Søk

Resultat

• Service og kundebehandling

  studier / nettstudier / enkeltemne / service-og-kundebehandling

  I dette emnet lærer du hvordan du blir en profesjonell og kundeorientert servicemedarbeider.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Service Design

  studier / nettstudier / enkeltemne / service-design

  Hvordan skaper du tjenester som brukerne faktisk ønsker å bruke? Lær hvordan du utvikler tjenester som skaper verdi for både kunder, brukere og virksomheter.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / bruker-falske-nyheter-for-a-sla-ned-pa-ytringer-som-ikke-faller-i-smak

  KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier. Verdens helseorganisasjon  WHO har brukt begrepet  infodemi  for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det. Strammer grepet Dette informasjonskaoset har flere autoritære politiske ledere brukt til å stramme grepet, begrense tilgangen på informasjon, svekke ytringsfriheten og forverre arbeidsvilkårene for journalister. «Falske nyheter» som politikere ikke liker, har blitt brukt til å fengsle dem som har produsert eller spredt dem. Det har lenge vært kjent at enkelte politiske ledere har brukt begrepet falske nyheter strategisk og målrettet for å svekke tilliten til frie medier og meningsmotstander. Særlig den amerikanske presidenten Donald Trump har hyppig brukt merkelappen «fake news» om saker, medier eller motstandere han ikke liker. Slår ned på ytringer Nå under koronakrisen ser vi altså fenomenet falske nyheter bli brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter. Det er flere som har advart mot å innføre lover mot «falske nyheter», blant annet den  EU-oppnevnte ekspertgruppen som skrev en rapport om desinformasjon  og undertegnede i boken  Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten .   Fordi det er uklart hva som legges i begrepet, kan være en effektiv begrensning av ytringsfriheten, både for opposisjonelle, nyhetsmedier eller borgere flest. Jeg vil trekke frem tre måter feilinformasjon og falske nyheter om koronakrisen har preget politiske forhold: Lover mot falske nyheter under pandemien Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om koronaviruset Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Lover mot falske nyheter under pandemien I flere land har politikere innført strenge lover som forbyr falske nyheter om COVID-19. Fra tidligere er det kjent at  Russland ,  Singapore ,  Kina ,  Hviterussland ,  Kenya , og  Burkina Faso  har innført lover mot falske nyheter og desinformasjon de siste årene. Nå har EU-medlemslandet Ungarn innført en «krisekoronalov» som åpner for at myndighetene kan fengsle personer i opptil fem år for publisering av «fake news». Myndighetene bestemmer om en sak er sann eller falsk, ifølge en  undersøkelse Reporters Without Borders  har gjennomført. En lignende lov har blitt innført på Filippinene gjennom «Heal As One Act». Loven gir myndighetene makt til å straffeforfølge reportere eller nyhetsredaksjoner som publiserer en sak som president Rodrigo Dutertes regjering ikke liker. Kan føre til selvsensur I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler. Filippinene, Iran, Kina er blant landene som har fengslet journalister eller opposisjonelle som har publisert eller uttalt seg om koronaviruset på en måte som myndighetene ikke liker, ifølge Reporters Without Borders. Egyptiske myndigheter, og det som kalles Supreme Council for Media Regulation (SCMR) og the State Information Service (SIS), blokkerer nettsteder under dekke av «fake news» . Siden 2017 har myndighetene blokkert mer enn 500 nettsteder, og koronaviruset har blitt brukt av myndighetene for å stenge mer enn ti nettsteder de siste månedene. Lover mot falske nyheter kan på lengre sikt føre til selvsensur, både blant borgere og journalister. På Filippinene ble en journalist tvunget til å unnskylde offentlig for å ha kritiserte myndighetenes håndtering av koronakrisen. Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om korona Paradoksalt nok er ofte politikere og kjendiser innflytelsesrike spredere av feilinformasjon og falske nyheter. I en undersøkelse gjennomført av  Oxford Internet Institute , hadde en av fem feilaktige helserelaterte saker om koronaviruset en politiker, kjendis eller annen prominent offentlig figur som kilde. «Vanlige folk» sprer mesteparten av de feilaktige sakene som blir faktasjekket, derimot skaper politikerne og kjendisene deling av feilinformasjonen svært stort engasjement – og dermed synlighet – i sosiale medier. Feilinformasjon fra politikere og kjendiser står for mer enn to tredjedeler av engasjementet i sosiale medier, noe som blir forsterket av at mediebyråer i autoritære land sprer feilinformasjonen ytterligere. Statlige nyhetsbyråer i Kina, Iran, Russland og Tyrkia når bredt ut internasjonalt, og får stort engasjement på innholdet de produserer, ifølge  Oxford Internet Institute . De politiserer helseinformasjon og kritiserer demokratier for å være korrupte og inkompetente, hyller sine politiske ledere og promoterer konspirasjonsteorier om opphavet til koronaviruset. Trump sprer feilinformasjon Men også i USA er vi kjent med at president Donald Trump har spredt feilinformasjon som har nådd bredt ut.  New York Times  har gått gjennom en lang liste med løgner og overdrivelser Trump har sagt eller tvitret om i løpet av koronakrisen. Eksempelvis har  Trump  flere ganger sagt at malariamedisin Klorokin kan være en «gamechanger» og «et stort gjennombrudd» i kampen mot koronaviruset, men det er før forskere har dokumentert at medisinen har virkning på korona-pasienter. I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler, ifølge  Reporters without Borders . Og som en av få statsledere, har Twitter og Facebook fjerne feilinformasjon Bolsonaro har publisert om eksperimentell behandling av koronaviruset. Det er forøvrig sammen behandling som Trump hyppig har omtalt, uten at det fikk tilsvarende reaksjoner hos Twitter og Facebook. I Norge har vi sett at et innlegg om ulike korona-påstander fra en pensjonert lege fikk stor spredning da den tidligere skuespilleren  Henriette Lien  delte det på Facebook til sine 59.000 følgere. Den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk har faktasjekket og tilbakevist påstand etter påstand i dette innlegget og Lien har senere slettet innlegget. Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Koronakrisen har som nevnt satt journalister og faktasjekkere på prøve, siden informasjonsstrømmen og usikkerheten i denne situasjonen er stor. I en undersøkelse fra  Medietilsynet  kom det frem at nesten fem av ti nordmenn har støtt på falske nyheter om koronaviruset i løpet av den første uken med nasjonale tiltak knyttet til sykdommen. Koronakrisen gir altså gode muligheter til mengdetrening å avdekke tvilsomme saker som sirkulerer på nett, for omfanget av ulike typer falsk- og feilinformasjon knyttet til pandemien er omfattende, særlig i sosiale medier. I sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok blir faktabaserte informasjon om koronakrisen spredt lynraskt og ukontrollert, så vel som desinformasjon og feilinformasjon. Faktasjekkernes største utfordring Cristina Tardáguila, visedirektør i  International Fact-checking Network  (IFCN), har kalt COVID-19  «the biggest challenge fact-checkers have ever faced.»   Siden fremveksten av pandemien, har den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk gjennomført 9 faktasjekker og 31 artikler om koronaviruset (status 4. mai). En  undersøkelse gjennomført av Reuters Institute  viser at lite av feilinformasjon om koronaviruset er fullstendig fabrikkert, men heller preget av å være villedende, vridd eller satt i feil kontekst. Reuters Institute har undersøkt faktasjekker fra hele verden relatert til COVID-19. Det viser seg også at det ikke er avansert «deepfakes» – manipulasjon av lyd og video – som preger feilinformasjonen knyttet til koronaviruset. Tvert imot er koronarelatert feilinformasjon karakterisert ved lite sofistikert teknologi, eksempelvis bilder tatt ut av kontekst. Når det gjelder hvordan teknologiselskaper som Facebook, Twitter og YouTube har respondert på spredning av feilinformasjonen, så finner Reuters Institute at plattform-selskapene i majoriteten av tilfellene fjerne eller advarer mot poster som har blitt vurdert som feilinformasjon av internasjonale faktasjekkere. Twitter er den plattformen der majoriteten av de feilaktige koronapostene ble stående (59 prosent), mot YouTube (27 prosent) og Facebook (24 prosent). Falske nyheter som virus? Det er ikke helt tilfeldig at falske nyheter ofte blir beskrevet med medisinske termer. Når en post, et bilde, en video eller et meme har spredt veldig raskt til veldig mange mennesker, sier vi at det har fått viral spredning – som et virus. Eksempelvis snakket den  franske presidenten Emmanuel Macron  i 2018 om «the ever-growing virus of fake news, which exposes our people to irrational fear and imaginary risks». Er falske nyheter og desinformasjon noe vi må beskytte oss mot, kanskje til og med bli immune mot, som diskutert i boken  Post Truth, Fake News and Democracy  av Johan Farkas og Jannick Schou? Kan vi vaksinere oss mot falske nyheter og desinformasjon ved å utsettes oss for det, og på den måten utvikle antistoffer, spør forfatterne retorisk. Verken en vaksine eller en lov mot falske nyheter er løsningen, mener jeg, men vi kan trene opp evnen til å drive kritisk medieforståelse og digital kildekritikk – også mot politiske ledere som misbruker koronakrisen til å styrke sin maktposisjon. Referanse: Artikkelen er publisert i Agenda magasin 13. mai 2020 med overskriften « Maktmisbruk under dekke av falske nyheter ». Tekst:  Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Service og kundebehandling

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / tek023a1 / service-og-kundebehandling
• Bruker permitteringstiden på nettstudier i regnskap

  aktuelt / 2021 / 06 / bruker-permitteringstiden-pa-nettstudier-i-regnskap

  — Det handler om å ta sjansen når den byr seg. Jeg har ikke gått på skole siden 2002, da jeg gikk på videregående. Dette er mitt første studium, så i starten var jeg ganske nervøs. Men den digitale undervisningen har gått veldig fint, og jeg har fått god oppfølging underveis, forteller 37-åringen.  Sebastian er utdannet vinkelner og jobber til vanlig på taxfree-butikken på Trondheim Lufthavn, Værnes. Da Korona satte en stopper for flytrafikken, så han på dette som en gyllen anledning til å fylle på med mer fagkunnskap. Sebastian forteller at han alltid har hatt en spesiell interesse for tall, og at nettstudiene ved Fagskolen Kristiania ga ham mulighet til å følge lidenskapen for økonomi. — Jeg har arbeidet hele mitt liv. Da jeg ble permittert var det ikke så mye jobb å finne i Stjørdal. Da var timingen perfekt for å videreutdanne meg på nett. Jeg lette etter et økonomistudium som jeg kunne ta på kveldstid, og kom over Regnskapsmedarbeider ved Fagskolen Kristiania – som var akkurat det jeg var på utkikk etter, forteller Sebastian. Er du interessert i økonomi og regnskap? Da kan dette nettstudiet med oppstart i uke 5 passe midt i blinken for deg:    Regnskapsmedarbeider Kunnskap alle burde ha På det ettårige studiet i  Regnskapsmedarbeider , får man praktisk opplæring i sentralt regelverk, føring av regnskap i elektronisk regnskapssystem, og bruk av regneark. I tillegg lærer man om grunnleggende regnskapsprinsipper, praktisk regnskapsføring, årsoppgjør, samt analyser av lønnsomhet og budsjettering. Dette er kunnskap Sebastian mener vil gjøre ham mer kompetent i sin nåværende jobb. — Jeg har både hatt innkjøpsansvar og personalansvar, som blant annet krever at jeg må holde orden i budsjetter og føre timelister. Jeg tror studiet vil gjøre meg bedre rustet til å utføre disse arbeidsoppgavene, sier han. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system. Sebastian påpeker at kunnskap om økonomisk styring er verdifullt uavhengig om man jobber med regnskap, eller ikke. — Om du ikke skal jobbe spesifikt med regnskap, så får du uansett et godt innblikk i hvordan du kan styre egen økonomi – noe jeg mener alle har nytte av. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system, sier økonomientusiasten. God flyt i studiet Regnskapmedarbeider-studiet ved Fagskolen Kristiania er lagt opp i tre bolker, forklarer Sebastian. — Først fikk vi et generelt overblikk over faget, hvor vi fulgte læreboken kapittel for kapittel. I neste steg dykket vi dypere ned i temaer som for eksempel skatt og moms. Til slutt fikk vi en grundig praktisk innføring i regnskapsprogrammer som Tripletex og Excel. Sebastian er også imponert over at Fagskolen Kristiania inviterte inn Åsmund Holt. Han jobber i et regnskapsfirma som benytter seg av Tripletex, et markedsledende regnskapssystem, som blant annet omfatter bilagsføring, inn- og utbetalinger, fakturering, budsjett og rapporter. Sebastian har alltid vært interessert i statistikk, og synes derfor at dypdykket i regnskapsprogrammene var det mest spennende. — I Excel lærte vi å bygge formler og tabeller fra grunnen av, slik at vi kunne forstå hva som foregikk i bakgrunnen av regnskapsprogrammene. Faglæreren vår, Tore Søfting, har holdt Excel-kurs i over 25 år. Dersom vi hadde tid til overs på slutten av en forelesning, så fikk vi et minikurs i Excel. Det var veldig kult. Nye ambisjoner Selv om Sebastian sitt umiddelbare mål er å vende tilbake til sin gamle arbeidsplass, så øyner han nå nye karrieremuligheter med kunnskapen han har fått på regnskapsmedarbeider-studiet. — Det hadde vært gøy å jobbe i regnskapsavdelingen til et større hotell. Som tidligere servicemedarbeider så vet jeg hva som ligger bak sifrene, og har alltid den menneskelige faktoren i tankene. Jeg tror denne kombinasjonen av kompetanse er nyttig, påpeker han. Studiene har gitt mersmak, og Sebastian har allerede vært inne på tanken om å bygge på med flere fag innen regnskapsføring i fremtiden. — Hvis jeg skal ta enkeltemner på bachelor-nivå, vil jeg fokusere på skatt og skatterett. Jeg kan se for meg at dette er kunnskap som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet. Folk vil jo ikke betale mer skatt enn man trenger, avslutter Sebastian og ler.

  
• Bruker kunnskapen fra studiene i nytt oppstartsfirma

  aktuelt / 2016 / 11 / bruker-kunnskapen-fra-studiene-i-nytt-oppstartsfirma

  På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Ideen ble skapt av en Joakim var i Forsvaret sammen med. I mai ble Joakim med på laget da han bestemte seg for å begynne på Bachelor i Markedsføring og salgsledelse. Det passet godt, firmaet trengte en som hadde ansvar for markedsføringen. En arena der gründere og investorer møtes For å skaffe nok egenkapital fikk duoen med seg to personer til. Nå er de fire stykker i det unge firmaet. – Vår ide og produkt er en nettportal der gründere og investorer kan finne hverandre. Her lager man brukerprofiler basert på hva slags rolle man har – investor eller gründer – og kan gjennom vår portal komme i kontakt med hverandre. Gründere og investorer kan utveksle mer informasjon, chatte via våre kanaler eller legge ut «annonser» om for eksempel et prosjekt man ønsker flere investorer til, forteller han. Tøff gründerhverdag Man sier gjerne at det er ditt første firma som er det vanskeligste å etablere, og det forstår jeg nå. På de få månedene Joakim har vært medeier i oppstartsfirmaet, har han lært utrolig mye, ifølge ham selv. – Det har vært ekstremt mange nye ting å sette seg inn i før vi kunne stable et A/S på beina. Det er mange lover og regler å sette seg inn i, og makkeren tok også et eget kurs. En veldig viktig trygghet når man skal sitte i styret i bedriften. Vi har egentlig lært alt som er om å starte en bedrift fra A til Å på få måneder, sier han. Studiene har også kommet godt med Salgsstudiet har samtidig gitt Joakim mye nyttig kunnskap om hvordan man etablerer en bedrift. – På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Foreleserne gir også gode svar på det man måtte lure på utenom pensum. Det jeg har lært er hvordan kundene agerer ved salg, og hvordan de opplever salg. – Før var det gjerne mer «pushy» mens nå handler det mer om å skape tillit og relasjoner. I markedsføring har vi også eksempler på hva som ikke har fungert. Det er interessant. Uforutsett konkurranse Joakim forteller også at de kort tid etter lansering ble klar over at et lignende firma fra Danmark nylig hadde etablert seg i Norge. Nå blir det blir spennende å se hvor veien går for det unge firmaet. Gutta bak PitchMe er fast bestemte på at de ikke skal gi seg, selv om nye større aktører har kommet på banen. – Vi skal absolutt ikke gi oss, men må kanskje fokusere enda tydeligere på at vi er skapt av gründere for gründere. Eller utvikle og bygge videre på ideen vi har. Vi må bestemme oss for om vi gir full gass eller etablerer nye tjenester. Uansett må vi hive oss rundt relativt raskt for å sette i gang med noe som helst. PitchMe ønsker på sikt å knytte seg til START Norge, en organisasjon for skolelag som arrangerer ulike samlinger og hjelper unge oppstartsbedrifter. De har også møtt flere gründere på Oslo Innovation Week og er med i ulike Facebook-grupper for oppstartsbedrifter. Her diskuterer man med andre som er i samme situasjon. Så dere er ikke redde for at noen snapper ideen deres? – Nei, skulle noen andre aktører gjort dette ville det tatt lang tid, så vi har et forsprang på den måten, avslutter han.

  
• Ledelse for service

  studier / nettstudier / enkeltemne / ledelse-for-service

  Vil du lære hvordan god ledelse kan skape bedre kundeopplevelser? I dette emnet utforsker du hvordan ledelse, kommunikasjon og service henger sammen.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Relasjonsmarkedsføring og service

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / rmf1100 / relasjonsmarkedsforing-og-service
• Service Design

  studieportal / fagskolen-kristiania-tidligere-nkimedlearn / fagskoleniva / 4103 / service-design
• Research - Bruker og brukers behov

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / reb1100 / research---bruker-og-brukers-behov
• Tre grunnleggende verdier før Forsvaret bruker KI

  kunnskap-kristiania / 2026 / 11 / etikken-ma-pa-plass-for-ki-tar-plass-i-forsvaret

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA : Kunstig intelligens i Forsvaret Denne teksten ble først publisert i Avisa Nordland den 1. september 2026 under tittelen “ Kunstig intelligens må styres av mennesker – også i Forsvaret”   Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger fremtidsmusikk . Den er allerede en del av hverdagen vår , og den får stadig større betydning innen helse , utdanning , industri og offentlig forvaltning .   Samtidig skjer det en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet : KI blir en stadig viktigere del av moderne forsvar .   Det er lett å la seg fascinere av teknologien . KI kan analysere enorme datamengder på sekunder , oppdage mønstre mennesker overser og støtte beslutninger under tidspress . I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av krig i Europa og økende internasjonal spenning , er det naturlig at også Norge ønsker å ta i bruk slike muligheter .   Teknologien må være et verktøy for mennesker – ikke en erstatning for menneskelig dømmekraft   Men det er ikke nok å spørre hva teknologien kan gjøre . Vi må også spørre hva den bør brukes til .   Historien viser at teknologisk utvikling nesten alltid går raskere enn den etiske refleksjonen . Dette gjelder også kunstig intelligens . USA, Kina og EU investerer enorme ressurser i utviklingen av KI, mens diskusjonen om de etiske grensene ofte kommer i etterkant .   Når beslutninger som kan koste menneskeliv i økende grad støttes av algoritmer , må mennesket fortsatt ha det endelige ansvaret . Ingen datamaskin kan bære moralsk ansvar . Det kan bare mennesker .   Tre grunnleggende verdier  Derfor trenger vi et enkelt og forståelig etisk rammeverk for utvikling og bruk av KI i militær sammenheng . Et slikt rammeverk bør bygge på tre grunnleggende verdier .   For det første : respekt . Teknologien må brukes på en måte som ivaretar menneskeverdet og begrenser skade på sivile . Det må også være mulig å spore hvem som står bak en handling. Anonym krigføring undergraver både rettssikkerhet og tillit .   For det andre : ansvar . De som utvikler og bruker KI kan ikke gjemme seg bak teknologien . Ansvaret kan aldri delegeres til en algoritme . Den som tar beslutningen , må også stå til ansvar for konsekvensene .   For det tredje : verdighet . Mennesker må aldri reduseres til datapunkter eller mål i et dataprogram . Selv i krig gjelder grunnleggende humanitære prinsipper . Teknologi må aldri bli en unnskyldning for å svekke dem.   Mennesket må ha siste ord Dette handler ikke om å være mot teknologisk utvikling . Tvert imot . Norge trenger et moderne forsvar som utnytter de mulighetene KI gir . Men teknologien må være et verktøy for mennesker – ikke en erstatning for menneskelig dømmekraft .   Vi står ved et veiskille . Valgene vi tar i dag , vil prege hvordan kunstig intelligens brukes i flere tiår fremover . Derfor må etikk være en del av utviklingen fra første dag – ikke noe vi diskuterer etter at teknologien er tatt i bruk.   Den viktigste sikkerhetsmekanismen i fremtidens forsvar er ikke kunstig intelligens . Det er menneskelig klokskap .   Tekst : Jon Arild Johan nessen , professor, Fakultet for ledelse og økonomi .   Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• – Bruker det jeg lærte på Kristiania hver eneste dag

  aktuelt / 2023 / 11 / bruker-det-jeg-larte-pa-kristiania-hver-eneste-dag

  Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} – Jeg ante ikke hva jeg ønsket å studere, men da jeg fant frem til HR, skjønte jeg at dette var noe for meg. HR-feltet var helt nytt for meg, men det virket så spennende! Derfor startet jeg på Bachelor i HR og personalledelse ved Kristianias Campus Bergen . Etter videregående tok Anja sertifisering som personlig trener og begynte å jobbe som dette. Etter hvert merket hun at dette var mer en hobby og fant ut at hun ønsket å starte på studium.  – Følte meg fylt med energi etter forelesning Da Anja startet på studiet merket hun fort at dette var noe for henne. – Fagene var utrolig spennende, og jeg følte meg fylt med energi etter forelesning. Da forsto jeg at jeg hadde valgt riktig! Jeg var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse etter endt bachelor. Etter endt Bachelor i HR og personalledelse startet Anja på  Master i ledelse hos Kristiania.  – Jeg følte meg ikke ferdig med å studere og hadde et ønske om å fortsette studieløpet. Var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse. Derfor ble det naturlig for meg å starte på en Master i ledelse. Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} En mastergrad i ledelse hos Kristiania gjør deg attraktiv for mange ulike stillinger. Gjennom studieløpet tilegner du deg forskningsbasert kunnskap innenfor ledelse. Mastergraden danner et godt grunnlag for lederposisjoner og lederansvar. Er du nysgjerrig på Master i ledelse? Klikk her for å lese mer. Ble engasjert av foreleserne Anja forteller om foreleserne på Kristiania med et smil. – Hvis det er noe spesielt jeg vil trekke frem som veldig positivt med Kristiania, så er det kvaliteten på foreleserne. De har høyere utdanning, i tillegg til lang og relevant erfaring fra arbeidslivet. Flere av foreleserne har også skrevet noen av pensumbøkene, de er veldig dyktige! Når Anja tenker tilbake på noen av sine beste forelesere på Kristiania, forteller hun blant annet at de er veldig flinke til å presentere, få studentene til å tenke, i tillegg til å ha et godt innslag av humor. De viser også til flere verktøy og metoder i forelesningene som er nyttig å ha med videre i arbeidslivet. – Jeg trivdes med å dra på forelesning på grunn av de gode foreleserne. De presenterer på en god måte og får studentene til å tenke. Flere av verktøyene som ble presentert i forelesning har jeg tatt i bruk i min jobb som personalkonsulent. Dette har vært utrolig nyttig i arbeidet med organisasjonsutvikling. I fjerde semester var Anja i praksis hos Tryg som HR-praktikant. Hun forteller at det var veldig gøy å komme ut til en bedrift og spesielt inn i en HR-avdeling. – Jeg var med på et større kulturprosjekt i Tryg og var blant annet med på møter og workshops knyttet til prosjektet. Jeg bruker erfaringen fra praksis i arbeidslivet, spesielt når jeg jobber med organisasjonskultur og utviklingsarbeid. Det var veldig nyttig å se hvordan de jobbet i praksis! Bruker utdannelsen fra Kristiania hver eneste dag Etter endt Master i ledelse, fikk Anja jobb som personalkonsulent ved Sandsli bo- og aktivitetssenter i Bergen kommune.  – Det var viktig for meg å ha en jobb hvor jeg kunne ta i bruk og videreutvikle kunnskapen jeg opparbeidet meg i løpet av studieløpet hos Kristiania. Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Som personalkonsulent bruker Anja mye av kunnskapen sin fra Kristiania. Hun ønsket en jobb hvor hun fikk bruk for sin brede kompetanse fra studiet og muligheten til å videreutvikle kunnskapen sin, det fikk hun. Nå har hun en veldig variert arbeidshverdag, noe hun trives veldig godt med. – Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Dette innebærer blant annet organisasjonsutvikling, rekruttering, arbeidsrett og generelt være et støttepunkt for de ansatte og ledergruppen. 

  
• Spilldesign er nå akademisk partner og bruker Unreal Engine 4

  aktuelt / 2019 / 01 / spilldesign-er-na-akademisk-partner-og-bruker-unreal-engine-4

  Kvalitetsstempel for spilldesign — Som akademisk partner hos det anerkjente spillselskapet Epic Games får vi tilgang til pensumlitteratur, guider og eksperthjelp rett fra utvikleren, som står bak spill som «Unreal Tournament», «Gears of War» og nå nylig det populære spillet «Fortnite». Unity er fortsatt en stor del av vår identitet, men Unreal Engine 4 er en spillmotor som de fleste av våre studenter vil jobbe med etter utdannelsen. Derfor er det fint for våre studenter å lære mer enn bare én spillmotor, forteller Trygve Bjellvåg , studieprogramleder på Bachelor i spilldesign . Største spillmotoren på markedet Unreal Engine 4 er den største spillmotoren på markedet. Utviklere av spill og utgivere over hele verden bruker Unreal Engine for profesjonell kvalitet, for sine produkter på PC, konsoller og mobile enheter. Sony, Square-Enix, Disney, Apple, NASA, Amazon, Google, Nintendo og Microsoft er bare noen av de store aktørene som bruker verktøyet på daglig basis. Se videoen av det fantastiske materialet, som er utviklet rundt i verden med Unreal Engine! GDC 2018 Sizzle Reel | Unreal Engine Økende behov etter kompetansen Trygve forteller at kompetanse i Unreal Engine er et økende behov i bransjen. — Flere og flere norske spillutviklere som «Rock Pocket Games», «Ravn Studio» og «Funcom» utvikler nå i Unreal Engine i stedet for i Unity eller egen motor, avslører han. — Ikke bare har de største aktørene i spillbransjen gått over til Unreal Engine, men motoren er også med på å øke kompetansen og arbeidsflyten. Dette gjelder innen visuelle effekter, tv- og filmbransjen med sin kapasitet på sanntidsavspilling og som et presentasjonsverktøy. — Vi ser en utvikling i at spilldesignere må undervises i stadig flere grafiske verktøy, motorer og involveres i langt flere ulike prosjekter innen film og medier enn tidligere. Vi spesialiserer oss på interaktivitet, noe vi er unike om. Her er vi fremtidsrettet, mener Trygve. Nylig startet Epic «Unreal Academy» - en opplæring for kreatører, designere og visualiseringsspesialister innen arkitektonisk visualisering, bilindustri og luftfart, samt medier og underholdning, som ønsker å bruke sanntidsteknologi fra Unreal Engine på store industrielle prosjekter. Dette gjelder også kunstinstallasjoner, opplæringsprogrammer og reklamebransjen, som nå søker spilldesignere til stadig større og mer kompliserte prosjekter innen visuell informasjon, som eksempelvis VR og AR. Det er også store effektstudioer som blant andre ILM og Digital Domain som nå bruker UE4, for å previsualisere sekvenser. Dette for å gi regissørene større kontroll over sine produksjoner, i samarbeid med at 3D-grafikken utvikler seg. — Det at våre studenter kan jobbe i dette programmet vil gi de gode muligheter og forutsetninger når de skal ut i arbeidslivet , poengterer Trygve. Spilldesign jobber tverrfaglig sammen med både Bachelor i 3D-grafikk og Bachelor i Visual Effects. Spilldesign har for tiden to hele emner på 7.5 studiepoeng, som primært bruker Unreal som verktøy, for å gjøre studentene mer kjent med motoren. Begge er i Level Design-fagene der fokuset er på atmosfærisk miljøfortelling, 3D modeller, materialer, men også lys og komposisjon. — Du kan få til en nokså komplisert scene på bare noen timer. Dette hjelper studentene med å tenke uttrykk og form enn bare regler, balansering og gode kontroller, som vi også gjør mye av, forteller Trygve. Ønsker du å jobbe med hobbyen din? Nå kan du søke på Bachelor i spilldesign på Kristiania ved Westerdals institutt for film og medier.  Bildet er laget av Eskil Dahl Pettersen på Bachelor i spilldesign. Teaser Trailer: First look at Jǫkull, et spillprosjekt laget av spilldesign-studentene Maria Engell og Emil Wiberg. Les også: Maria og Vetle på spilldesign dro til Hyper Games i London for å skriver bacheloroppgaven. 

  
• Folk flest bruker ikke VR-teknologi

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / folk-flest-bruker-ikke-vr-teknologi

  KOMMENTAR: Ragnhild Eg og Kjetil Raaen om VR-teknologi Færre enn én prosent her i Norge bruker VR ukentlig, viser vår undersøkelse. Blant dem som har prøvd teknologien, melder en tredjedel om bevegelsessyke og ubehag i øyne, hode og mage. Hypen er det lite å si på. Leverandørene leder an med futuristisk design og store lovord, mens teknologijournalistene følger etter i flokk. Budskapet er entydig: Virtual Reality, oftest omtalt som VR, kommer til å bli like utbredt som smarttelefoner. Blir testet og lagt bort I forskningsverdenen publiseres det artikler om nye løsninger og mulige anvendelser, med folk som allerede bruker VR. Men få stiller spørsmål om folk faktisk bruker VR. Noen sobre rapporter fra analysefirmaer og forskere er mer nyanserte. De viser at det store flertallet aldri har prøvd VR, at enkelte har prøvd VR et par ganger, og at svært få er daglige brukere. Antall brukere vokser, men det går sakte. De siste tallene vi har oppdrevet tilsier at 10–15 prosent av verdens befolkning har brukt VR det siste året. Rapportene avdekker også en tendens til at VR blir testet, men så lagt bort. Hva er så sannheten? Er VR fortsatt forbeholdt en liten gruppe med teknologikåte «early adopters», eller kommer teknologien nå, endelig, til å bli en del av folks hverdag? Økt aksept blant yngre Mens koronaviruset herjet som verst, måtte vi finne andre måter gjøre vår egen VR-forskning på, spesielt siden de fysiske eksperimentene vi liker best involverer utstyr som dekker både øyne og nese. Derfor valgte vi en annen fremgangsmåte. For å få klarhet i hva status er for VR i Norge laget vi en spørreundersøkelse og fikk god hjelp av markedsbyrået Kantar til å gjøre telefonintervju. Vi fikk svar fra nesten tusen respondenter, godt fordelt over regioner og aldersgrupper. Selv om våre tall er noe høyere enn tidligere undersøkelser, viser de at VR ikke er en teknologi for hvermannsen: I 2021 har kun 20 prosent av et utvalg som representerer Norges befolkning forsøkt VR minst en gang. Mens det var mindre variasjoner på tvers av kjønn og regioner, var det en markant fallende trend med alder. Blant dem under 30 år har 46 prosent prøvd VR, og andelen synker gradvis til åtte prosent av dem over 60 år. Dette kan tyde på at VR har potensial for økt aksept hos den yngre delen av befolkningen. Fortsatt en nisje Med det sagt, økt aksept krever mer enn et enkelt forsøk. Tallene våre viser at det knapt finnes jevnlige brukere av VR: Færre enn én prosent av de spurte bruker VR minst en gang i uken. Selv blant dem med VR-erfaring er det ikke mer enn fire prosent som bruker det ukentlig. Det er null entusiasme for konseptet blant folk flest. Det har gått mer enn fem år siden de nye aktørene satte fart i hypen med lansering av HTC Vive og Oculus Rift. Likevel er tallenes tale klar på at VR fremdeles er et nisjeprodukt. Teknologiaksepten for VR kan med andre ord ikke sammenlignes med smarttelefonens inntog i markedet. Null entusiasme Hva skyldes den manglende aksepten og den trege spredningen? En del av forklaringen finner vi ved å grave lenger ned i tallene. Blant våre respondenter som ikke har prøvd VR, er det svært få som har planer om å gjøre noe med det. Årsaken er enten manglende mulighet eller manglende interesse, med nærmest fifty-fifty fordeling. Det er med andre ord tilnærmet null entusiasme for konseptet blant folk flest. Hvis vi ser på de 20 prosent som har brukt VR på et eller annet tidspunkt, ser vi at det går i spill, film og annen underholdning. Glansbildene der VR fungerer som plattformer for opplæring, trening, design og utforskning, er unektelig vakre og oppsiktsvekkende, men foreløpig er de forbeholdt spesielt interesserte. Ubehagelig og teit Ut over mulighet og interesse ligger en annen del av forklaringen i den gjentatte observasjonen at denne teknologien gjør brukere vondt: Blant våre respondenter som har forsøkt VR, rapporterer en tredjedel om symptomer på bevegelsessyke. Øverst på listen står svimmelhet og kvalme, men ubehag i øyne, hode og mage er heller ikke uvanlig. Dette kan muligens forklare hvorfor de fleste brukerne gir seg før det har gått et kvarter. Tall kan bare gå så langt når det gjelder bruk og aksept av teknologi, derfor spurte vi også respondentene om hva som skal til for å gjøre en opplevelse i VR god eller dårlig. De som tok seg bryet å svare pekte ut lyd- og billedkvalitet, blant annet malplassert lyd og manglende realisme, samt brukervennlighet og teknologiske muligheter og begrensninger. Flere beskriver en høy terskel for bruk, fordi det er komplisert og ukomfortabelt, og fordi man har begrenset bevegelsesrom. På toppen av det hele ser man teit ut med utstyret på. Opplevelsen må bli bedre Til gjengjeld byr VR på unike og morsomme opplevelser, verdener man kan leve seg inn i, og innovative interaksjonsformer der hele kroppen er med på å styre og navigere. Vi ser at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Hva skal til for at VR blir allemannseie? Og ikke minst, hva skal til for at VR blir jevnlig brukt? Vårt standpunkt er at det først er fremst er to prominente mål som må nås. Først, til tross for de siste fem års stormskritt har teknologien fremdeles store mangler. Vi må se bedre grafikk og oppløsning, vi må høre et bedre lydbilde, og vi må oppleve raskere og mer konsistent responstid. Basert på vår undersøkelse ser vi også at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Nummer to er VR-opplevelsen i seg selv. Skal vi tro våre respondenter, og egne erfaringer, er opplevelsen avhengig av innholdet. Utforskning av teknologi for teknologiens del har begrenset levetid. For å gå tilbake til smarttelefonen: Mye av tiden på mobilen går med til funksjoner og gjøremål, men bruken henger også sammen med følelsen av å glipp av noe. Kanskje må det en «killer app» til før VR blir noe å satse på? Artikkelen ble først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 28. oktober 2021, med tittelen Er VR virkelig noe å satse på? Tekst: Førsteamanuensis Raghild Eg, Institutt for pedagogikk og juss og føresteamanuensis Kjetil Raaen, Avdeling for teknologi, innovasjon og teknologi. Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Organisasjonsforståelse og service

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / ofs1100 / organisasjonsforstaelse-og-service
• Organisasjon og service

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / oos1100 / organisasjon-og-service
• Service- og markedsføringsledelse

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / som2100 / service--og-markedsforingsledelse
• Salg og service

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / sase-00 / salg-og-service
• Relasjonsmarkedsføring og service

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / rms1100 / relasjonsmarkedsforing-og-service
• Service og tjenester

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / sot3102 / service-og-tjenester
• Service-Oriented Architecture

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / masterniva / m5565 / service-oriented-architecture
• Service og tjenester

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / sot3104 / service-og-tjenester
• Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / hvordan-bruker-vi-smarttelefonen-nar-vi-handler-i-fysiske-butikker

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forbrukeradferd Skillet mellom netthandel og handel i fysiske butikker er i ferd med å viskes ut. Stadig flere av oss bruker smarttelefon og annen teknologi også når vi handler i fysiske butikker, viser en studie fra Høyskolen Kristiania. Smarttelefonen er vår følgesvenn nærmest overalt hvor vi ferdes. Varehandelen har derfor sett sitt snitt til å utvikle stadig nye teknologikonsepter for å få oss til å legge igjen enda flere kroner i de fysiske butikkene. Teknologien inntar handelen Nå kan kunder få hjelp til å ta valg med apper på telefonen, som også gjerne lokker med kupongtilbud. QR-koder som du skanner med mobilen leder rett til informasjon som skal fremme salg. Kasser er blitt selvbetjente. Kunder kan legge inn bestilling på butikkens nettside på mobilen eller via andre digitale skjermer. Chatbots, dataprogrammer som simulerer menneskelige svar, svarer på spørsmål og gir kundeservise. Noen av konseptene har vært vellykkede, mens andre ikke har slått like godt an. Må skape verdi for kunden – Ny teknologi må ikke bli et mål i seg selv for varehandelen, men være et middel til å oppnå finansielle mål, understreker Asle Fagerstrøm, professor ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Enkelt sagt, satsingen på teknologi må lønne seg for butikkene. Det er kundene som avgjør om de oppfatter ny teknologi som hensiktsmessig og verdifull når de er på handletur. Teknologi som skaper verdi for kundene, gjør handleturen lettere og øker opplevelsene i den fysiske butikken. Teknologi kan i noen tilfeller redusere verdien for kundene. Det skjer for eksempel når selvskanningskassen ikke har det ønskede produktet og kunden må be om assistanse. Eller når teknologi på andre måter gjør det vanskeligere å gjennomføre handelen. Økt kunnskap om hvordan kundene faktisk bruker smarttelefoner og annen teknologi, kan hjelpe handelen til å utvikle løsninger som gjør kundene mer tilfredse. Hvordan kundene bruker smarttelefon Asle Fagerstrøm har sammen med forskerne Niklas Eriksson og Carl-Johan Rosenbröijer gjennomført en studie blant 146 finske forbrukere for å undersøke hvordan kunder bruker smarttelefonen når de handler i den fysiske butikken. Forskerne tok for seg tre ulike produktkategorier: forbrukerelektronikk, dagligvare og klær. For hver kategori ble deltakerne spurt om de brukte smarttelefonen til å søke produktinformasjon på nett, sammenligne priser og/eller spørre om råd fra venner via sosiale medier. Forskerne undersøkte også kjønnsforskjeller. Menn sjekker priser, kvinner ber om råd Studien viser klare forskjeller i hvordan menn og kvinner bruker smarttelefonen når de skal handle forbrukerelektronikk og klær i fysiske butikker. Unge menn bruker smarttelefonen i større grad til å søke etter produktinformasjon og sammenligne priser når de handler forbrukerelektronikk enn det kvinner gjør. Unge kvinner har på sin side en større tendens enn unge menn til å bruke smarttelefonen til å få råd av venner via sosiale medier når de skal ta beslutninger i klesbutikken. Ingen av gruppene bruker smarttelefonen i særlig grad når de handler dagligvarer i fysiske butikker. – Resultatene kan hjelpe handelen med å finne løsninger som kan forenkle handleturen for kundene og/eller skape opplevelser i kjøpssituasjonen, sier Asle Fagerstrøm. Referanser: Niklas Eriksson mfl:  Smartphones as decision support in retail stores–The role of product category and gender .  Procedia computer science , 2018.   https://doi.org/10.1016/j.procs.2018.10.070 . Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 11. juni 2020 med overskriften « Unge kvinner og menn bruker smarttelefonen ulikt til shopping ». Foto:   Unge kvinner bruker mobilen til å be om råd fra venner når de handler klær i fysiske butikker, viser studie fra Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde. Photo by Alexander Kovacs on Unsplash. Tekst:  Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Ledelse for service

  studieportal / fagskolen-kristiania-tidligere-nkimedlearn / fagskoleniva / 4110 / ledelse-for-service