– Jeg trodde aldri jeg skulle studere igjen

– Jeg hadde gått og tenkt på det lenge, sier Guro Dragsten (50).

Hun ser utover Tyrifjorden fra stuevinduet på Sundvolden. Hunden Bali har lagt seg på gulvet ved føttene hennes, og katten Super har krøpet opp på fanget.

– Et sted i bakhodet visste jeg at jeg trengte påfyll. Ikke fordi jeg ikke var flink nok – men fordi jeg ville føle meg tryggere faglig. Jeg har hatt personalansvar lenge, og det er mange HR-relaterte oppgaver i arbeidshverdagen min.

Men å faktisk melde seg opp som student igjen – midt i full jobb, familieliv og alt annet – det var et stort steg å ta.

Alt måtte klaffe - eller?

Tid. Det var den største barrieren.

– Det er jo det alle sier, smiler hun.

– Vi hadde to barn som la seg litt tidligere enn de gjør nå, jeg pendlet, var styreleder i håndballgruppa og hjelpetrener på begge jentenes lag. Det var ikke akkurat mye ledig kapasitet igjen etter jobb.

I tillegg måtte både arbeidsgiver og familien være med på laget.

– Heldigvis var sjefen veldig positiv. Jeg betalte studiet selv, men trengte fri til lesedager og eksamen innimellom – og det ordnet seg fint. Alle skjønte at dette var en investering ikke bare for meg, men også for arbeidsplassen min.

Hjemme tok mannen René det like rolig.

– Han sa bare: Kjør på. Hvis du vil gjøre det, så gjør du det.

Likevel, tanken på å bli student igjen i voksen alder var skummel.

– Herregud, det var jo 20–25 år siden sist jeg satt på skolebenken!

• Nysgjerrig på nettstudier? Se alle Kristianias nettstudier her!

Et «nå eller aldri»-øyeblikk

Da pandemien kom, ble alt satt litt på pause. Dagene gikk langsommere, og hun fikk tid til å tenke.

– Det var en usikker tid i arbeidslivet, og dermed også en tid full av muligheter. Jeg bestemte meg for at nå – nå gjør jeg det.

I  2020  meldte hun seg på HR og personalledelse ved Kristiania.

Allerede første gang hun logget inn på studentplattformen, kjente hun nervene.

– Jeg tenkte: hvor finner jeg alt? Det føltes nesten som min første arbeidsdag i ny jobb. Men ganske raskt fant jeg rytmen. Den digitale campusen er utrolig brukervennlig når du blir kjent med den – og det gikk ganske kjapt.

Og da ble det gøy.

Så fort barna hadde lagt seg, satte jeg meg og studerte.

For Guro var nøkkelen struktur.

Forelesninger og oppgaver lå klare – og hun bestemte seg tidlig for å følge et fast løp.

Noen Kristiania-studenter velger å høre forelesninger mens de trener, er ute og går tur med hunden, pendler eller sitter på tribunen mens barna er på håndballtrening. Det var ikke Guros greie:

– For mange funker det kjempebra. Men for meg fungerte det best å være hundre prosent til stede i det jeg gjorde. Når jeg var med barna på håndball, var jeg mamma. Så fort de hadde lagt seg, og noen ganger litt før det, satte jeg meg på kontorrommet vårt og studerte.

Brukervennlig digital campus

Hun fant sin rytme. Planene var fargekodet i kalenderen. Etter legging ble det stille i huset, og da kom konsentrasjonen.

– Jeg ble ofte sittende lenge – utover natta. Men jeg syntes det var spennende, og da går det av seg selv.

Kristianias opplegg passet henne perfekt.

Forelesningene var korte og presise. Innleveringene ga struktur, tilbakemeldingene var konkrete.

– Hele opplegget var så brukervennlig. Alt lå tilgjengelig, og veilederne var der når jeg trengte dem. Men jeg likte å klare det selv – vite at jeg fikk det til.

Alt jeg leste, kunne jeg knytte til erfaringer fra jobb.

Kjapt kjente hun på hvor relevant fagene var for jobben hun gjorde i det daglige.

– Forskjellen på å studere som 20‑åring og som voksen, er jo at du har så mange knagger å henge teorien på, sier hun.

– Alt jeg leste, kunne jeg knytte til erfaringer fra jobb.

Hun forteller om en av eksamensoppgavene i organisasjon og ledelse: Hvordan lockdown har påvirket leders muligheter til å styre og lede sine medarbeidere.

– Vi hadde akkurat hatt den diskusjonen på jobb! Jeg kunne bruke alt jeg lærte direkte i eksamensbesvarelsen. Det var utrolig motiverende.

Sertifisert rekrutterer

Blant favorittfagene var rekruttering. Gjennom utdannelsen ble hun også sertifisert som rekrutterer. Neste år ansatte byrået flere enn noen gang.

– Jeg brukte alt jeg hadde lært: modeller, prosesser – hele pakka. Jeg tror kollegene tenkte  nå har hun virkelig gått «all in».

Hun ler.

– Jeg ble nok litt nerdete et øyeblikk, men det fungerte utrolig bra. Og vi rekrutterte på et sterkt faglig grunnlag, ikke bare personlig synsing.

To år senere var studiet fullført.

– Jeg føler meg tryggere faglig. Det er den største forskjellen. Før handlet mye om magefølelse, nå har jeg teorien og verktøyene bak beslutningene. Jeg har beholdt bøkene, og bruker flere av dem ganske ofte.

Utdanningen har også gjort henne mer bevisst som leder.

– Det handler om hvordan jeg møter folk, hvordan jeg gir tilbakemeldinger, hvordan jeg bygger team. Jeg bruker det jeg lærte hver eneste uke.

Hun forteller at hun fikk en helt ny form for selvtillit.

– Jeg merker det i møte med kolleger, i diskusjoner internt. Jeg står sterkere i det jeg mener. Det gir en ro og en trygghet.

Ikke perfekt – bare godt nok

 – Hva vil du si til andre som vurderer videreutdanning, men tror de ikke har tid?

– Husk at det trenger ikke å være perfekt. Det trenger bare å være godt nok. Jeg slår virkelig et slag for «godt nok». Ingen får til alt på én gang. Snakk med noen som har gjort det, og finn ut hva som passer for deg. Har du lyst nok, så går det.

Hun tror mange undervurderer hvor mye man faktisk får til når man virkelig ønsker noe.

– Vi bruker så mye tid på mobilen eller på serier. Flytter du bare litt av den tiden, rekker du overraskende mye. Hun smiler: 

– Og dersom familien er skeptisk, så får du bare si at dere må være litt rause med hverandre en periode. Det går seg til.

– Hva ga studiene deg utover kunnskap?

– Mestring. Den følelsen av at jeg klarte det. Det er litt som å få igjen troen på egen kapasitet. Jeg hadde nesten glemt hvor gøy det er å lære noe nytt. Og det forplanter seg – både i jobb og privat.

– Hvordan ser du på videre læring i framtida – frister det å ta mer?

Hun nikker. 

– Det er absolutt ikke uaktuelt! Jeg har lyst til å lære mer. Det haster ikke, men du skal ikke se bort fra at det blir et nytt familieråd om dette de nærmeste årene. Og ungene blir jo bare større.

Når Guro ser tilbake, er hun takknemlig for at hun tok sjansen.

– Det har gjort en stor forskjell for meg – både personlig og profesjonelt. Det har gitt meg selvtillit, trygghet og nye muligheter.

Hun er stille et øyeblikk før hun legger til:

– Det jeg håper andre ser, er at du ikke trenger å pause livet for å lære mer. Du kan gjøre det akkurat der du er.