Møt produsenten som «dultet» Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

- Artistene må bestemme seg for hva slags emosjon de skal være i når de formidler den enkelte låt, og så må de gå inn i og eie den følelsen, sier musikkprodusent og professor Håkon Iversen. Han var Bjørn Eidsvågs produsent i 24 år og han var med å «dultet» Eidsvåg i en ny retning.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Professor Håkon Iversen om hvordan en produsent jobber med artister

Alle menneskers stemme har sin egen tessitura, det vil si det kjerneområdet i stemmeregisteret som kan brukes til sang. Som produsent eller vokalcoach er det mitt ansvar å hjelpe artisten å finne hvor i dette området hen vil forløse og skape troverdighet i hver enkelt sang, sier komponist og musikkprodusent Håkon Iversen, som er professor ved Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania. 

Innen kunstfagene oppnår man professorkompetanse på bakgrunn av bred og kompleks realkompetanse i kombinasjon med grundig dokumentasjon og bevissthet rundt metodene man bruker. Etter rundt 40 år i bransjen og som produsent for nær sagt alle «de store» i norsk musikkbransje, har Håkon Iversen metodene i ryggmargene og kan i tillegg dokumentere arbeidet sitt gjennom solide kunstneriske og pedagogiske refleksjoner. Den største kunstneriske utviklingen har han gjort innen komposisjon, arrangering og produksjon.   

Kan du huske dreiningen i Bjørn Eidsvågs uttrykk? På 80-tallet var han «rockepresten» som sang «hold kjeft og bli med i dansen» og «du har sånn peil, du tar aldri feil». Senere ble han kjærlighetsfull landsbamse som rullet sødmefylte rogalandsfraser i Mysteriet deg med Lisa Nilsson. 

Håkon Iversen
Professor Håkon Iversen har en lang rekke norske artister på produsentrepertoaret. I tillegg er han sanger, komponerer for teater og TV, var i mange år Disneys betrodde musikkprodusent i Norge og rådgiver for Sissel Kyrkjebø.Foto: Kristiania

Håkon Iversen var Bjørn Eidsvågs produsent i 24 år og han var med å «dultet» Eidsvåg i en ny retning. 

– Tidligere var Bjørn den litt sinte «rockepresten». Energinivået, utrykket og toneartene i låtene lå helt der oppe, sier Iversen og løfter hånden til pannehøyde 

Han har alltid skrevet veldig personlige og viktige tekster, så den imageendringen handlet om å legge stemmen litt ned og formidle på en mindre insisterende og mer fortrolig måte og gi ham mer plass i lydbildet.     

Sangeren må bestemme seg for energinivået til hver låt 

En slik musikalsk prosess krever mye menneskekunnskap og empati. Produsenten jobber på sett og vis med det mest dyrebare en artist har – sin egen stemme og sitt eget uttrykk – og er nødt til å skape tillit.  

Mye handler om å bevisstgjøre artisten, forklarer Iversen. Om å lage en kobling mellom artisten, teksten, rytme og melodi. Stille de riktige spørsmålene. 

– Hva slags emosjon er du i når du formidler denne sangen og teksten? Er du sint, glad, skuffet, forelsket? Fylt av kjærlighet? Artisten må gå inn i og eie den følelsen, sier Iversen.  

Sammen må produsent og artist dykke ned i hva sangen egentlig handler om. Hva underteksten er. Artisten må ha riktig energinivå i sitt vokaluttrykk for å formidle budskapet på en ærlig og fortrolig måte. Hen utstråle mestring og selvtillit ut fra sitt egendefinerte og tydelige ståsted; det må være en «ren» kommunikasjon mellom formidler og mottager for at tilhøreren skal oppleve artisten som troverdig 

For å oppnå alt dette, jobber Iversen med både de store linjene og de små detaljene.  

Jeg spør gjerne: Hvilken emosjon er du i når du formidler dette og hvilket energinivå ønsker du å ha? Hvor innenfor ditt stemmeomfang vil du kommunisere budskapet i denne sangen? Lavmælt og i den nedre delen av stemmeregisteret, normalstemmen, mykt i hodeklang (såkalt «falsett», journ.anm.) eller med et høyere energinivå og mer bruk av belting (=ropestemme), twang (=nasalitet) eller screaming og overdrive-teknikk? Valget av tonearten du vil legge sangen i er helt essensielt, så ikke formidlingen av sangen havner i feil energinivå 

Han sammenligner det med å skrike «god natt!» Den som hører, vil ikke tro på budskapet i ordene fordi de blir fremført på en lite troverdig måte. Følelsen, emosjonen, er feil. Slik oppstår en kommunikasjonsbarriere mellom formidler og tilhører.  

Tempo og trykk påvirker uttrykket 

Deretter jobber de seg inn på mikronivå og begynner å snakke om setningens gravitasjon; hva artisten synes er viktig i den enkelte setningen. 

– Hvilke ord skal artisten legge trykket på? Hva er det meningsbærende ordet i denne setningen? Hvilke ord skal han bevisst ikke artikulere med trykk, altså underkommunisere, slik at kjerneordet blir forsterket? 

Iversen trekker frem åpningsfrasen i Bjørn Eidsvågs låt Eg ser som eksempel: Eg ser at du er trøtt.  

«Eg» er implisitt, for det er jo han som synger. Derfor gjør Bjørn om ordet til en kort «eh» og vektlegger kun ordene «ser» og «trøtt». De andre ordene forsvinner litt i bakgrunnen. Han kunne naturligvis gjort det motsatt, det er et valg man tar. 

Følger sangen musikken eller er den fristilt? 

Denne teksten blir formidlet med et såkalt horisontalt fokus, forklarer Iversen. Det vil si at Eidsvåg synger setningen i det tempoet han selv mener bor i den; som en tankestrøm med sin egen iboende tyngdekraft og rytme. Han fristiller seg fra underdelingene i musikken. Rytmen i måten han formidler frasen bryter med rytmen i det instrumentale og gir dermed motstand og spenning 

En alternativ måte å jobbe på, ville være å ha fokus på at ordene i teksten skal komme sammen med for eksempel trommer og bass eller følge beatet dette kalles vertikalt fokus.  

– Man må spørre seg fra låt til låt. Hva er artistens vokalpotensial i samspillet mellom emosjon, tekst og rytme i akkurat denne låta? En god produsent blir en betrodd medaktør i bevisstgjøringen rundt materialet, en fortrolig støttespiller i musikkformidlingen, sier Iversen. 

Han kaller det en «to-enighet» mellom artisten og ham som produsent. 

– Jeg har opparbeidet meg noen metoder som funker fint for å forløse vokalpotensialet og skape en troverdighet i formidlingen hos artister.  

Fra korist til komponist – og produsent og professor 

Håkon Iversen har vært involvert med så å si alle de store innen norsk musikkbransje: Bjørn Eidsvåg, Ole Paus, Hanne Krogh, Vamp. DeLillos, DumDum Boys, Vazelina Bilopphøggers. Kari, Ola og Lars Bremnes. Han var i en årrekke Sissel Kyrkjebøs musikalske rådgiver og i tillegg Disneys betrodde musikkprodusent i Norge. The list goes on.  

Der er knapt et band eller en artist han ikke har hatt noe med å gjøre, siden han i starten av 20-årene stod på scenen som korist da Bobbysocks ble tidenes første norske vinner av Melodi Grand Prix i 1985. To år senere kom han på 2.plass med sin egen låt «Mange millioner».  

Responsen var enorm, og karrieren skjøt fart for den unge musikeren som hadde gått ut av Norges Musikkhøgskole som første mannlige jazzmusiker jazzlinjen han selv bidro til å etablere; det var slik han byttet fra opera til jazz.  

Iversen trives imidlertid best som «bakmann» og ville heller jobbe videre med komposisjon, arrangering og produksjon. Det er her han har gjort sin største kunstneriske utvikling.  

For Håkon Iversen ligger arbeidsmetodene i ryggmargen. Professorkompetanse har han på bakgrunn av grundig dokumentasjon og bevisstgjøring av metodene han bruker, samt kunstneriske og pedagogiske refleksjoner han til enhver tid har hatt mens han har opparbeidet bred og kompleks realkompetanse.  

Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avd. forskningskommunikasjon og innovasjon

Denne teksten ble først publisert på forskning.no 7. november under tittelen Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen
    Kunnskap Kristiania

    Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen

    Å lære, å kommunisere, å være menneske i verden kan aldri isoleres til noe rent psykisk eller fysisk.
    Les mer
  • Hvordan blir du en god historieforteller?
    Kunnskap Kristiania

    Hvordan blir du en god historieforteller?

    Forfattere trenger teknikker som plotutvikling, karakterbygging, og stemningssetting for å navigere gjennom skriveprosessen.
    Les mer
  • 3D på film og i spill - slik gjør de det
    Kunnskap Kristiania

    3D på film og i spill - slik gjør de det

    3D-grafikere konstruerer både realistiske og eventyrlige verdener. Her er en smakebit fra Norges første lærebok i 3D-grafikk.
    Les mer
  • Nyttårstalen: - Kongen våger å bruke egen stemme og posisjon
    Kunnskap Kristiania

    Nyttårstalen: - Kongen våger å bruke egen stemme og posisjon

    Kong Harald evner å være en myk balansekunstner med ryggrad, skriver Kjell Terje Ringdal.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér