tidligere produktive medarbeidere seg selv i døra, på vei til et nytt møte, reelt eller digitalt. Det hele begrunnes med behovet for innovasjon og produktivitet. I virkeligheten dempes både kreativitet, innovasjonsevne og produktivitet ved denne overadministrering og underorganisering. Det gjelder altså å forstå at inkompetanse kan bli en del av hierarkisk organisering, fordi førstelinjen nedprioriteres. Førstelinjeorganisering er å rette oppmerksomheten mot det systemet  skal  gjøre.   Referanser:   Johannessen, J-A.  (2020). Automation, innovation and economic crises: Survival the fourth industrial revolution, Routledge, London.   Johannessen, J-A.  (2020). Artificial intelligence, automation and the future of competence at work, Routledge.    Johannessen, J-A.  (2020). Knowledge management for leadership and communication: AI, innovation and the digital economy, Emerald, London. Johannessen & Sætersdal (2020).  Automation, innovation and work, Routledge, London.   Johannessen, J-A.  (2021). China´s innovation economy: Artificial Intelligence and the new silk road, Routledge, London.   Johannessen, J-A (2022). The road for the innovation economy: The new digital silk road, Routledge, London.   Johannessen, J-A.  (2022). A systemic approach to continuous change in the innovation economy, Routledge, London.   Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 18. januar 2022. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin.   Tekst:  Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.   Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Kampen om Det hvite hus

  aktuelt / 2020 / 11 / kampen-om-det-hvite-hus

  – Det var helt kaotisk. En utrolig rar og ganske skummel dag, sier førsteamanuensis Bente Kalsnes, som er studieprogramleder på master i strategisk kommunikasjon . Hun er også medlem av den nye Ytringsfrihetskommisjonen nedsatt av regjeringen. Jeg satt hjemme og leste da jeg fikk inn en chat fra Norge hvor det sto «Du må se på TV!». Kalsnes leter litt etter flere ord som kan beskrive dagen der selveste verdens storebror opplevde angrep på egen jord. Det hadde ikke skjedd siden japanerne bombet amerikanske styrker i Pearl Harbor på sørkysten av øya Oahu, Hawaii, 60 år tidligere. Sammen med Ketil Raknes, nå høyskolelektor og doktorgradsstipendiat, tok Bente en master i kommunikasjon, kultur og teknologi ved Georgetown University. Down town Washington DC, midt i det administrative hjertet av USA. – Jeg satt hjemme og leste da jeg fikk inn en chat fra Norge hvor det sto «Du må se på TV!», sier Kalsnes, som nylig hadde starta på tredje semester av masteren. Ketil hadde akkurat kommet bort og de var nylig blitt kjent. American Airlines Flight 11 hadde kjørt rett inn i det nordre tårnet til World Trade Center (WTC) i New York klokken 08.46 lokal tid. Klokken 09.03 krasjet en ny Boeing 767 inn i det andre «twin tower». United Airlines Flight 175 hadde fem flykaprere om bord. – Det var full forvirring om hvem som sto bak. Jeg ble helt nummen, satt bare å så på TV samtidig som familien begynte å ringe for å spørre om min mann og jeg befant oss i trygghet. Rykter spredte seg om at to fly var på vei til DC, og at Det hvite hus og kongressen var målene. Flyktet fra byen Kalsnes tumlet ut på gata, bare for å kikke. Hun bodde litt utenfor sentrum. – Det var enorme bilkøer ut av sentrum. Folk gikk over alt på fortauene. Fullt kaos. Mennesker rømte fra byen. Det var en veldig uklar situasjon. Jeg følte at alt kunne skje. Det var en «under angrep»-følelse, sier hun. Et tredje fly traff Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Fjerde, og siste fly, som ble brukt i angrepet mot USA denne dagen styrtet over Pennsylvania da kaprerne skjønte at de var i ferd med å bli overmannet og at de neppe ville nå fram til sitt store strategiske mål – selve kronen på verket. Det var tanks i gatene og soldater. Vi følte vi var i en militærsone. Verdenskjente symbol på vestlig demokrati, enten det var setet for den amerikanske regjeringen eller residensen til presidenten som skulle styrtes. I likhet med japanske kamikaze-piloter i 1941 styrte terroristene heller seg selv, alle passasjerene og besetningen inn i den visse død. Først på kvelden dro Kalsnes og Raknes, sammen med noen andre venner, nedover mot Det hvite hus som nå var inngjerda. – Det var tanks i gatene og soldater. Vi følte vi var i en militærsone. Resten av oppholdet vårt ble veldig, veldig prega av det som skjedde den dagen. Etter 11. september ble mye endret i USA. Debattene ble endra, det ble innført strengere tiltak med overvåking og sikkerhet. Det var helt andre debatter som oppsto, rundt angrep og patriotisme. Hele høsten var det mange diskusjoner: Hva skal vi bombe først? Skal vi ta Afghanistan? Skal vi ta Irak? Og hvis en ikke støtta opp om disse tiltakene, eller militærangrepene, så ble en stemplet som ikke-patriotisk, sier Kalsnes. USA ble enda mer svart hvitt. President George W. Bush sa høyt at «enten så er du med oss, eller så er du med terroristene». Det var adressert de allierte, men dette gikk også ut til befolkningen om å støtte opp om USA og amerikanske aksjoner. Til og med i mediene. – Dette med embedding, at mediene på en måte var med de militære. Det var altfor lite kritikk mot det en gjorde militært. Den gang satte de i gang kriger som fortsatt pågår. Krigen i Irak er den dyreste og lengst varende krigen USA har vært i. Det var utrolig dramatisk, rett og slett. Full av fake news Med dette dramatiske bakteppet er det kanskje ikke så rart at Kalsnes i ettertid skulle forske på påvirkning i sosiale medier og er ekspert på falske nyheter og desinformasjon. Kanskje særlig når det de fire siste årene har sittet en kar i et hvitt hus der borte, en businessmann som ikke er så opptatt av grensen mellom løgn og sannhet. Det er flere måneder siden Donald Trump passerte 20 000 feilaktige påstander. Folk jobber fulltid for å faktasjekke alt som kommer ut av hans munn eller fingre på mobilen. Kongen av Twitter. Alt av saker rundt de mange løgnene slår han bare hardt ned på som «fake news». Sist i oktober hadde Bente artikkelen «The Fight Against Fake News and Electoral Disinformation» på trykk i Oxford University’s Press’s blogg. Den gang satte de i gang kriger som fortsatt pågår. Krigen i Irak er den dyreste og lengst varende krigen USA har vært i. Raknes er også levende opptatt av amerikansk politikk. I høst har han skrevet artikkel etter artikkel om hva som egentlig er problemet i USA. De underliggende strukturene som handler om hvordan de havnet der de er i 2020. Han har skrevet mange saker om «hvithet» (se listen lenger ned). Kalsnes & Raknes underviser i politisk kommunikasjon, og før sommeren startet de to vennene og kollegaene en podkast der målgruppen blant annet er studentene deres. Eller som hun sier at den er for «de spesielt interesserte». Første episode av podkasten «Dagsorden» kom den 27. mai, den siste 13. oktober. Snart er det tid for en ny episode på 30 minutter. Så langt har de laget fem episoder: Episode 5: Kan digitale kampanjer sikre valgseier? Episode 4: Ødelegger internett demokratiet? Episode 3: Fakta Episode 2 – Black Lives Matter & Sosiale medier Episode 1: Krisekommunikasjon Du kan høre alle her på Spotify. Ifølge produsent Michael Reed har de en lytterskare på flere hundre, og tallene går oppover. De prøver å gjøre alt i en tagning, men ifølge Bente hender det at Michael flikker litt i etterkant. Målet er innspilling en gang i måneden. Les mer i saken «Krisekommunikasjon på dagsorden» . På dagsordenen – Hvordan kom dere på å lage en podkast om makt, kommunikasjon og påvirkning sammen? – Vi hadde pratet litt om det her og der. Tanken var at vi kunne lage en podkast som var faglig basert, ikke bare nyhetsbasert. Vi kan gjerne ta for oss aktuelle ting, men utgangspunktet var faglige artikler eller bøker vi hadde lest. Rapporter som vi kom over. Litt av poenget var å viser fram fotnotene. Det å kunne vise andre typer refleksjoner knyttet til aktuelle problemstillinger var litt av tanken. I tillegg var det også en måte å drive med formidling både til våre egne studenter som tar kurs i strategisk kommunikasjon og andre tilgrensende fag, men også andre – at podkasten kunne være tilgjengelig for et spesielt interessert publikum, sier Kalsnes. Hva er dagsorden? Hvordan blir den til? Hvem er det som påvirker dagsorden? Hva er det som gjør at saker blir omtalt? De ønsker å ta opp tema som de selv er faglig interessert i. Så langt har kun Nils Mørk, pressekontakt i Miljøpartiet de grønne (MDG) vært gjest i siste episode, men det vil komme flere gjester utover lover hun.  – Hvordan kom dere opp med det dekkende navnet?  – Vi hadde 30-40 forslag til navn som vi diskuterte. Ketil, Michael og jeg drodlet mye rundt dette. Så snevret vi oss inn og endte til slutt opp med «Dagsorden». Det er jo et tema som vi er interessert i på forskjellige måter; Hva er dagsorden? Hvordan blir den til? Hvem er det som påvirker dagsorden? Hva er det som gjør at saker blir omtalt? For det handler mye om påvirkning, synlighet og kommunikasjonsevne. Så vi følte at det var et ganske dekkende navn for det vi ville ta opp.  Reed sier at det var Kalsnes som kom på navnet til slutt. Beskjeden bergenser Men hvor er Raknes i dette intervjuet? Han sitter bak et tastatur. I høst har han hatt titusenvis av ord på trykk i norske medier i forkant av det amerikanske presidentvalget. Han får spørsmål om han kan være så snill å sende alle lenker til alle saker han har hatt på trykk bare den siste måneden. Bergenseren blir plutselig litt beskjeden. Og så har jeg en fast spalte i Aftenposten hver sjette uke, og de to siste av disse spaltene har handlet om valget i USA. – Jeg har ikke skrevet sånn enormt mye, men har hatt en avtale med Morgenbladet om å skrive en serie om valget i USA der jeg har hatt en del lengre essays. Jeg har skrevet fire saker og den siste saken kommer til uken etter valget. De fire sakene er følgende: «Donald Trump vil ville valget – med hvithet» «Hvitvasker rasistisk historie»   «Hvithetens grenser» «Hvis USA beholder dagens politiske strukturer intakt, er det vanskelig å se hva som skal stoppe landets demokratiske forvitring»  – Og så har jeg en fast spalte i Aftenposten hver sjette uke, og de to siste av disse spaltene har handlet om valget i USA: «USA drukner i konspirasjonsteorier» «Spørsmålet er ikke hva Norge kan lære av USA, men hva USA kan lære av Norge»  – Jo, jeg har skrevet denne her som er et bokessay om Donald Trump og retorikk: «Trumps retoriske triumf» . – Hvor mange timer har du sovet i snitt i samme periode? – Jeg sover ganske godt, men klarer stort sett aldri å legge meg før klokken halv ett. – Tør du tippe hvem som vinner valget? – Det det ingen stor kunst å tippe at dette går Joe Bidens vei. Samtidig handler de fleste sakene mine om å vise at dette valget bare er en liten episode i amerikansk demokratis liv. Grunnen til at jeg sa ja til å skrive den serien for Morgenbladet var nettopp å vise hvordan alle USAs uløste konflikter knyttet til rase, ulikhet og polarisering er tett knyttet til amerikansk historie og at uavhengig av hvem som valget kommer ingen av disse problemene til å forsvinne. Da Raknes flyttet tilbake i Washington DC i 2006, bodde nordmannen i et afroamerikansk nabolag knapt noen hvite turte å bevege seg i. Særlig ikke etter mørkets frambrudd. Men dette er en helt annen fortelling. Den kan du lese her: «Historien om amerikansk rasisme er til å miste pusten av»

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .