De som gjør ting annerledes, finner ofte de beste løsningene 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Positive avvik

«Her sitter vi, ti-tolv middelaldrende, høyt utdannede kvinner, og prøver å lage tiltak for 15 år gamle gutter som vil skru på biler.» 

Utsagnet kom fra en av informantene i en studie vi gjennomførte ved Høgskolen i Innlandet (HINN). 

Kvinnen fortsatte: 

«Vi må prøve å forstå andres erfaringer og perspektiver for å lage tiltak som faktisk fungerer. Jeg opplever at det på systemnivå har blitt viktigere å kunne rapportere om tiltak enn at de faktisk gir resultater.» 

I forskningen vår oppdaget vi at når unge menneskers egne erfaringer fikk styre, vokste ny forståelse frem. Å lytte til andres kunnskap skapte rom der løsninger kunne oppdages og forsterkes. 

Å tenke annerledes fremmer innovasjon 

Ung inkludering var et prosjekt som skulle få flere unge inn i utdanning og/eller arbeid. Seks norske regionkommuner og NAV samarbeidet om prosjektet. 

Tjenestedesign trekkes ofte frem som en lovende metode for å drive sosial innovasjon, fordi den legger til rette for dialog og samhandling mellom organisasjoner og menneskene de skal hjelpe. Likevel fører metoden sjelden til varig, gjennomgripende endring – ofte på grunn av mangel på selvrefleksjon. 

Hva om vi sluttet å konsentrere oss om problemer, utfordringer og risikofaktorer – og i stedet undersøkte hvorfor noen mennesker finner bedre og mer effektive løsninger, mot alle odds og uten ekstra ressurser? 

I enhver gruppe er det alltid noen som finner løsninger på felles problemer. De tenker og handler ofte annerledes enn andre. Dette ville vi utforske. 

Løsningene finnes lokalt 

Offentlig sektor kan fornyes gjennom en metode kalt den positive avvikstilnærmingen (positive Deviance (PD) på engelsk). Tanken er at løsningene allerede finnes – det handler bare om å forsterke dem i fellesskap.  

Gjennom metoden oppdager deltakerne hvor viktig det er å skape prosesser innenfra, i stedet for å hente inn eksterne eksperter. Fellesskapet ser at de selv er ekspertene på egne liv og egne løsninger. 

PD er både enkel og rimelig å gjennomføre. Metoden består av tre trinn: 

1. Få innsikt gjennom å utforske problemet 
2. Finne og undersøke positive avvik – altså uvanlige, men vellykkede handlinger – i lokalsamfunnet 
3. Sette i gang og teste disse løsningene, slik at de kan spres 

Gjennom prosjektet ble deltakerne utfordret til å tenke nytt om både holdninger og handlinger. De som jobbet tett på ungdom, oppdaget og anerkjente nye måter å gjøre ting på.  

Ung inkludering-prosjektet viste også to nøkkelpoenger for PD-metoden: 

1. Betydningen av selvrefleksjon og dialog om organisasjonens sosiale strukturer 
2. Rollen til en prosessleder er viktig 

Nøkkelen til endring er selvrefleksjon, dialog og aktiv lytting 

Vi så at PD i seg selv fungerer som et tiltak. Fordi metoden bygger på selvrefleksjon og ettertanke, førte prosessen til kollektiv dialog og handlinger som virkelig endret noe. 

Prosessen skapte en felles bevissthet om sosiale strukturer som enten hindrer eller fremmer problemløsning – ofte et oversett tema i offentlig sektor.  

Den største endringen var at folk begynte å rette oppmerksomheten mot andres perspektiver, i stedet for sitt eget eller kjente eksperters.  

Verdien av aktiv lytting og dialog kan ikke overvurderes. 

Prosesslederen gir rom for ydmykhet og handlekraft 

Prosesslederens rolle er å styrke deltakernes handlekraft. Slik øker PD både eierskap og ansvarsfølelse, noe som igjen gjør løsningene mer bærekraftige. En prosessleder i positive avik-metoden (PD) er ikke eksperten som analyserer atferdsmønstre – hen legger i stedet til rette for at lokalsamfunnets egne sannheter får komme frem. 

Gjennom å modellere selvrefleksjon og aktiv lytting viser prosesslederen hvordan deltakerne kan finne svar på tilsynelatende uløselige problemer.  

Rollen handler om å hjelpe deltakerne til å oppdage, eie og forsterke positive avvik i sitt eget miljø. Dette krever ikke bare ydmykhet og beskjedenhet hos prosesslederen selv, men også evnen til å fremme den samme holdningen hos alle deltakerne. 

Referanser: 

Hylland Eriksen, T. (2020). Ethnography in all the right places. I D. Podjed, M. Gorup, P. Borecký, & C. G. Montero (Red.), Why the world needs anthropologists. Routledge.  

 Kirah, A. (2024). The Dance of the Practitioner of Design Anthropology. In C. Miller & J. Spears (Eds.), The Routledge Companion to Practicing Anthropology and Design. Routledge.  

 Singhal, A. & Bjurström, E. (2023). Advancing behavioural economics through positive deviance: Attending to the microworld of second-track processes. Journal of Behavioural Economics and Social Systems, 5(1), 23–38. 

 Sternin, J. (2002). Positive deviance: A new paradigm for addressing today’s problems today. Journal of Corporate Citizenship, 5, s. 57–62. 

 Sønderskov, Mette; Kirah, Anna (2024). Positive Deviance: An innovative approach to sustainable welfare service design and development? Nordisk tidsskrift for livskvalitet og bærekraftig velferdsutvikling. 2024 ;Volum 3.(3) s. 133-148  

Tekst: Anne Cohen Kira, høyskolelektor, School of Arts, Design and Media, Kristiania.

Denne teksten ble først publisert i Fontene.no den 23. april 2026 under tittelen "De som gjør ting annereledes, finner ofte de beste løsningene".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.