Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Valg av publiseringskanal

  om-kristiania / biblioteket / Forskningsstotte-fra-biblioteket / publisering / valg-av-publiseringskanal

  Valg av publiseringskanal
• Oslo: 30 studiepoeng

  for-studenter / valgemner-og-praksis / valgemner / valgemner-i-oslo-30-stp

  Valgemner Oslo - Vår 2027
• Veiledning for besvarelse av oppgave 2 og 4

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2022 / spilldesign / veiledning-for-besvarelse-av-oppgave-2

  Klikk her eller scroll ned for oppgave 4 Veiledning for besvarelse av oppgave 2 Dokumentet skal være  maks 1000 ord.   Idéen er å introdusere spillkonseptet til andre, så det er viktig at du skriver med fokus på sjanger, målgruppe,  nøkkelegenskaper og   gameplay . Bruk denne veiledningen for å styrke idéen din.     Overordnet idé Oppsummer kort hva spillet ditt går ut på i 3-4 setninger maks. Sjanger Hvilken type spill dreier det seg om? Angi sjangeren, eller hvis det er en blanding av sjangere, angi det. Eksempel:  «Sports Arcade Action med sterke kampspill overtoner»  eller  «idle games». Tips:  Bruk Wikipedias « List og  video game genre s» for å finne relevanser og  gameplay.  Plattform Hva skal spillet spilles på?  Eksempel: Mobil/Konsoll/PC. Målgruppe Hvem skal spille spillet? Bruk PEGI  sine retningslinjer for definering. Eksempel: tenåringsjenter som liker sport. Nøkkelegenskaper Beskriv viktige og unike egenskaper her som du vil at spilleren skal oppleve. Helst det som gjør at spillet skiller seg ut. Eksempel: Du spiller som en ond katt. Gameplay Beskriv spesifikk gameplay og mekanikker her for å tydelig forklare hva spillet går ut på. Eksempel: En runde i spillet varer kun i 30 sekunder. Mekanikker Beskriv punktvis hva spilleren skal kunne gjøre, som for eksempel klatre,  skyte,  gjemme seg. Eksempel: Fange / eliminere Historie Hva er historien i spillet, om det finnes en? Fortell kort om hvem hovedpersonen er, hvor spillet foregår osv. Stemning og visuell stil av spillet Beskriv hvordan spillet skal se ut og føles. Sett inn bilder eller konseptkunst, med klare referanse/kilder til artisten/selskap/spill/ medier, som viser hva du har tenkt her.   Veiledning for besvarelse av oppgave 4 Prototypen  burde  inkludere disse elementene: Et spillområde/brett med klare avgrensninger/kollisjon En avatar (spillerstyrt karakter)  som kan bevege seg/kontroller med funksjon  (Point and click) Et målområde avataren må nå for å fullføre spillet  (Win/End scenario) Et tittelskjermbilde med options og credit s(vises når spillet begynner) Et «Game Over»-skjermbilde  (vises når avataren dør) Grafikken til spillet trenger ikke være spesiallaget, og vi ser mer etter oppsett og gjennomførelsesevne i prototypen. Du kan sende inn bilder, kort playthrough video eller en .exe fil med instruksjoner om hvordan man spiller spillet.
• Møt produsenten som «dultet» Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

  kunnskap-kristiania / 2023 / 11 / Mot-produsenten-som-dultet-Bjorn-Eidsvag-fra-rockeprest-til-landsbamse

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Professor Håkon Iversen om hvordan en produsent jobber med artister – Alle mennesker s stemme har sin egen tessitura , det vil si det kjerneområdet i stemmeregisteret som kan brukes til sang. S om produsent eller vokalcoach er det mitt ansvar å hjelpe artisten å finne hv or i dette området hen vil forløse og skape troverdighet i hver enkelt sang , sier komponist og musikkprodusent Håkon Iversen, som er professor ved Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania.   Innen kunstfagene oppnår man professorkompetanse på bakgrunn av bred og kompleks realkompetanse i kombinasjon med grundig dokumentasjon og bevissthet rundt metodene man bruker. Etter rundt 40 år i bransjen og som produsent for nær sagt alle «de store» i norsk musikkbransje, har Håkon Iversen metodene i ryggmargen e og kan i tillegg dokumentere arbeidet sitt gjennom solide kunstneriske og pedagogiske refleksjoner. Den største kunstneriske utviklingen har han gjort innen komposisjon, arrangering og produksjon.     Kan du huske dreiningen i Bjørn Eidsvågs uttrykk ? På 80-tallet var han « rocke prest en » som sang «hold kjeft og bli med i dansen» og «du har sånn peil, du tar aldri feil» . Senere ble han kjærlighetsfull landsbamse som rulle t sødmefylte rogalandsfraser i Mysteriet deg med Lisa Nilsson.   Håkon Iversen v ar Bjørn Eidsvågs produsent i 24 år og han var me d å «d ul tet» Eidsvåg i en ny retning.   – Tidligere var Bjørn d en litt sinte «rockepr es ten» . Energinivået , utrykket og toneartene i låtene lå helt der oppe , sier Iverse n og løfter hånden til pannehøyde .    – Han har alltid skrevet veldig personlige og viktige tekster, så de n imageendringen handlet om å legge stemmen litt ned og formidle på en mindre insisterende og mer fort r olig måte og gi ham mer plass i lydbildet.          Sangeren må bestemme seg for energinivået til hver låt   En slik musikalsk prosess krever mye menneskekunnskap og empati . Produsenten jobber på sett og vis med det mest dyrebare en artist har – sin egen stemme og sitt eget uttrykk – og er nødt til å skape tillit.    Mye handler om å bevisstgjøre artisten, forklarer Iversen . Om å lag e en kobling mellom artisten, tekst en , rytme og melodi. Stille de riktige spørsmålene .   – Hva slags emosjon er du i når du formidler denne sangen og teksten ? Er du sint, glad, skuffet, forelsket ? F ylt av kjærlighet? Artisten må gå inn i og eie den følelsen , sier Iversen .     Sammen må produsent og artist dykke ned i hva sangen egentlig handler om. Hva underteksten er. Artisten må ha riktig energinivå i sitt vokaluttrykk for å formidle budskapet på en ærlig og fortrolig måte. Hen må utstråle mestring og selvtillit ut fra sitt egendefinerte og tydelige ståsted ; det må være en « re n » kommunikasjon mellom formidler og mottager for at tilhøreren skal oppleve artisten som troverdig .    For å oppnå alt dette, jobber Iversen med både de store linjene og de små detaljene.     – Jeg spør gjerne: Hvilke n emosjon er du i når du formidler dette o g hvilke t energinivå ønsker du å ha ? H vor innenfor d itt stemmeomfang vil du kommunisere budskapet i denne sangen? Lavmælt og i d en nedre del en av stemmeregisteret , normalstemmen , mykt i hodeklang (såkalt «falsett», journ.anm .) eller med et høyere energinivå og mer bruk av belting ( = ropestemme), twang ( = nasalitet) eller screaming og overdrive-teknikk? V alg et av toneart en du vil legge sangen i er helt essensielt , så ikke formidlingen av sangen havner i feil energinivå .    Han sammenligner det med å skrike «god natt!»   Den som hører, vil ikke tro på budskapet i ordene fordi de blir fremført på en lite troverdig måte. Følelsen , emosjonen, er feil. Slik oppstår en kommunikasjonsbarriere mellom formidler og tilhører.    Tempo og trykk påvirker uttrykket   Deretter jobber de seg inn på mikronivå og begynner å snakke om setningens gravitasjon ; h v a artisten synes er viktig i den enkelte setningen.   – Hvilke ord skal artisten legge trykket på? Hva er det meningsbærende ordet i denne setningen? Hvilke ord skal han bevisst ikke artikulere med trykk, altså underkommunisere, slik at kjerneordet blir forsterket?   Iversen trekker frem åpnings frasen i Bjørn Eidsvågs låt Eg ser som eksempel : Eg ser at du er trøtt .     – « Eg » er implisitt, for det er jo han som synger . Derfor gjør Bjørn om ordet til en kort « eh » og vektlegger kun orde ne «ser» og «trøtt». De andre ordene forsvinner litt i bakgrunnen. Han kunne naturligvis gjort det motsatt, det er et valg man tar .   Følger sangen musikken eller er den fristilt?   Denne teksten blir formidlet med et såkalt horisontalt fokus , forklarer Iversen. Det vil si at Eidsvåg synger setningen i det tempoet han selv mener bor i den ; som en tankestrøm med sin egen iboende tyngdekraft og rytme . Han fristiller seg fra underdelingene i musikken. Rytmen i måten han formidler frasen bryter med rytmen i det instrumentale og gir dermed motstand og spenning .    En alternativ måte å jobbe på, ville være å ha fokus på at ordene i teksten skal komme sammen med f or eksempel trommer og bass eller følge beatet – dette kalles vertikalt fokus .     – Man må spørre seg fra låt til låt. Hva er artistens vokalpotensial i samspillet mellom emosjon , tekst og rytme i akkurat denne låta ? En god produsent blir en betrodd medaktør i bevisstgjøringen rundt materialet, en fortrolig støttespiller i musikkformidlingen , sier Iversen .   Han kaller det en «to-enighet» mellom artisten og ham som produsent.   – Jeg har opparbeidet meg noen metoder som funker fint for å forløse vokalpotensialet og skape en troverdighet i formidlingen hos artister .     Fra korist til komponist – og produsent og professor   H åkon Iversen har vært involvert med så å si alle de store innen norsk musikkbransje : Bjørn Eidsvåg, Ole Paus, Hanne Krogh , Vamp. DeLillos , DumDum Boys, Vazelina Bilopphøggers. Kari, Ola og Lars Bremnes . Han var i en årrekke Sissel Kyrkjebøs musikalske rådgiver og i tillegg Disneys betrodde musikkprodusent i Norge. The list goes on.    Der er knapt et band eller en artist han ikke har hatt noe med å gjøre, siden han i starten av 20-årene stod på scenen som korist da Bobby s ocks ble tidenes første norske vinner av Melodi Gran d Prix i 1985 . To år senere kom han på 2.plass med sin egen låt « Mange millioner » .     Responsen var enorm, og karrieren skjøt fart for den unge musikeren som hadde gått ut av Norges Musikkhøgskole som første mannlige jazzmusiker på jazz linjen han selv bidro til å etablere ; det var slik han byttet fra opera til jazz.     Iversen trives imidlertid best som « bakmann » og ville heller jobbe videre med komposisjon , arrangering og produksjon. Det er her han har gjort sin største kunstneriske utvikling.    For Håkon Iversen ligger arbeidsmetodene i ryggmargen . Professorkompetanse har han på bakgrunn av grundig dokumentasjon og bevisstgjøring av metodene han bruker , samt kunstneriske og pedagogiske refleksjoner han til enhver tid har hatt mens han har opparbeidet bred og kompleks realkompetanse .     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avd. forskningskommunikasjon og innovasjon Denne teksten ble først publisert på forskning.no 7. november under tittelen Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• How Business is Accelerating Toward a Fairer Future

  kunnskap-kristiania / 2020 / 12 / how-business-is-accelerating-toward-a-fairer-future

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Sustainability COVID-19 has created a health and economic crisis that has put pressure on companies to embrace their broader responsibilities and to become fairer and more conscientious. The interesting question here is whether companies will adapt to meet these new expectations, or will they tend to stick to old ways of working? Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). By looking at how pre-COVID trends have accelerated in the crisis and the responses of people and business to constraint and opportunity, we foresee that companies will have to take on three inter-connected imperatives in the future: Develop a balanced stakeholder perspective. Define and deliver a clear purpose that enables agility. Encourage the participation of employees, partners and citizens in co-creating the future. Read   also:   Treating consumers as citizens Death of shareholder primacy Since the publication of Milton Friedman’s polemic article,  The social responsibility of business is to increase its profits , in 1970, in which Friedman railed against the ‘fundamentally subversive doctrine’ that organizations should be diverted from their primary responsibility to shareholders as ‘pure and unadulterated socialism’,  shareholder primacy has been the dominant corporate governance model . However, over the years, the limitations of shareholder primacy have been questioned and challenged both in terms of ethics and effectiveness. In its stead, the stakeholder perspective has been put forward as an alternative. This view has countered the pure focus on shareholders and argued that companies have a responsibility to meet the interconnected needs of all stakeholders. Read also:   The Rise of Generation Co The purpose is to engage all stakeholders Just before the pandemic, support for stakeholder theory had been gaining momentum. In August 2019, the Business Roundtable, which brings together the CEOs of some of the largest US companies, having long supported shareholder primacy,  changed its mind and re-defined the purpose of the corporation to an explicit stakeholder perspective . Then in December 2019, the  World Economic Forum  published its stakeholder based 2020 Manifesto, in which it argued that ‘the purpose of a company is to engage all its stakeholders in shared and sustained value creation.’ With the onset of COVID, some of those companies that signed up to a stakeholder view,  quickly reverted back to thinking about shareholders first and foremost . However, the stakeholder perspective was given an extra fillip as  many companies recognized the need to ensure the safety and well-being of employees and customers, and to contribute to society . For example, in May 2020, dairy producer, Danone announced its commitment to become the first listed Enterprise à Mission company in France. This new structure creates a legal, and externally validated, obligation for Danone to align its business purpose with long-term objectives and to meet the needs of customers, employees, partners and communities. Similarly, wireless carrier, Verizon Communications has understood its responsibility to its stakeholders. The company has avoided furloughing its 135,000 employees and has enhanced compensation for engineers and other staff performing essential services. Verizon has pledged not to end contracts for customers who can’t pay. Notably , Forbes,  rates Verizon number 1 in its list of the 100 largest employers among U.S. public companies in terms of response to the public health crisis. Read also:   What are the long-term economic consequences of pandemics? The need for a clear purpose and agility The idea that companies should have a clearly defined purpose is hardly new. Yet, it is one thing to have a purpose and something else, to integrate it into actions. What COVID has brought to the fore is the value of purpose as an enabler of agility. A well-defined and shared purpose, which aims to meet stakeholders’ needs in a conscientious way, provides a powerful lens for agile strategic decision-making. Take the software company SAP and its purpose to ‘help the world run better and to improve people’s lives.’ SAP’s purpose grew organically from the more business-centric, ‘help the world run better,’ to a broader recognition of the company’s role and the imperatives of the UN’s Sustainable Development Goals (SDG), which have helped the company to focus hundreds of programs and initiatives down to seven SDG aligned themes that can contribute to ‘and to improve people’s lives’. SAP’s purpose comes to life through the way its strategy is structured around its core capabilities, activity programs, partnerships with commercial organizations and NGOs, and products that deliver results. At the onset of the crisis, SAP leveraged on its core cloud computing capabilities to help tackle some of the key challenges. For instance, it produced an App in just two days for the German Federal Foreign Office to co-ordinate the repatriation of 120,000 people stranded overseas during the emergence of the crisis. Another initiative was the development of a cloud-based application for the City of Hamburg and its development bank, to enable the rapid and secure disbursal of funds to small businesses and the self-employed. These initiatives came naturally to SAP, as they aligned with its corporate purpose and leveraged on its core capabilities, which  allowed managers and developers to be agile as circumstances changed . Read also:   Heroes on the edge of burnout The rise of co-creation The pandemic has emphasized the value of wide networks where knowledge and expertise can be shared. To solve the problem of shortages of personal protection equipment, hygiene products and medical equipment, companies and individuals have come together to build innovative solutions together. For example, engineering company, Bosch and Randox Laboratories, built on an existing relationship and used the knowledge and skills of a diagnostics company and distribution partners to  launch a fully automated, fast and user-friendly COVID test within 6 weeks . By contrast a more organic, co-creative approach emerged in Spain where Coronavirus Makers – a network of companies and individuals came together to jointly design, produce and distribute the required material for health institutions to fight COVID. Since March 2020,  the network of 20,000 partners has produced and distributed more than half a million items of individual protection equipment (PPE), including masks and artificial respirators . Read also:   Government Coercion Backfires in Fighting COVID-19 Conscientious organizations It’s easy to be seduced by the rhetoric around stakeholders, purpose and co-creation. Yet, go beyond the groundswell of claims and you can find companies that have embedded a purposeful and participative approach to creating value for all stakeholders. These resilient businesses are in a good position to tackle the challenges of COVID, because they recognize their broader responsibilities to humanity and have the partnerships in place to act with agility. The same attributes will be essential in a post COVID world where there will be heightened expectations of business to act in a conscientious way. References: This article is previously published as an Insigt article in   California management Review on August 20, 2020 . This article is also published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation at Kristiania University College, Professor Oriol Iglesias at Universitat Ramon Llull, ESADE and Associate Professor Stefan Markovic at Copenhagen Business School.

  
• Fighting Fake News

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / fighting-fake-news

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Teaching If there is one term that has dominated in media during the last years, it is “fake news”. “Fake news” refers to false information that is disseminated with dishonest intent. In addition, and most dangerously, fake news resembles accurate (validated, or fact-checked) news, but rather originates from non-trustworthy or dubious sources. Fake news is a type of disinformation, and can be contrasted with misinformation that refers to spreading false information in good faith, with intent to inform rather than deceive. Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). Designed to look real The spreading of false information that is designed to look real is not a new phenomenon, but the rate at which it can be produced, distributed and accessed by the public, are. In combination with other factors, this has led to the dawn of the “post-truth era” (Sinatra & Lombardi, 2020). A defining feature of the post-truth era is that many people are inclined to rely on their own beliefs rather than scientific knowledge, and even prominent figures, such as presidents, allegedly invent their own truths. Read also:   The fight against fake news and electoral disinformation «Let me google that for you» Many higher education students are digital natives – the generation that have grown up with the Internet and Google at their fingertips. What’s more, these students may believe that facts, and thereby knowledge, are social constructions, and, in turn, all truths are relative. The same students have also been taught source evaluations skills in schools, but they may often fail to use these skills in daily life or in meeting with higher education courses. What’s more, fake news proliferators are so advanced that the skills students have been taught are becoming increasingly difficult to apply, redundant even. Les også:   Slik lærer du barna dine å være kildekritiske Modern digital technology allows “anyone” to publish and share information. Due to the rate at which this occurs, the “self-cleansing” nature of the internet, where people can edit and correct one another’s mistakes, is “out of order”. Also, many search-engines work in a way that means that the first hits on a search result are not always the most scientifically objective, but rather likely to be paid advertisements. In other words, students who simply choose the first result that their search engine provides are likely to gain a skewed view of the issue in question. Read also:   Farene ved falske nyheter  (in Norwegian) “Everyone’s entitled to an opinion” Educational attempts to keep pace with societal advances, like teaching about critical source intervention, may be inadequate (Sinatra & Lombardi, 2020). For example, it is no longer sufficient to study the “about” information on websites, since this can easily be manipulated. Additionally, people and organisations in positions of authority may spread misinformation in good faith, so defaulting to trusting an authority may no longer work. In the face of this, students may experience feelings of frustration or a lack of trust in authority. Read also:   Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon   (in Norwegian) Students that hold stances such as “all opinions are equal”, “all knowledge is uncertain and created by human minds”, “critical thinking and attention to source information are (therefore) irrelevant”, is the stuff of educational research on epistemic beliefs. Epistemic beliefs are beliefs about knowledge and the process of knowing. “Everything’s broken” Traditionally, researchers have found that students progress through stages from viewing the world and it’s knowledge from categorical, right-or-wrong thinking, to anything-goes and everyone is entitled to an opinion, and eventually (hopefully) where students judge knowledge claims according to criteria like argument and evidence, and employ critical thinking and source evaluation. We now know that views like this develop in relation to specific knowledge domains, or topics, and that higher education seems to help this process. But could this progress be threatened or slowed down by fakes news and alternative facts, and lead to feelings that “everything’s broken”? Read also:   Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak   (in Norwegian) How teachers can help students Source evaluation skills such as paying attention to who said what, based on what evidence and for what reason, as well as noting the author’s expertise continue to be vital. Students also need to learn that although everyone is entitled to an opinion, some opinions are better qualified than others, as well as understanding the importance of validating claims by cross-checking information sources. But in addition, students need to learn to think critically and analytically about claims, sources, and the links between, to compose and evaluate reasoned arguments, and develop understanding of methods and how to interpret research results. To be able to use these skills in relation to their studies and everyday life, they should be taught in context, as part of higher education courses, and not as a generic “study skills class”. Higher education teachers’ main foci are the subject they teach and their students’ well-being. Academic success and well-being in terms of being informed and making good decisions need time to develop. Some questions higher education teachers might ask themselves when considering how to help students to learn to navigate an alternative fact world are: How can I ensure that students are gradually introduced to the complexities of my subject? How can I help students see that knowledge claims are interconnected, developing and sometimes conflicting? What background knowledge do students need to be able to navigate (potentially false) claims in my subject? Can I include multiple (even conflicting) information resources to help shed light on phenomena from different sides and help students understand how different perspectives can co-exist? How can I show students that different authors have different beliefs that influence how they interpret issues and relations between them? Can I help students to gain an understanding of the processes researchers and scientists use to arrive at valid knowledge claims, for example, by including them in my own research? This list is not exhaustive and should be adapted to the intricacies of teachers’ specialist fields of knowledge, with the same being true of the teaching methods that educators use. Some suggestions for teaching include: starting discussions where students are asked to adopt different perspectives and argue a case that they don’t necessarily believe, inviting guest lecturers with clashing views or presenting findings from different research paradigms as ways to improve perspective-taking and argumentation skills. Involvement in designing research projects, collecting and analysing data, and communicating results will also help improve students’ understanding of what research reports mean and how results can be misrepresented, or even faked. References: Greene, J. A., Sandoval, W. A., & Bråten, I.   The handbook of epistemic cognition , New York, NY: Routledge. Kendeou, P., Robinson, D. H., & McCrudden, M. T. (Eds.). (2019).   Misinformation and fake news in education . Charlotte, NC: Information Age Publishing. Kuhn, D., Cheney, R., & Weinstock, M. (2000). The development of epistemological understanding.   Cognitive Development, 15,   309-328. Sinatra, G. M., & Lombardi, D. (2020). Evaluating sources of scientific evidence and claims in the post-truth era may require reappraising plausibility judgments.   Educational Psychologist, 55 , 120-131. Wendling, M. The (almost) complete history of ‘fake news’ (22.01.18)   https://www.bbc.com/news/blogs-trending-42724320 . This popular article is first published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:  Professor Leila Ferguson, School of Health Sciences at Kristiania University College.

  
• We found a way to stay ahead of the hackers

  kunnskap-kristiania / 2025 / 3 / We-found-a-way-to-stay-ahead-of-the-hackers

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Cyber security In a world where the Internet of Things (IoT) shapes the backbone of critical infrastructures, securing IoT software is crucial. Cars, traffic control systems, and medical equipment – these can all be hacked, potentially leading to fatal consequences.    A new system detects vulnerabilities earlier   So how do we stay ahead of the hackers?   One of the problems we face is that existing methods for detecting threats, like network monitoring and sensor-based solutions, do not identify vulnerabilities in the source code. This makes it difficult to identify weaknesses until an attack actually takes place.    Through the  ENViSEC research project at Kristiania we developed a method which makes it easier for software developers to identify and fix vulnerabilities at an early stage.    In application-level software, poor coding practices can make the code confusing, introduce weaknesses, and create potential vulnerabilities. To do this, we use machine learning, a type of artificial intelligence (AI) in which the system learns through trial and error with  large amounts of data. When the AI system analyzes code in the software, it looks for weaknesses and classifies them as different types of security threats. By recognizing patterns and anomalies, the system detects potential security issues.   A ssessing words and commands in context   We named the method IoTvulCode . It combines machine learning and natural language processing (NLP) to analyze source code and identify weaknesses and vulnerabilities. By using NLP, the system can interpret and understand the language used in the code by analyzing sentence structure as well as the meaning of words and phrases in the code.    This means the system can assess not only the words and commands used but also the context in which they are used.   This allows us to identify flaws and weaknesses we might otherwise not have detected. We have also collected various types of vulnerabilities in the extracted dataset.    There is a standardized list, the CWE (Common Weakness Enumeration), of known weaknesses in software coding and design. It describes and classifies common security issues in software, allowing developers to recognize and avoid them.    Each weakness is assigned a unique CWE number and a description, which can help developers and security analysts understand what each weakness entails and how it might affect the software's security.   IoTvulCode collects source code from popular IoT projects and classifies both safe and unsafe code examples as well as known and unknown vulnerabilities.   Applications of IoTvulCode In application-level software, poor coding practices can make the code confusing, introduce weaknesses, and create potential vulnerabilities. Detecting these vulnerabilities early in the software development lifecycle can significantly reduce maintenance costs while enhancing the program’s security and resilience.    The proposed IoTvulCode extraction tool and the initial dataset version offer valuable resources for evaluating IoT vulnerabilities within source code:   Adaptability : The IoTvulCode extraction tool can be easily extended for various applications beyond IoT, applying to general software as well.   Vulnerability Detection : The initial release of the IoTvulCode dataset supports vulnerability detection, enabling users to identify specific vulnerabilities within IoT software source code.   Multi-Class Labeling : By categorizing vulnerabilities based on Common Weakness Enumeration (CWE) types, the dataset supports multi-class vulnerability prediction, helping identify both the presence and category of vulnerabilities.   Multi-Granularity Analysis : The dataset includes source code snippets at different levels of granularity—statement-level and function-level—allowing for a detailed, multi-layered vulnerability assessment.   Open-Source Availability : Licensed as open-source, the dataset and extraction tool are accessible for users to replicate, extend, and share, encouraging broader application and improvement.   This tool, along with the initial dataset and machine learning models, paves the way for research in applying NLP and ML techniques to detect security flaws in IoT source code at both the statement and function levels.   References:   Bhandari, G. P., Assres , G., Gavric , N., Shalaginov , A., & Grønli, T. M. (2024). IoTvulCode : AI-enabled vulnerability detection in software products designed for IoT applications.  International Journal of Information Security , 1-14.   Bhandari, G., Gavric , N., & Shalaginov (2024), VulnMiner : A Comprehensive Framework for Vulnerability Collection from C/C++ Source Code Projects, Software Impacts (accepted for publication), Elsevier.    Bhandari, G., Gavric , N. & Shalagino v , A. (2024 ). VulnMiner: A comprehensive framework for vulnerability collection from C/C++ Source Code, GitHub .     Text: Guru Bhandari, system engineer and HPC coordinator, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University of Applied Sciences. We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .    

  
• How blockchain technology can enhance trust in social business

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / how-blockchain-technology-can-enhance-trust-in-social-business

  ONGOING RESEARCH: Applied technology Social Business is defined by the Nobel Laureate Professor Muhammad Yunus as a business created and designed to address a social problem. Returns from investments are used for socio-economic developmental causes of the underprivileged communities. Social businesses have been successfully adopted by many Non-Governmental Organizations (NGOs) in countries like India, Bangladesh and other developing countries. As an example, such countries receive substantial financial aid from foreign countries and international agencies to build climate change resilience. Currently, Bangladesh is expecting 30% of its development budget from foreign countries and international agencies.   Read Also: The Innovation Issue: Kunnskap Kristiania  (Link to E-magazine) Governance challenges A significant portion of these funds is spent through NGOs who occupy the central role in the development ecosystem. The growth of NGOs has been exponential, and the active NGO sector can be attributed to impressive development outcomes in Bangladesh. However, the quality of the governance is very varied in the NGO sector. International actors have identified several governance challenges, such as lack of transparency, accountability, community participation and conflict of interests in the climate funds utilization. It is also identified a corruption risk as one of the main challenges of this management due to the non-availability of information and lack of openness of information to all stakeholders. Read also: Predicting your next move Blockchain technology for Social Business We are pursuing a project to explore and investigate the usage of blockchain technology for Social Business in enhancing the trust, transparency, and auditability of non-governmental (NGO) and non-profit organizations, especially focusing on developing countries. In previous research, we have investigated how new technology can aid developing countries to gain competitive advantage and deploy innovative solutions, and how it can be used to add value to existing web technologies. Trust, technology maturity and adoption were highlighted as important factors for success. During recent years, blockchain technology has attracted significant attention from both academics and industries. Due to its disruptive nature, it has led to the evolution of many decentralized applications in multiple domains such as finance, healthcare, supply chains and others. Read also:   Consumers expect brands to take a stance on key issues   Key aspects of blockchain technology A blockchain can be described as a database, with the sequences of blocks containing a complete list of data/transactions. Led by crypto currency the utilisation of blockchain for commercial purposes is hiding in the mist of technology evangelists and early adopters. Blockchain technology consists of five key aspects: Immutability (data cannot be changed or deleted), Decentralization (no single entity can achieve control over the network), Transparency (data available to all), Pseudonymity (security of participant’s identity) and Chronology (time-stamped and traceable). Building trust Transparency relates to completeness and accuracy of information, whereas accountability in case of NGOs reflects in terms of auditability and verifiability of their operations. For NGOs transparency and accountability are vital factors for building trust towards them.  Blockchains could provide several advantages to NGOs. Building on previous results on autonomous services, a permissioned blockchain with public visibility can register all the operations/transactions of NGOs and the public visibility aspect allows anyone to connect to the network to verify public information. Simultaneously, pseudonymity and cryptographic aspects of blockchain help securing non-public information from the public visibility and this information can only be verified by the authorized users such as auditors and regulatory authorities. While immutability aspect of blockchain ensures that nobody can modify the records, the decentralised aspect makes sure that no single entity can control the whole network. Auditors, regulatory authorities, donors (international agencies) and other stakeholders can participate in the underlying blockchain activities voluntarily. And in that case, auditing and monitoring of activities can be performed on a continuous basis rather than periodically, which helps in reducing the political influence and corruption in development projects and to achieve compliance with regulations. Being able to audit and verify the operations since the beginning, provides an opportunity to verify whether there is any discrimination, partiality or conflict of interest in the NGOs’ operations. Enabling trust through innovative technology Thus, the application of blockchain technology confers the above advantages and help NGOs to enhance transparency and accountability in their operations and thereby leads to enhanced trust. The project use blockchain technology to establish trust between stakeholders in various types of Social Business including mobileHealth using scenarios. In addition, the project plans to build an open source framework and platform for developing the blockchain-based applications, especially for NGOs located in developing countries and focussed on implementing socio-economic development projects for the upliftment of the underprivileged communities.  By this, we enable trust, transparency, and accountability through innovative use of disruptive technology. References : Woldmariam, M.F., Ghinea, G., Atnafu, S. and Groenli, T.M., 2016. Monetary practices of traditional rural communities in Ethiopia: implications for new financial technology design. Human–Computer Interaction, 31(6), pp.473-517. Lizarralde, I., Mateos, C., Zunino, A., Majchrzak, T.A. and Grønli, T.M., 2020. Discovering web services in social web service repositories using deep variational autoencoders. Information Processing & Management, 57(4), p.102231. Mikkelsen, Anders, Tor-Morten Grønli, Damian A. Tamburri, and Rick Kazman. "Architectural principles for autonomous microservices." (2020). This article is first published in the  Innovation Issue of Kunnskap Kristiania  (link to E-Magazine), released on 19th of August 2021. Text: Professor Tor-Morten Grønli, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College. Grønli is head of Mobile Technology Lab (MOTEL) . Feedback: We would love to hear your opinion. Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .