Søk

Resultat

• Kristiania-studenter vant pris for Call of Duty-kampanje

  aktuelt / 2022 / 10 / kristiania-studenter-vant-pris-for-call-of-duty-kampanje2

  Young Ones er studentkategorien i den internasjonale reklamekonkurransen The One Show. Konkurransen foregår i New York, men er åpen for deltakelse fra hele verden. I 2022 var det Kristiania-studenter som stakk av med sølv-Pencil for sine arbeid: Baard Røthe og Simen Elverøy vant sølv, mens Gard Bekk Wanderøy og Nicolai Vogsted Drange fikk diplom og hederlig omtale. Les studentenes eget reisebrev fra New York her! – Arbeider fra Young Ones og The One Show vært en stor inspirasjon for oss, og tidligere vinnerne er folk vi har sett opp til. Å plutselig være blant dem føles helt uvirkelig, forteller Baard Røthe og Simen Elverøy, som ble uteksaminert våren 2022.   Jobbet med skytespill-gigant   I konkurransen skulle deltakerne lage et kampanjekonsept for flere store selskaper. Studentene valgte en oppgave om å gjøre dataspillet Call of Duty: Warframe mer relevant for vanlige folk og for å gjøre dem mer positive til spillet. Det løste de ved å lage en kampanje om landminer som spilte på viktige sider ved det populære skytespillet. Her kan du lese mer om bidraget til Baard og Simen! Her kan du lese mer om bidraget til Gard og Nicolai!   – Vi tok utgangspunkt i et problem som har innvirkning på både spillet og den virkelige verden. Vi lagde en mekanikk som gjorde at når folk ble drept av landminer i spillet, kunne de bidra til å rydde miner i områder som trenger det. På denne måten lot vi folk bidra til at til å utslette et problem som er irriterende, men som for noen kanskje betyr forskjell mellom liv og død, forteller studentene.   Vi lagde en mekanikk som gjorde at når folk ble drept av landminer i spillet, kunne de bidra til å rydde miner i områder som trenger det. – Oppgaven var utrolig spennende. Noe av det morsomste ved å jobbe med oppgaver i internasjonale konkurranser, er at man får bryne seg på utfordringer fra verdens største selskap. Samtidig åpner det for å utvikle løsninger for å skape løsninger som når langt utenfor selskapets egne grenser, sier Baard. Fikk støtte av foreleserne Art Direction -studentene forteller at de fikk god veiledning av foreleserne sine. – Det var veldig nyttig å få innspill fra foreleserne ettersom de er erfarne innen bransjen. Dette gjorde at vi fikk innblikk i hvordan profesjonalitet og helhetlig tenkning kan bidra til å skape en mer sammensatt kampanje, forteller Simen. Baard og Simen forteller at de gjennom studietiden har blitt utfordret, og fått jobbe med et mangfold av flinke studenter, forelesere og bransjefolk.   – Foreleserne våre er tett på bransjen ettersom de ofte er tidligere bransjefolk. Dette gjør at de har mye erfaring med hvordan livet etter endt studietid er, og at de har mange relevante vinklinger på hvordan oppgaver kan løses best mulig. I tillegg har vi fått inn mange gjesteforelesere fra ulike kriker og kroker i arbeidslivet, som har gitt oss mulighet til å knytte kontakter, og vise seg fram.     Baard og Simen sier at Art Direction er den nest best bevarte hemmeligheten innen studieretninger, rett etter fargefilosofi.     – Art Direction er gøy for alle som liker å være kreative og problemløsende, bli utfordret på jobb, ha et godt arbeidsmiljø, og se resultater av det de gjør.

  
• In the future, being around other people may prolong the lifetime of your smartphone’s battery

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / in-the-future-being-around-other-people-may-prolong-the-lifetime-of-your-smartphones-battery

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Technolgy  Today, smartphones are used to aid and improve all kinds of tasks in almost all aspects of daily life. Smartphones, however, are generally considered fairly resource constrained and their available power is the most constrained resource of all— without power the smartphone won’t function.    Not surprisingly, battery life has been identified as one of the most desired features of mobile devices.      A possible solution   For the purpose of improving battery life in settings where users are co-located, we conducted a study to measure the impact on the consumed smartphone energy when data were collected in a distributed manner. This means that every device shared the same data as opposed to every device collecting its own sensor data.    The results indicated that a shared distributed collection imposed less energy consumption than traditional approaches.   By opportunistically connecting to and sharing common computations with nearby smartphones, co-located users can compute tasks as ‘one entity’. The result of the computations done collectively is then available for all nearby devices and ensures that no computation is done more than once.    A more seamless travel experience   Let’s take an example of a near-future public transport application, taking advantage of the Be-in/Be-out paradigm. Be-in/Be-out is about enabling user’s of public transport to enter and leave vehicles without having to do any explicit action— a seamless, ticket free travel experience. In order to achieve this, heavy local computations are needed in order to estimate or verify if a user is actually on a public transport vehicle, which vehicle and how long the journey is, in order to achieve accurate ticketing.    The Be-in/Be-out scenario in public transport, is a very relevant scenario which we are currently researching through a joint research effort between fluxLoop, Kristiania University College and other public transport operators such as Nordland Fylkeskommune and Ruter.    Devices sharing the same data   In scenarios such as this, the smartphones of embarking and disembarking travelers can collaborate as one entity in order to calculate whether travelers are embarking, disembarking and which mode of transport the travelers are in.     Near-future public transport solutions are examples where opportunistic collaboration could prove beneficial. However, this approach could also be employed in any kind of scenario where devices are co-located and ambient sensor information needs to be collected and processed.   Cloud solutions are not necessarily the best solutions   The last couple of years, in order to combat the resource scarceness of mobile phones, many applications send heavy computation to the cloud for processing and the result is then returned to the device. This can significantly lower the resource consumption of mobile phones and contribute to a longer lasting battery.   At the same time, the concept of the Internet of Things (IoT) has emerged which has led to a drastic increase in connected devices. This, in turn, leads to elevated network traffic which potentially can cause latency and a heightened load on servers worldwide.    Not only does this affect the internet backbone and the service providers, but an increase in network usage from mobile devices might also incur added cost for the end-user. In addition, by sending data to the cloud it brings an added risk to security and introduces new attack vectors. Data can be intercepted on the way, or malicious employees working at the service provider can access and steal your data.    More processing on device may increase the security of mobile solutions   Security concerns, in combination with better hardware and more efficient algorithms has led to the computations again being moved back to the users’ devices. However, the issue of available power on mobile devices still persists. This is quite the predicament!    On one hand you have a significant reduction in energy consumption on the user’s device and on the other you have a significant increase in network load and additional security concerns. It is currently hard to deal with all these issues, however, on-device processing and opportunistic collaboration can help mitigate security issues to some extent.     A way to reduce energy consumption   It is difficult to say exactly which calculations are needed for different solutions in the future. However, for scenarios where multiple devices need to do the same calculations within the same context, collaborating on the computation is a viable approach. Through opportunistic collaboration it is possible to reduce energy consumption, while simultaneously keeping network traffic at a minimum.    In the future this solution might contribute to a more seamless travel experience with fairer pricing schemes and hopefully— once implemented, the travelers won’t notice a significant change in their device’s power consumption due to distributed work collaboration.    Referanser:   Skretting and T.-M. Grønli, "Distributed Sensor Data Collection Using Mobile Clouds for Public Transportation," in IEEE 17th International Conference on Intelligent Computer Communication and Processing, 2021.   Ma, Y. Zhao, L. Zhang, H. Wang and L. Peng, "When mobile terminals meet the cloud: computation offloading as the bridge," in IEEE Network, vol. 27, no. 5, pp. 28-33, September-October 2013, doi: 10.1109/MNET.2013.6616112. Text: PHD-candidate Anders Skretting, School of Economics, Innovation and Technology. Anders.Skretting@kristiania.no  

  
• Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger

  kunnskap-kristiania / 2023 / 10 / Slik-gjenkjenner-du-musikk-som-en-bestemt-sjanger

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Øysten Sørensen - aka artisten Solon - om vokalteknikk Når noen synger « aaaaa ooooiiiii » , hva er det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller heavy metal? H va er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik stemning ?    – Det handler om plasseringen av lyden , sier Øystein Sørensen , førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.    Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte student s stemme , og går under artistnavnet Solon .     – Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang , gregoriansk sang , vil være i hoderegisteret.   Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg :   oooo o . Lyden ligger oppe mot ganen , et sted inne i hodet ; det er så man formelig kan se glorien når han synger.   Så , uten å pause , drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet , den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii - rasp med e t tyn som om han b ærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham .     Vi er over i flamencoen.   Å skape stemning gjennom stemmebruk   – I flamenco kan du dra på uten at det blir for mye; det ligger i uttrykket at det skal over . Det er mye smerte og drama, et uttrykk som viser at det er enda ver re enn du tror .    Teksten forsvinner i bakgrunnen , vokalen er i sentrum . Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til m elodien When I listen   samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas .    – Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en soleá , som er en av de tradisjonelle formene innen flamenco.    A lle fraseringene Molinas gjør – det vil si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien og følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá -formen. Improvisasjonen er gjort på stavelser, ikke ord , s om tralling i norsk folkemusikk . I stedet for den norske sudelidei og tra - la - la , bruker flamencosangerne ay-ay-ay , re-le-le o g andre lydsammensetninger som fungerer som bindeledd og gjerne improviseres . S ørensen snakker ikke særlig mye spansk .    – Det er ikke så farlig om du ikke forstå r al le ordene . Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, o g så plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at musikken beveger deg.     S pørsmålet han søker svar på i sin kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokal teknisk skal få til å uttrykke forskjellige følelse r , sette de ulike stemningene . Det er dette han jobber med når han utvikler vokal .     – Teknikken din påvirker deg og utrykket ditt . D en skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort gjort å glemme dette når man jobber med vokal teknikk , sier han .    Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk , en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrument er . S amspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper en potpurri av sjangere .   I låten Amare , Amor and Amour   siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en blomstrende vårdag . A capella -låten « Royal sleep   luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme er det eneste du behøver å forholde deg til. Han drar oss med gjennom jazz og Zappa -inspirert e geip, og fra rap til melodien   Høstmorgen , som åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk mosk é i soloppgang . Solon forklarer :    – I introen, som er improvisert, forestiller jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i følelsen og forestillingen når man synger. « Jeg sitter på en kamel og rir forbi en minaret », forestilte jeg meg.    Målet var at melodien skulle gå til stemmens ytterpunkter tonalt.    – Den beveger seg fra helt nederst til helt øverst i mitt register, sier han.      Forsker i stemmers palett   Sørensen sier at den enkelte må tenke og kjenne etter hva lyden betyr for akkurat s eg. For det er lyden du bruker når du synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene du lager, lydene du hermer?    – Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike lydene rent teknisk . Jeg har lært å herme lyder og ord og de gir en følelse og en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til slutt er du det. Det er nesten skummelt.    Men på tross av årelang utforsking, kan han bare gå inntil et visst punkt innen et fremmed uttrykk, forteller han.     – Jeg b ruker fargene i de ulike uttrykkene og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om hvor fælt det er i Harlem , for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den smerten som ligger i rap eller i flamenco . Me n jeg kan låne uttrykket.    Så han snakke-synger , rapper, bruker tonaliteten i skalaen . Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.    – I rap handler det om perkusjon , det vil si slagverk , rytmen . Stilen gjør at det tekstlige budskapet kommer mer i fokus – når du fjerner melodien , står teksten og stemmen igjen. K onsonantene blir tydeligere. Jeg fjerner «sødmen» som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har , og skaper et helt annet uttrykk .      Stemmebruk handler mye om kroppsbevissthet   Når han underviser, handler det blant annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og lavt de kommer.    Noen blir hese når de synger, og det handler som regel om at de er anspent.    – Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.      – Det er ikke stemmebåndene som lager den vrengen , det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange bruker denne  vrengen  som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger. Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.   Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling av hele stemmeregisteret.   – Ingen har samme palett. Og i overgangen mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk . Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang, ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det .   Rent teknisk handler det mye om pusten, forklarer han. Stemmen må ha støtte; luftstrømmen må være jevn for at stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er kroppsbevissthet.   – Hvis du bøyer hodet bak eller fremover, vil du merke at stemmen endrer seg. All muskulatur i halsen og i nakken påvirker med andre ord stemmen – så kroppsbevissthet er en viktig del av vokaltrening, sier han.    Tidligere snakket man blant annet om hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å synge feil. Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 18. oktober 2023 under tittelen " Her er forklaringen: Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger ."   Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• What are the long-term economic consequences of pandemics?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 12 / what-are-the-long-term-economic-consequences-of-pandemics

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Economic impact of pandemics Months after the first outbreak, the ongoing pandemic remains an emergency, demanding immediate attention, quick responses and a lot of flexibility from all of us. Directly or indirectly, our lives have been affected, forcing us to focus on the short-term task of re-organizing routines and plans to adapt to ever evolving limitations, rules, and pathological conditions. Read also:   Kunnskap Kristiania 2020/2021  (E-magazine). The public response has similarly been concentrated on the impelling need to slow down the contagion, provide for the afflicted and organize appropriate quarantine measures. The specter of economic damage, and how to pay for the necessary accompanying stimulus measures, have entered the debate, especially in the EU, but remains somewhat marginal in the face of the second wave hitting Europe in the Fall. Read also:   Heroes on the edge of burnout Changing everything, something, anything really? These conditions make taking a long-term perspective quite difficult, as it is generally the case in any serious crises. Some debates have started, however, on how COVID-19 is going to change everything, something, anything really. Many contradicting voices can be heard already. Perhaps it would be useful to listen to what economics has to say in this regard. The “dismal science”, that won such a somber title in consequence of its early fascination with the apparent inevitability of poverty, famine and disease, has since then largely abandoned the issue of pandemic and diseases. Read also:   The Rise of the Counterfeit Industry Long-term consequences of a pandemic These topics are rarely found in economic textbooks anymore. However, some lessons can still be found in the scientific literature, provided one is willing to take a systematic and comprehensive look. At Kristiania University College, we did just that, looking for a scientifically founded vision of what the long-term consequences of a pandemic would look like, from an economic perspective. Here is what we found. Read also:   Fighting Fake News Black Death – a historical turning-point The first surprising result is that, historically, most pandemics have had long-term beneficial consequences for socio-economic development. Even the most terrifying of such events, the Black Death, is generally considered a historical turning point, whose long-term consequences were key to explaining the relative rise of Europe in relation to other previously more advanced areas, such as the Middle East and the Far East. Noticeably, this was not a result of Europe being spared from the worst of the disease, but rather a consequence of the particularly high mortality rates experienced by the West at the time. Strange as it may sound, the exceptional unhealthiness of European cities, described as “open-air graveyards” in some chilling passages, was key to ensure perpetually higher salaries, leading to positive feedbacks in consumption patterns and production techniques, and the accumulation of substantial technological advantages in many areas. Listen to podcast :  Take-Home Lessons from the Corona Crisis Long-term impacts of AIDS The present world, however, is vastly different from the one visited by the Black Death. To understand the present, the numerous studies on the long-term impacts of that modern pandemic, AIDS, may be more relevant. Surprisingly, however, the picture remains somewhat consistent. Some researchers claim that higher mortality rates will eventually result in more sustainable long-term growth patterns, accompanied by much higher per-capita GDP growth rates. Others point to the severe and long-lasting human and medical costs of the disease. Crucially, while the expected increase in salaries appear to have taken place in most heavy-hit African countries, this seems to also have increased the rates of pupils dropping out from education; while some are forced to work after being orphaned by the disease, most seem to be attracted by the relatively higher wages now available. As a result, in the current economic system, higher wages may lead to a subtle but persistent reduction in the accumulation of human capital, thus counteracting the benefits attending a more sustainable demographic expansion. Read also:   The Rise of Generation Co Lessons from the economic literature While the complete long-term impact of pandemics is complex, two primary implications can be drawn by policy-makers from economic literature: The first is that the mechanisms of each pandemic are idiosyncratic: forecasting exercises commonly fail to account for the true scope of its effects, while the most desirable characteristic of response plans appear to be flexibility and willingness to quickly implement new solutions and approaches. The second is that, while the public response dominates the first phase, it is the private response that shapes the long term, as either entrepreneurial opportunities are discovered and exploited to bring about economic and institutional renewal, or the economic system struggles to recreate an old normal when surrounding conditions have changed. The effort to save and preserve must give way to the will to change and evolve. References: This popular article is based on two articles currently under review. Their titles are: “Pandemics and development: A literature review”, and “Entrepreneurial responses to health shocks: A literature review”. Both are authored by Christophe Feder and Beniamino Callegari. The article is first published in  Kunnskap Kristiania 2020/2021 . Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:   Beniamino Callegari, Researcher at School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College. Photo: Covid-19 has affected us all. What will be the long-term economic impact of the pandemic? Photo by Colin D on Unsplash.

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Five principles in defining a powerful purpose

  kunnskap-kristiania / 2021 / 01 / five-principles-in-defining-a-powerful-purpose2

  KRISTIANIA TOOLBOX: Defining a meaningful purpose The traditional view of purpose is that it is an articulation of the essence of an organization, its reason for being, why it does what it does, and why that is relevant to its future. Yet, presentations on the subject tend to step over, the ‘meaning’ attached to a purpose, and ‘how’ it is arrived at. Generally, it is seen as the task of management to filter out the superfluous and focus in on that, which best represents the uniqueness of the organization. Inevitably this editing process brings some aspects of the organization into view and pushes others into the background. Even when the process is rooted in gaining feedback from people, this is still an inside-out approach. Read also:   How enterprises can create meaningful purpose together with their stakeholders Engaging all stakeholders The alternative to the inside out approach is to become closer to stakeholders and to engage them as partners in the process of defining purpose together.  An organizational purpose that involves all stakeholders is likely to be seen as more meaningful, drive better engagement, and generate developmental impacts that are more sustainable. Read also:   The Power of a Story In a  Fortune survey in May 2020 , around half the CEOs believed that COVID would accelerate the move to stakeholder capitalism. This shift requires purpose to become a core tenet of how an organization meets the needs of its different stakeholders. How? We recommend the following: 1. Make it simple, but not too bland A purpose statement only acquires meaning when it is used to steer the actions of stakeholders. Make a statement too complex and it will be ignored. Rather organizations should err on the side of simplicity and concision, but if a statement is so bland that it could apply to any organization at any time, then it is unlikely to appear relevant to employees and others. Of course, a purpose statement does not exist in isolation, and will be supported by other statements and values, but if it fails in its primary duty to direct and inspire, it becomes pointless. 2. Co-create it Organizations always have a purpose – from the start-up to the multinational enterprise. However, as organizations grow and develop, they move from an intuitive understanding of purpose, to one that is more nuanced and that needs to be articulated. If a purpose is to meet the needs of stakeholders, it should not simply be a managerial creation, but rather the result of a participative and involving process.   This may slow things down, but it also helps to create something that is authentic and relevant to both internal and external audiences. 3. Integrate it A core benefit of a clear purpose is its role in decision-making. A purpose that is lived can guide strategy, but also the detailed everyday decisions that people make. This helps companies to be agile, because the boundaries of choice become clearer. In COVID times, this has been particularly important in enabling companies to innovate rapidly in such areas as personal protection equipment, track and trace systems, home working processes and small business funding. 4. Let others enrich it Alongside the managerial commitment to deliver on a purpose, organizations need to recognise that they also have to let go of the purpose and let others in their experience ecosystems build on it, develop it and enrich it. There is sometimes a fear that letting go can lead to a purpose that heads off in an unintended direction. There is certainly a risk here, but this is ameliorated, when a properly integrated purpose and effective governance processes combine to determine the way companies work with the ecosystem. 5. Communicate outcome impacts Often purpose statements deal in generalities about a future state – policies rather than outcomes and their impacts. This inhibits their organizational relevance, because it is hard to see what the impact will be and how stakeholders can contribute to it. Also, given that a purpose is designed to be enduring, how does an organization know whether it is making progress or needs to adjust. A company such as Philips, which has a target is in a better position in that it can measure its progress towards realising the purpose and motivate everyone involved. Read also:   How Business is Accelerating Toward a Fairer Future Organizations will only realise the potential of purpose if it is used to guide managerial choices and the actions of stakeholders. This co-creative approach means a purpose has to be seen as a fluid, ever-evolving idea rather then something fixed. References: Gast A., Illanes, P., Probst N., Schaninger B. and Simpson B. (2020). Purpose: Shifting from why to how. McKinsey Quarterly. April 22 2020. Ramaswamy V. and Gouillart F. (2010) “Building the Co-Creative Enterprise,” Harvard Business Review, October 2010.  https://hbr.org/2010/10/building-the-co-creative-enterprise Younger, R, Mayer, C. and Eccles, R. (2020) Enacting Purpose within the Modern Corporation: A Framework for Boards of Directors. EPI. This article is an excerpt from the article «How enterprises can create meaningful purpose together with their stakeholders» published in  The European Business Review on January 21, 2021. Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation at Kristiania University College and Professor  Venkat Ramaswamy , the Ross School of Business, University of Michigan, Ann Arbor, USA.

  
• Art Direction-studentenes reisebrev fra New York

  aktuelt / 2022 / 10 / art-direction-studentenes-reisebrev-fra-new-york

  Vi var så heldige at vi vant priser i en studentkonkurranse i New York! I den anledning ble vi fløyet over dammen på Kristianias regning for å få bade i hederen. Konkurransen vi deltok i heter Young Ones, og er en reklamekonkurranse for studenter. Det er lillebror-konkurransen til One Show som er en prestisjetung konkurranse for reklamebyråer. Selv om den foregår i New York kan alle studenter i verden sende inn bidrag. Briefene kommer ut på høsten og leveres i starten av mars.  I år gikk briefen ut på å utvikle en idé som kobler skytespillet Call of Duty Warzone sammen med mainstream-kulturen slik at alle, både spillere og ikke-spillere, feirer Warzone. Løsningen til Gard og Nicolai baserte seg på å øke inkludering i Call of Duty. Dette var fordi LGBTQ gamere er en veldig underrepresentert i dette universet. Her kan du se løsningen til Gard og Nicolai på Vimeo! Løsningen til Simen og Baard var kort forklart å la gamere som dør av miner i spillet, kunne donere for å fjerne miner rundt omkring i hele verden. IRL, altså. Gjennom ideprosessen fikk vi bruk for mange av kunnskapene vi hadde tilegnet oss i løpet av nesten tre års skolegang. I tillegg fikk vi god oppfølging, oppmuntring og veiledning av lærerne våre, Helle Gundersen, Annette Kriszat, Jono el Grande, og Liv Evjan. Shoutout til dem! Månedene gikk etter vi hadde sendt inn bidragene våre. Etterhvert hadde vi nesten glemt at vi hadde sendt inn noe i det hele tatt. Men plutselig en dag, tikket det inn en e-post. Vi hadde vunnet!! Vi kom i kontakt med instituttet, og de sa at de gjerne ville sponse turen til Det store eplet for oss. Her er det vi brukte pengene på: Dag 1: «International Superstars» Grytidlig på morgenen den 15. mai, selv før hanen hadde våknet til liv, lå vi og sov trygt i hjemmene våre. Flyet dro heldigvis ikke før 11:15. Men noen timer senere måtte vi likevel opp. Alarmringetonen var satt til Frank Sinatras «New York, New York», og ringte turen inn rundt 08 sharp. Med matchende bagger og mot i brøstet møttes vi på gardermoen, og føyk igjennom sikkerhetskontrollen. Vi fikk engelskkunnskapene våre satt på prøve allerede på flyet, da flyvertinnen kalte oss «international superstars», og gjerne ville spandere på oss en «gin and tonic». Hun hadde tilfeldigvis fått med seg at vi var på vei til en prisutdeling. Men tilfeldighetene ble enda sprøere da vi etter litt småprat fant ut at hun attpåtil kjente forelderen til en av oss! Da det ikke var mer enn slurpelyder igjen i GT-sugerøret, landet vi omsider og fant en taxi på flyplassen. Taxisjåføren skulle samme veien, så han lot oss sitte på inn til byen. Hotellinnsjekken gikk smertefritt, men jeg vil ikke nevne navnet på hotellet før de betaler for promotering. Neste på lista var å finne noe å bite i, så da bar det ut i Det store eplet. Her fikk vi en effektiv introduksjon av byen, da vi i løpet av fem minutter i køen hos et pizzahull i veggen, rakk å bli vitner til én fyr som ropte «hey, thats my guitar!», tolv yellow cabs, og én fyr med gitar som banket en fyr som stod og ropte. Med magene fulle av pizza gikk resten av dagen til sightseeing og å vandre gatelangs. I og med at vi er reklamestudenter, var åpenbart reklamens Bermudatriangel, Times Square, førsteprioritet. Dette ble etterfulgt av Empire State Building, Rockefeller Center, nokså relevante Madison Avenue, og – når nakkesmertene fra å konstant se oppover meldte seg – en tur i Central Park. Til slutt tok vi en tur downtown, til SoHo-området, der vi endte på en underground jazzklubb som mest sannsynlig har blitt mainstream nå. Planen var å planlegge middag, så det gjorde vi, etter vi hadde hørt litt på musikken og tatt en øl først. Deretter bar det hjemover for en god natts søvn i firemannssengen vår. Dag 2: Den store utdelingen Etter en litt tidlig kveld dagen, før våknet gutta til en solfylt morgen i The Big Apple. Dagen var halvveis planlagt, så vi fikk på oss klærne og hoppet på en metro ned mot Soho for å finne noe å spise. Da vi hoppet av banen å sjekket kartet, skjønte vi at vi hadde kommet et stopp for langt, men hvor stort er vel New York? Vi kan jo bare gå. Etter en 40 min gåtur og en BLT-sandwich hver, ankom vi endelig destinasjonen vår, Whitney Museum of American Art. Her skulle vi fylle hjernen med kreativitet og inspirasjon før kveldens prisutdeling. Her forsvant timene … Turen gikk da videre opp Highline, en smal park på en gammel jernbanelinje som heldigvis for oss startet rett ved siden av museet. Her tok vi blant annet bilde med Frihetsgudinnen og noen spanjoler. Turen gikk så videre for å få oss noe lunsj, før dagens store begivenhet. Vi endte alle med en bagel hver før vi etter hvert tok turen til hotellet med en 18-pakning med god stemning for å gjøre oss klare. Vel fremme på prisutdelingen fashionably late, skjønter vi at vi kanskje burde spist noe middag da vi innser at det er åpen bar. Heldigvis for oss gikk de rundt med småretter som vi kunne forsyne oss av. Prisutdelingen gikk av stabelen og vi sto å så på alle de talentfulle studentene og noen nydelige caser laget i alle kategorier. Det ble dessverre ikke gull på noen av oss, men Simen og Baard tok med seg en kilo sølv hjem i kofferten. Videre etter utdelingen ble det mye networking og mingling, Gard fant blant annet noen AC Milan-fans å bånde med, videre ble det en tur videre på en irsk pub nedi gata med alle som ikke hadde utnyttet seg nok av den åpne baren, før gutta tok turen til en hot dog-stand for å kjøpe pølse og en den tørreste pretzelen i verdenshistorien. Dag 3: 17. mai i Brooklyn I det alarmen gikk på dag tre, var det lett og merke forskjell på 17. mai-gleden i gjengen. Noen trakk dynen godt over hodet for å holde både lyd og lys ute, mens andre skrudde på « 17. mai er vi så glad i » av Ola Normann, Rykkinnfella og Jack Dee på full guffe og åpnet en kald en. Etter en kjapp dusj føltes det enda verre å dra på seg dressen etter gårsdagens kveld, men den skulle på. Vi rev med oss noe prosecco og noen småkaker i hurtig tempo fordi vi var allerede to timer sen til 17. mai-frokost. Etter en veldig varm t-bane tur til brooklyn og en revurdering av livsvalgene våre, ble vi tatt godt imot av noen norske bekjente. Det var nok flagg, pølser og is til å glemme at man ikke var hjemme. I hvert fall helt til vi gikk opp på takterrassen hvor det ikke var så lett å glemme hvor man var. Etter en hyggelig frokost fortsatte 17. mai-tradisjonene. Vi dro nemlig videre på obligatorisk byloking, bare større by og større loking. Vi var innom norske butikker og steder med 17. mai-opplegg. Etter at Nicolai hadde vunnet sekkeløpet, men tapt verdigheten, dro vi sammen med de andre nordmennene til en restaurant der de hadde booket bord. Til vår store overraskelse var absolutt alle på restauranten norske! Så det var uunngåelig for alle på stedet å høre på Postgirobygget på repeat og danse på bordet resten av kvelden. Dag 4-6: Tid for turisme Da dag nummer fire tikket inn, ble også fire menn til to. Etter en lang feiring, våknet vi til utsjekk. Simen og Baard skulle forlate Det store eplet uten oss, men før det tok vi en siste brunsj i solfylte Bryant Park. Tørre og dyre sandwicher fra Whole Foods fylte magen, mens vi delte våre beste øyeblikk fra turen. Men en vond sandwich, ble fort til en verre mail. SAS hadde kansellert guttas eneste håp om en behagelig reise tilbake. Etter litt knot og utallige tapte anrop til både amerikansk og norsk kundeservice, ble det check-in på islandske Icelandair med mellomlanding i Stockholm. Slik som vi også ankom, forlot gutta New York i en gul cab. Alt som var igjen av Baard og Simen, var et fullstappa minnekort på et Fujifilm kamera med lite strøm fra en noe annerledes 17. mai. Dermed hadde Nico og jeg både store sko å fylle, samt mange kilometer, eller i dette tilfellet miles , å dekke. Etter en enkel innsjekk på Casamia 36 Hotel, var vi klare for nye eventyr og mer strolling. Fem minutter ned i gata, ser vi noe vi bare må sjekke ut. Noe vi tror er en diger blomsterpotte, eller et slags romskip, er kjent som « The Vessel » i Hudson Yards. Vi hadde jo selvfølgelig lyst til å komme til toppen av dette ukjente bygget, men tolket det som at det var stengt pga. høy sikkerhet og mange vakter. Etter å ha møtt opp med noen lokale på en bar ved navn Football Factory at Legends, får vi høre at det tidligere har blitt begått direktesendt selvmord fra «The Vessel» på Instagram, hvor noen skal ha hoppet av fra toppen av bygningen, noe som gjorde at vi heller fikk lyst til å sjekke ut andre attraksjoner. Pier 76 bydde på god utsikt, koselige parker og en gammel mann som drev på med en form for spot-jogging nede ved vannkanten. Etter å ha fått nok av den eldre garde, og et tilskudd av D-vitaminer, tok vi turen til Salvation Army hvor vi plukket opp ulike suvenirer og skrot til en billig penge. Vi avsluttet dagen på Norma, en Siciliansk pizza restaurant beliggende langs Hell’s Kitchen, som også kunne by på en meget god øl ved navn Menebrea. Etter å ha spist vår desidert beste pizza noensinne, ble vi servert en plate dessert med en skje hver, mens servitøren ga oss et lurt smil. Det var da vi innså at alle de andre på bordene rundt oss, var på en god gammeldags italiensk date. Ikke nok med det, for på gatehjørnet ovenfor oss hang det et stort regnbueflagg, og da måtte vi bare le litt av situasjonen mens vi delte en kule pistasjis. Da vi våknet neste morgen, var det duket for hjemreise og innhandling av amerikansk snacks, samt en pakke bagels som vi ikke hadde like godt utvalg av hjemme i Norge. Etter en vellykket utsjekk, og togreise til Newark, ankom vi gaten fire timer for tidlig. Ventetiden ble heller ikke noe kortere da utreisen utsatt med to timer grunnet dårlig vær. Heldigvis kommer også vi hjem til Norge, og det mange gode minner og nye forbindelser på Linkedin.  Gjennom nesten en en uke i New York fikk vi møtt mange unge kreative fra hele verden og kan trygt si at vi har fått mange nye venner. Som studenter har erfaringen av å reise til USA for å motta en pris, og å møte andre i samme yrkesvei som oss, satt spor og skapt opplevelser vi aldri kommer til å glemme. Bare det å delta i konkurransen i seg selv var en utrolig lærerik prosess. Vi vil anbefale alle fremtidige studenter på det sterkeste til å gjøre det!

  
• Studenter imponerer med nytenkende design

  aktuelt / 2017 / 12 / studenter-imponerer-med-nytenkende-design

  Anja Bratt, Annette Holst og Mads Pretorius studerer grafisk design på Fagskolen Kristiania . Fagskolen har hatt et samarbeid med Arctic Paper gjennom flere år, hvor de har papirskole for studentene på grafisk design. – De to siste årene har vi også hatt dette samarbeidet, hvor studentene våre står for utformingen av Arctic Papers årlige agenda, forteller hovedlærer for grafisk design; Heidi Bach. – Dette er en agenda som går til designbyråer rundt om i hele Europa for å promotere papiret til Arctic Paper, forteller Erik Bakkelund fra Artic Paper. – Gjennom dette samarbeidet får Arctic Paper promotering, skolen får promotering og studentene får noe som er produsert i større mengder å legge i mappen sin. Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter, sier han. Det endelige resultatet: Agendaen fagskolestudenter i grafisk design utviklet i samarbeid med Arctic Papers. Hardtarbeidende vinnere I år var det gruppen til Anja, Annette og Mads som gikk av med den gjeve seieren. – Hvordan har dere opplevd det å jobbe med et reelt arbeid for bransjen? – Selv om vi går på en fagskole – som er veldig praktisk rettet – og man føler man har en bransjenærhet allerede, så får man likevel en oppvekker, sier Annette. – Det er én ting å bli fortalt hvordan det er på skolen, og en annen ting å faktisk gjøre det. Jeg vil helt klart også fortsette å jobbe med dette. Det har vært kjempegøy! sier Mads. – Det har vært en utrolig gøy utfordring som gir meg enda mer lyst til å komme ut i arbeidslivet. Jeg fikk også bekreftet at det er dette jeg vil jobbe med, sier Annette. – Byråene var sjokkerte over briefen Oppgaven startet med en kort brief fra Erik i Artic Paper. Briefen var som følger: «Det skal være en agenda i papirform, og den skal kunne brukes.» – Byråene var sjokkerte over at vi hadde en så løs brief, men det var en del av poenget. Vi holdt briefen så åpen som mulig slik at studentenes idéer ikke ble begrenset. Jeg forbeholdt meg retten til å velge papir og holde igjen hvis vi overskrider budsjett. Bortsett fra dette, er det opp til studentene, forteller Erik. Studentene fikk briefen utdelt mandag morgen, og hadde presentasjon av et ferdigstilt konsept onsdag morgen for Artic Paper og ledere fra ulike byråer. – Det var ganske heavy, men det er slik det er i bransjen, sier Erik fra Artic Paper. Konsept: Gradientene symboliserer de ulike årstidenes lys. Vinnende konsept Anja, Annette og Mads hadde spurte seg selv: «Hva er tid? Tid er måneder, uker, timer, minutter og sekunder. Tid er årstider. Årstider er lys. Lyset er en guide gjennom tid.» De endte opp med konseptet «Illuminate» , som er inspirert av de nordiske årstidene og gikk seirende ut i konkurransen. – Hvordan kom dere frem til konseptet? – Der skal Anja få mye av æren. Det vi tenkte på var at vi skulle ha en agenda, og spurte oss selv: hvordan knytter man et konsept til en agenda? Hva er denne boken? I stedet for å tenke stort prøvde vi å bryte det ned, sier Annette. – Ja, vi brøt det ned til det helt enkle, tok det derfra og bygde det opp igjen, legger Mads til. – Hva gjorde at dere valgte dette konseptet? – Konseptet støttet seg på et veldig sterkt og tydelig budskap med en god idé. I tillegg fremstod de veldig profesjonelle i presentasjonen, sier Erik fra Artic Papers. Workshop: Under lanseringen var det mulig for gjestene å selv prøve seg på fargerike illustrasjoner. En agenda som imponerer Ni måneder senere var resultatet klart og ble feiret med en lansering i Grafill sine lokaler i Oslo.  Illuminate – Munken Agenda 2018   har imponert designbyråer over hele Europa. – Dette er muligens den aller beste agendaen vi har levert. De har vært veldig dyktige, og vi får mange tilbakemeldinger på det gode designet fra designbyråer rundt om i Europa, sier Erik. Heidi Bach, hovedlærer på Grafisk design og Erik Bakkelund, rådgiver hos Arctic Paper og jurymedlem, har latt seg imponere av studentenes arbeid med oppgaven og det endelige resultatet. – Anja, Annette og Mads har vært kjempeflinke. De har virkelig jobbet hardt med dette prosjektet, også utenom skoletid og i ferier. De begynte på dette prosjektet da de gikk første året, og vi er veldig imponerte over det visuelle de har klart å skape, sier hovedlærer Heidi. – Agendaen er veldig fin, masse kvalitet som følge av godt arbeid. Jeg håper vi kan sende den inn til konkurranser som Visuelt og Gullkalven. Og så er det selvsagt kjempegøy for studentene våre å få være med på noe slikt, legger hun til. Les mer om å studere grafisk design i Oslo eller Bergen Lar seg imponere: Hovedlærer på Grafisk design, Heidi Bach og Erik Bakkelund fra Arctic Paper. – Hvor mye arbeid ligger bak? – Vi har fordelt arbeidet jevnt mellom oss i gruppen, men det har uten tvil vært mye arbeid. Jeg har laget illustrasjonene til agendaen, og selv om det endte med 12 illustrasjoner, har jeg utviklet rundt 80, forteller Mads. – Det er mye prøving og feiling for å få det riktige uttrykket, og i mitt tilfelle var det å skape en kontinuerlig loop i illustrasjonene fra måned til måned som harmonerte med både lys og følelser. Tidsmessig har vi jobbet kontinuerlig med prosjektet fra mars til det gikk i trykken i september/oktober, sier han. – Det som er greia med grafisk design er at man ikke vet hvorvidt det vil fungere eller ikke før man har prøvd det. Grafisk design er mye mer tidkrevende enn det veldig mange er klar over. Men det har vært utrolig gøy og lærerikt, sier Annette. – Som studenter visste vi ikke helt hva vi skulle forvente, så vi fikk jo en liten ”reality check” på hvordan det fungerer i bransjen vi er på vei ut i. Mye arbeid: Mads forteller at han utarbeidet rundt 80 illustrasjoner. – Hva har vært det mest utfordrende? – Det trykktekniske og den tekniske fremstillingen av det ferdige grafiske arbeidet. Selv om man har blitt fortalt teorien rundt det på skolen tidligere er det noe helt annet å gjøre det, forteller Annette. – Når noe skal trykkes og skjæres jobber man med veldig små marginer før noe kan bli skjevt. Inntrykket av størrelsesforholdet varierer også fra skjerm til ferdig produkt, det samme med fargene. Det var veldig spennende å få være med på trykkeriet og se hvordan det fungerte, sier hun. – Konsernet ble innblandet i prosjektet, noe som førte til mange meninger gruppen ble nødt til å ta hensyn til. Dette førte til en del ekstrarunder med arbeid for studentene. De har virkelig jobbet mye med dette, skryter Erik fra Artic Papers. – Det har vært veldig fint å ha kontakt med Erik Bakkelund fra Arctic Paper underveis. Han har vært veldig hjelpsom og fortalt oss hva som fungerer og ikke. Det har gjort prosessen veldig mye enklere, sier Mads. Tekst og foto: Student Tina Veronika Odberg Markeseth

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra

  kunnskap-kristiania / 2024 / 05 / mange-opplever-sorg-nar-barna-flytter-hjemmefra

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Klinisk psykolog Lars Dehli om tomt rede-syndromet Jeg var en gang i butikken i Costa Rica for å kjøpe bleier. Der møtte jeg en amerikaner jeg hadde surfet med den morgenen. Han spurte om jeg ble med ut igjen i bølgene i solnedgangen. Jeg svarte nei, jeg var «on duty» med en baby og en 3-åring. «Aha, you’re in the trenches», svarte han – jeg var i skyttergraven. Han sa at barna hans hadde flyttet hjemmefra og at han var «home free». De fleste som har vært sliten forelder til småbarn, har vel trøstet seg med at det er en midlertidig fase; om ikke mange år kler de på seg selv, smører matpakka si sjøl og æ skal færra te Mexico tralala. Å, ja, først kommer de hormonelle tenårene med praten om blomster og bier, kvisekrem og henting av fulle poder på suspekte fester. Men etter det, DA! Sorgen når barna flytter ut I tjue år har du dedikert livet ditt til å oppfostre et par varianter av deg selv. Når avskjeden er gjort og lillemor reiser til New Zealand, sitter mange igjen med en følelse av tomhet og savn. Etter kontinuerlig kontakt døgnet rundt i årevis, er du kanskje heldig om du får et par meldinger og en telefonsamtale i løpet av uka. De fleste foreldre legger merke stillheten nesten umiddelbart. De kan føle seg forlatt og opplever over natten et tap av identitet som ligner andre store endringer, som skilsmisse eller overgang til pensjon. Faktum er at så mange som 40 prosent av foreldre opplever det såkalte empty nest syndrome når det siste barnet forlater redet. Dette er ikke en klinisk diagnose, men kan beskrives som en type sorgreaksjon. Kvinner er noe mer sårbare for dette enn menn. Det er en naturlig emosjonell reaksjon på en overgangsperiode i livet. Alternativet; å ha en noen-og-20-åring som bor i kjelleren og spiller World of Warcraft døgnet rundt, er neppe å foretrekke. Stabile, sunne bånd gjør det lettere Det er naturlig for barn å forlate foreldrehjemmet når de har nådd en modenhet. Overgangen er ikke så ille, hvis foreldrene har bygget et stabilt og sunt bånd med barnet sitt. På den annen side, hvis forelderen og barnet hadde et forhold preget av konflikt, avstand, fiendtlighet eller bitterhet, kan både forelder og barn oppleve følelsesmessig uro etter at barnet har flyttet hjemmefra. Det beste utfallet er et trygt og meningsfullt forhold og gjensidig støtte. En positiv relasjon med trygghet, støtte og ubetinget kjærlighet gir alle parter en god sjanse til sunn interaksjon, noe som er nødvendig for unge voksne som beveger seg mot uavhengighet, og for foreldre som blir eldre.   Fordeler med et tomt rede Barnas farvel er en mulighet til å omorganisere livet etter endt oppdragelse. Nå kan det dreie seg mer rundt voksne behov. Mens foreldre savner barna sine, kan de også føle en lettelse fra hverdagens ansvar med barnestell og kjøring hit og dit. De har frihet til å oppdatere eller fornye egen identitet. Avhengig av kvaliteten på parforholdet, kan de nyte økt intimitet og ha mer tid til å utforske både felles og separate interesser, enten det er å lære seg italiensk, begynne på MMA, eller fordype seg i tantrisk sex. Hvordan håndtere den nye livsfasen? Mennesker føler mindre bekymring for fremtiden hvis de ser foreldrerollen, som gjerne er altomfattende en periode, som en del av en større livstidsidentitet. En slik erkjennelse bidrar til å mildne følelsen av tomhet ved å tillate voksne å ta opp igjen deler av identiteten som kanskje ble forsømt mens de var småbarnsforeldre, for eksempel forholdet til partneren. De kan få nye roller og interesser i det neste kapittelet i livet. Oppgaven til foreldre med utflyttede barn er å oppdatere sin identitet, å forme den fra å være forelder til et barn til å være forelder til et voksent barn; det er en tilpasning som kan ta tid. Mange mestrer overgangen bedre ved å holde kontakt med barnet. I dag er det gode muligheter for det via mange ulike plattformer. I tider med stress og ensomhet kan det også være nyttig å søke sosial støtte, spesielt fra andre foreldre i en lignende situasjon. I tillegg anbefales nøye egenomsorg – i form av en sunn diett, nok søvn, trening og avkobling. I stedet for å fokusere på barnets avreise, kan du flytte oppmerksomheten til hobbyer, reiser, vennskap og egne karriere- eller utdanningsmål. En ny livsfase Når de umiddelbare, negative følelsene har lagt seg, vil de fleste foreldre redefinere sin rolle i livet. Mulighetene for å dyrke gamle og nye hobbyer er plutselig der igjen. Mange setter pris å danne et nytt, voksent bånd til sine barn. Om ikke mange år vil de fleste oppleve neste fase av livet, rollen som besteforeldre.  Som psykoanalytikeren Erik Erikson beskriver, er denne livsfasen preget av enten kreativitet eller stagnasjon, der noen blir sittende fast i fortiden mens andre omfavner nye muligheter for utvikling. Neil Young synger treffende «it’s easy to get buried in the past when you try to make a good thing last».   Ta en prat før barnet flytter Å be om tilbakemelding fra barnet ditt om familielivet før de flytter ut, litt som en oppsummerende samtale, kan legge grunnlaget for neste fase av foreldre-barn-forholdet. Spør dem om følelsene deres til familiens dynamikk – det positive, det negative og det blandete. Diskuter hva som gikk bra mens de vokste opp, og hva som kunne vært bedre. Prøv å forstå eventuelle bekymringer de måtte ha om familiens relasjoner uten å dømme. Lag en plan for hvordan dere skal holde kontakten og hvordan dere skal håndtere den nye avstanden mellom dere. Hva når barnet besøker «redet» igjen? Når det voksne barnet ditt vender hjem til redet, enten for et kort besøk eller et lengre opphold, kan de trenge hjelp til å tilpasse seg eventuelle endringer du har gjort i deres fravær. Det er for eksempel lurt å gjøre barnet obs på at du har gjort om det gamle soverommet deres til ditt nye kontor før det vender hjem. Det er nyttig å huske at de opplever sin egen overgang og lærer å håndtere livet med ny uavhengighet. Det er ofte en trøst for dem å tenke på hjemmet som en kilde til stabilitet i livet. Du kan hjelpe dem i overgangen ved å fortelle om fysiske endringer hjemme, dele det du kan om din nye hverdag, og gi dem tid til å finne seg til rette. Det hjelper også å avklare eventuelle nye forventninger du måtte ha nå som du ikke hadde da barnet ditt bodde hjemme. Finn måter å tilbringe kvalitetstid med barnet ditt, kanskje ved å dra nytte av kjente familietradisjoner eller felles interesser. Tekst: Lars Dehli, førstelektor, Institutt for pedagogikk, psykologi og juss, Kristiania. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 13. mai 2024 under tittelen “ Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra.” Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Designing as the Motor of Change

  kunnskap-kristiania / 2022 / 09 / designing-as-the-motor-of-change

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Innovation There was a time was when the academics lived and worked in an ivory tower and sought to understand the world. Questions that academia sought to find answers to were: What are we? What do we do? Why do we do what we do? Some ventured further and tried to predict what may happen when we do something. The gaining of wisdom for its own sake was valued, and even supported by society. The dominant paradigm was explanatory research.   Time though, does not stand still. And as Bob Dylan sang, “The Times They Are a-Changin'”. In a reversal of the Chinese curse, we are blessed to live in exciting times. The demands on academia is not just to understand and predict, but to improve and change. As Professor emeritus Geoff Walsham of Cambridge University put it: our mission is to make a better world.   Making a better world   Simply put, academia has a duty to contribute to society by working to make it better. This is especially vital for applied fields like Information Systems.   Certainly there are multiple paths to achieving this goal.  In this piece, we focus on one path that is built on designing innovative Information Technology artifacts for improving society and help building a sustainable future.   Academic research can make significant contributions through at least two ways; 1) Partnering with practitioners through using proactive research methods and 2) Designing innovative artifacts.    Partnering with practitioners  The first way is through using proactive research methods, such as Design Science Research (DSR) that create new prescriptive knowledge through designing systems . This knowledge can be abstracted to more general class of the artifacts that are developed.    For example, design principles abstracted from a system based on Internet of Things (IoT) for agriculture can also be transferrable to other systems based on IoT. By focusing on real societal problems, academic research can contribute to society. A specific Design Science Research method is Action Design Research (ADR) where an innovative artifact is designed in an organization (or networks of organizations) and is implemented and evaluated in one stage called Build, Intervention and Evaluation. Action Design Research is not possible without partnering with practitioners.   Designing innovative artifacts   The second way is designing innovative artifacts per se. An effective way is to encourage masters students to do so in their theses. Design oriented theses not only solve real problems faced by organizations, but also help organizations learn to deal with implementing organizational changes that always accompany technological interventions.   The two ways described above are intricately interlinked, but are not the same. Design refers to the application of synthetic and analytic processes to plan and create new objects, and is often thought of in the same breath as creativity or invention.   Design Science Research on the other hand is a research method with the primary aim of creating new knowledge such as methods and processes for developing arftifacts. It can indeed result in the production of beautiful, useful, and better artifacts.   The methods and traditions of Design Science Research are rooted in what the Nobel Laureate Herbert Simon calls the science of the artificial. It is fundamentally a problem solving research paradigm that studies IT artifacts that are created by humans.   Action-oriented as well as explanatory research   While we are calling for designing as the motor of change, it is not to denigrate the importance of research for understanding, explanining and predicting. There is a synergestic relationship between the action-oriented paradigm and the explanatory research paradigm.     Design is not what Professor Sandeep Purao of Bentley University, USA, insightfully terms “atheoretical tinkering”. The knowledge base that informs design comes from explanation research. The efficacy of the artifacts developed by design research is evaluated using methods of explanation research, and the developed knowledge contributes to the knowledge base.   We emphasize that design is not value-free. The axiology of designed artifacts need to be critically examined. Consider persuasive or nudging systems that are widely used in, for example, getting people to lead healthy lives or adopt environmentally-friendly habits. The same technology can be used to nudge people to be aggressive or to believe in conspiracy theories.   Ultimately though, societal impact, innovation and change comes through action.  As Greta Thunberg tellingly sums up “hope does not come from words, hope only comes from action”.   References:  Hevner, S. T. March, J, Park and S. Ram, “Design Science in Information Systems Research”, MIS Quarterly , Vol. 28, No. 1, pp. 75-105, March 2004   M.K. Sein, O. Henfridsson, S. Purao, M. Rossi and R. Lindgren “Action Design Research”, MIS Quarterly , 35(1), 37-56, March 2011   Herbert A. Simon, Sciences of the Artificial , third edition, MIT Press, 1996)     About IDEAS Lab  The mission of the IDEAS Lab (Innovation and Digitalization for Enterprises and Society Laboratory) at Kristiania University College is to increase the skills and awareness of students and the general public through offering courses in state-of-the-art technologies focusing on digitalization, sustainability, enterprise systems, and data analytics.    The lab also provides an arena where business experts meet students and the public, and hold open seminars to discuss business and technology related issues, projects, and debates. The Lab provides free certification courses to students and the public, and provides free exams to students, and vastly discounted exams to the public with a symbolic fee.   Examples of topic areas that the lab’s affiliated researchers conduct research on illustrate how cutting-edge technology is being explored to address important societal issues that is relevant for practice. One is Gamification: technology developed on the concept of games which can be applied to learning and training contexts. Another area is Persuasive technologies where researchers examine how technologies such as mixed reality (integrating types of virtual technology) can be leveraged to make individuals make healthy or sustainable choices.   Lab Director: Professor Moutaz Haddara Web page: www.ideaslab.no     We would love hearing from you:  Send your comments and questions regarding this article by e-mail to  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Petter er PT og osteopat: – Dette er verdens beste jobb

  aktuelt / 2025 / 02 / petter-er-pt-og-osteopat---dette-er-verdens-beste-jobb

  Etter et år med PT-utdanning på Bali og fire år som personlig trener på SATS, bestemte Petter Nissen Ekeberg seg for å ta et nytt steg i karrieren.   – Av alle alternativene jeg vurderte, var osteopati det som fristet mest. Kristiania var de eneste i Norge til å tilby en høyskoleutdanning innenfor dette feltet, forklarer han.   Gjennom den fireårige osteopatiutdanningen, som består av en bachelorgrad og en ettårig videreutdanning , lærte han om kroppens oppbygning og funksjon.   Les om våre studier innen helse, psykologi og pedagogikk Vender alltid tilbake  Nå har Petter fullført utdanningen og driver osteopatiklinikk på SATS, i tillegg til å være personlig trener og ha personalansvar for et team på 16 ansatte.   – Jeg er både osteopat og personlig trener. Det avhenger av hva folk trenger. Har de vondt i ryggen, er jeg osteopat. Ønsker de å forbedre knebøyen eller benkpressen, er jeg PT, sier han.   Nysgjerrig på Bachelor i osteopati ? Les mer her! Han har hatt nok av muligheter til å gjøre noe annet, men det er SATS han alltid vender tilbake til.   – Dette er verdens beste jobb, synes jeg. Med det jeg driver med nå, er SATS det desidert beste stedet jeg kan være. Jeg har kollegaer som har vært her siden 2012, og det sier jo litt om trivselen,  sier han. Tre ulike roller på s amme arbeidsplass    Med tre ulike roller på samme arbeidsplass og en arbeidsvilje utenom det vanlige, har den tidligere Kristiania-studenten en travel hverdag. Likevel opplever han at det føles som én jobb, siden alt skjer på samme sted og rollene glir naturlig over i hverandre.   – Mange kommer til klinikken for behandling og begynner ofte å trene etterpå. Jeg jobber mest med den friske delen av befolkningen, så avanserte tilfeller er sjeldne. Skulle det likevel oppstå, kan jeg samarbeide med kolleger med tverrfaglig kompetanse – som fysioterapeuter og trenings- og ernæringsfysiologer , forteller han. Petter mener at det beste med jobben er at han får følge mennesker gjennom hele reisen, enten de er pasienter som blir friske, eller PT-kunder som utvikler seg videre.   – Som osteopat hjelper jeg folk med å bli bedre, men når de er blitt friske, mister jeg dem jo. Det er jo et godt tegn, for da har jeg gjort jobben min. Det fine med å også være PT er at jeg ofte får være med på utviklingen deres videre, sier han. Jobb og forelesning gikk hånd i hånd Selv om Petter alltid har vært aktiv og hatt et nært forhold til trening, var han i starten usikker på hvilken karrierevei han skulle velge. Det eneste han visste med sikkerhet, var at stillesittende kontorarbeid ikke passet for ham.   Les mer om videreutdanning i osteopati her! I dag er han takknemlig for at han valgte å satse på osteopati. Studiene ved Kristiania ga ham de nødvendige ferdighetene for å lykkes, og han trekker spesielt frem forelesernes høye kompetanse som en viktig faktor. Erfaringene fra studentklinikken og praksisperiodene har også gitt ham verdifull innsikt i reelle arbeidssituasjoner.   – Den praktiske erfaringen og faglige innsikten fra studiene har vært helt avgjørende for meg. Jeg har fått verktøyene som er viktige både som osteopat og som personalansvarlig, sier han.   Petter mener at utdanningen også har gjort ham til en bedre personlig trener.   – Jeg har fått en inngående forståelse av anatomi og smertefysiologi, noe som gir meg en ekstra dimensjon som PT, påpeker han.   – Jobben som personlig trener hadde jeg også mens jeg studerte, og det fungerte utmerket siden forelesningene og PT-jobben gikk hånd i hånd. Fleksible arbeidstider gjorde det lett å kombinere med studiene, fortsetter han. – Det er veldig givende å jobbe med folkehelse   Under utdanningen i osteopati lærer man å forebygge, behandle og fremme god helse hos mennesker i alle aldre. Man får også en dyp forståelse for muskel- og skjelettplager og sammenhengen mellom fysiske, psykiske og sosiale faktorer som kan påvirke helsen. Denne kompetansen er noe Petter har fått ta i bruk både som osteopat og personlig trener.   Velg en retning som er riktig for deg, finn noe du virkelig vil bli god på, og gjør det ordentlig. Det beste med jobben er ifølge ham å hjelpe mennesker og følge dem over tid.   – Det er utrolig givende å jobbe med folkehelse. Man føler at man virkelig bidrar til noe viktig, sier han.    Pe tter har et klart råd til dem som ønsker å jobbe med noe de virkelig brenner for.   – Ha en plan, og vær tro mot den. Velg en retning som er riktig for deg, finn noe du virkelig vil bli god på, og gjør det ordentlig, avslutter han.

  
• Med hode for fag og hjerte for formidling

  aktuelt / 2022 / 02 / med-hode-for-fag-og-hjerte-for-formidling

  Ber du noen mimre tilbake til studietiden, er sannsynligheten stor for at de nevner minst én foreleser som gjorde inntrykk, som grep salens oppmerksomhet, og som formidlet faget med minneverdig engasjement. Forelesere spiller med andre ord en stor rolle i studentenes liv og fungerer som en viktig kilde til kunnskap, erfaring og inspirasjon. Akkurat derfor er Kristiania så stolt over å ha noen av landets beste formidlere om bord! – Jeg er veldig opptatt av å involvere studentene i undervisningen, blant annet ved å få dem til å koble egne erfaringer på pensum. På den måten forstår de bedre hvordan stoffet kan anvendes i praksis, forteller Kristin Tange Harbø. Hun er utdannet psykolog fra NTNU og studieprogramleder for bachelorgraden i psykologi og psykisk helse som lanseres høsten 2022. Et par kvelder i uka tar hun også imot klienter ved klinikken sin i Eidsvoll. – Ved å kombinere klinisk kontakt og undervisning, får jeg en viktig og verdifull nærhet til faget i praksis. Dette gjør at jeg kan belyse pensum fra et praktisk og anvendt perspektiv, noe jeg tror er viktig for studentenes læring. Harbø forteller videre at psykologistudiene ved Kristiania ikke bare gir studentene en solid forståelse av psykologiske mekanismer, men også et spennende utgangspunkt for en rekke ulike karrierer og videre studier. – Psykologi er et mangfoldig fagfelt som kan brukes til så mye. Du kan bli miljøterapeut på ulike institusjoner og skoler, eller du kan studere videre og kombinere det med fag som HR, ledelse, markedsføring og reklame. Bachelorgraden i psykologi og psykisk helse er også tilpasset europeiske standarder, slik at studentene kan søke seg inn på psykologiutdanninger i utlandet. Opptatt av å forene teori og praksis   Når Lars Dehli snakker om psykologi, lytter man. Ikke fordi man må, men fordi man vil. Etter 20 år med studier, praksis, forskning og undervisning sitter han på en gullgruve av kunnskap og kompetanse. – Jeg elsker å lese og oppdatere meg, og er sånn sett en evig student, forteller han. Dehli er utdannet psykolog fra Universitet i Oslo og Berkeley i California. Han har skrevet flere bøker og artikler, driver privatpraksis og et firma for videreutdanning innen kognitiv psykologi. Mannen har med andre ord gjort mye spennende og trekker frem tiden på Bali som høydepunktet. – Jeg jobbet som foreleser på en skole på Bali og underviste samtidig i et fengsel, blant annet i meditasjon og mindfulness. Jeg lærte fangene konkrete øvelser som de kunne bruke for å stresse ned og koble av, noe jeg tror var veldig viktig for dem – hverdagen i fengselet var jo fryktelig røff. For Dehli er det dette god undervisning handler om: å forene teori og praksis. Skal han undervise i meditasjon, ber han studentene lukke øynene og trekke pusten. Og står hypnose på timeplanen, ja, da hypnotiserer han gjerne hele klassen. Lars underviser også i fag som kulturpsykologi, helsepsykologi og utviklingspsykologi og har en klar oppfordring til alle som er nysgjerrig på faget: – Psykologi er den største studieretningen på alle høyskoler, ikke bare i Norge, men i hele verden, og det sier jo veldig mye! Det er superinteressant, viktig og kan brukes til mye forskjell, og er rett og slett noe alle bør studere.   Får studentene til å tenke selv  At Kristiania har noen av landets beste forelesere er ingen overdrivelse. I 2017 og 2018 ble Espen Sjøberg nominert til Årets Underviser og av god grunn: Han har høye krav til seg selv som formidler og er opptatt av å lage innhold som studentene husker. – Målet mitt er at studentene skal bli like fascinerte av innholdet som det jeg er. For å få til det pleier jeg blant annet å basere forelesningene på noe utenfor, gjerne eksempler fra filmer, TV-serier og nyhetssaker. På den måten blir stoffet enda mer interessant og ikke minst mer aktuelt, forteller han. Sjøberg har en bachelorgrad i psykologi fra University of Essex, en mastergrad i forskningsmetode i psykologi, samt en doktorgrad innen samme fagfelt. I dag underviser han i kognisjon og evolusjon, samtidig som han forsker på kunst- og gamingpsykologi. At han ikke ble psykolog, slik han først hadde bestemt seg for, skyldes en stor og genuin interesse for forskning og formidling.  – Jeg har alltid elsket å undervise og tar rollen min veldig på alvor. Som foreleser er det jo jeg som er hovedkilden til studentenes informasjon, og derfor er jeg opptatt av å lage skikkelig godt innhold. Jeg ville aldri funnet på å kopiere pensum – da kunne de jo like gjerne ha lest på egenhånd.  Sjøberg legger til at studentene også er en viktig kilde til motivasjon og formidlingsglede, og at det er de som inspirerer han til å bli enda bedre. – Studentene ved Kristiania er veldig engasjerte. De kommenterer, reflekterer og diskuterer, og når jeg går ut av klasserommet, har jeg som oftest et inntrykk av hvordan forelesningen gikk. Og når det har gått fint – når jeg har klart å engasjere dem – ja, da føles det skikkelig bra!

  
• – Jeg trodde aldri jeg skulle studere igjen

  aktuelt / 2026 / 05 / kombinerte-jobb-familieliv-og-nettstudier-i-hr

  – Jeg hadde gått og tenkt på det lenge, sier Guro Dragsten (50). Hun ser utover Tyrifjorden fra stuevinduet på Sundvolden. Hunden Bali har lagt seg på gulvet ved føttene hennes, og katten Super har krøpet opp på fanget. – Et sted i bakhodet visste jeg at jeg trengte påfyll. Ikke fordi jeg ikke var flink nok – men fordi jeg ville føle meg tryggere faglig. Jeg har hatt personalansvar lenge, og det er mange HR-relaterte oppgaver i arbeidshverdagen min. Men å faktisk melde seg opp som student igjen – midt i full jobb, familieliv og alt annet – det var et stort steg å ta. Alt måtte klaffe - eller? Tid. Det var den største barrieren. – Det er jo det alle sier, smiler hun. – Vi hadde to barn som la seg litt tidligere enn de gjør nå, jeg pendlet, var styreleder i håndballgruppa og hjelpetrener på begge jentenes lag. Det var ikke akkurat mye ledig kapasitet igjen etter jobb. I tillegg måtte både arbeidsgiver og familien være med på laget. – Heldigvis var sjefen veldig positiv. Jeg betalte studiet selv, men trengte fri til lesedager og eksamen innimellom – og det ordnet seg fint. Alle skjønte at dette var en investering ikke bare for meg, men også for arbeidsplassen min. Hjemme tok mannen René det like rolig. – Han sa bare: Kjør på. Hvis du vil gjøre det, så gjør du det. Likevel, tanken på å bli student igjen i voksen alder var skummel. – Herregud, det var jo 20–25 år siden sist jeg satt på skolebenken! Nysgjerrig på nettstudier? Se alle Kristianias nettstudier her! Et «nå eller aldri»-øyeblikk Da pandemien kom, ble alt satt litt på pause. Dagene gikk langsommere, og hun fikk tid til å tenke. – Det var en usikker tid i arbeidslivet, og dermed også en tid full av muligheter. Jeg bestemte meg for at nå – nå gjør jeg det. I  2020  meldte hun seg på  HR og personalledelse  ved Kristiania. Allerede første gang hun logget inn på studentplattformen, kjente hun nervene. – Jeg tenkte: hvor finner jeg alt? Det føltes nesten som min første arbeidsdag i ny jobb. Men ganske raskt fant jeg rytmen. Den digitale campusen er utrolig brukervennlig når du blir kjent med den – og det gikk ganske kjapt. Og da ble det gøy. Så fort barna hadde lagt seg, satte jeg meg og studerte. For Guro var nøkkelen struktur. Forelesninger og oppgaver lå klare – og hun bestemte seg tidlig for å følge et fast løp. Noen Kristiania-studenter velger å høre forelesninger mens de trener, er ute og går tur med hunden, pendler eller sitter på tribunen mens barna er på håndballtrening. Det var ikke Guros greie: – For mange funker det kjempebra. Men for meg fungerte det best å være hundre prosent til stede i det jeg gjorde. Når jeg var med barna på håndball, var jeg mamma. Så fort de hadde lagt seg, og noen ganger litt før det, satte jeg meg på kontorrommet vårt og studerte. Brukervennlig digital campus Hun fant sin rytme. Planene var fargekodet i kalenderen. Etter legging ble det stille i huset, og da kom konsentrasjonen. – Jeg ble ofte sittende lenge – utover natta. Men jeg syntes det var spennende, og da går det av seg selv. Kristianias opplegg  passet henne perfekt. Forelesningene var korte og presise. Innleveringene ga struktur, tilbakemeldingene var konkrete. – Hele opplegget var så brukervennlig. Alt lå tilgjengelig, og veilederne var der når jeg trengte dem. Men jeg likte å klare det selv – vite at jeg fikk det til. Alt jeg leste, kunne jeg knytte til erfaringer fra jobb. Kjapt kjente hun på hvor relevant fagene var for jobben hun gjorde i det daglige. – Forskjellen på å studere som 20‑åring og som voksen, er jo at du har så mange knagger å henge teorien på, sier hun. – Alt jeg leste, kunne jeg knytte til erfaringer fra jobb. Hun forteller om en av eksamensoppgavene i organisasjon og ledelse: Hvordan lockdown har påvirket leders muligheter til å styre og lede sine medarbeidere. – Vi hadde akkurat hatt den diskusjonen på jobb! Jeg kunne bruke alt jeg lærte direkte i eksamensbesvarelsen. Det var utrolig motiverende. Sertifisert rekrutterer Blant favorittfagene var rekruttering. Gjennom utdannelsen ble hun også sertifisert som rekrutterer. Neste år ansatte byrået flere enn noen gang. – Jeg brukte alt jeg hadde lært: modeller, prosesser – hele pakka. Jeg tror kollegene tenkte  nå har hun virkelig gått «all in». Hun ler. – Jeg ble nok litt nerdete et øyeblikk, men det fungerte utrolig bra. Og vi rekrutterte på et sterkt faglig grunnlag, ikke bare personlig synsing. To år senere var studiet fullført. – Jeg føler meg tryggere faglig. Det er den største forskjellen. Før handlet mye om magefølelse, nå har jeg teorien og verktøyene bak beslutningene. Jeg har beholdt bøkene, og bruker flere av dem ganske ofte. Utdanningen har også gjort henne mer bevisst som leder. – Det handler om hvordan jeg møter folk, hvordan jeg gir tilbakemeldinger, hvordan jeg bygger team. Jeg bruker det jeg lærte hver eneste uke. Hun forteller at hun fikk en helt ny form for selvtillit. – Jeg merker det i møte med kolleger, i diskusjoner internt. Jeg står sterkere i det jeg mener. Det gir en ro og en trygghet. Ikke perfekt – bare godt nok  – Hva vil du si til andre som vurderer videreutdanning, men tror de ikke har tid? – Husk at det trenger ikke å være perfekt. Det trenger bare å være godt nok. Jeg slår virkelig et slag for «godt nok». Ingen får til alt på én gang. Snakk med noen som har gjort det, og finn ut hva som passer for deg. Har du lyst nok, så går det. Hun tror mange undervurderer hvor mye man faktisk får til når man virkelig ønsker noe. – Vi bruker så mye tid på mobilen eller på serier. Flytter du bare litt av den tiden, rekker du overraskende mye. Hun smiler:  – Og dersom familien er skeptisk, så får du bare si at dere må være litt rause med hverandre en periode. Det går seg til. – Hva ga studiene deg utover kunnskap? – Mestring. Den følelsen av at jeg klarte det. Det er litt som å få igjen troen på egen kapasitet. Jeg hadde nesten glemt hvor gøy det er å lære noe nytt. Og det forplanter seg – både i jobb og privat. – Hvordan ser du på videre læring i framtida – frister det å ta mer? Hun nikker.  – Det er absolutt ikke uaktuelt! Jeg har lyst til å lære mer. Det haster ikke, men du skal ikke se bort fra at det blir et nytt familieråd om dette de nærmeste årene. Og ungene blir jo bare større. Når Guro ser tilbake, er hun takknemlig for at hun tok sjansen. – Det har gjort en stor forskjell for meg – både personlig og profesjonelt. Det har gitt meg selvtillit, trygghet og nye muligheter. Hun er stille et øyeblikk før hun legger til: – Det jeg håper andre ser, er at du ikke trenger å pause livet for å lære mer. Du kan gjøre det akkurat der du er. 

  
• Blir du en bedre leder ved å stoppe opp?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 06 / blir-ledere-bedre-ved-a-stoppe-opp

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Bedre arbeidsliv Først skrev jeg boken Refleksivt lederskap – På tide å stoppe opp? . Trolig fordi jeg trengte det selv. Å stoppe opp, altså. Det sies at vi skriver den boken vi trenger mest selv. Da boken kom ut og korona var over, reiste jeg rundt og holdt foredrag om boken, og om å stoppe opp. Jeg sa ja til så og si alle oppdrag, i frykt for å gå glipp av noe, og var glad for alle forespørsler. Jeg husker spesielt en dag, da var jeg med på et frokostmøte og fortalte om refleksivitet og om å stoppe opp i sitt lederskap. På slutten fikk jeg spørsmål fra salen, og jeg hørte meg selv avslutte med å si at jeg dessverre måtte løpe, da det stod en taxi utenfor for å kjøre meg til neste foredrag. Nå sitter jeg her på flyplassen på Bali. Jeg har stoppet opp. I ti dager. Jo, jeg har jobbet, men minimalt. Etter flere dager med et roligere tempo gikk pulsen ned. En hendelse var med å gjøre at vi fikk en roligere rytme de siste dagene: Vi besøkte vanntempelet i Ubud, og fikk delta i et flere hundre år gammelt ritual. Vi stoppet opp gjennom å delta i balinesernes praksis. Refleksjon som hverdagsrituale Vi mennesker har gjennomført ritualer til alle tider. Vi har dåp, konfirmasjon og bryllup i Vesten, men hvor mange daglige praksiser har vi? Trenger vi strukturer og praksiser i vår hverdag, og hva vil det kunne gi oss?  Vi kan skape stopp i vår hverdag ved å lage strukturer og praksiser i vår arbeidshverdag. Flere studier viser positive effekter ved å stoppe opp og reflektere over våre viktigste verdier. Å stoppe opp og reflektere påvirker våre følelser og holdninger, og øker positive følelser overfor andre. Vi tåler også kritikk bedre, og vi tør i større grad be om hjelp når vi trenger det.  De siste årene har jeg utforsket hvordan vi mennesker kan stoppe opp i vårt arbeidsliv, i samarbeid og gjennom feltarbeid i organisasjonen Avo Consulting. Lederutvikling gjennom testing og utprøving I Avo jobber de ansatte med å minske gapet mellom mennesket og teknologien. De jobber også med å hjelpe oss mennesker til å kjenne på mestring i møte med vår digitale tidsalder. En del av tilnærmingen til læring og utvikling er inspirert fra ulike former for tjenestedesign, som kort fortalt innebærer å lære gjennom å teste ut og prøve seg frem. I samarbeid med Avo valgte vi å bruke deler av metodikken da vi jobbet med lederutvikling i organisasjonen. Først begynte vi med klassiske ledersamlinger, som vi kalte for lederlabber, der vi dro bort, gjerne i to dager, og jobbet med å utvikle ledelse i praksis. Tanken med å kalle samlingene for labber, var å holde det åpent for muligheter underveis til å endre på innhold og form. Tanken var kanskje like mye også at det ikke finnes ferdige svar. Vi tester og prøver oss frem.  Refleksjon i mindre grupper ga ny dynamikk Det var vel og bra, men noe manglet. Vi fant ut at det kjentes litt lenge mellom hver ledersamling, selv om lederne hadde oppgaver de jobbet med mellom samlingene. Dermed la vi inn refleksjonslabber mellom hver lederlabb. Der stoppet vi opp i mindre ledergrupper. Vi har grupper på seks til åtte ledere, og vi møtes omtrent hver femte uke gjennom året, enten hjemme hos en leder eller på et hyggelig møterom på arbeidsplassen. Vi testet ut kafé, det fungerte dårlig. Innholdet i de ulike labbene varierer. Vi tok en fot i bakken og reflekterte rundt noen spørmål: Hvordan det hadde gått siden sist samling? Hva jobber den enkelte med nå?  Hva er vanskelig å stå i? Hva trenger du mer av for å stå styrket i ditt lederskap? Erfaringen min var at de små refleksjonslabbene førte til at lederne åpnet seg mer enn før. De fikk støtte hos hverandre, og opplevde at utfordringene de stod i, var noe andre ledere i gruppen kunne kjenne seg igjen i.  Etter hvert som tiden gikk og selskapet vokste og fikk flere ledere, ble det vanskelig å ta alle lederne ut fra det daglige arbeidet. Siden refleksjonslabbene fungerte så bra, ville testet vi å utvide labbene, og legge de store ledersamlingene på vent en stund. Refleksjonslabbene kan kalles en lavterskel praksis. Felles for labbene er at vi stopper opp og deltakerne blir invitert inn til å kjenne hvor de er i seg selv. Vi utforsker hva ledelse er gjennom enkle refleksjonsøvelser, og vi drøfter caser lederne står i sin hverdag.  Bidro til refleksjonsstruktur Det er to viktige verdier av labbene jeg vil trekke frem til slutt.  En av verdiene er at ledere deler noen av sine utfordringer med hverandre. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt: «Åh, har du det sånn også?!! Jeg trodde det bare var meg!».  Mange ledere bærer på et stort ansvar og kjenner seg alene. Det å dele både gleder og vanskeligheter er viktige verdier i seg selv.  En annen tilbakemelding som har festet seg, er en av lederne som sa at det ikke var alltid at hen hadde fått forberedt seg, men at hen alltid kom på labbene likevel, fordi det var et sted der hen ikke måtte prestere, men fikk lov å stoppe opp. Å stoppe opp er en verdi i seg selv.  Avo sitt tilbud ble høsten 2023 utvidet til enda flere enn de som har en ledertittel i selskapet; de som har prosjektlederansvar og ønsker å lære mer om ledelse er også med i prosjektet. Nå er det fire labber i Bergen og fire i Oslo. Historien over viser at vi ikke må reise helt til Bali for å stoppe opp. Vi kan skape slike praksiser i vår arbeidshverdag. Men det krever en innsats. Som antropolog bruker jeg en annen metode i lederutvikling, der jeg gjennom feltarbeidet over tid kan utvikle en dybdeforståelse for en organisasjon. Det gjør det mulig å utvikle slike praksiser som i historien over forteller om. Hos Avo var det å utvikle en refleksjonsstruktur ingen quick fix, men de turte å prøve og feile for å finne frem til en struktur som per nå fungerer godt hos dem. Tekst:  Åshild Mongstad, høyskolelektor, Institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania. Referanser: Hvidsten m.fl. (2021). Introduksjon til tjenestedesign. Cappelen Damm Mongstad, Å. (2022). Refleksivt Lederskap: På tide å stoppe opp? Cappelen Damm. Day, D. V. (2000). Leadership development: A review in context. The leadership quarterly.  Denne teksten ble publisert i Dagens Perspektiv 5. april 2024 under tittelen “ Blir ledere bedre ved å stoppe opp?” . Vi vil gjerne høre fra deg!       Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Karriere: Vi trenger ikke alltid å klatre oppover

  kunnskap-kristiania / 2024 / 05 / karriere-ma-vi-alltid-klatre-oppover

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Karriere og karriereveiledning Som karriereveiledere møter vi studenter som kommer til oss for å snakke om sin karriere. Ofte får vi spørsmål om hva som er lurt å gjøre for å bygge sin karriere. Når vi graver litt i hva de mener med lurt, handler det ofte om å klatre oppover på karrierestigen. «Hva bør jeg gjøre i dag for å komme litt høyere i morgen?» er det typiske spørsmålet de stiller. Spørsmålet er nok et resultat av samfunns- og mediepåvirkning. Historiene vi får servert handler oftest om karrierestigen, veien oppover, høyere stilling, mer lønn, mer ansvar og det er i dette narrativet man lykkes i sin karriere. Av og til kan vi lese om de som er gærne nok til å hoppe av og prøve noe helt annet, men alle kan jo ikke selge alt og drive hunde-pensjonat på Bali heller …. I møte med studentene prøver vi å få dem til å tenke annerledes på karrieren. Hvorfor skal den bare gå oppover? Opp og opp, trinn for trinn? Hva om du kan gå litt opp for så å svinge seg over til noe helt annet? Slik som man gjør i et klatrestativ. Et klatrestativ kan ha uventede kroker og svinger, akkurat som en karriere Vi bruker metaforen om et klatrestativ for å beskrive hvordan en persons karriere kan utvikle seg. Vi får studentene til å forestille seg et utstrakt klatrestativ, med et nettverk av stiger, sklier, broer og klatrestenger. Hver av disse elementene representerer en mulighet i karrieren. Det skaper en uforutsigbarhet som er spennende og kan få deg på et helt annet sted enn du tenkte da du startet på din utdanning som en ung, uerfaren karrierejeger. Et uventet jobbtilbud kan føre til en ny karrierevei Vi tar for oss klatrestativet sammen med studenten. Akkurat som et klatrestativ tilbyr mange stier å klatre og utforske, er en karriere ikke en lineær bane. Den er fylt med ulike alternativer og retninger. Noen kan velge den rette stigen opp, med sikte på en direkte vei til sine mål, mye som å klatre opp den karriereorienterte stigen. Andre foretrekker kanskje å utforske ulike roller eller bransjer, som å bevege seg sidelengs på klatrestengene, oppdage forskjellige opplevelser og perspektiver. Et klatrestativ kan ha uventede kroker og svinger, akkurat som en karriere. Dette kan komme i form av uventede jobbmuligheter, endringer i bransjen eller til og med globale økonomiske skift. For eksempel kan det å finne en skjult sklie som tar deg til en ny del av klatrestativet være lik et uventet jobbtilbud som fører til en ny karrierevei. Nye utfordringer gir vekst I et klatrestativ møter vi ofte utfordringer, som å finne ut hvordan man krysser en vanskelig seksjon eller når en høyere plattform. På samme måte vil du i en karriere stå overfor problemer som krever kreativ tenkning og motstandskraft. Å overvinne disse utfordringene kan sees som utvikling av nye strategier for å navigere komplekse prosjekter eller lære hvordan du skal håndtere et vanskelig tema. Akkurat som det å navigere i forskjellige deler av et klatrestativ krever forskjellige fysiske ferdigheter, krever det å avansere i en karriere utvikling av nye kompetanser. For eksempel kan mestring av klatrestengene representere tilegnelse av tekniske ferdigheter, mens vellykket navigering av en taukryssing kan symbolisere utviklingen av myke ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Kanskje kan mer utdanning gi deg kunnskap som fører deg over i en helt annen del av klatrestativet? Til slutt, på et klatrestativ er det sjelden en definert «slutt» på strukturen — det handler om opplevelsen og gleden av utforskning. På samme måte er en karriere ofte en reise uten et klart endepunkt; det handler om vekst, læring og tilpasning til nye utfordringer og muligheter. I denne metaforen representerer klatrestativet den dynamiske og til tider uforutsigbare naturen til en karriere, og illustrerer at suksess kan oppnås gjennom ulike stier, hver med sine egne sett av utfordringer og belønninger. Tekst: Per Erik Aspen, avdelingsleder, fleksibel og livslang læring, Kristiania og Sturle Strauss Lisæth, karrierekonsulent, Studentsamskipnaden i Oslo Denne teksten ble publisert i Khrono den 5. april 2024 under tittelen " Gi studentene et klatrestativ for karriereveiledning ". Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .   

  
• How enterprises can create meaningful purpose together with their stakeholders

  kunnskap-kristiania / 2021 / 01 / how-enterprises-can-create-meaningful-purpose-together-with-their-stakeholders

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation of Purpose Before the onset of COVID, there was a seeming shift in the idea of why business organizations exist. Having long been wedded to a belief in profit-maximizing shareholder primacy, businesses started to profess a different faith. Driven by the interdependent demands of investors, consumers, employees and activists and a growing recognition of a broader responsibility to society, businesses began to espouse a stakeholder view. Focusing solely on profit seemed out-of-place. Read also:   How Business is Accelerating Toward a Fairer Future Changing role of business An indication of this was the Business Roundtable (an association of the chief executive officers of nearly 200 of America’s most prominent companies), and its replacement of its 1997 shareholder focused statement with a new commitment to the role of business in the world. The newly crafted 2019 purpose   refers to creating “value for customers,” “investing in employees,” fostering “diversity and inclusion,” “dealing fairly and ethically with suppliers,” “supporting the communities in which we work,” and “protect[ing] the environment”, with “shareholders” not being mentioned until word 250 of a 300 word statement. At the end of 2019, the   World Economic Forum also refreshed its 30-year old Manifesto , to further emphasize its multi-stakeholder view: “The purpose of a company is to engage all its stakeholders in shared and sustained value creation. In creating such value, a company serves not only its shareholders, but all its stakeholders – employees, customers, suppliers, local communities and society at large. The best way to understand and harmonize the divergent interests of all stakeholders is through a shared commitment to policies and decisions that strengthen the long-term prosperity of a company.” Read also:   Co-creating Brands with a Purpose The idea of corporate purpose The COVID pandemic has led to some polarisation about the idea of corporate purpose. Some would argue that short-term necessity requires drastic action, which has led some companies that have publicly embraced a broader purpose, to be expedient when it comes to practice. Other organizations have seen that the need for a fair and equitable response to the pandemic, requires a real commitment to a purpose that defines the core reason for an organization’s existence and determines its strategic direction. Here the emphasis is on stakeholder value creation, a broader responsibility to societal and economic well-being and a long-term perspective that involves employees. It’s interesting here to note that, according to a   McKinsey study of front-line employees in the US   (2019), 82% think that having a purpose is vital, but only 42% think their organizations’ purpose has impact. This indicates the challenge of both defining and delivering a credible purpose. In this article, we argue that a purpose can only be truly lived, when stakeholders play an active role in co-creating it. Read also:   Treating consumers as citizens Defining a purpose, co-creatively The traditional view of purpose is that it is an articulation of the essence of an organization, its reason for being, why it does what it does, and why that is relevant to its future. Yet, presentations on the subject tend to step over, the ‘meaning’ attached to a purpose, and ‘how’ it is arrived at. Generally, it is seen as the task of management to filter out the superfluous and focus in on that, which best represents the uniqueness of the organization. Inevitably this editing process brings some aspects of the organization into view and pushes others into the background. Even when the process is rooted in gaining feedback from people, this is still an inside-out approach. There are three flaws to this. First, it encourages the purpose orchestrator to see the world from their perspective and to objectify consumers, citizens and others. If one of the premises of stakeholder theory is to deliver fair value to different stakeholders, it suggests recognition of people’s differing needs. That’s harder to achieve when stakeholders are kept at a distance. Second, when a purpose reflects the prejudices of managers, it easily falls into the trap of adopting a language which is remote from the everyday realities of the lived existence of others. The purpose might play neatly in the board room, but then fail to connect more widely, which can inhibit the ability of suppliers, partners and employees to bring it to life through their actions. Or worse, it may result in a disavowal of the very idea. Third, there is a perception, that once something is committed to paper and presented its meaning is somehow fixed, but this is to ignore the way the meaning of words changes as people use the purpose as a guide to action. One of the prescriptions of a purpose definition is that it should be enduring – yet we must also recognise that the ideas underpinning the purpose will evolve, as once an action inspired by the purpose has been taken, then the meaning of the purpose is no longer the same. Read also:   The Rise of Generation Co Engaging the stakeholders The alternative to the inside out approach is to become closer to stakeholders and to engage them as partners in the process of defining purpose together. For example, when the global science-based company   DSM   began working on its purpose in 2016, it was very conscious of the need to develop something that was true to its heritage and its competencies; that would reflect the ‘fundamental reality of who we are and what we have already achieved as DSM.’ The aim of the process was not to ‘create’ a purpose as such but to draw out, refine and articulate what was there in the company and its culture. This meant a participative approach to defining the purpose. Not surprisingly, some people in the organization were cynical. Was the purpose simply a project? If the company was already concentrating on sustainability, what was the point of a purpose? Was this just another expression of the DSM brand? Read also:   The Power of a Story «Let the discussion play out fully» Inge Massen, Global Director Purpose, Brand and Employee Communications at DSM, says, ‘An important learning here is that it is key to let the discussion play out fully and not try to respond with knee-jerk answers. The approach of leaving many perceived dilemmas almost deliberately unresolved was admittedly unusual, but it worked – the idea being that eventually, our people would resolve them together, organically.’ The challenge with this approach was that it took longer than originally envisaged, but it meant that a natural consensus emerged, which made the resulting purpose statement ‘Creating Brighter Lives for All’, feel authentic. For DSM, the focus was on uncovering an internal truth, that would resonate with employees, in terms of inspiring innovation in nutrition, health and sustainable living and tackling inequality. However, this is not innovation for innovation’s sake – the orientation here is in improving the lives of the company’s different stakeholders. The implication is that the articulation and implementation of purpose is far more than a project and requires it to be operationalized together with stakeholders. An integral part of co-creating the purpose was to root it in the overall business strategy, which in turn is based on the U. N. Sustainable Development Goals (SDGs) that DSM can most impact. Read also:   Why consumers co-create Meaning through action While, senior management support was vital in the articulation process, it is the ongoing work to embed the purpose through cultural programmes and purpose-led innovation initiatives (such as developing solutions to solve major societal problems related to living in megacities), that bring it to life. This points to the fact that while a purpose is generated together, it has to acquire meaning for employees and external stakeholders through action. And when that happens, positive SDG impacts are more likely to actually occur. The virtue of this method of defining purpose is that it incorporates both the ideas and language of stakeholders. Internally, the purpose also resonates because employees are part of the process and better understand their specific role in helping to co-create the outcomes, and the aspirational impacts that can be potentially achieved. The final strand is the incorporation of the idea into strategic decision-making and its ongoing delivery together with those suppliers and partners who comprise the DSM ecosystem, in actualizing it together. As Massen notes, ‘It’s a lot about collaboration and finding like-minded companies, NGOs, government bodies and universities to realise our societal ambition.’ Co-creating a lived purpose It’s one thing to co-create a purpose statement, but another to bring it to life. As the example of DSM suggests, it requires commitment over time and a willingness to involve people in the development of the purpose. There should be sufficient precision in the underlying idea but also enough space to inspire managers and stakeholders to explore the meaning. Ambiguity is a necessary part of a purpose statement, but when a purpose is too ambiguous or simply vacuous, people will either ignore it or mock it. To engage stakeholders the purpose has to have credibility and to have an emotional appeal. When a purpose is absorbed and actualised it can impact on the assemblage of elements that define experiences in the form of artefacts, persons, processes and interfaces. The design of these elements will influence the emergence of meaning, but this is no means solely determined by the organization. Rather a purpose comes alive through co-creation; through the digital and physical interactions within an ecosystem. Meaningful innovation Take for example, health technology company, Philips and its purpose statement, which is ‘to improve people’s health and well-being through meaningful innovation’ – to which the company adds the specific goal of improving 2.5 billion lives per year by 2030 (including 400 million people in underserved communities). This is a pellucid and inspiring idea that is rooted in Philips’ heritage but also stretches towards a future with measurable impact that the company monitors continuously. A keyword in the purpose is ‘meaningful’, because it gives emphasis to a people-centric approach to innovation that combines an approach to challenges that involves patients and healthcare professionals in co-creating solutions together and the application of Internet of Things (IoT) and AI. The development and use of such digital technologies is transformative in that it enables health care providers to build and adapt scalable solutions to different contexts, which is especially important in reaching underserved communities. Philips’ approach delivers an ecosystem solution that makes the best use of digitalization and gives health professionals more time to care for patients. Here the purpose guides decision-making while recognising that value is created – as the purpose statement goes on to say – ‘in partnership with our stakeholders.’ Helping the world run better, improving people’s lives Similarly, software company SAP uses its purpose in an active way to guide agile decision-making and to build meaning together with its network of 440,000 customers and 21,000 commercial partners. SAP’s purpose has evolved from a more focused idea to ‘help the world run better’ to a more impactful and participative ideas with the addition of ‘and to improve people’s lives.’ The initial purpose was a statement about efficiency, whereas the developed one is more emotive and recognises the transformative potential of SAP that can be realised together with others including customers, partners, non-profits, governments, universities and influencers. For SAP, the value of a purpose is not simply in the strategic direction of the business, but in the way, it is shared through its purpose network to co-innovate at scale. By integrating purpose into the organizational culture and embedding it into mainstream activities, it impacts on programmes, partnerships, people and products. An illustration of its role as a co-creative orchestrator of networks is the way it has engaged with the World Economic Forum’s Global Plastic Action Partnership to provide the software tools and solutions to enable others to eliminate and reduce plastic waste in the oceans. Through its Plastics Cloud, companies can shift away from single use plastics, design better for circularity and help reduce ocean pollution. For SAP, the value of its purpose is directly linked to stakeholder well-being and the way in which it uses it to guide its decisions. Enacting purpose: Five important principles In a   Fortune survey in May 2020 , around half the CEOs believed that COVID would accelerate the move to stakeholder capitalism. This shift requires purpose to become a core tenet of how an organization meets the needs of its different stakeholders. How? We recommend the following: Simple, but…   A purpose statement only acquires meaning when it is used to steer the actions of stakeholders. Make a statement too complex and it will be ignored. Rather organizations should err on the side of simplicity and concision, but if a statement is so bland that it could apply to any organization at any time, then it is unlikely to appear relevant to employees and others. Of course, a purpose statement does not exist in isolation, and will be supported by other statements and values, but if it fails in its primary duty to direct and inspire, it becomes pointless. Co-create it.   Organizations always have a purpose – from the start-up to the multinational enterprise. However, as organizations grow and develop, they move from an intuitive understanding of purpose, to one that is more nuanced and that needs to be articulated. If a purpose is to meet the needs of stakeholders, it should not simply be a managerial creation, but rather the result of a participative and involving process.  This may slow things down, but it also helps to create something that is authentic and relevant to both internal and external audiences. Integrate it.   A core benefit of a clear purpose is its role in decision-making. As companies such as DSM, SAP and Philips show, a purpose that is lived can guide strategy, but also the detailed everyday decisions that people make. This helps companies to be agile, because the boundaries of choice become clearer. In COVID times, this has been particularly important in enabling companies to innovate rapidly in such areas as personal protection equipment, track and trace systems, home working processes and small business funding. Let go.   Alongside the managerial commitment to deliver on a purpose, organizations need to recognise that they also have to let go of the purpose and let others in their experience ecosystems build on it, develop it and enrich it. There is sometimes a fear that letting go can lead to a purpose that heads off in an unintended direction. There is certainly a risk here, but this is ameliorated, when a properly integrated purpose and effective governance processes combine to determine the way companies work with the ecosystem. Communicate outcome impacts.   Often purpose statements deal in generalities about a future state – policies rather than outcomes and their impacts. This inhibits their organizational relevance, because it is hard to see what the impact will be and how stakeholders can contribute to it. Also, given that a purpose is designed to be enduring, how does an organization know whether it is making progress or needs to adjust. A company such as Philips, which has a target is in a better position in that it can measure its progress towards realising the purpose and motivate everyone involved. Conclusion In a recent study led by Oxford University into enacting purpose, several claims are made for the benefits it can deliver: “Clarity on purpose helps boards make better informed capital allocation choices. A clear purpose motivates employees, boosting productivity and reducing employee churn. Well-articulated, purpose becomes a strategic asset, a competitive differentiator in competitive markets”  However, organizations will only realise the potential of purpose if it is used to guide managerial choices and the actions of stakeholders. This co-creative approach means a purpose has to be seen as a fluid, ever-evolving idea rather then something fixed. The upside of this is that an organizational purpose that involves all stakeholders is likely to be seen as more meaningful, drive better engagement, and generate developmental impacts that are more sustainable. References: Gast A., Illanes, P., Probst N., Schaninger B. and Simpson B. (2020). Purpose: Shifting from why to how. McKinsey Quarterly. April 22 2020. Ramaswamy V. and Gouillart F. (2010) “Building the Co-Creative Enterprise,” Harvard Business Review, October 2010.   https://hbr.org/2010/10/building-the-co-creative-enterprise Younger, R, Mayer, C. and Eccles, R. (2020) Enacting Purpose within the Modern Corporation: A Framework for Boards of Directors. EPI. The article is first published in   The European Business Review on January 21, 2021. Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation at Kristiania University College and Professor   Venkat Ramaswamy , the Ross School of Business, University of Michigan, Ann Arbor, USA.