Søk

Resultat

• Slik trente Sarah Louise Rung for å bli en av tidenes parasvømmere

  kunnskap-kristiania / 2021 / 06 / slik-trente-sarah-louise-rung-for-a-bli-en-av-tidenes-parasvommere

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap Svømming er en av de største paralympiske idrettene og stod på programmet allerede første gang de paralympiske lekene ble arrangert i Roma i 1960. I løpet av de siste 10 årene har forskere gjennomført en rekke beskrivende studier av treningen til suksessfulle funksjonsfriske svømmere. Men ingen har tidligere undersøkt treningen til suksessfulle paralympiske utøvere over tid. Jeg har sammen med forskerne Julia Baumgart og Øyvind Sandbakk ved NTNU og Morten Eklund fra Olympiatoppen gjennomført en casestudie av treningen til parasvømmeren Sarah Louise Rung gjennom fire sesonger. Rung har vunnet 9 medaljer i paralympiske leker, og er en av tidenes mest meritterte parasvømmere. Les også: Koronarestriksjoner gjorde norske svømmere bedre enn noensinne Undersøkte hvordan Sarah Louise Rung trente Hovedhensikten med studien er å beskrive hvordan en av tidenes beste kvinnelige parasvømmere har trent og utviklet seg fra hun fikk ryggmargskade i 2008, og til hun vant totalt 9 medaljer i paralympiske leker. Sarah Louise Rung har svømt siden hun var ei lita jente. I 2008 fikk hun ryggmargsskade etter en mislykket operasjon. Hun valgte imidlertid å fortsette svømmekarrieren etter at skaden oppstod. Allerede fra januar 2009 trente hun omkring 20 timer i uken, som er på nivå med toppidrettsutøvere. Treningen var variert på land og i vann, og med en systematisk progresjon som skulle gi godt grunnlag for utvikling, men med liten risiko for skade. Les også: Tren deg sprek på hjemmekontoret Loggførte all trening over flere år Studien baserer seg på daglige treningsdata over flere år. Fra 2012/2013-sesongen ble all trening både i vann og på land loggført og analysert i detalj. Det er dette datagrunnlaget som ligger til grunn for studien. Vi har særlig sett på hvordan hun trente i sitt mest suksessfulle år i 2016. Vi har også sett på utviklingen i treningsvarighet, intensitet og bruk av svømmearter i løpet av olympiasyklusen, som går over fire treningssesonger.  Resultater fra studien er nylig publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Sports Physiology and Performance. Les mer: Trening med dekk gir økt styrke og utholdenhet Hjertefrekvens, puls og melkesyre for ulik intensitet Vi kategoriserte svømmetreningen etter hvilke intensitet treningen ble gjennomført med, og brukte den samme intensitetsskalaen som er brukt i tidligere studier av verdensenere i ulike utholdenhetsidretter. Det innebærer at treningen ble delt inn i lav, moderat og høy intensitet. Her er verdiene vi fant hos Sarah Louise Rung. Høy intensitet: Mer enn 92 prosent av maksimal hjertefrekvens (Sarah Louise Rung har en maksimal hjertefrekvens på 192 slag per minutt). Pulsverdien går fra 177 og oppover. Konsentrasjonen av melkesyre (laktatkonsentrasjon) passerer 2.5 millimol per liter. Moderat intensitet: Mellom 82 og 92 prosent av maksimal hjertefrekvens. Pulsverdien ligger mellom 157 og 176. Konsentrasjonen av melkesyre ligger mellom 1,7 og 2,4 millimol per liter. Lav intensitet: Mellom 60 og 82 prosent av maksimal hjertefrekvens. Pulsverdien ligger mellom 115 og 156. Konsentrasjonen av melkesyre er mindre enn 1,7 og 2,4 millimol per liter. Treningen ble i tillegg styrt ved bruk av svømmefart og opplevd anstrengelse. Les også: Slik trener verdens beste 100 meter-løpere På linje med de beste funksjonsfriske Rung trappet systematisk opp antall treningstimer og svømte meter hvert år gjennom de fire sesongene vi analyserte treningen. I 2016 gjennomførte hun 656 treningstimer i vann og svømte 1993 kilometer. Det tilsvarer i snitt svømmeturer på like under 40 km hver eneste uke. Dette er et treningsvolum som er på høyde med funksjonsfriske svømmere i verdensklasse, som svømmer mellom 40 og 70 kilometer i uken. Rungs treningsmengde imponerer når vi vet at hun er ryggmargskadet, og må utføre all trening med overkroppen. Sannsynligvis hadde ikke denne treningsbelastningen vært mulig å gjennomføre uten en systematisk progresjon i svømmetreningen og med en hverdag med best mulig restitusjon og livsbelastning. I tillegg til svømmetreningen gjennomførte hun 1-3 styrketreningsøkter per uke og 4 til 6 oppvarminger med øvelser på land med 20-30 minutters varighet per økt. Hyppighet og volum på styrketrening og landtreningen er på samme nivå med det som studier har rapportert for suksessfulle funksjonsfriske svømmere. Suksessfaktor for prestasjoner Treningsanalysene viste videre at den suksessrike parasvømmeren gjennomførte omkring 90 prosent av svømmetreningen på lav intensitet, og omkring 10 prosent av treningen på moderat- og høy intensitet. Denne fordelingen av intensitet samsvarer godt med tidligere studier av funksjonsfriske verdensenere i svømming og andre utholdenhetsidretter. Økningen i treningsbelastning i løpet av de fire årene skyldtes i hovedsak en økning i svømte kilometer, og ikke i en endring i intensitetsdistribusjonen mellom lav, moderat og høy intensitet. I løpet av de fire årene oppnådde parasvømmeren en fin prestasjonsutvikling, og indikerer at stort volum i svømmetreningen var en suksessfaktor for hennes prestasjonsutvikling. Langsiktig, systematisk trening gir resultater Studien viser at en av tidenes mest meritterte svømmere i paralympiske leker trener med like høy treningsbelastning som funksjonsfriske svømmere som konkurrerer i internasjonale mesterskap. Dette indikerer at det kreves like mye trening for å lykkes i paralympiske leker som Olympiske leker. For å tåle dette, indikerer studien at det kreves en systematisk og spesifikk progresjon i treningsbelastningen over flere år. Denne langsiktige og systematiske treningsprosessen er nok en viktig grunn til at hun presterte på sitt beste under de paralympiske lekene i Rio 2016, og kan dermed være til inspirasjon for neste generasjons toppsvømmere. Referanser: Julia Kathrin Baumgart, Espen Tønnessen, Morten Eklund, Øyvind Sandbakk (2021): Training Distribution During a Paralympic Cycle for a Multiple Swimming Champion With Paraplegia: A Case Report. International Journal of Sports Physiology and Performance. 2021 May 20;1-7. doi: 10.1123/ijspp.2020-0686. Artikkelen er publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 19. juni 2021 . Tekst: Professor Espen Tønnesen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Si din mening: Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Samtalen hjelper deg til å lykkes som entreprenør

  kunnskap-kristiania / 2021 / 04 / samtalen-hjelper-deg-til-a-lykkes-som-entreprenor

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap Innovasjon og entreprenørskap er i vinden som aldri før. Er det mulig å øke sannsynligheten for å lykkes med entreprenørskap? – Ja, hevder Sarah Joy Lyons, som er førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Hun har skrevet boken «En fugl i hånden», som gir en innføring i verktøy og metoder for å øke sannsynligheten for å lykkes med innovasjon og entreprenørskap. – Entreprenørskap er relevant for alle, både de som vil starte opp ny virksomhet og de som vil skape positive endringer i eksisterende organisasjoner, sier Sarah Joy Lyons i ny episode av Akademisk kvarter, som er en podcast fra Cappelen Damm Akademisk. – Entreprenørskap handler i bunn og grunn om hvordan du kan finne på smarte ideer, utvikle dem og sette dem ut i livet. Det kan være alt fra å skape en bedre møtekultur til å gjøre verden litt bedre. Akademisk kvarter: Hør førsteamanuensis og fagbokforfatter Sarah Joy Lyons i samtale med Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Hva var det som fikk deg til å skrive denne boken? – Det var studentene inspirerte meg til å skrive boken. Jeg synes det er innmari gøy å forelese i entreprenørskap. Mange av lærebøkene er på engelsk. Så jeg fikk lyst til å skrive en bok på norsk. Jeg har samlet verktøy og metoder og bruke masse norske eksempler for å engasjere studentene. Du har kalt boken for en «En fugl i hånden». Du må nesten forklare oss hva du mener med det? – Professor Saras D. Sarasvathy har gjort studier av hvordan vellykkede entreprenører jobber. Hun har identifisert fem prinsipper som suksessfylte entreprenører bevisst eller ubevisst følger. Den første beslutningslogikken har hun kalt «En fugl i hånden». Kort fortalt handler det om starte med det du har tilgjengelig her og nå. Hva er du god på? Hva interesser deg? Hva brenner du for ? Start med det du er god på, og se hvordan kan skape en ny mulighet ut ifra det. Er det mulig å lese seg til å bli vellykket entreprenør? – Nei, Du kan ikke lese deg til å lykkes som entreprenør. Men, du kan lære deg noen spørsmål og verktøy som hjelper deg på veien. Hvordan kan du forstå hva kunden egentlig vil? Hvordan kan du utvikle ideen din? Hvordan kan du tjene penger på konseptet ditt på ulike måter? For virkelig å lykkes, kan du ikke bare lese det, du må gjøre det. Du lærer best gjennom å gjøre det. Hva vil du at boken skal gjøre med leserne, eller snarere, hva vil du at boken skal få leserne til å gjøre? – Jeg håper at de tenker at ok, nå skal jeg bare prøve å gjøre det. Hvis leseren drømmer stort, kan hun starte i det små her og nå. Forhåpentligvis blir leserne inspirert til å sette i gang. Har du noen personlig favoritt blant de mange verktøyene og metodene du presenterer? – Når du skal utvikle nye produkter og tjenester og starte noe, er samtalen helt unik. Når du får en idé, er det bare å gå og snakke med fem personer og stille åpne spørsmål om deres holdning til konseptet uten at du sier noe om ideen din. Det mener jeg er det beste verktøyet. Et av kapitlene bærer den interessevekkende overskriften «Hvordan tenker en entreprenør?». Og her drar du parallellen til det å lage mat. Forklar! – Det finnes enkelt sagt to hovedtilnærminger til å lage mat. Oppskriftslogikken får deg til å starte med en oppskrift, skrive handleliste, og følge oppskriften. Kjøleskapslogikken får deg til å åpne kjøleskapsdøren, se hva du har, og se hva du kan få ut av det. Det kan bli skikkelig digg, eller kanskje ikke så vellykket. Entreprenøren vil typisk følge kjøleskapslogikken: Hva har jeg tilgjengelig her, hva kan jeg jobbe med, og så lager du noe ut ifra det. I starten trenger du ikke vite hva sluttresultatet skal bli. Dette er også et verktøy: Tenk muligheter ut ifra du har. Du anbefaler altså å starte ut med improvisasjon fremfor en klar plan og struktur? – Skal du utvikle noe nytt, er improvisasjon lurt i oppstartsfasen. Jo lenger i prosessen du kommer, jo mer data og informasjon må du hente inn, og du må planlegge og strukturere mer. Det handler egentlig ikke om å planlegge eller ikke. Det handler om å være åpen for at resultatet kan bli noe annet enn du så for deg. Hvis du er åpen for å snakke med ti kunder, og lager og tester en liten protype før du lander på den endelige forretningsplanen, kan det hende konseptet blir bedre enn hva du opprinnelig hadde sett for deg. Hvilke råd vil du gi studenter som drømmer om å starte egen virksomhet? – Å være student er din gullbillett til å skaffe nettverk, få kontakter, og starte i det små. Ikke vent til du er ferdig med studiene. Gjør det her og nå. Smakebiter fra «En fugl i hånden»: Her kan du lese utvalgte smakebiter fra boken «En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap»: Hvordan den doble diamanten kan hjelpe deg til å løse små og store problemer Gründerens gode hjelpere Slik kommer du i gang med designtenkning Hvordan tenker en entreprenør? Sju spilleregler for idéutvikling Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen Referanser: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Denne artikkelen er et redigert utdrag fra podcast-epsioden: Hvordan øke sannsynligheten for å lykkes med entreprenørskap? Publisert 17. mars 2021 i Akademisk kvarter, en podcast fra Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Sju spilleregler for idéutvikling

  kunnskap-kristiania / 2020 / 10 / sju-spilleregler-for-ideutvikling

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Idéutvikling Det er ikke vanskelig å kritisere og effektivt ta livet av nye, kreative ideer før de har fått noen reell sjanse til å bli vurdert. Les også:   Kreativitet er en muskel som kan trenes Derfor lønner det seg å etablere felles spilleregler for idéarbeidet før dere setter i gang med idéutviklingen. Dere må selv lage de reglene som passer best for teamet eller gruppen du jobber sammen med. Les også:   Åtte tips om hvordan du får større gjennomslag for dine idéer Forslag til spilleregler Som inspirasjon presenterer jeg her sju faglig baserte forslag til spilleregler for idédugnad. Sett av tid.   Sett av et gitt tidsrom der teamet skal fokusere på oppgaven. Fastslå et tidsrom der alle andre oppgaver ryddes bort, slik at teamet kan fokusere på å jobbe med ideen. Ingen dårlige ideer.   I startfasen er ingen ideer dårlige. Det er bedre å drodle ned alt du kommer på. Ikke vurder underveis om dette er en god idé eller ikke, eller om problemet er «godt nok». Tvert imot, kom gjerne med overdrevne og sprø ideer. Bygg videre på ideene til hverandre.   Ideer er ikke motstridende tanker, men se heller på hvordan ideene kan brukes sammen. Hvordan kan ideer bygge på og utfylle hverandre? Positiv holdning.   Mens idédugnaden foregår, er det nødvending med en positiv innstilling. Når idédugnaden er over, er det lov å lufte frustrasjon, men negativitet som påvirker gruppedynamikken, bør ikke være tillatt mens dere jobber. Det bør være en regel at det er lov å snakke om frustrasjoner tilknyttet oppgaven etter at idédugnaden er over, men ikke samtidig som den foregår. Da bør fokuset være rettet mot selve oppgaven. Husk også at det er forskjell på kritisk tenkning og å spre negativitet i gruppen. I noen faser av idédugnaden skal man være kritisk, mens det i andre faser skal være lov å kaste ut alle mulige forslag. For å få til dette, kreves det at det er en positiv tone mens man arbeider. Tenke alene – sammen.   I alle grupper er det alltid noen som roper høyere og får frem meningene sine bedre enn andre. Derfor bør det etableres et system der alle meninger kan bli hørt. En måte å gjøre dette på er å stemme på ideer i stedet for å diskutere dem. Alle i gruppen legger frem sine forslag, og deretter skal gruppen stemme over hvilke forslag de liker best. Dette kan enkelt gjøres ved at alle skisserer sin idé eller løsningsskisse, og alle på gruppen får et gitt antall stemmer til å stemme på løsningene de liker best. Noen ganger er det hensiktsmessig å ha gode diskusjoner, men sett også av tid til mer strukturerte idédugnader der det sørges for at alle blir hørt og tatt på alvor. Legg bort alt elektronisk utstyr.   Alt av elektronisk utstyr forstyrrer idédugnaden. Dersom et teammedlem må ta en telefon eller sende en e-post, bør vedkommende gå ut av rommet. Ha sunn snacks tilgjengelig.   Bytt på å bidra til sunn snacks til gruppen slik at dere holder blodsukkeret og humøret oppe. Referanser: Knapp, Jake (2016): Sprint: How to Solve Big Problems and Test New Ideas in Just Five Days. New York: Simon and Schuster. Osborn, Alex (1953). Applied Imagination: Principles and Procedures of Creative Problem Solving. New York, New York: Charles Scribner’s Sons. Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra:   Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap . Cappelen Damm Akademisk. Artikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 7. oktober 2020. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto:   Ideer trenger gode vekstvilkår. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.

  
• Studentforeningen som gir venner og internships

  aktuelt / 2023 / 09 / studentforening-crux-gir-venner-og-internships

  – Vi begge fikk internship allerede første semester. Og det på grunn av våre roller i CRUX, sier Thea Emilie Horgen. Sammen med Aurora Jørgensen leder hun studentforeningen CRUX ved Kristiania. I løpet av kort tid har CRUX blitt populær – både for studenter og aktører i næringslivet.  Tett på arbeidslivet og studentene I starten fikk studentene hjelp til å booke aktører til sine arrangementer, men det tok ikke lang tid før studentene tok eierskap over sin forening. – Nå gjør de alt selv. De er helt selvgående, sier  professor Sarah Joy Lyons-Kokkin , studieprogramleder for Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling. Les alt om Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling her! Det var Lyons-Kokkin som startet studentforeningen i 2021. Ideen var å arrangere en «sofasnakk» hvor kjente gjester fra markedsføringsbransjen skulle komme for å å gi studentene tips og triks om arbeidslivet. Så tok studentene over, og ga navnet CRUX. CRUX er fremdeles tett knyttet til Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling, men er selvfølgelig åpent for alle markedsføringsstudenter ved Kristiania. Slik kan studentene møtes og bli venner på kryss av bachelorgradene. Følg CRUX Kristiania på LinkedIn! – Vi er en forening av studenter, for studenter, og inviterer bransjen til å møte oss slik at studentene får nytte av deres erfaringer, sier Thea Emilie og Aurora. Men CRUX fungerer ikke bare som en fin møteplass hvor studenter får venner på tvers av studiene. Den har også gitt flere studenter en fot innenfor arbeidsmarkedet. Foreningslederne deler at noen foreksempel har fått jobb hos TikTokBoom av å møte opp på deres arrangementer. En godtepose innenfor markedsføring Thea Emilie studerer Bachelor i digital markedsføring på Kristiania. – Jeg har alltid vært opptatt av og interessert i sosiale medier, så da synes jeg dette var den riktige veien å gå, sier Thea Emilie. På studiet lærer hun alt fra å designe egen nettside, fremstille konsepter og markedsføringsstrategi for arbeidsgivere. Ved siden av utdanningen og sitt styre i CRUX, jobber Thea Emilie i markedsavdelingen på Hertz Bildeling. Her jobber hun med innholdsproduksjon til sosiale medier. Aurora studerer Master i markedsføringsledelse på Kristiania . Hun er veldig fornøyd med både foreleserne og kunnskapen hun får på studiet. Her lærer Aurora om forbrukere og forbrukeratferd, og mener hun får god innsikt i hvordan markedene rundt oss endres og hva som skal til for å møte endringene. – Masteren gjør meg rustet til å skape verdi for både kunder og bedrifter, sier Aurora, som også jobber som kampanjekoordinator i Simpl/Snakk – det var også en jobb hun fikk via kontakter hun fikk gjennom arbeidet i CRUX. Vil bli enda større   Studieprogramleder Sarah Joy Lyons-Kokkin hadde en klar plan for foreningen da hun startet opp studiet Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling .  – Tanken var at studentene skulle få trening i å bygge opp en forening fra start, sier Lyons-Kokkin. Dette klarte studentene. I løpet av kort tid har foreningen blitt en populær møteplass. Her har studentene fått tak i flere kjente aktører fra bransjen. Noen av dem som har stilt på foreningens arrangementer er kjente navn fra bransjen, som Øyunn Krogh, Stine Bustillo, Petter Gulli og Anniken Veland. Men Thea Emilie og Aurora røper at de har store planer for studentforeningens fremtid. – Vi er sultene på mer. På å gjøre CRUX enda større. Så vi skal satse enda bredere, sier foreningslederne.

  
• Hvordan den doble diamanten kan hjelpe deg til å løse små og store problemer

  kunnskap-kristiania / 2021 / 01 / hvordan-den-doble-diamanten-kan-hjelpe-deg-til-a-lose-sma-og-store-problemer

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Innovasjon Det er mange kilder til problemer. Det kan være noe du har erfart selv, noe du har hørt om, eller noe som opptar deg. Problemer kommer noen ganger helt av seg selv og dukker opp når du minst venter det. Hvis du skal jobbe med idégenerering og har fått beskjed om at du må «finne på en idé», kan det være lettere å starte med et problem. Med utgangspunkt i problemet, kan du utvikle løsninger. Tenk på følgende: Har du noe som frustrerer deg? Har du et bestemt problem du skal løse? Les også:   Sju spilleregler for idéutvikling Start med å skrive ned ti problemer som engasjerer deg. Det kan være alt fra verdensproblemer til små trivielle hverdagsproblemer. Ingen problemer er for små eller for store til å gjøre noe med. Ved å utvikle gode problemer kan du og teamet ditt jobbe videre med gode løsninger. Les også:   Slik kommer du i gang med designtenkning Problemdrevet innovasjon En av de mest kjente problemdrevne innovasjonsmetodikkene er et rammeverk som på engelsk heter «double diamond», som jeg oversetter til norsk med «den doble diamanten». Dette rammeverket ble utviklet av « The Design Council » i Storbritannia i slutten av 1990-årene og lansert i 2004. Teamet som utviklet den doble diamanten, hadde som mål å forstå hvordan designprosessen fungerer og systematisere denne prosessen med et rammeverk. Med designprosesser tenker vi ofte fysiske produkter slik som klær og sko. Designerne bak den doble diamanten ville demonstrere hvordan designprosessen kan brukes som en problemløsningsteknikk for alle mulige problemer. Les også:   Tenn innovasjonsflammen Verktøy til å løse små og store problemer Tanken bak den doble diamanten er at vi må forstå problemet som designere skal forsøke å løse. Rammeverket har senere blitt utviklet til å kunne brukes til å løse store komplekse samfunnsproblemer. Navnet «den doble diamanten» symboliserer tankegangen som består av en prosess der man først skal utforske spørsmålet og åpne for så mange muligheter som mulig (divergent tenkning). Når det er gjort handler det om å gjennomføre tiltak for å snevre inn mulige tiltak (konvergent tenkning). Les også:   Ikke lytt til kunden om du vil skape noe radikalt nytt Fire steg fra problem til løsninger som kan testes Den doble diamanten består av fire steg. I den første diamanten skal vi 1) Oppdage og 2) Definer. Den andre diamanten setter deg på sporet av å 3) Utvikle og 4. Levere. Oppdag problemene.   Den første diamanten hjelper deg til å forstå hva problemet er. I stedet for å bygge på dine egne antakelser om hva problemet er, skal du snakke med mennesker som blir påvirket av problemet. Sett deg inn i situasjonen og samle så mye informasjon du trenger for å forstå situasjonen og problemet. I oppdagelsesfasen skal du tenke divergent, noe som betyr at du skal åpne opp for så mange vinkler som mulig. Hva er det som er mulige årsaker til problemet her? Hva er kjernen i problemet? Fokuset i oppdagelsesfasen er å bli kjent med hva som er det reelle problemet. Definer utfordringen på andre måter.   Innsikten samlet fra den første oppdagelsesfasen kan hjelpe deg med å definere utfordringen på en annen måte. Når du først har tenkt på mange mulige problemer, kan du begynne å snevre inn problemet til å finne ut hva du skal løse. Her vil du kunne se at ved å kutte, snevre inn og definere problemet, er du inne på å løse noe annet enn det du i utgangspunktet hadde sett for deg. Utvikle mulige løsninger.   Den andre diamanten oppfordrer folk til å gi forskjellige svar på det klart definerte problemet, søke inspirasjon fra andre steder og designe sammen med ulike medarbeidere. I denne fasen kan du lage skisser og mulige løsninger på problemet. Levere løsninger som kan testes.   Levering innebærer å teste ut forskjellige løsninger i liten skala. Her må du forkaste de ideene som ikke vil fungere og forbedre dem som vil. Et viktig ledd i leveringsprosessen er testing av ideer og iterering av ideen deretter. Kjernen i den doble diamanten er å veksle mellom å tenke stort og å snevre inn. Du oppfordres til å tenke på mange muligheter og ikke låse deg til en løsning fra første sekund. Noen ganger vil det ikke være nødvendig med så mange ideer, mens det andre ganger nettopp kan være slik at det tvinges frem ideer som får deg på rett spor. Referanser: The Design Council:   What is the framework for innovation? Design Council’s evolved Double Diamond. Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

  
• 7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine

  kunnskap-kristiania / 2021 / 04 / 7-grunner-til-at-det-er-lurt-a-teste-antagelsene-dine

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskapsskolen Innovasjonslitteraturen har gjennom de siste årene lagt større vekt på verdien av å teste antagelsene dine. Det er ikke bare innovasjonsmetoder slik som «lean» oppstart og smidig metodikk som oppfordrer deg til å teste antagelser. I psykologien er det rikelig med hold for at det kan være lurt å teste våre antagelser. I løpet av en dag må du ta flere tusen store og små avgjørelser. Heldigvis går mange av disse avgjørelsene på autopilot. Uten evnen til å ta automatiserte avgjørelser hadde altfor mye tid gått med til å overveie beslutninger. Slike automatiserte snarveier kalles heuristikker, og de hjelper deg med å ta hurtige avgjørelser. Les også: Hvordan tenker en entreprenør? Raske valg kan være risikabelt Selv om heuristikker er nyttig fordi de hjelper deg med å ta raske valg, bør du være klar over at evnen til å ta hurtige avgjørelser også medfører risikoen for å gå i det som kalles beslutningsfeller. Hør podcast-samtale med Sarah Joy Lyons : Hvordan øke sannsynligheten for å lykkes med entreprenørskap? I raske beslutninger er det en fare for at man tar valg uten tilstrekkelig informasjon. Selv om du tenker at den hurtige avgjørelsen du tar, er fornuftig og rasjonell, er det ikke alltid tilfellet. Når du jobber med oppstarts- og innovasjonsprosjekter, gjør du altså lurt i å teste ut konseptet ditt grundig. Les også: Hvor lett du tenker, kan påvirke hvor krevende du synes oppgaver er 7 vanlige beslutningsfeller Her trekker jeg frem syv mulige beslutningsfeller: forankringsfellen, status quo-fellen, opptrappingsfellen, bekreftelsesfellen, definisjonsfellen, skråsikkerhetsfellen og gruppetenkning. Forankringsfellen. Utgangspunktet som vi velger, forankrer vårt synspunkt. Hvis du for eksempel tar utgangspunkt i en gitt pris for produktet du skal selge, kan denne prisen lett styre ditt syn på om prisen er høy eller lav, selv om denne prisen er styrt av din forankring av prisforslaget. Hvis du foreslår kr 500, – som pris og setter den ned til kr 400, –, kan du selv tenke at prisen er lav, men for en kunde kan det hende at kr 200, – er en mer realistisk pris. I dette tilfellet styres din forankring av at kr 500, – var ditt utgangspunkt og din vurdering av prisen. Status quo-fellen. Status-quo-fellen handler om at individer ønsker å beholde nåværende situasjon selv om det ikke nødvendigvis er det beste for fremtiden. Mennesker har en iboende frykt for endring. Enten det er bevisst eller underbevisst, ønsker ingen å forstyrre en opplevd balanse i livet. Dette medfører at vi har en tilbøyelighet til å ta beslutninger som opprettholder status quo. Denne beslutningsfellen kalles status quo-fellen. Entreprenører og innovatører er gjerne personer som ønsker endring og vil utfordre status-quo, men det betyr ikke at entreprenører og innovatører ikke kan gå i fellen om å ønske å beholde status quo i stedet for å ville gjøre endringer. For eksempel kan entreprenører være påvirket av status quo i bransjen, selv om de ønsker å lage et nytt tilbud. I tillegg kan entreprenører oppleve at både kunder og partnere har et større ønske om status quo enn å endre, noe som kan by på utfordringer i utviklingen av nye konsepter. Opptrappingsfellen. Opptrappingsfellen handler om at det er vanskelig for mennesker å innrømme at valg var feil. Det kan for eksempel være lettere å forsvare en feilansettelse enn å finne en ny løsning på situasjonen. På samme måte kan entreprenører fortsette å holde på ideen sin fordi prosjektet allerede er i gang, selv om den egentlig burde endres. Det er lett å tenke at du må holde på din opprinnelige visjon for oppstarten, men det er ikke alltid det lureste. Opptrappingsfellen kan føre til at vi taper enda mer enn hvis vi evner å se feilen og finne ut hvordan vi kan rette den opp. Bekreftelsesfellen. Vi søker ofte informasjon for å bekrefte våre egne antagelser. Faren med bekreftelsesfellen er at når vi skal validere et problem, googler vi ofte en påstand som bekrefter vår egen eller stiller en venn et ledende spørsmål, uten å anstrenge oss for å motbevise den. Når du har en forretningsidé, er det lettere å søke etter grunner for at ideen vil fungere og at folk vil like den enn grunner til at folk ikke vil kjøpe produktet ditt. Definisjonsfellen. Det første steget i innovasjonsprosesser er å definere et problem eller løsning. Definisjonsfellen innebærer at måten vi definerer et problem på, påvirker valgene vi tar. Derfor er en del av å jobbe med innovasjonsproblemer å finne det rette problemet. Hvis problemet vi forsøker å løse, ikke er det rette problemet, vil ikke løsningen heller være relevant for brukeren/kunden. Skråsikkerhetsfellen. Skråsikkerhetsfellen handler om at vi har en tendens til å stole for mye på egne vurderinger. Ved å være skråsikker på at ideen din er god, er det fort gjort å overse faktorer som påvirker løsningen du foreslår. For å unngå skråsikkerhetsfellen må du stille spørsmålet: Er det mulig at jeg tar feil her? Er det mulig at min løsning ikke fungerer? Gruppetenkning. Synergien i en gruppe kan også utgjøre en beslutningsfelle. Gruppetenkning (på engelsk: group think) ble først omtalt av den amerikanske sosialpsykologen Irving Janis. Han forklarer hvordan tankegangen til individer i en gruppe påvirkes av hverandre. Gruppetenkning kan føre til at gruppen utvikler overdreven optimisme, eller at de sammen skaper en illusjon om at noe er rasjonelt, selv om det nøkternt sett ikke er det. Det kan være lurt å være bevisst på dette når du jobber i oppstartsprosjekter eller med innovasjonsprosjekter. Team kan sammen styrke en overdreven tro på at et konsept vil fungere før det er testet i praksis. De ovennevnte beslutningsfellene viser hvorfor det er viktig å teste konseptet ditt. Hvordan kan du unngå disse syv beslutningsfellene i et oppstartsprosjekt? Jeg anbefaler at du tenker igjennom hvordan beslutningsfeller både på individ- og gruppenivå påvirker ditt prosjekt. Er det noen av fellene som du mener er særlig viktig å unngå i ditt prosjekt? Referanser: Hammond, J. S., Keeney, R.L. og Raiffa, H. (1998). The hidden traps in decision making. Harvard Business Review, 76(5), 47–58. Janis, I. L. (1972). Victims of groupthink: A psychological study of foreign-policy decisions and fiascoes. Boston: Houghton Mifflin. Janis, I. L. (1982). Groupthink: Psychological studies of policy decisions and fiascoes.(2. utg.). Boston: Houghton Mifflin. Lai, Linda. (1999). Dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget. Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto: Det er lurt å teste konseptet ditt når du jobber med oppstarts- og innovasjonsprosjekter. Image by StartupStockPhotos from Pixabay.

  
• Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / tre-sporsmal-som-hjelper-deg-til-a-finne-kunder-i-oppstartfasen

  Kristiania Verktøykasse: Kundesegmentering i oppstartfasen Fra markedsføringsfaget kjenner vi markedssegmentering: en prosess som går ut på å dele markedet inn i homogene grupper som kjennetegnes av meningsfulle og delte karakteristikker. Et markedssegment er en gruppe kunder/brukere som deler de samme behovene. Når aktuelle markedssegmenter er identifisert, velges det en målgruppe, og tilbudet posisjoneres mot den valgte målgruppen. En måte å definere kundesegment på er å ta utgangspunkt i kundedata og identifisere sammenhenger mellom kjøpsadferd og kundekarakteristika som alder, kjønn, geografi eller sivilstatus. Det foreligger store muligheter for etablerte firmaer til å benytte kundedata for kontinuerlig forbedring og produktutvikling. Slike markedsdata gir en god beskrivelse av fortiden. Når man utvikler produkter og tjenester for tilbud som ikke finnes, er det risikabelt å lene seg på data fra fortiden. Dette gjelder både for nye virksomheter og store, etablerte firmaer. Demografi forteller ikke alt Det er ikke nødvendigvis slik at sammenhenger mellom tall i datasett frembringer så nyttig informasjon om kundene som man tror. Hvis du lener deg på tradisjonelle segmenteringsteknikker, slik som demografisk segmentering, i en oppstartsfase, risikerer du å sette begrensninger for sitt eget marked. Demografisk segmentering kan være til hjelp i en kartleggingsprosess, men dekker ikke alltid hele kundespekteret. Det finnes bestemødre som spiller dataspill og idrettsutøvere som er opptatt av kunst. Den demografiske bredden er videre enn det den demografiske segmenteringen viser. Hvem kan tenke seg sunn, god og billig lunsj? Tenk deg at du som student savner et billigere og sunnere takeaway-tilbud. Dermed får du en forretningsidé. Du ønsker du å tilby take-away med god, sunn, billig og mettende lunsj. Hvis du selv er student og ønsker dette, er det nærliggende å tenke seg at andre studenter er det rette segmentet her. Men er det bare studenter som ønsker seg god, sunn, billig og mettende take-away? Ved å rette tilbudet ditt til segmentgruppen av unge studenter begrenser du markedet ditt. Det kan være helt andre faktorer som kjennetegner dem som ville ha valgt din løsning. Å ha det travelt, være økonomisk bevisst og opptatt av sunt kosthold er ikke karakteristikker som er forbeholdt studenter. Vær ikke for sikker på hvem kundene dine er Poenget er altså at du ikke alltid vet hvem kunden er, og hva slags motivasjon som ligger til grunn. Bengt Stabrun Johansen fra Alta (51) er et eksempel på dette. Han står mye på ski, og med seg i sekken har han alltid med seg bind. Grunnen er at bind har eksepsjonell god sugeevne og fungerer perfekt til å holde skoene tørre. Det er ingen tvil om at Bengt Stabrun Johansen ikke er i segmentet til bindprodusenter, og mest sannsynlig tjener nok ikke bindprodusenter seg rike på at folk er våte på beina. Dette er et eksempel som er spesielt, men illustrerer følgende: Ikke vær for sikker på hvem som er dine kunder, og hva som er deres behov. For å forstå hvorfor kunden kjøper produktet, er det nødvendig med tilstrekkelig informasjon om den underliggende kjøpsmotivasjonen. Dette bringer oss over på teorien om brukerjobber/kundejobber. Hvorfor vi trekkes mot enkelte produkter Teorien om jobber som skal gjøres («jobs to be done») tar sikte på å forklare hvorfor vi trekkes mot enkelte produkter, og hva som er den underliggende motivasjonen for å bruke produktet (Christensen 2013; Christensen mfl. 2016a, b). Jeg velger å referere til «jobs to be done» som teorien om brukerjobber og kundejobber. Merk at jeg her har valgt å benytte meg av en kombinasjon av begrepene bruker/kunde. Det er i utgangspunktet viktig å skille mellom kunde og bruker, men her velger jeg å bruke begge fordi du må selv vurdere når det er hensiktsmessig å bruke utrykket kunde eller bruker. Noen ganger vil kunden og brukeren være den samme, men ikke nødvendigvis i andre sammenhenger. Når du jobber med kartlegging av brukeren og kunden, er målet å finne ut av hvem den betalende kunden er. Hvem er det som faktisk skal betale penger for produktet eller tjenesten din? Er kunden og brukeren den samme? Teorien om brukerjobber og kundejobber hjelper deg med å samle innsikt om kunden/brukeren. Bilkjørende menn i dress kjøper milkshake Forarbeidet som førte til teorien om brukerjobber, var at Clayton Christensen skulle undersøke hvem som kjøpte milkshake på McDonald’s. Salgstall viste at mye av salget foregikk på morgenen. Derfor satte Christensen seg på en McDonald’s en morgen for å observere. Han oppdaget at det var mange menn i dress som kjøpte milkshake. Etter å ha gjennomført intervjuer med kjøperne, kom han frem til to hovedmotivasjoner for å kjøpe milkshaken. Den ene handlet om at de ønsket å holde seg mette til lunsj, mens den andre var å slippe å kjede seg i bilen. Tre spørsmål hjelper deg til å finne kundene Brukerjobber fokuserer på å avdekke tre hovedfaktorer: hvilken situasjon kunden er i når behovet oppstår, hva behovet er, og hva som er målet med dette behovet (Christensen 2013). Hvilken situasjon er kunden i?   I hvilken situasjon er kunden når behovet oppstår? Hvem er kunden, og hvor er kunden når behovet oppstår? I milkshake-eksempelet var kunden en dresskledd mann som var på vei til jobb om morgenen og gjerne i bil. Hva er kundens behov?   Hva er behovet som oppstår? Et produkt kan ha funksjonelle, emosjonelle og sosiale fordeler. Denne tankegangen bygger også teorien om brukerjobber på. En brukerjobb kan således være funksjonell, emosjonell eller sosial/symbolsk.   Funksjonell brukerjobb:   Hvilke funksjonelle behov dekkes?   Emosjonell brukerjobb:   Hvilke emosjonelle/individuelle behov dekkes?   Sosial brukerjobb:   Hvilke sosiale/symbolske behov dekkes? Hva er kundens mål?   Et tredje aspekt som er relevant for å kartlegge en brukerjobb, er å forstå hva som er målet til kunden /brukerne. Hva er det kunden ønsker å oppnå? Målet til kundene som skulle kjøpe milkshake, var enten å komme mett på jobb eller å slippe å kjede seg i bilen. Ved å kartlegge kundejobber og brukerjobber i oppstartsfasen av ditt prosjekt, vil du se at markedssegmentering kan i oppstartsfaser defineres på helt andre måter enn ved bruk av tradisjonelle segmenteringskategorier. Det kan gi deg verdifull innsikt om hvem kunden din er. Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):   En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap . Cappelen Damm Akademisk. Artikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 17. juni 2020. Foto: Tre spørsmål kan hjelpe deg til å identifisere kundene dine. Photo by You X Ventures on Unsplash. Tekst:   Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania.

  
• Bli morgendagens markedsfører - i dag

  aktuelt / 2021 / 02 / Bli-morgendagens-markedsforer-i-dag

  Dagens markedsførere er helt avhengige av å forstå målgruppen. Hvem er kunden, og hva vil vedkommende bruke tid og ressurser på? Denne innsikten er avgjørende når du skal utvikle og markedsføre et nytt produkt eller innovativ tjeneste. Derfor tilbyr Kristiania Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling .  Innovasjon er ikke forbeholdt gründere Markedsføring og forretningsutvikling kan, og bør, gå hånd i hånd. For å holde følge med forbrukerne må bedrifter og virksomheter hele tiden tenke nytt. – Mange tenker kanskje at innovasjon er forbeholdt gründere, men det er ikke tilfellet. Alle bedrifter i dag er avhengige av å kunne innovere og utvikle seg i takt med markedstrender og den hurtige teknologiske utviklingen, forteller Sarah Joy Lyons. Utviklingen i dag skjer lynraskt, og det gjelder å henge med, enten du er produkt- og tjenesteutvikler eller markedsfører. Lyons er studieprogramleder for det nye bachelorstudiet. Hun heier på alle som tør å tenke nytt, og har selv jobbet for flere mindre startups, bedrifter og organisasjoner. Hun har tidligere undervist i innovasjon og entreprenørskap ved Kristiania, og ser en klar kobling mellom disse fagområdene og markedsføringsfaget. – Jeg ser tydelig hvordan modeller, fremgangsmåter og tenkemåter fra innovasjon- og entreprenørskapsfagene har en verdi for markedsføringsfaget. Utviklingen i dag skjer lynraskt, og det gjelder å henge med, enten du er produkt- og tjenesteutvikler, eller markedsfører, mener hun. Fra LA til Kristiania Lyons er brennende engasjert i faget, og elsker å lære. Hun har derfor tatt en bachelor i markedsføring, en master i ledelse, innovasjon og marked, i tillegg til doktorgraden i forbrukeratferd. Gjennom studieårene har hun hentet kunnskap fra markedsføringens mekka – USA. – Spesialiseringen på bachelorgraden tok jeg i innovasjon og entreprenørskap ved Berkeley, California, og da jeg tok PhD i markedsføring var jeg seks måneder ved USC i Los Angeles. Der jeg lærte om den eksperimentelle delen av markedsføringsfaget, forteller hun. Nå leder hun det nye studieprogrammet som skal utdanne studenter i både markedsføring med forretningsutvikling. Hun er engasjert i begge fagområdene, og har skrevet boken En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap , som gir leseren nyttige spørsmål en bør stille i oppstartsfasen. – Et helt sentralt spørsmål er hvem kunden er og hva som gjør at akkurat denne personen har bruk for akkurat dette tilbudet. Det er ingen hemmelighet at mangel på betalende kunder er en av hovedgrunnene til at mange nye produkter og tjenester feiler, sier hun. Det beste fra to verdener Ifølge Sarah er det nye studiet en unik kombinasjon. – Denne bachelorgraden kombinerer det beste fra de to verdenene markedsføring og forretningsutvikling, og skal utdanne morgendagens nysgjerrige markedsførere, sier studieprogramlederen. Hun forteller at det første året gir en innføring i klassiske markedsføringsperspektiver, mens på andre studieår begynner fordypningen innen forretningsutvikling. – Da blir studentene kjent med innovasjonsmetodikker, forretningsutvikling og utviklingen i digital varehandel. Og de lærer mer om markedsførings rolle i forretningsutvikling, forteller studieprogramlederen. På tredje og siste år av bachelorstudiet lærer du blant annet viktigheten av god kommunikasjon og hvordan et godt team fungerer. – For å utvikle nye produkter og tjenester må du kunne samarbeide med andre, gjerne tverrfaglig. En viktig del av denne bachelorgraden er å lære mer om din rolle i et team og hvordan jobbe godt i team, sier Lyons. Du vil lære om hvordan du kan utvikle og teste ideer og markedstiltak. I tillegg får du innsikt i digital forretningsstrategi, forbrukerpsykologi og forhandlingsteknikker. Hun forteller at studiet vil lære deg å ta i bruk den eksperimentelle delen av markedsføringsfaget. – Du vil lære om hvordan du kan utvikle og teste ideer og markedstiltak. I tillegg får du innsikt i digital forretningsstrategi, forbrukerpsykologi og forhandlingsteknikker. Studiet gir mange jobbmuligheter Studiet passer for deg som ønsker en allsidig markedsføringsutdanning og som er nysgjerrig på markedsføringens rolle for i utviklingen av nye produkter og tjenester. Du får god kompetanse om markedsføring i seg selv, og markedsføring i produkt- og tjenesteutvikling. Med denne bachelorgraden i lomma kan du jobbe markedsavdelingen i nye og etablerte bedrifter, eller jobbe med forretningsutvikling og innovasjonsprosjekter. Det er også mulig å gå videre med en mastergrad. – Dette er en allsidig utdannelse som kan brukes på tvers av bransjer. Har du lyst til å være med å markedsføre morgendagens produkter og tjenester? Eller kanskje til og med være med å starte opp noe en dag? Mulighetene er mange, avslutter hun.

  
• Fire tiltak for å skape gode kunderelasjoner

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / fire-tiltak-for-a-skape-gode-kunderelasjoner

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap En spesiell utfordring som oppstartsselskaper opplever, er at de første kundene dine ofte er venner og kjente. Dette er mennesker som vil deg vel, men som i det lange løpet ikke er dine faste kunder. Du kan bli lurt til å tro at kundene vil ha samme behovet flere ganger, men i virkeligheten vil de bare vise at de bryr seg om deg og tjenesten/produktet ditt. Dette er en felle mange går i. Dersom du har mange venner og kjente i kategorien dine første kunder, kan det fort ta mye lengre tid å finne frem til de ekte kundene som kommer til deg fordi de virkelig trenger produktet eller tjenesten din. Her er fire ting du kan gjøre for å etablere og utvikle gode kunderelasjoner. Les også: Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen  Pakkeløsning av produkter og/eller tjenester Produktbundling (på engelsk: bundling) gjennomføres ved å dele opp produktet i flere deler og tilby muligheter for å kjøpe produktet separat eller samlet som en pakkeløsning. For eksempel kan du kjøpe Office Word alene, eller du kan kjøpe Office-pakken sammen med de andre Office-programmene. Dersom du har utviklet et produkt, kan det også være lurt å tenke ut tjenester, for eksempel service, oppdateringer, tips og triks som bidrar til å øke verdien av produktet, med eller uten muligheter for ekstra inntekter som abonnement, klippekort eller andre typer av fordelsprogram for lojale og litt over gjennomsnittlig interesserte kunder. Les også: Fem lærdommer som får selgere til å prestere på sitt beste  Tilby gratisversjon av tjenesten, og få gratisbrukeren til å betale for oppgradering Det engelske begrepet freemium er sammensatt av ordene «free» og «premium». En freemium-strategi innebærer å tilby en gratisversjon av produktet og en oppgradert betalingsversjon. Mange apper gjør dette ved at de tilbyr en enkel gratisversjon for å lokke kunden inn, og deretter må kunden betale for å få flere funksjoner. I en freemium-modell er det kunden som betaler for «premium» som er din betalende kunde. De som benytter seg av gratis-versjonen, er brukere av produktet. De er ikke en betalende kunde. Du må kjenne den betalende kunden og sørge for at du vet hva som skal til for å få en betalende kunde. Det er en vanlig feil å tenke at kundemassen er stor fordi man utvikler en gratisversjon av tjenesten som mange benytter seg av. Slike tjenester er avhengig av betalende kunder for å overleve. Dersom tjenesten skal tjene penger på annonser og ikke brukere, er det annonsøren som er din betalende kunde – ikke gratisbrukeren av tjenesten. I dette tilfellet må du validere den betalende kunden, annonsøren. Freemium trekkes frem som en strategi for å tiltrekke seg investorer. En stor brukermasse kan oppfattes som et bevis på at produktet eller tjenesten er verdt å investere i. Skype er et eksempel på en freemium-tjeneste. Skype hadde i 2010 1 prosent betalende kunder og 99 prosent ikke-betalende på sin freemium-modell (Burger-Helmchen, 2012:177). Faren med å utsette betaling ved bruk av en freemium-modell, er at det kan medbringe utfordringer med tanke på selskapets likviditet. Likviditet betyr betalingsevne og uttrykker selskapets evne til å betale løpende utgifter slik som regninger, lønn, utviklingskostnader, skatt med mer. Et selskap som opererer med en freemium-modell, kan oppleve utfordringer med kapitalinnskudd og dermed utfordringer med selskapets likviditet. Et eksempel på en norsk freemium-tjeneste er Kahoot!. Kahoot! er en spillbasert læringsplattform, og var opprinnelig basert på flervalgsoppgaver, som ble utviklet av Johan Brand, Jamie Brooker og Morten Versvik i 2012, og som ble lansert i 2013. Kahoot! har som mål å gjøre læring gøy og inspirerende, og bruken strekker seg utenfor klasserommet, alt fra opplæring av ansatte til sosiale, sportslige og kulturelle arrangementer. Selv om Kahoot! har hatt en eventyrlig vekst i form av antall brukere, som per 2019 var rundt 100 millioner brukere i måneden, byr som nevnt over en freemium-modell på sine utfordringer. Fra og med 2019 utviklet de flere funksjoner og la noen av dem bak en abonnementsmur. Per 2019 hadde Kahoot! foreløpig 152 000 betalende kunder. Det blir spennende å følge med videre hvordan selskapet skal håndtere utviklingen av abonnementstjenesten fremover. Les også: Hvordan smart bruk av påvirkningsprinsipper kan gjøre deg til en bedre selger   Mersalg og kryssalg To grep som kan gjennomføres for å få mer ut av eksisterende kunder, er mersalg og kryssalg. Mersalg innebærer å selge mer enn det kunden egentlig skulle ha. kryssalg betyr at kunden kjøper noe som ikke er relatert til utgangsobjektet. Dersom du driver et hotell, kan mersalg være at kunden kjøper et dyrere hotellrom eller blir en natt ekstra. Dersom en samarbeidspartner tilbyr yogakurs på hotellet, kan kryssalg innebære at kunden melder seg på og betaler for yogakurset. Faren ved å tilrettelegge for mersalg og kryssalg, er at det oppfattes som masete og verdiløst for kunden. Mersalg og kryssalg må forankres i kundeprofilen og utvikles for å treffe kundesegmentet. Tilrettelegge for jungeltelegrafen Jungeltelegrafen (word of mouth) innebærer at kunder anbefaler bedriften videre til venner og bekjente. For å kartlegge jungeltelegrafen, er det interessant å finne ut hvor mange nye kunder én kunde genererer.  Se for deg en hobbyfotograf som tar portretter til bruk på sosiale medier, CV-er og bedrifters nettsider. Når en kunde laster opp profilbildet sitt på Facebook med kreditering av fotografen, og venner av denne kunden ser profilbildet med lenke til hobbyfotografens nettside, vil det kunne generere nye kunder til hobbyfotografen. En del av markedsføringsstrategien til hobbyfotografen er å tilrettelegge for jungeltelegrafen. Jungeltelegrafen er en organisk kilde til å få flere kunder, som genererer nye kunder. Selskaper som er bevisst dette, kan iverksette kampanjer og konkurranser for å få kundene sine til å dele innholdet uten at det fremstår som markedsføring fra selskapet. Gjennom ambassadørene dine, kundene som går god for deg og det du selger, kan du tilegne deg nye og trofaste kunder. Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.  Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .       

  
• Slik kommer du i gang med designtenkning

  kunnskap-kristiania / 2020 / 12 / slik-kommer-du-i-gang-med-designtenkning

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Designtenkning (Design Thinking) Se for deg at du skal utvikle en ny type sportsdrikk. En start er å tenke på hvilke ingredienser som er best egnet for denne drikken: Hvordan kan du lage den drikken som gir mest energi, med best mulig energitilskudd, best smak, ser best ut og er best for miljøet? En slik måte å tenke på, baserer seg på en produktoptimaliserende strategi, der produktet er i fokus og skal optimaliseres. Tenk deg at du i stedet starter prosessen med å tenke på hvem som faktisk skal drikke dette produktet. Hvem er det som har behov for en sportsdrikk? Er det idrettsutøveren, kontorrotten eller studenten som ikke liker kaffe, men som vil holde seg våken i lesesalen? Brukerdrevne metoder representerer denne tenkemåten. Les også:   Hvordan tenker en entreprenør? Fokuset i brukerdrevne innovasjonsmetoder er å sette brukeren først og utvikle produkter og tjenester som skal dekke den aktuelle brukerens behov. Denne tankegangen har vokst frem parallelt med kunnskapen om at mange nye produkter, tjenester og prosjekter mislykkes fordi de ikke faller i smak hos brukeren. Brukerdrevne innovasjonsmetodikker setter kunden i sentrum for konseptutviklingen. Les også:   Sju spilleregler for idéutvikling Oppskrift på kreativ problemløsing og innovasjon Den metoden som muligens er mest kjent innen brukerdrevne metoder, og som også for mange kanskje har blitt et «buzzord», er designtenkning. Designtenkning er en fremgangsmåte for innovasjon og produkt- og tjenesteutvikling som ble utviklet av   David M. Kelley , som har grunnlagt konsulentfirmaet   IDEO   og Hasso Plattner Institute of Design ved Stanford University, også kjent som   Stanford d.school . Designtenkning (design thinking) beskriver en oppskrift for kreativ problemløsning og innovasjon som bygger på tverrfaglighet, fokus på kunden, prototyping, testing og læring. Designtenkning henter inspirasjon fra ingeniørfag, kunstfag, samfunnsvitenskap og forretningsverden. Metodikken brukes gjerne på erfaringsbaserte prosjekter der du utvikle løsninger på komplekse problemstillinger, enten det er produkt-, tjeneste- eller organisasjonsutvikling. Det finnes en rekke oppskrifter på designtenkning. Modellen til Stanford d.school består av følgende fem steg; 1) Empati, 2) Definér brukerhistorien, 3) Idégenerering, 4) Prototyping og 5) Testing. Steg 1: Empati Empati betyr evnen til å sette seg inn i andres følelser og situasjoner, og det er nettopp dette som er første steg i designtenkningsprosessen. Det handler om å forstå kunden og/eller sluttbrukeren. Hvem er det du skal utvikle løsninger og løse problemer for? Hensikten med empati er å legge bort dine egne antagelser om hva du tror kundene er interessert i, og bli kjent med kundene for å få informasjonen direkte fra dem. Det finnes en rekke metoder for å sette seg inn i hvem kunden og sluttbrukeren er. Først og fremst må du snakke med brukeren/kunden, oppsøke dem der de er og forstå deres situasjon. Et verktøy som brukes for å forstå sluttbrukeren, er å utvikle «personas» for de typiske brukerne. En persona er en skisse som beskriver kunden din. Her skal du lage en oppdiktet person som du mener representerer kundegruppen. Hva opptar kunden og/eller brukeren din? Hva kjennetegner kunden, og hva engasjerer og frustrerer kunden? Ved å lage personas «tvinges» du til å sette deg inn i tenkesettet til kunden. For å utforme personas må du snakke med noen potensielle kunder, og ut ifra det kan du skape en profil som representerer en eller flere mulige kunder. For å få til så gode personas som mulig må du vite hvordan de faktisk tenker og oppfører seg og ikke bare stole på dine egne antagelser om hvordan de er. La oss ta et eksempel. Tenk deg at du vil utvikle en ny datingtjeneste som skiller seg ut fra eksisterende datingapper og datingsider. Du ønsker en tjeneste som skal hjelpe menn og kvinner som er lei av «tinderdating» med å finne kjæreste. Tanken bak tjenesten er at mange, og kanskje særlig de som har vært singel en stund, syns det er vanskelig «å finne noen». For å få innsikt i problemet, må du ut og snakke med single personer og få informasjon fra deres side. Hvordan synes de Tinder og øvrige datingtjenester fungerer? Hva er bra og dårlig? Hva er den ideelle måten å møte noen på? Hva ser de etter? Jo mer innsikt du får, jo mer «empati» – desto bedre. Hensikten med personas er at de skal gi et reelt bilde av hva slags mennesker du ønsker å utvikle et tilbud for. Steg 2: Definér brukerhistorien Når du har fått kundeinnsikt, kan du definere behovet til kunden samt problemet. For å gjøre dette, hjelper det å definere en brukerhistorie. Du jobber videre ut fra innsikten du fikk i første steg, empati, til å se for deg hele brukerhistorien. En form for skisse som er nytt i definisjonsfasen av designtenkning, er storyboard. Storyboard er en serie av dialoger som viser et handlingsforløp og ble opprinnelig utviklet av Disney for å tegne ut en hel film. Med storyboard menes en rekke historier som er satt sammen. I dag brukes storyboard hyppig som et verktøy hos kommunikasjonsbyråer og innovasjonsbyråer for konseptutvikling. Vi kaller storyboard her for brukerhistorien. Når du tegner en brukerhistorie, tegner du et handlingsforløp for kunden. For å fullføre en brukerhistorie må du ta beslutninger for ulike muligheter som dukker opp. Slik danner brukerhistorien et godt grunnlag for diskusjon enten med deg selv, eller med andre. Du må se for deg hele kundereisen. Hvordan skal kunden finne tjenesten/produktet? Hvordan skal kunden betale for tjenesten/produktet? Hvis det er mange ulike muligheter som dukker opp, kan det være lurt å skissere dem raskt ned for å danne deg et bilde av de ulike veiene ideen din kan ta. Evalueringen og diskusjonen rundt mulighetene kan tas mer helhetlig etterpå. Å kartlegge og tegne brukerhistorien kan hjelpe deg med å se nye muligheter. Basert på brukerhistorien kan du definere hva som er hovedproblemet, og hva du ønsker å finne en løsning på. Skjematisk kan dette formuleres på følgende måte: Tenk at du vil definere en måte der kunden ønsker å _____ slik at ______ fordi _____. I eksempelet om datingtjenester kan problemet og behovet formuleres slik: Kunden ønsker   å finne en kjæreste på en naturlig måte   slik at   det ikke føles «kleint»   fordi   han/hun ikke er fortrolig med eksisterende dating-apper . Med en slik definisjonssetning definerer du både behov og problem som lager et grunnlag for neste fase, idégenerering. Steg 3: Idégenerering Når teamet har mer innsikt, kan dere gå tilbake til steg 1 og 2 for å generere nye ideer i tråd med funnene fra brukerhistorien og definisjonssetningene. I denne fasen er ingen ideer dumme. Poenget er å komme opp med så mange ideer som mulig, for så å snevre ideene inn til et utgangspunkt som teamet ønsker å gå videre med for testing. Denne formen for tenkning er i tråd med det vil kaller divergent og konvergent tenkning. I denne fasen ville teamet i eksempelet om datingtjenester ha startet med å finne så mange ideer som mulig slik som coaching, arrangementer, fotografering, blind dating etc. Husk reglene som ble presentert i starten av kapittelet for idégenerering. Her er ingen ideer dumme. Når du skal generer ideer, er skissen et nyttig og universelt verktøy. Se for deg at du skal beskrive en sirkel. Du kan gjøre det ved å si at det er «en kurvet linje bestående av punkter med lik avstand fra ett og samme punkt». Et alternativ er å tegne den. Det råder ingen tvil om at det er lettere å tegne en sirkel enn å forklare den. Det samme kan gjelde for ideen din. I stedet for å prøve å forklare ideen din kan du tegne den. Skissen er verdifull fordi den hjelper deg med å se det store bildet og se sammenhenger. Den er også svært nyttig fordi den gir mulighet til å se på detaljer, og den gir teamet et felles referansepunkt. Når du tegner ideen din, er du nødt til å visualisere hvordan løsningen skal se ut. Dette tvinger deg til å ta valg som setter i gang en kreativ prosess. Det er mange som kvier seg for å tegne. Skissen er et arbeidsverktøy i utvikling av idé og konsept. Den skal ikke se ferdig eller fin ut. Lag den så enkel som mulig. Bruk gjerne strekmennesker og andre forenklinger. Du kan gjerne legge til forklarende tekst ved siden av komponentene i tegningen hvis ønskelig, og det er også fint å gi skissen din en overskrift. Når teamet har mange ideer og forhåpentligvis mange skisser, kan teamet kombinere de ulike ideene. Deretter, når teamet har flere mulige løsninger, kan ideene snevres inn. Teamet lander forhåpentligvis på en eller flere løsninger som kan testes. Steg 4: Prototyping For å teste løsningen på brukergruppen, er det nødvendig å lage en prototype. Hensikten med å utvikle en prototype er ikke at den skal være en fullverdig versjon av løsningen, men at den skal gi innsikt for videre utvikling av tjenesten. For datingeksempelet kan en prototype være at teamet arrangerer en gruppedate for single som skal dra på en uformell date for å bli kjent, men som ikke er satt opp som en tradisjonell «speed-date» eller «en til en»-date. Selv om sluttresultatet kanskje blir en app, kan den første testen være å finne ut om folk i det hele tatt ønsker å bli med på teste ut en gruppedate-setting. Steg 5: Testing Når du har laget en prototype, er det neste steget å teste løsninger, få tilbakemeldinger og lære av dette. I gruppedate-eksempelet vil dere kanskje finne ut at dere ikke klarte å skaffe deltakere til prosjektet. Det kan være en indikator på at konseptet ikke treffer, og dere må da gå tilbake og se hvordan dere kan treffe brukergruppen på en bedre måte. Designtenkning er en iterativ prosess. Iterasjon betyr gjentagelse/å gjennomføre noe flere ganger. Iterasjon i designtenkning og idéutvikling betyr at du må tilpasse ideen etter hvert som den utvikles. Testing er en essensiell del av iterasjonen. Det innebærer at designtenkning ikke er en statisk prosess fra «A til Å». Tanken er at du med innsikt skal utvikle ideen din flere ganger og gå frem og tilbake mellom kundeinnsikt og idégenerering til du finner en løsning som appellerer til kunden. Et element som kan være utfordrende i jakten på hva kunden/brukeren vil ha, er at de ofte ikke vet selv hva de ønsker. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at alle svarerne ligger i svarene fra forbruker. Du må kombinere metoder og tester og iterere tjenesten deretter. Start med brukeren, ikke løsningen Brukerdrevne verktøy oppfordrer til å starte med brukeren – ikke løsningen. Designtenkning beskriver et brukersentrert verktøy for å utvikle nye tjenester. Designtenkning benyttes mye på tvers av erfaringsnivå og tjenester. Designtenkning kan være nyttig for en entreprenør som ønsker å utvikle en ny tjeneste. Designtenkning er i vinden, og selv om det kan være mye «buzz» rundt begrepsbruken, så er det en fremgangsmåte som kan gi deg nyttig kunde- og brukerinnsikt. Den viktigste læringen å ta med fra metoden er nettopp fokuset på kunden. Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra:   Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap . Cappelen Damm Akademisk. Artikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 16. desember 2020. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

  
• Gründerens gode hjelpere

  kunnskap-kristiania / 2021 / 01 / grunderens-gode-hjelpere

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap «De fleste mennesker plukker aldri opp telefonen og ringer. De fleste spør aldri. Og det er det som, noen ganger, skiller dem som gjør ting fra dem som bare drømmer om det. Du må handle. Og du må være forberedt på å feile. Du må være klar for å mislykkes, både mislykkes når du snakker med folk på telefonen, når du prøver å starte et firma og uansett hva det måtte være. Hvis du er redd for å mislykkes, vil du ikke komme særlig langt».   Steve Jobs. Etter millenniumsskiftet har det skjedd en endring i måten vi ser på utviklingen av produkter, tjenester og konsepter. Før var det bedriften som skulle sitte bak låste dører, klekke ut den beste strategien uten å dele den med noen, for så å kaste ut den beste ideen til publikum, en idé som skulle trollbinde målgruppen eller bedre: hele nasjonen – eller verden. Ved å optimalisere markedsføringen og budskapet, skulle kundene komme løpende. Denne tankegangen har gått ut på dato. Les også:   Hvordan tenker en entreprenør? Entreprenører som lykkes, involverer folk I dag ser vi at de viktigste skaperne av bedriftene ikke er begrenset til ansatte i bedriften. Entreprenører som lykkes, involverer folket, tilpasser seg sine omgivelser og har evne til å foreta endring. I stedet for å fokusere på å slå konkurrenter og overraske kunder, kan aktører i markedet betraktes som mulige samarbeidspartnere. I stedet for å tenke på hvordan du kan lage det perfekte tilbudet som kunden vil ha, kan du involvere kunden i din reise på å utvikle tilbudet ditt. Les også:   Slik kommer du i gang med designtenkning Lappeteppeprinsippet Professor   Saras D. Sarasvathy   ved Darden School of Business har undersøkt hvordan erfarne entreprenører jobber med sine prosjekter. En av fellestrekkene for tankesettet til erfarne entreprenører, kaller hun for lappeteppeprinsippet. Det handler om å sy sammen et nettverk av gode hjelpere rundt deg. Her er tre spørsmål du kan stille deg i arbeidet med å utvikle et nettverk som kan hjelpe deg til å lykkes som gründer. Les også:   Hvordan kan du finne ut om forskeren er god? Nøkkel 1: Hvordan kan du involvere interessenter til samskaping av verdi? Så tidlig som mulig anbefales det å utforske hvordan verdi kan skapes sammen med kunder. Målet er å koble sammen aktører, kunder og interessenter med mål om å skape verdi sammen. Denne prosessen kalles «samskaping av verdi». Det norske begrepet samskaping av verdi kommer fra det engelske begrepet «co-creation of value» og betyr «å skape noe sammen med andre; det å aktivisere ressurser på tvers av samfunnet». Samspillet mellom kunder og nøkkelen til verdiskaping finner du ikke i entreprenørens geniale idé – den finner du hos kunden. Verdi kan skapes sammen med kunder på en rekke måter. Samskaping av verdi ligner på samproduksjon. Forskjellen på begrepene er at samskaping av verdi fokuserer på at kunden og bedriften er sammen om å skape verdi, men ikke at kunden nødvendigvis er medprodusent av selve produktet. For å vite om ideen kan overleve i markedet, bør man snakke med aktører og potensielle kunder. Hvis ingen kan levere produktet eller tjenesten, ingen kan produsere det, og ingen kunder vil kjøpe det, er det da noe man bør satse på? Les også:   Sju spilleregler for idéutvikling Nøkkel 2: Hvordan tørre å spørre? Å oppsøke en potensiell kunde, en partner eller til og med en konkurrent, kan føles skummelt og mange tør derfor ikke gjøre det. Hvorfor er det noen ganger så vanskelig å spørre? Her er noen av barrierene som du må forsere: Å spørre får meg til å virke svak Å spørre får meg til å virke masete Hvordan kan jeg spørre om noe når jeg ikke har noe å gi i retur? Tenk om jeg blir avvist? Tenk om de sier ja? Betyr det at jeg må starte en bedrift? For å kunne utnytte de muligheter som ligger i ditt nettverk, er første steget rett og slett å tørre å spørre. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å bli en ekspert i å spørre: Tenk på historien og budskapet du ønsker å formidle. Start konkret, men ha alternative løsninger hvis samtalen tar andre vendinger. Vær en god lytter. Ikke se på en mulig partner som en «tyv»: Husk at det er ikke ideen som avgjør, men gjennomføringsevnen. Fokuser på å bygge relasjoner, og ikke hva du kan få ut av det. Les også:   Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen Nøkkel 3: Hvordan skaffe forhåndsforpliktelser? Ved å skaffe forhåndsforpliktelser fra partnerne, kan du redusere usikkerhet og samskape nye muligheter og markeder. En forhåndsforpliktelse er en tidlig forpliktelse om at noen er interessert i det du ønsker å tilby og forplikter seg til å bidra. En forhåndsforpliktelse kan være: En samarbeidspartner sier at de er med En forpliktelse fra en arrangør Forhåndsbestilling fra kunder Et møte om videre dialog Et nytt teammedlem Et ja fra et lokale Selv om du er i startfasen, er det ingenting i veien for å spørre om en forhåndsforpliktelse fra en kunde eller en potensiell samarbeidspartner. I stedet for å bruke lang tid på å sitte bak låste dører og ruge på produktet eller ideen, er det best å komme ut til folket så tidlig som mulig og spørre om noen har lyst til å teste produktet ditt. Eller enda bedre: Er det noen som er interessert i å kjøpe det når det kommer ut? Å få en e-postadresse fra en potensiell kunde kan være en verdifull forhåndsforpliktelse. Det mest verdifulle med å få forhåndsforpliktelser i tidlige faser er ikke nødvendigvis forpliktelsen i seg selv, men hva den fører til. Hva lærte du av denne forhåndsforpliktelsen? Hvordan endret forpliktelsen prosessen? Hva var det som gjorde at de ville forplikte seg? Måtte du endre på utgangspunktet ditt for å få til en forpliktelse? Eventuelt, hvorfor klarte du ikke å få en forpliktelse? Feil marked? For lite ressurser? Hva lærte du av dette, og hvordan gikk du tilbake og endret ideen som en konsekvens av alt dette? Referanse: Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020):   En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap.   Cappelen Damm Akademisk. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

  
• Studietur til Dublin ga verdifull innsikt for markedsføringsstudenter

  aktuelt / 2025 / 02 / studietur-til-dublin-ga-verdifull-innsikt-for-markedsforingsstudenter

  Turen var en del av emnet «Markedsrettet forretningsutvikling» og et supplement til det studentene lærer gjennom semesteret. Den var også en fin mulighet til å bli bedre kjent og styrke det sosiale samholdet. – Vi var en fin gjeng fra før, men vi ble enda mer sammensveiset. Når man er på en slik tur, blir man kjent på en helt annen måte enn på skolen, sier Mari Lie, Marius Bøe Gjerdalen og Halvor Næss. Nysgjerrig på Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling? Les mer her! Fikk kontakter i Dublin De tre går andre året på Bachelor i  markedsføring og forretningsutvikling  og sammen med syv andre medstudenter og tre faglige ansatte tilbrakte de fire dager i Dublin. – Vi gjorde jo noe sosialt hver kveld, noe som var veldig hyggelig. Etter turen har flere medstudenter kommet bort til oss og sagt at det så veldig gøy ut, og det virker som de angrer litt på at de ikke ble med, sier Mari. Marius mener at dersom man får tilbud om å dra på studietur, bør man gripe muligheten. – Alle vi som var på turen fikk kontakter i Dublin, og vi fikk en god innsikt i hvordan bedrifter fungerer, sier han.  – I tillegg er det utrolig sosialt. Man er kanskje litt redd for å kaste seg ut i det, men det er bare å gjøre det, for det ender opp med å bli mye gøyere enn man forventer, sier Halvor.  Ble bedt om å søke jobb På programmet sto blant annet et besøk hos LinkedIn, der studentene fikk en grundig innføring i selskapets forretningsmodell, kontorkultur og arbeidsmiljø. De fikk også muligheten til å snakke med norske ansatte om hvordan det er å bo og jobbe i Dublin. Dette besøket var høydepunktet på turen i følge de tre studentene.  Det var utrolig spennende å få et innblikk i arbeidshverdagen deres. – Vi ble nesten målløse da vi så hvor store kontorene deres faktisk var – det var mye større enn vi hadde trodd. – Det var utrolig spennende å få et innblikk i arbeidshverdagen deres, og morsomt at de prøvde å rekruttere oss ved å oppfordre oss til å søke jobb eller sende dem en melding, sier Mari. – Det var spesielt kult at det var nordmenn som jobbet der. Vi fikk en følelse av at dette er noe vi også kan få til i karrieren vår, legger Halvor til. De ansatte i LinkedIn understreket hvor viktig det er å bygge relasjoner i arbeidslivet. – Etter turen har vi allerede sendt mange meldinger på LinkedIn for å utvide nettverket vårt, sier Mari. Tid til Guiness Studentene besøkte også Guinness Enterprise Centre (GEC), et senter som samarbeider med både lokale og internasjonale partnere og gir gründere et sterkt nettverk og gode vekstmuligheter. Her møtte de også Richard Watson, Managing Partner i  Furthr VC , som delte innsikt i hva investorer ser etter i tidligfase teknologiselskaper. Les mer om våre studier innen HR, markedsføring og kommunikasjon! Senere fikk de en guidet tur på Guinness Storehouse, hvor de lærte om bryggeprosessen og Guinness’ historie. – Dette må jo nesten være obligatorisk når man er der. Det er jo så typisk Dublin som du får det, sier Halvor.  Den siste dagen på turen besøkte studentene Griffith College, hvor de deltok i en forelesning og fikk omvisning på campus. – Vi ble veldig godt tatt imot, og de fortalte oss om hvilke muligheter som finnes hos dem dersom vi skulle ønske å studere i utlandet på et senere tidspunkt, forklarer Mari. Studietur som fast tradisjon Studieprogramleder for Bachelor i markedsføring og forretningsutvikling, Sarah Joy Lyons-Kokkin , forteller at hensikten med turen var å gi studentene verdifull innsikt gjennom besøk hos virksomheter som er relevante for studiet. Vi planlegger allerede en ny tur for neste års andreårsstudenter. – Det var gøy å høre en investor fortelle om hvordan han går fram når han investerer i selskaper. Og vi lærte om markedsføring både fra forelesningen vi deltok i, men også gjennom besøket på Guinness Storehouse, sier Sarah. – Dette var første gang vi arrangerte en slik studietur, men vi planlegger allerede en ny tur for neste års andreårsstudenter til høsten. Målet er at dette skal bli en fast tradisjon, fortsetter hun. LinkedIn planlegger også et besøk på Kristiania i mars, der de skal fortelle mer om hvordan studenter kan gå fram dersom de ønsker å jobbe i Dublin. – De søker flere nordmenn til å jobbe på kontoret i Dublin, så dette er en spennende mulighet for de som er ferdige med studiene og ønsker internasjonal jobberfaring, sier hun.

  
• Betaler du mer for maten om den har grønn innpakning?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 06 / betaler-du-mer-for-maten-om-den-har-gronn-innpakning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Farger er et virkemiddel som sender et signal til forbrukere om hva slags type produkt det er. Grønt brukes for eksempel ofte i markedsføring for å gi helse- og miljømessige signaler, mens rødt er den fargen som er mest utbredt i matlogoer. Fargen på produktpakken sender en melding til forbrukeren som signaliserer forventningene om produkttype og kvaliteten. For matvarer kan fargen også påvirke smaksinntrykket. Pakningen sender signaler til forbrukerne om hva slags produkt det er. Farger er lærte assosiasjoner. Derfor er det relevant for markedsførere å forstå hvordan farger oppfattes av kunden. Det gjør det mulig å bruke den best egnede fargen på produktemballasjen. Les også: Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell Populære matfarger Fargene rød og grønn brukes mye til matprodukter. Rød representerer en varm farge med lange bølgelengder, mens grønn tilhører gruppen kule farger med korte bølgelengder og er den mest utbredte fargen på matlogoer.  Grønt er assosiert med "beroligende" og "fredelig". Bruk av grønt i markedsføring har også gitt næring til begrepet "grønnvasking», som brukes for å omtale markedsføring som fremstiller et produkt eller selskap som mer miljøvennlig enn hva det faktisk er. Noen studier har funnet at forbrukere er villige til å betale en høyere pris for et miljøvennlig produkt. Kan grunnfargen på emballasjen også føre til en høyere betalingsvillighet og gjøre at forbrukere oppfatter et produkt som mer premium, det vil si et produkt med høyere kvalitet og pris? Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Eksperimenterte med farger i mathyllen Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien ved UIT Norges arktiske universitet gjennomført en studie for å undersøke hvordan farger kan påvirke forbrukernes oppfatninger av premium.  Vi gjennomførte eksperimenter for å teste om ulike produkter og hvordan de «selges inn på», i kombinasjon med fargevalg, påvirket i hvilken grad forbrukeren syns produktet er et premium-produkt. Med andre ord, vi ønsker å finne ut om fargen på pakningen sammen med ordlyden om produktets fordeler kunne påvirke i hvilken grad forbrukere evaluerer et produkt som premium. For å forstå mekanismene som ligger til grunn for forbrukernes vurderinger, må vi ta i utgangspunkt i hvilken type produkt det dreier seg om, og hvordan produktet markedsføres. Les også: Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker? Et produkt for nytte eller nytelse? Produkter blir gjerne delt i to hovedtyper avhengig av hvilken type fordel de gir: Produkter hovedsakelig til nytelse (hedonistisk) Produkter primært til nytte (utilitaristisk). Produkter som i hovedsak byr på nytelse, har gjerne flersensoriske fordeler som appellerer til fantasien og de følelsesmessige aspektene av produktopplevelsen, mens nyttefordeler gir en praktisk og instrumentell fordel. Nytte og nytelse er skjønnsmessige begreper fordi produkter har en tendens til å bli evaluert på en relativt sett mer hedonistisk eller utilitaristisk måte. Selv om produktene primært er utilitaristiske eller hedonistisk i sin natur, kan markedsførere ramme inn produkter basert på løfter om nytte eller nytelse. Fisk kan for eksempel markedsføres som "deilig" og smakfull (appell til nytelse), selv om det i sin natur oppfattes som sunt og funksjonelt. Les også: Hvordan handelen kan bruke smart teknologi til å selge mer Grønn for sunt og rød for nytelse? Som forbrukere ønsker vi budskap som er lett fordøyelige. Vi vil gjerne at et raskt blikk på produktet gir oss følelsen av en god match mellom hva vier ute etter og hva vi kan forvente oss. Begrepene kongruens og inkongruens i markedsføring bygger på forestillingen om "match" og "mismatch" mellom ulike elementer i markedsføringen, for eksempel farge og produkttype. Kongruens refererer til ideen om at en samsvar mellom designelementer er den mest hensiktsmessige. En preferanse for inkongruens antyder at uoverensstemmelse med produktelementene kan skape en gunstig holdning. Noen studier antyder at bruk av en uvanlig farge eller et smaksnavn (inkongruens) er gunstig for merkevaren fordi den uventede komponenten kan føre til økt likhet. Andre studier hevder derimot at om det er nyttig eller skadelig for et merke å skille seg fra fargetrender i kategorien, avhenger av produktkategorien. I vår studie kombinerte vi farge (rød versus grønn), produktets natur (nytelse versus nytte) og innramming av markedsføringsbudskapet (nytelse versus nytte) for å teste hvordan kongruens og inkongruens mellom disse elementene kan påvirke premium-assosiasjoner. Vi valgte torsk som eksempel på et produkt som appellerer til sunnhet og nytte, mens vi brukte kaffe som eksempel på produkt som appeller til god smak og nytelse. Vi rekrutterte 263 deltakere til å vurdere de to valgte produktene i ulike kombinasjoner av farger på innpakningen og markedsbudskap som enten spilte på nytte eller nytelse. Resultatene fra studien er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference. Rød og god smak, grønn og sunn Studien viser at for produkter som forbrukeren kjøper fordi det smaker godt eller kjøper for nytelse, vil forbrukerne vurdere produktet som mer premium når det er samsvar (kongruens) mellom fargen og produktinnrammingen. Det vil si en rød innpakning som markedsføres med budskap som «god smak», eller grønne produktelementer i kombinasjon med budskapet «sunn». For produkter som primært inviterer til nytelse, vil vi anbefale samsvar mellom elementene hvis målet er å skape premium produkter. Hvis produktet derimot primært er et funksjonelt produkt, fant vi den motsatte effekten. I slike tilfeller kan produktet bli oppfattet som mer premium når innrammingen av produktet og fargen ikke er i overenstemmelse med hverandre. I dette tilfellet kan det altså være bedre å ha grønn farge sammen med budskapet «smaker godt» eller rød pakke og budskapet «sunn». Dette er står i kontrast til hvordan vi tradisjonelt kombinerer farger og produktinnramming. Skal du markedsføre produkter av funksjonell natur, kan det altså være bra å bryte med tradisjonen. Referanser: Lyons, S. J. (2018). Indulging in Premium versus Luxury products: Seeking justification to avoid regrets. https://munin.uit.no/handle/10037/12793 Lyons, S. J., & Wien, A. H. (2018). Evoking premiumness: How color-product congruency influences premium evaluations.  Food Quality and Preference ,  64 , 103-110. Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 18. juni 2021 . Tekst: Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Si din mening: Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell

  kunnskap-kristiania / 2021 / 5 / nytelse-for-a-feire-en-suksess-nytte-nar-vi-gar-pa-en-smell

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring Tenk deg at du har oppnådd en stor suksess og vil feire ved å kjøpe deg noe luksuriøst i belønning. Hva slags type produkter kjøper du i denne situasjonen, velger du nytelse eller nytte? Tenk deg så at du har opplevd en skikkelig nedtur. Du ønsker å kjøpe noe for å få deg selv til å føle deg bedre. Du ønsker å kjøpe litt lykke i en kjip situasjon. Hva slags type produkter kjøper du da? Les også: Sjokoladeforbannelsen Fordi du fortjener det For de fleste forbrukere vil det være en investering å kjøpe luksusvarer og varer og tjenester med høy kvalitet. Selv om vi kanskje ikke tenker på det i gjerningsøyeblikket, føler mange forbrukere at vi må «fortjene» retten til å investere i utskeielser. Som forbrukere er vi skikkelige gode på å komme opp med grunner til at vi skulle fortjene det. Det samme er markedsførere. Slagordet «fordi du fortjener det» lyder kanskje kjent? Mekanismene som ligger til grunn for dette fenomenet er vi som forbrukere ikke alltid oppmerksomme på. Les også: Svetter ut kunnskap om kundene dine Kan fremprovosere skyld og anger Jeg har sammen med førsteamanuensis Anders Hauge Wien og seniorforsker Themistoklis Altintzoglou gjennomført en studie av hvordan ulike type situasjoner, som suksess eller nedtur, og ulike typer produkter, til nytte eller nytelse, og hva man kaller produktet; premium (høykvalitetsprodukt) eller luksus kan fremprovosere ulike nivåer av skyld og anger hos forbruker. Anger kan defineres som den smertefulle følelsen av å erkjenne at «det som er» er mindre gunstig enn det som kunne ha vært. Skyldfølelse er den ubehagelige følelsesmessige tilstanden vi kjenner på når vi tenker på mulige innvendinger mot våre handlinger, passivitet, omstendigheter eller intensjoner. Som forbrukere tar vi gjerne valg som gjør at vi kan minimere nivået av antatte skyldfølelser og anger som kjøpene kan fremprovosere.  Vi har studert hvordan ulike senarioer kan påvirke forbrukernes følelser av anger og skyld og hva som gjør at forbrukerne opplever mindre skyld og anger i kjølvannet av sine kjøp. Les også: :   Eye-shadowing Customers’ Reviews Skamfulle gleder (Guilty Pleasures) Bruk av skyldfølelse og anger er noe markedsførere vet å benytte seg av i reklamer. Hvis du går på YouTube og søker etter reklamer for skyldfølelse og anger, vil du finne det ene eksemplet etter det andre på reklamer som spiller på disse følelsene.  Mange reklamer vil gjerne hjelpe deg til å «unngå» skyldfølelse.  Luksusiskremen Frusen Glädjé, som ble lansert i det amerikanske markedet på 1980-tallet, er et tidlig eksempel på fenomenet. Navnet på merket var svenskinspirert, selv om det ble solgt det til det amerikanske markedet. Slagordet i reklamene deres var « Frusen Glädjé – enjoy the guilt ». Vi finner mange eksempler på reklamer som forsøker å trylle vekk skyldfølelse. På 1980-tallet blusset dette budskapet opp for fullt. Reklamene som spilte på å unngå skyldfølelse, red på bølgen av lav-fett-ideologien og alle produktvarianter med lavere fettinnhold som var fremtredende i populærvitenskapelig helsemedia og markedsføring. Den ene reklamen etter den andre fortalte oss at vi kan spise denne maten med god samvittighet – helt uten skyldfølelse. Det er ingen hemmelighet at reklamer fortsatt gjør det den dag i dag. I tillegg til reklamer som oppfordrer oss til å akseptere og kjempe imot skyldfølelsen, er det også mange reklamer som spiller på anger og oppfordrer oss til å ta avgjørelser vi ikke kommer til å angre på, for eksempel Intel (2014 ) og T-mobile (2017). Les også: The End of Gendered Marketing Gir oss selv tillatelse til å fortjene Som forbrukere mottar vi budskap om å både kjempe imot og akseptere skyldfølelse og anger. Men hvordan gjør vi egentlig det?  Omfattende psykologi- og forbrukerforskning viser hvordan vi som forbrukere gir oss selv lisens til å fortjene, et fenomen som kalles lisensieringseffekten. Når vi gir oss selv retten til å fortjene foretar vi avveininger mellom umiddelbar tilfredsstillelse og et langsiktige mål når vi skal belønne oss selv. Tidligere studier har vist at en forbrukere som har gjort en veldedig innsats, er mer tilbøyelige til å belønne selv med å kjøpe seg designerjeans (luksus) enn en støvsuger (langsiktig nytte). Vi har gjort noe bra og løftet vår egen selvoppfatning. Dermed fortjener vi i større grad luksus. En annen kilde til denne retten til å fortjene, er følelsen av rettighet som oppstår enten gjennom hardt arbeid eller fortreffelighet. Hvis vi har fått fremragende tilbakemeldinger på noe vi har gjort, velger vi gjerne sjokolade i valget mellom sjokolade og batterier, siser studier gjort av forskerne Kivetz og Zheng. Gode tilbakemeldinger gir oss retten til å nyte noe ekstra. Denne retten reduserer våre følelser av skyld og anger. Sammen med mine kolleger har jeg undersøkt hvordan lisensieringseffekten (retten til å fortjene) kan spille inn når vi skal kjøpe det vil selv oppfatter som enten premium eller luksusprodukter, kombinert med ulike typer produkter (nytte eller nytelse) og situasjon (suksess eller nederlag). Les også: 7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine Nytelse for å feire suksess Vi ønsket å få svar på hvordan forbrukerens intensjon om å kjøpe et premium- eller luksusprodukt påvirker forventet anger og skyld. Vi gjennomførte et online eksperiment med 386 norske studenter som deltakere. De fikk presentert ulike scenarioer av 1) premium versus luksus, 2) suksess versus fiasko og 3) «nytelse» versus «nytte» (et såkalt 2x2x2-design). Deretter ble de bedt om å beskrive i hvilken grad de trodde disse scenarioene ville fremskynde en følelse av skyld og anger. Når deltakerne forestilte seg at de ønsket å kjøpe et luksus- eller premiumprodukt etter en suksess, som at de fikk A på eksamen, forventet de et lavere nivå av skyld og anger når produktet var hovedsakelig til nytelse (en flaske vin). Les også: Hvordan havnet makaroni i fiskegratengen vår? Nytte når vi går på en smell Dersom de skal kjøpe seg luksus etter en fiasko, som at de fikk F på eksamen, var de forventede nivåene av anger og skyld lavere for et produkt som hovedsakelig var til nytte (en kaffemaskin). Denne effekten skjedde kun for luksusprodukter, ikke for premiumprodukter. Resultatene av studien indikerer at forventet nivå av skyld og anger kan endres avhengig av om det oppfattes som premium, altså høykvalitetsprodukt, eller som et luksusprodukt, om det kjøpes etter en suksess eller en nedtur, og om produktet er til nytte eller nytelse. Dette er innsikt som kan hjelpe markedsførere og kommunikatører til å utvikle treffsikre budskap. Studien gir også oss forbrukere noe å tenke over. Situasjonen du befinner deg i, og dine tanker om hva slags produkt det er, er med på å bestemme om du føler at du kan unne deg det. Hva velger du neste gang du fortjener feiring eller trøst? Referanser: Baumeister, R.F., Stillwell, A.M. and Heatherton, T.F. (1994), “Guilt: an interpersonal approach”, Psychological Bulletin, Vol. 115 No. 2, pp. 243-267. Khan, U. and Dhar, R. (2006), “ Licensing effect in consumer choice ”, Journal of Marketing Research, Vol. 43 No. 2, pp. 259-26 Kivetz, R. and Zheng, Y. (2006), “Determinants of justification and self-control”, Journal of Experimental Psychology. General, Vol. 135 No. 4, pp. 572-587. Lyons, S. J., Wien, A. H., & Altintzoglou, T. (2019). Guilt-free pleasures: how premium and luxury influence regret.  Journal of Product & Brand Management. Sugden, R. (1985), “Regret, recrimination and rationality”, Theory and Decision, Vol. 19 No. 1, pp. 77-99. Denne formidlingsartikkelen er publisert i forskning.no 9. mai 2021 med overskriften « Skamfulle gleder: Hvorfor kjøper vi dyre ting? » under vignetten «populærvitenskap». Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto: En smak av luksus. Når du skal feire en suksess. Illustrasjonsbilde. Image by Myriams-Fotos from Pixabay.

  
• Hvordan tenker en entreprenør?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 12 / hvordan-tenker-en-entreprenor

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap Petter Stordalen startet som jordbærselger på torvet i Porsgrunn. Han oppdaget fort at konkurrentene hadde både større jordbærstand og saftigere jordbær. En dag kom Petter hjem til faren og luftet sine bekymringer om sitt eget utgangspunkt for å lykkes med jordbærsalget. Da fikk han klar beskjed fra sin far: «Du må selge de bæra du har». Petter la seg den kvelden og tenkte at faren hans var den smarteste mannen i verden. Farens tips har utviklet seg til å bli det Petter Stordalen kaller for jordbærfilosofien. Jordbærfilosofien handler om å ta utgangpunkt i det man har og gjøre det beste ut av det. Det handler om å bruke energi på egen business, ikke hva alle andre driver med. Det kan du ikke gjøre noe med uansett. Les også:   Sju spilleregler for idéutvikling Erfaring i tråd med forskningen Jordbærfilosofien er en filosofi som Stordalen har utviklet ut fra egne erfaringer, men denne filosofien er sammenfallende med en teori som skal forklare hvordan en erfaren entreprenør tenker og handler, en teori vi kaller for effektuering. Stordalen er tross alt en erfaren entreprenør, så det er kanskje ikke overraskende at hans teori er i tråd med det forskningen viser. Jordbærfilosofien sier ikke noe om hvem en entreprenør er, men den viser   hvordan   du bør jobbe for å lykkes som entreprenør. Les også:   Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen To ulike måter å jobbe på Teorien om effektuering har det til felles med jordbærfilosofien at det er en teori som sier noe om hvordan du bør jobbe for å lykkes som entreprenør. Effektuering (på engelsk: effectuation) er en måte å tenke på. For å forstå tenkemåten kan du se for deg at du skal lage middag. Du har i utgangspunktet to fremgangsmåter å velge mellom for å nå målet som er å lage middagen. De kan vi kalle for kausal og effektuell fremgangsmåte. 1. Kausal fremgangsmåte for matlaging:   Finn frem til en oppskrift for en matrett du har lyst på. Du lager en handleliste slik at du har alle ingrediensene på rekke og rad før du begynner på oppskriften. Etterpå følger du oppskriften til punkt og prikke. Du har et klart mål om hvilken rett du skal lage, og med en god oppskrift og ingredienser fra matbutikken er du sikker på at du vil få et godt resultat på tallerkenen. Effektuell fremgangsmåte for matlaging:   Åpne opp kjøleskapsdøren, se hva du finner, og lage noe ut ifra det. I stedet for å starte med målet om hvilken rett du skal lage, starter du med å se hvilke ingredienser du har i kjøleskapet. Deretter ser du for deg mulige kombinasjoner av ingrediensene og hvordan de kan bli til ulike mulige middagsretter. Hvilken kombinasjon av ingredienser frister mest? Ettersom du ikke har noen erfaring hvorvidt mais, soltørkede tomater og tunfisk egner seg til å lage en hamburger, så smaker du deg til underveis. Du tilsetter krydder fra krydderhyllen og spør noen andre du bor med om de også vil smake. Har de noen forslag? Til slutt har du en middag på tallerkenen som ingen har prøvd før. Les også:   Hvordan takle rask vekst? – Unngå kaosfellen og suksessfellen Studerte hvordan entreprenører tenker og handler De to tilnærmingsmåtene til å lage middag representerer to måter å tenke på når du jobber med entreprenørskap. Teorien om effektuering har sitt oppgav i professor   Saras D. Sarasvathy s ønske å finne ut hvordan entreprenører tenker og handler. I stedet for å sammenligne personlighetstrekk hos entreprenører, ønsket Sarasvathy å undersøke om det finnes noen mønster som erfarne entreprenører handler etter. Hun studerte entreprenører mens de fikk ideer, tok valg og jobbet med prosjekter. Funnene fra studiet hennes var en prosess som har fått navnet effektuering. For å forstå hva effektuering er for noe, skiller vi mellom kausal og effektuell logikk. Les også:   Må du virkelig eie verden for å styre den? Kausal logikk: Når målet er bestemt på forhånd Tenk på kjøleskapseksempelet. Den første måten, der du jobber etter oppskriften og planlegger deretter, representerer det vi kaller en kausal logikk. Ordet kausalitet er avledet fra ordet causa, som betyr årsak og grunn, og kausalitet betyr årsaksbestemt og viser til forholdet mellom årsak og virkning. En kausal logikk bygger på at gitte innsatsfaktorer gir forventet avkastning. Ved bruk av en slik logikk er man klar over hvilke innsatsfaktorer som kreves for å oppnå ønsket resultat. Å benytte seg av en kausal logikk går ut på å jobbe ut fra et forutbestemt mål og bruke tilgjengelige ressurser for å oppnå det målet. Denne logikken fungerer bra for en godt etablert bedrift som kjenner markedet, og som har store mengder med statistikk å lene seg på. Da kan man ta utgangspunkt i statistikken og ta grep i henhold til statistikken. Les også:   Kunsten å presentere en knallgod idé Effektuell logikk: Hva du kan få til med det du har Den andre fremgangsmåten, der du åpner kjøleskapet og ser hva du finner, representerer effektuell tankegang. Ordet å effektuere betyr «å få i stand, gjennomføre eller virkeliggjøre». Ordet effektuell kan defineres som «å forårsake en ønsket effekt», og en effektuell logikk vil fokusere på hva du kan oppnå ut fra det utgangspunktet du har. Med en effektuell logikk legges det vekt på evnen til å gjennomføre og tilpasse seg. Effektuell logikk tar et sett ressurser og fokuserer på hvilke mulige resultater som kan oppnås ved å kombinere disse ressursene. Fem prinsipper for entreprenørskap Teorien om effektuering foreslår at entreprenører som opererer under usikkerhet, tilegner seg en beslutningslogikk som er forskjellig fra en tradisjonell rasjonell modell. Effektuering handler om at du skal jobbe ut fra ditt utgangspunkt og det du kan kontrollere, snarere enn å holde fast på et forutbestemt mål. Som entreprenør har du fortsatt forutbestemte mål og visjoner, men det betyr ikke at løsningen på problemet eller den endelige løsningen er klar fra starten. Målet bør være en visjon om hva tjenesten eller produktet skal føre til. Uten fleksibilitet og endringsvillighet i en slik prosess kan du risikere å utvikle et produkt som ingen vil ha. Effektuering kan forklares gjennom fem prinsipper som entreprenører mer eller mindre bevisst følger når de går i gang og jobber med prosjekter; 1. En fugl i hånden, 2. Overkommelig tap, 3. Lappeteppe, 4. Overraskelse og 5. Hånden på rattet (Sarasvathy 2008). 1.   En fugl i hånden Start med de ressursene du har tilgjengelig. Hvem er du? Hva kan du? Hvem kjenner du? Når man skal tenke nye konsepter, prosjekter og ideer, er det lett å tenke for stort. I stedet for å starte med å jakte på de ti fuglene som sitter på taket, kan det lønne seg å starte med den ene du har i hånden din. Det første steget i effektueringsprosessen handler om å kartlegge dine ressurser. Det kalles prinsippet om «en fugl i hånden». Ressurser defineres av Sarasvathy (2008) som bestående av tre komponenter: hvem du er, hva du kan og hvem du kjenner. Ifølge Sarasvathy jobber entreprenører med utgangspunkt i disse tre komponentene. Prinsippet om en fugl i hånden minner om det Petter Stordalen kaller «bæra dine». Uansett om du kaller det «de bæra du har» eller «fuglen du har i hånden», så handler det om å ta utgangspunkt i det du har tilgang til fordi det er faktisk det eneste du har på nåværende tidspunkt. Det betyr ikke at du ikke skal tenke stort. Men, det betyr at for at du skal kunne gjennomføre og gjøre det beste du av din sitasjon, er det best å begynne med å utnytte dine sterke sider og de ressurser som du har tilgjengelig. Det kan være mye mer enn hva du først tror. 2. Overkommelig tap Hva har du råd til å tape? Ved å sette grenser og jobbe med ressurser innenfor en ramme av hva du har råd til å tape, begrenser du risiko. I investeringsteori er nåverdi et sentralt begrep som brukes for å beregne verdien i dag av et fremtidig beløp. Problemet med å regne nåverdi og bruke det som et investeringsgrunnlag i entreprenørskap er at usikkerheten om fremtiden er så stor. Derfor er det vanskelig å kunne vite hvordan man kan beregne en «fornuftig» nåverdi, siden alle beløp bygger på antagelser om en uviss fremtid forbundet med høy risiko. I motsetning til å beregne forventet avkastning og ta valg ut fra dette, foreslår prinsipp nummer to i effektueringsprosessen at entreprenører kan starte med å vurdere egen innsatsfaktor. Hva vil du legge inn i prosjektet, og hva har du råd til å tape? Hvor mye tid har du tilgjengelig? Hva er et overkommelig tap? Kan du risikere ditt eget rykte? Hvilke innsatsfaktorer kan du legge inn i prosjektet, som du har råd til å tape? Prinsippet om overkommelig tap fokuser på å minimere tapet fremfor å maksimere profitten. Ved å sette grenser og jobbe innenfor hva du har råd til å tape, begrenser du risikoen i prosjektet. Kartlegging av din innsatsfaktor og ditt overkommelige tap kan fungere som et beslutningsverktøy. 3. Lappeteppe Sy sammen et nettverk rundt deg og be dem bli med og investere tid, kunnskap og ressurser i prosjektet ditt. Sammen kan dere skape et unikt produkt. Etter millenniumsskiftet har det skjedd en endring i måten vi ser på utviklingen av produkter, tjenester og konsepter. Før var det bedriften som skulle sitte bak låste dører, klekke ut den beste strategien uten å dele den med noen, for så å kaste ut den beste ideen til publikum, en idé som skulle trollbinde målgruppen eller bedre: hele nasjonen – eller verden. Ved å optimalisere markedsføringen og budskapet, skulle kundene komme løpende. Denne tankegangen har gått ut på dato. I dag ser vi at de viktigste skaperne av bedriftene ikke er begrenset til ansatte i bedriften. Entreprenører som lykkes, involverer folket, tilpasser seg sine omgivelser og har evne til å foreta endring. I stedet for å fokusere på å slå konkurrenter og overraske kunder, kan aktører i markedet betraktes som mulige samarbeidspartnere. I stedet for å tenke på hvordan du kan lage det perfekte tilbudet som kunden vil ha, kan du involvere kunden i din reise på å utvikle tilbudet ditt. Når du jobber etter lappeteppeprinsippet, er det tre spørsmål du må stille deg: Hvordan kan du involvere interessenter til samskaping av verdi? Så tidlig som mulig anbefales det å utforske hvordan verdi kan skapes sammen med kunder. Målet er å koble sammen aktører, kunder og interessenter med mål om å skape verdi sammen. Denne prosessen kalles «samskaping av verdi». Det norske begrepet samskaping av verdi kommer fra det engelske begrepet «co-creation of value» og betyr «å skape noe sammen med andre; det å aktivisere ressurser på tvers av samfunnet». Samspillet mellom kunder og nøkkelen til verdiskaping finner du ikke i entreprenørens geniale idé – den finner du hos kunden.Verdi kan skapes sammen med kunder på en rekke måter. Samskaping av verdi ligner på samproduksjon. Forskjellen på begrepene er at samskaping av verdi fokuserer på at kunden og bedriften er sammen om å skape verdi, men ikke at kunden nødvendigvis er medprodusent av selve produktet. For å vite om ideen kan overleve i markedet, bør man snakke med aktører og potensielle kunder. Hvis ingen kan levere produktet eller tjenesten, ingen kan produsere det, og ingen kunder vil kjøpe det, er det da noe man bør satse på? 2. Å tørre å spørre. Å oppsøke en potensiell kunde, en partner eller til og med en konkurrent, kan føles skummelt og mange tør derfor ikke gjøre det. Hvorfor er det noen ganger så vanskelig å spørre? Her er noen av barrierene som du må forsere: Å spørre får meg til å virke svak Å spørre får meg til å virke masete Hvordan kan jeg spørre om noe når jeg ikke har noe å gi i retur? Tenk om jeg blir avvist? Tenk om de sier ja? Betyr det at jeg må starte en bedrift? For å kunne utnytte de muligheter som ligger i ditt nettverk, er første steget å tørre å spørre. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å bli en ekspert i å spørre: Tenk på historien og budskapet du ønsker å formidle. Start konkret, men ha alternative løsninger hvis samtalen tar andre vendinger. Vær en god lytter. Ikke se på en mulig partner som en «tyv»: Husk at det er ikke ideen som avgjør, men gjennomføringsevnen. Fokuser på å bygge relasjoner, og ikke hva du kan få ut av det. «De fleste mennesker plukker aldri opp telefonen og ringer. De fleste spør aldri. Og det er det som, noen ganger, skiller dem som gjør ting fra dem som bare drømmer om det. Du må handle. Og du må være forberedt på å feile. Du må være klar for å mislykkes, både mislykkes når du snakker med folk på telefonen, når du prøver å starte et firma og uansett hva det måtte være. Hvis du er redd for å mislykkes, vil du ikke komme særlig langt». Steve Jobs. 3. Hvordan skaffe forhåndsforpliktelser? Ved å skaffe forhåndsforpliktelser fra partnerne, kan du redusere usikkerhet og samskape nye muligheter og markeder. En forhåndsforpliktelse er en tidlig forpliktelse om at noen er interessert i det du ønsker å tilby og forplikter seg til å bidra. En forhåndsforpliktelse kan være: En samarbeidspartner sier at de er med En forpliktelse fra en arrangør Forhåndsbestilling fra kunder Et møte om videre dialog Et nytt teammedlem Et ja fra et lokale Selv om du er i startfasen, er det ingenting i veien for å spørre om en forhåndsforpliktelse fra en kunde eller en potensiell samarbeidspartner. I stedet for å bruke lang tid på å sitte bak låste dører og ruge på produktet eller ideen, er det best å komme ut til folket så tidlig som mulig og spørre om noen har lyst til å teste produktet ditt. Eller enda bedre: Er det noen som er interessert i å kjøpe det når det kommer ut? Å få en e-postadresse fra en potensiell kunde kan være en verdifull forhåndsforpliktelse. Det mest verdifulle med å få forhåndsforpliktelser i tidlige faser er ikke nødvendigvis forpliktelsen i seg selv, men hva den fører til. Hva lærte du av denne forhåndsforpliktelsen? Hvordan endret forpliktelsen prosessen? Hva var det som gjorde at de ville forplikte seg? Måtte du endre på utgangspunktet ditt for å få til en forpliktelse? Eventuelt, hvorfor klarte du ikke å få en forpliktelse? Feil marked? For lite ressurser? Hva lærte du av dette, og hvordan gikk du tilbake og endret ideen som en konsekvens av alt dette? 4. Overraskelse Hvis livet gir deg sure sitroner – så lag limonade! Av og til skjer det ting som er utenfor vår kontroll. Da er det avgjørende å være mulighetsorientert. Å jobbe med entreprenørskap vil uten tvil skape utfordringer. I møte med en ukjent fremtid vil det alltid oppstå hendelser som er utenfor din kontroll. I slike situasjoner er det avgjørende å være mulighetsorientert. Spørsmålet er ikke hvordan du skal unngå overraskelser. Spørsmålet er: Hva gjør du med dem? Det finnes i hvert fall tre ulike typer overraskelser du kan møte på når du jobber med entreprenørskap: 1. Uventede folk/nettverk: Dere får ny kontaktinformasjon/kontakter som gjør at ideen går i en annen retning enn forventet. 2. Uventet hendelser: Personlig eller noe som skjer rundt deg. 3. Uventet informasjon: Du får ny informasjon om markedet, muligheter eller forhold som påvirker prosjektet. Overraskelser kan være positive og negative. I negativ forstand kan det være at mennesker du trodde var med på ditt lag, svikter deg. Eller det kan være at du har fått informasjon som tilsier at din idé ikke kommer til å fungere slik du hadde forutsett. Det kan også være at noe skjer i livet ditt som gjør at du må endre planen din. Positive overraskelser er selvsagt lettere å tilpasse seg enn negative, men som entreprenør vil din evne til å navigere gjennom de negative overraskelsene være avgjørende. Noen negative overraskelser kan føles uoverkommelige der og da. Da kan det være lurt å puste dypt med magen. Bruk dette som en mulighet å se på ressursene dine på nytt. Gå tilbake til det nye utgangspunktet og se hvilke andre muligheter du har. 5. Hånden på rattet Ta kontroll over det som kan kontrolleres, og søk fleksibilitet der du ser at forholdene fort kan endre seg. Ingen vet hvordan fremtiden ser ut. I stedet for å prøve å predikere en usikker fremtid, bør du fokusere på aktiviteter og ressurser innenfor din kontroll. Det siste effektueringsprinsippet sier at du må ta styring på det som er mulig å styre. Dette prinsippet er i tråd med jordbærfilosofien. På samme måte som faren til Petter Stordalen fortalte ham som unggutt at han ikke skulle tenke på at konkurrentene hadde større stand og bedre bær, oppfordrer prinsippet om hånden på rattet til at du også skal bruke energien på det du kan gjøre noe med. Da vil du spare tid og krefter, og det vil hjelpe deg med å konsentrere deg om ditt eget arbeid og ikke henge deg opp i hva konkurrenter gjør. Som Petter Stordalen sier: Det konkurrentene gjør kan du ikke endre, uansett. Det du derimot kan endre, er hva du gjør. Kausal eller effektuell logikk? Når vi sammenligner effektuell og kausal logikk, kan vi ikke si at den ene tenkemåten er mer rasjonell enn den andre, men i noen situasjoner vil det være mer rasjonelt å bruke den ene eller den andre tankegangen. Behovet for tenkemåte er situasjonsavhengig. Et oppstartprosjekt vil være preget av usikkerhet, og derfor kan det i starten være mer rasjonelt å benytte seg av en effektuell logikk. På et senere tidspunkt, når virksomheten vokser, vil empiri om kunder og markedet være tilgjengelig. Da vil det lønne seg å benytte seg av planleggingsverktøy slik som strategisk markedsføringsverktøy og dermed skifte til en mer kausal logikk. Det er verdt å merke seg at ingen firmaer eller personer utelukkende benytter seg av enten effektuell eller kausal logikk. Det vil alltid være en kombinasjon av de to tankesettene. Allikevel kan kausal logikk være mer nærliggende for noen mens effektuell logikk er mer naturlig for andre. Ved å gjøre deg kjent med begge logikker kan du venne deg til å benytte den ene eller andre avhengig av situasjonen du er i. Referanser: Referanser: Read, Stuart m. fl. (2016): Effectual Entrepreneurship (2nd edition). Routledge. Sarasvathy, Saras (2001):   Causation and Effectuation: Toward A Theoretical Shift from Economic Inevitability to Entrepreneurial Contingency.   The Academy of Management Review 26(2), April 2001. DOI: 10.5465/AMR.2001.4378020. Sarasvathy, Saras (2008):   What makes entrepreneurs entrepreneurial?   The Darden Graduate School of Business Administration, University of Virginia. Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra:   Sarah Joy Lyons (2020):  En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap . Cappelen Damm Akademisk. Artikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 2. desember 2020. Tekst:  Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto:   Petter A. Stordalen har utviklet en jordbærfilosofi for entreprenørskap. Den er i tråd med hva forskningen viser. Foto – Nordic Choice Hotel.

  
• Arbeidsglede kan styrke organisasjonskulturen

  kunnskap-kristiania / 2022 / 03 / arbeidsglede-kan-styrke-organisasjonskulturen

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Selvledelse og arbeidsglede   Enten vi jobber i privat næringsliv, offentlig sektor eller for ideelle organisasjoner kjenner vi på forventinger om hva vi skal prestere. Vi blir målt på produktivitet i større eller mindre grad. Vi skal oppnå resultater ved å gjennomføre en serie med oppgaver som er koplet til målstyring og strategier.    Forskningen på arbeidslivet viser at manglende mestringstro, uklare rolle- og ansvarsforhold og opphopning av oppgaver kan føre til opplevd stress, utbrenthet, redusert trivsel og sykefravær.    Samtidig vet vi fra forskningen at en positiv, støttende organisasjonskultur og medarbeidere som er motiverte og opplever jobbtilfredshet, skaper resultatoppnåelse og lønnsomhet over tid.   På sporet av energibalanse og indre ro   Jeg er i gang med et forskningsprosjekt om selvledelsespraksis blant ledere i privat og offentlig sektor. Foreløpige resultater viser hvilke selvutviklingsområder som er høyest prioritert for å takle hverdagen.    Fysiologi (ernæring, søvn, trening/mosjon) og den hverdagslige energibalansen, går igjen som viktige faktorer. Deltakerne i studien, oppnådde (1) styrket energibalanse og mentalt og fysisk overskudd og (2) indre ro som resultater etter uker med øvelser og trening for å nå mål innenfor disse områdene.   Jeg finner at energibalanse og indre ro er koplet til begreper som følelser (mestringsfølelse, trivsel, selvfølelse m.m.), stress, produktivitet/effektivitet og motivasjon. I hverdagen er det noen oppgaver og aktiviteter som suger energi mens andre oppgaver gir energi. Et interessant spørsmål i denne sammenhengen er om arbeidsglede kan representere en justerende energikilde til positive følelser, energibalanse og indre ro.   Arbeidsglede har med følelser å gjøre   I Norden er det gjennomført forskning på arbeidsglede i helsesektoren. Arbeidsglede er særlig koblet til mestringsfølelse, men også til følelsen av å være på høyden, påvirke positivt og det å oppleve glede og lidenskap for arbeidet, skriver Andersen og Ness (2015) . Begrepet arbeidsglede blir imidlertid ikke tydelig definert hverken i denne eller andre studier på temaet.    Arbeidsglede blir i disse studiene forvekslet med begreper som arbeidshelse, motivasjon, mestring, engasjement og jobbtilfredshet. Dette er begreper som likevel er relaterte til arbeidsglede. Det er altså noe uklart hva som ligger i begrepet arbeidsglede i den nordiske forskningslitteraturen. Likevel er det naturlig å tenke seg at arbeidsglede har med følelser å gjøre.   Innen forskingslitteraturen har vi ulike domener, retninger eller fagområder. På engelsk, og i den internasjonale forskningslitteraturen, er nok «joy of work» og «joy» det området som gir tydeligst føringer på betydningen av arbeidsglede. Arbeidsglede kan også koples til positiv psykologi og positiv organisasjonsatferd og er beskrevet som positive emosjoner som oppleves på arbeidsplassen. Begrepet er lite forsket på, og brukes ofte synonymt med lykkefølelser på jobben eller jobbtilfredshet.    Mental helse gir sunn prestasjonskultur   Jeg har tidligere utviklet en teoretisk modell som viser hvor viktig det er å investere i interne aktiviteter, gøy på jobben og eventer på arbeidsplassen for å styrke ansattes fysiske og mentale helse.    Mental helse er i denne modellen en av flere viktige ansatte-drivere for å utvikle en sunn prestasjonskultur i organisasjonen. Mental helse består av subjektivt velvære, arbeidsvelvære og psykologisk velvære. Arbeidsvelvære utgjøres av jobbtilfredshet og lykkefølelser for jobben. Jobbtilfredshet har mer med holdning til jobb og arbeidsplass og evalueringer av disse å gjøre og bør ikke erstatte arbeidsglede som begrep.    Glede seg til å gå på jobben   En av de mest grunnleggende menneskelige følelsene er glede, en positiv følelse av psykologisk nytelse og velvære. Betydningen av denne følelsen og hvordan den kan påvirke organisasjonen og dens strategiske valg bør ikke undervurderes.    Arbeidsglede kan dermed defineres som positive følelser eller velvære-emosjoner som oppleves i forkant av å gå på jobben (glede seg til), i løpet av arbeidsdagen eller etter endt arbeid i forbindelse med mestring og oppnådde resultater . Det betyr antagelig at arbeidsglede som en følelse kan representere en positiv, justerende energikilde og representere en motiverende faktor på arbeidsplassen.   Gjennom selvsnakk er det ikke enkelt å bli enig med seg selv om hvem som har ansvaret for egen-opplevelsen av arbeidsglede i hverdagen. I et selvledelsesperspektiv er det mulig å skape mening i det som oppleves som kjedelige, men nødvendig oppgaver. Det gjelder uavhengig av om ledere eller HR-avdelingen svikter i tilretteleggingen for å kunne oppleve arbeidsglede gjennom for eksempel variasjon i arbeidsoppgaver,   Den pågående studien av selvledelsespraksis blant ledere jeg skrev om ovenfor, gir klare indikasjoner på at flere ønsker å påvirke sitt tankesett i en slik retning. Likevel, ledere og HR-avdelinger bør tilegne seg god innsikt i psykologiens rolle på arbeidsplassen slik at de kan bidra til å styrke medarbeidernes arbeidsglede.    De positive konsekvensene for den enkelte vil kunne være økt hverdagsenergi, indre ro, jobbtilfredshet og motivasjon. En kollektiv opplevelse av arbeidsglede vil mest sannsynlig bidra til å styrke organisasjonskulturen.    Referanser:  Andersen, M., & Ness, O. (2015). Arbeidsglede hos fagpersoner som møter unge voksne med sammensatte problemer.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid ,  12 (2), 110-118.   Bjerke, R. (2020). Helseledelse på arbeidsplassen – sunn prestasjonskultur og individuelle HR-drivere bak organisatoriske prestasjoner. I J. Bastesen, B. K. Lange, H. E. Næss & A. N. Thon (Red.), Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet (Kap. 2, s. 53–86). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.118.ch2    Henssen, B., & Koiranen, M. (2021). CEOs’ Joy of Working for the Family Firm: The Role of Psychological Ownership and Stewardship Behavior.  Entrepreneurship Research Journal .   Artikkelen er også publisert i arbeidstakerorganisasjonen  Parats temasider om arbeidsglede.      Tekst: Professor Rune Bjerke, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.    Vi vil gjerne høre fra deg!                Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .      

  
• Menneskets beste venn kommer til campus

  aktuelt / 2022 / 04 / menneskets-beste-venn-kommer-til-campus

  Eksamenstider kan være stressende. For at våre studenter skal få en så god eksamenstid som mulig, inviterer Avdeling for studentoppfølging (AFSO) alle som vil til åhilse på når terapihundene kommer på besøk! En terapihund er en rolig og trygg hund som er godt vant til å være med alle typer mennesker. De har sannsnyligvis verdens beste jobb: Å hilse på vennlige mennesker, å gi og få kos – og kanskje spise litt snop! Med seg har de firbeinte en hyggelig, tobeint ansvarlig fra Dyrebar omsorg som sørger for at alle får en trivelig stund. Slik avtaler du tid For at det skalbli hyggelig for både to- og firbeinte, kan man møte hundene i små grupper. Du booker tid med hundene ved å skrive deg på påmeldingslister som ligger i resepsjonen, samme dag som terapihundene kommer til ditt undervisningsbygg.  Det er plass til 5 studenter per gjennomføring. En økt varer i totalt 20 minutter. Terapihundene er på campus til følgende tider i april, mai og juni: Hansaparken, kl. 11-13: 09. mai 20. mai 23. mai 30. mai Fagskolen/Rosenkrantz gate 16 (hunden Frenchie), kl. 14.00 - 16.00: 27. april 4. mai 11. mai 18. mai 25. mai 1. juni  Bilder Nordic og SoFI / Nedre voll gate 8 (hunden Milla Joy), kl. 12.00 – 14.00:  25. mai 31. mai 2. juni Kvadraturen / Kirkegata 24 (hunden Santino), kl. 14.00 - 16.00: 26. april 3. mai 10. mai 16. mai 24. mai 31. mai Fjerdingen / Chr. Krohgs gate 32 (hunden Santino,) kl. 14.00 - 16.00:   27. april 4. mai 11. mai 18. mai 25. mai 1. juni Urtegata/Urtegata 9 (hunden Frenchie), kl. 14.00 - 16.00: 26. april 3. mai 10. mai 16. mai 24. mai 31. mai

  
• Kristiania henter prorektor fra OsloMet

  aktuelt / 2022 / 05 / kristiania-henter-prorektor-fra-oslomet

  Paulson har lang erfaring fra den norske universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Hun har en spennende profil, og det at hun har så mye erfaring fra andre universiteter i Norge tenker jeg også er en styrke for oss. Siden 1994 har norskamerikaneren sittet i ledende posisjoner ved NTNU i Trondheim, Nord universitet og OsloMet – storbyuniversitetet. – Hun har en spennende profil, og det at hun har så mye erfaring fra andre universiteter i Norge tenker jeg også er en styrke for oss. På OsloMet har Paulson ledet et av de største fakultetene med hundrevis av ansatte og tusenvis av studenter. For Høyskolen Kristiania vil det være en fordel at hun kommer fra et stort system, sier Meza. Høyskolen Kristiania er i stor vekst, noe også den ferske «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022» fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) viser. – Kristiania har fått mye medieomtale, har vokst og blitt synlig i UH-sektoren. Det er en interessant institusjon som det er spennende å bli kjent med, men dette er selvfølgelig en spennende mulighet for meg karrieremessig også, sier Paulson. Det vil være meningsfylt for meg å bidra til å gi relevante utdanninger av høy kvalitet til Norges befolkning. – Det vil være meningsfylt for meg å bidra til å gi relevante utdanninger av høy kvalitet til Norges befolkning, og å kunne bidra til at Høyskolen Kristiania oppnår sitt mål om universitetsstatus, sier Paulson. Studenten i sentrum Meza er kjempefornøyd med å få en professor i nordisk litteraturvitenskap inn i sitt kommende rektorat, og peker på at Paulsons bakgrunn passer spesielt godt inn i den kunstfaglige delen av høyskolen, School of Arts, Design, and Media. Paulson er veldig opptatt av studentenes suksess, av hvordan man skal tilrettelegge for at studentene skal få bruke sin erfaring. – Paulson er veldig opptatt av studentenes suksess, av hvordan man skal tilrettelegge for at studentene skal få bruke sin erfaring samt hvordan man skal få aktivisert studentene. Dette er noe vi ved Kristiania også er svært opptatt av, og Paulson vil kunne bidra til fortsatt søkelys på dette, sier Meza. Ønsker økt mobilitet Et annet tema begge brenner for er internasjonalisering. 14 år gammel kom Paulson til Levanger som utvekslingselev, og hun ønsker at flere studenter og ansatte får oppleve en annen kultur på nært hold. – Mobilitet er viktig. Det bidrar til at flere får innsikt i normer og vaner andre steder, og slik i større grad blir klar over i hvilken grad sosiokulturelle anliggender i egen kultur preger vår opplevelse og forståelse av verden, sier Paulson. For den kommende prorektoren ved Kristiania dreier internasjonalisering seg om mer enn mobilitet: – Det kan kanskje beskrives som en innstilling til verden, en væremåte som preger identitet og kultur, legger hun til mens hun påpeker betydningen av internasjonalisering for å kunne oppnå mål innen forskning og i utdanningssammenheng. Ikke alle har mulighet til å reise, men hvis vi får flere utenlandske studenter inn, så vil det gi noe man kaller internasjonalisering hjemme. Meza tenker at økt internasjonalisering vil gi bedre kvalitet i alle ledd både for studentene og de ansatte.  – Kanskje vi kan få flere som drar på utveksling, og økt grad av mobilitet både inn og ut, ved å ha en profil som Paulson med så mye internasjonal erfaring. Ikke alle har mulighet til å reise, men hvis vi får flere utenlandske studenter inn, så vil det gi noe man kaller internasjonalisering hjemme. Det betyr at for de som blir igjen så kommer det inn noen nye perspektiver og litt andre diskusjoner enn det man er vant til, sier Meza.

  
• Hører du lyder og stemmer som ikke er der?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 06 / horer-du-lyder-og-stemmer-som-ikke-er-der

  HJERNEFORSKNING: Hørselshallusinasjoner Hørselshallusinasjoner, eller auditive hallusinasjoner, er et kjent symptom ved en rekke psykiske lidelser. Men det forekommer også hos friske personer uten psykiatriske eller nevrologiske diagnoser. Mer enn fire av ti friske norske personer oppgir at de har opplevd fenomenet, ifølge en ny, nettbasert studie. Rundt 5 prosent av de som deltok i undersøkelsen, hadde opplevd det i samme uke som spørreundersøkelsen ble gjennomført. Hos personer med psykiske lidelser skjedde det enda oftere. Les også: Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens Feilkommunikasjon i hjernen Førsteamanuensis Sarah Weber ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania har sammen med en forskningsgruppe gjennomført en studie for å undersøke om signalstoffer i hjernen påvirker hørselshallusinasjoner. – Ved å kombinere ulike bildediagnostiske teknikker som måler aktivitet i ulike områder av hjernen og konsentrasjon av ulike signalstoffer, ønsket vi å få en bedre forståelse av feilkommunikasjon i hjernen, forteller Weber. Bedre forståelse og kunnskap om hvordan hjernen fungerer, vil kunne åpne for nye typer behandling av hørselshallusinasjoner. Resultater fra studien er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet  Frontiers in Psychiatry . Les også: Bedre helse med hjelp fra mobilen Hører lyder, lydkulisser og stemmer som ikke er der Hørselshallusinasjoner spenner seg fra enkelte lyder eller lydkulisser til stemmer man hører selv om det ikke er noen som snakker. Mange som opplever hørselshallusinasjoner, har ikke behov for noen behandling. For andre fører det å høre stemmer til alvorlige plager og nedsatt funksjon. Hørselshallusinasjoner som opptrer ved psykiske sykdommer, har ofte negativt innhold. Det kan for eksempel være stemmer som truer eller rakker ned på pasienten. Det kan føre til angst og opplevd tap av kontroll over eget livet. Behovet for behandling hos de som har hørselshallusinasjoner, kan også variere i løpet av livet. Ofte trenger pasienter medikamenter som regulerer signalstoffer i hjernen. Kunnskap om hvordan disse stoffene påvirker hjerneaktiviteten, kan hjelpe med å forbedre behandling av hallusinasjoner. Signalstoffer i hjernen Forskere ved Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus og Høyskolen Kristiania har undersøkt om konsentrasjonen av de to signalstoffene  glutamat  og  gamma-aminosmørsyre  (GABA) i panne- og tinningslappen påvirker en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene som igjen fører til hørselshallusinasjoner. Glutamat og GABA er hjernens viktigste stimulerende og hemmende signalstoffer. – Tidligere studier finner at konsentrasjonen av glutamat og GABA hos schizofrenipasienter med hørselshallusinasjoner er forskjellige fra friske kontrollpersoner, forteller Helene Hjelmervik. Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Høyskolen Kristiania. Høyere konsentrasjoner av glutamat er spesielt blitt koblet med hørselshallusinasjoner i den venstre øvre temporal gyrus. Dette er et område i hjernen som er involvert i hørsel og språkprosessering. Overaktivitet i hjernen gir feilkommunikasjon Forskernes teori er at det oppstår en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene. Overaktivitet i venstre og høyre øvre temporale gyrus fører til at disse områdene i hjernen stadig stimulerer og aktiverer hverandre. Det fører igjen til hørselshallusinasjonene. Hørselshallusinasjoner er altså knyttet til unormal aktivitet og koblinger i områder i hjernen som er relatert til hørsel, språk og hukommelse. Det er fire hjernelapper i hjernen. Disse er ansvarlige for de mentale prosessene som bestemmer hvordan vi sanser omgivelsene rundt oss og reagerer på dem. De fire hjernelappene er avhengige av hverandre og arbeider sammen. Området som kalles  øvre temporale gyrus,  ligger i temporal- eller tinninglappen. Temporallappen styrer mange ulike prosesser, særlig språk og lyder, men også musikkforståelse. I hjernens frontallapp eller pannelapp er det områder som er viktig for komplekse prosesser for atferd, tale og logisk resonnement. Det være seg problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd samt korttidshukommelse. Disse områdene ser ut til å være sentrale i reguleringen av øvre temporale gyrus og knyttet til hørselshallusinasjoner. Signalstoffer påvirker aktivitetsnivået Forskerne undersøkte i denne studien 81 pasienter med psykosediagnose i schizofrenispekteret. De sammenlignet en gruppe pasienter med hyppige hallusinasjoner med en annen gruppe som hadde ingen eller få hallusinasjoner. – Vi så på kobling av aktivitet i venstre og høyre øvre temporale gyrus og hvordan denne koblingen henger sammen med konsentrasjonen av glutamat og GABA, forklarer Sarah Weber. Idéen var at dette forholdet kan variere mellom pasienter med hyppige hallusinasjoner og pasienter med få hallusinasjoner. Dette fordi aktivitetskoblingen kan anses som et mål for den antatte overstimuleringen mellom de to hjernehalvdelene, sier hun. Forskergruppen antok at økte glutamatkonsentrasjoner ville føre til økt aktivitetskobling, mens økte GABA-konsentrasjoner ville gi en redusert aktivitetskobling. Dette var basert på de motsatte stimulerende og hemmende virkningene til disse signalstoffene. De antok derfor at de ville finne mer uttalt aktivitetskobling i hjerneområdene hos pasientene med hyppige hallusinasjoner enn hos de med få hallusinasjoner. Feilkommunikasjon mellom hjernehalvdelene Ifølge Weber bidrar studien til å bekrefte teorien om at hørselshallusinasjoner henger sammen med en feilkommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene som påvirkes av konsentrasjonen av de to signalstoffene glutamat og GABA. Ved å kombinere ulike metoder for å avbilde hjernen slik vi har gjort i denne studien, kan vi få et mer omfattende innblikk i hva som foregår i hjernen ved hørselshallusinasjoner, avslutter Sarah Weber. Om studien: Studien ble gjennomført som del av et stort prosjekt på nevrologiske mekanismer bak hørselshallusinasjoner. Prosjektet er finansiert av en ERC Advanced Grant fra den Europeiske Unionen, tildelt Kenneth Hugdahl som er professor ved Universitetet i Bergen og har forsket på fenomenet i flere tiår. Referanser: Louise C. Johns mfl.:  Auditory verbal hallucinations in persons with and without a need for care .  Schizophr Bull . 2014. Doi:10.1093/schbul/sbu005 Sarah Weber mfl.:  Glutamate- and GABA-Modulated Connectivity in Auditory Hallucinations—A Combined Resting State fMRI and MR Spectroscopy Study .  Frontiers in Psychiatry . 2021. Doi:10.3389/fpsyt.2021.643564. Helene Hjelmervik mfl.:  Intra-Regional Glu-GABA vs Inter-Regional Glu-Glu Imbalance: A 1H-MRS Study of the Neurochemistry of Auditory Verbal Hallucinations in Schizophrenia .  Schizophrenia Bulletin , 2020. Doi.org/10.1093/schbul/sbz099 Isabella Kusztrits mfl.:  Mapping psychotic‐like experiences: Results from an online survey .  Scandinavian Journal of Psychology , 2021. Doi.org/10.1111/sjop.12683. Denne formidlingsartikkelen er først publisert i nettavisen forskning.no 24. juni 2021 med overskriften « Hører du lyder og stemmer som ikke er der? ». Tekst:  Merete Lindén Dahle, seniorkonsulent ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Si din mening: Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Kunstig intelligens på Kristiania: SEIT mest ivrig

  aktuelt / 2024 / 06 / kunstig-intelligens-pa-kristiania-seit-mest-ivrig

  Dette er utgangspunkt for en intervjuserie der vi snakker med ansatte ved Kristiania for å høre hvordan KI brukes i dag, hvilke muligheter og fallgruver teknologien skaper, og hvor veien går videre. Først ut er prorektor for utdanning, Sarah J. Paulson, som mener at KI allerede har blitt en essensiell del av Kristianias samfunnsoppdrag. Variasjoner mellom fakultetene Bruken av KI varierer stort mellom ulike fagfelt og utdanningstyper. På Kristiania ser vi at SEIT stort sett er de som bruker KI mest, etterfulgt av SCLM, og deretter SHS, mens SADM bruker det vesentlig mindre. - Det er ikke overraskende å se at de som studerer tekniske fag bruker KI mest, men kanskje mer oppsiktsvekkende at de som tar økonomisk-administrative fag bruker det like mye. Men studenter er nysgjerrige, og KI er naturligvis et verktøy som de ønsker å utforske, så jeg tror vi vil se mange nye bruksområder av det fremover, sier Sarah J. Paulson. Studiebarometeret viser også at studenter som er yngre enn 25 år, bruker KI vesentlig mer enn sine eldre medstudenter. - De som er oppvokst med digitale verktøy er også de som tar det lettest. Hvis man skal generalisere, så kan man si at unge lærer fortere og tar ting fortere til seg. Det har med hjernens kapasitet å gjøre, men handler også i stor grad om innstilling. Desto eldre du blir, desto viktigere blir innstillingen og positiviteten til å lære og være nysgjerrig på nye ting. Kunstig juks og intelligent fanteri Det har vært mye diskusjon rundt hvordan KI skaper muligheter for juksing, både i innleveringsoppgaver og på eksamener. Men Paulson påpeker at ny teknologi alltid trenger modningstid for å bli godtatt. - Jeg tok selv mesteparten av min utdannelse ved å skrive for hånd og på skrivemaskin. Og jeg husker at da kalkulatoren kom, så var den ikke godkjent som hjelpemiddel på eksamen. Det samme med PC som heller ikke var godkjent i starten. På akkurat samme måte er KI et nytt verktøy som vi må bli mer kjent med. Det krever at vi må diskutere og kanskje gjøre tilpasninger til oppgaveformuleringer og/eller eksamensform. Som en del av dette arbeidet opprettet Kristiania våren 2023 en arbeidsgruppe som ser på hvilke konsekvenser KI har for ulike vurderingsformer som innleveringer og eksamener, og hvordan KI kan brukes i undervisningen. - Dette er et kontinuerlig arbeid gitt den raske teknologiske utviklingen, men KI påvirker forskjellige fag og vurderingsformer ulikt. Derfor er det viktig for fagmiljøene å diskutere hvordan KI påvirker både undervisning og vurdering, og hvordan vi kan lære studentene å bruke KI på en god måte. En hyggelig overraskelse fra Studiebarometeret er derimot at studentene selv sier de bruker KI svært lite til å svare på oppgaver. Flertallet oppgir at de bruker KI til å forklare pensum, teorier og terminologi, eller som diskusjonspartner å sparre med. Uunnværlig kompetanse I NHOs Kompetansebarometer 2023 melder 36 prosent av NHO sine medlemsbedrifter om økt behov for IKT-kompetanse. Undersøkelsen peker spesielt på KI som et område hvor gapet mellom nåværende kompetanse og fremtidens behov er størst. Visste du at Kristiania tilbyr nettstudie innen anvendt kunstig intelligens? Her kan du lese mer om utdanningen! - Kompetansebarometeret viser at veldig mange bedrifter ikke har den kompetansen på KI som trengs, men at de tror det vil være viktig i videre drift og konkurranse. Mange svarer at KI vil endre oppgavene i bedriften, og at det vil være regulatorisk og etisk utfordrende. Hvis man ser til internasjonale rapporter, så er det også mange som mener at det å kunne beherske KI blir avgjørende for å få jobb. At arbeidslivet vil endres på bakgrunn av KI er nesten gitt. Sarah understreker at KI blir enda viktigere fremover, og det å ha en kompetanse som det både er behov for og som ikke alle mestrer, kan bli et fortrinn i forhold til å få seg jobb. - Alt dette viser at vi må ha faglige diskusjoner i forhold til hvordan KI kan integreres i undervisningen, og hvordan vi kan lære studentene å bruke verktøyet på en kritisk og etisk måte. Vi må legge til rette for at de får den nødvendige opplæringen som trengs, og kritisk refleksjon rundt hva det betyr å bruke KI. Som en del av at studentene våre får arbeidslivsrelevante utdanninger, må de kunne håndtere KI innen fagområdene de utdannes i. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag.

  
• Machine + cinema = machinima

  aktuelt / 2017 / 11 / machine--cinema--machinima

  Samarbeid på tvers av studieprogram Studenter fra 3D-grafikk , Visual Effects , spilldesign , manus , film og TV og lyddesign har de to siste ukene arbeidet med Machinima.  Målet var å lage en film i spillet GTA V, i grupper på tvers av studieprogram. Dette var det første tverrfaglige gruppearbeidet for førsteårsstudentene, som var en positiv opplevelse: – Det er kult at vi samarbeider når vi går forskjellige linjer, fordi alle har ulike innspill til prosjektet. Derfor er det også viktig å ikke være sta på sine egne ideer, sier Thomas fra spilldesign. – Selv om jeg studerer spilldesign lærte jeg veldig mye om lyd og klipping i dette prosjektet, sier Sean fra spilldesign. Det var felles filmvisning og Q&As fra medstudentene på Avdeling for film, TV og spill på Vulkan. Hvorfor Machinima? Studentene lagde filmer med biljakter, branner, eksplosjoner i GTAs svar på California. – Det er lettere å få til en del ting gjennom å bruke spillet, som effekter, handlinger og karakterer. Vi lagde først et plot, så var det bare å trykke på record og spille, forteller Sarah fra 3D-grafikk. Område for eksperimentering Høyskolelektor ved Institutt for kreative medier, film og journalistikk, Niels Fonseca, forklarer at Machinima foreløpig er et område av eksperimentering. Det er ikke en ny disiplin eller nytt felt i konvensjonell forstand: – Det representerer heller en tilnærming hvor maskin og film, i vårt tilfelle, kan grupperes sammen til en serie av fantastiske bilder i en virtuell verden. På denne måten kan det introduseres nye spørsmål innenfor narrative disipliner, forklarer Fonseca. Fakta om machinima: De som lager machinimafilmer kalles machinimators. Machinima er en type filmatisk uttrykk som dokumenterer livet i et virtuelt rom, har ofte sammenlikninger mellom virtualitet og virkelighet. For machinimators fungerer avatarene i spillet som skuespillere. Machinima lages innenfor alle sjangre, som drama, dokumentar, musikkvideoer og i forretningssammenheng. En machinima film tar utgangspunkt i en «åpen verden», der en spiller kan bevege seg fritt gjennom en virtuell verden. Spilleren er gitt stor frihet i å velge hvordan og når han eller hun skal nærme seg mål, i motsetning til andre dataspill som har en mer lineær struktur. En innebygd editor lar deg «fange» handlinger i spillet, og deretter gjengi disse med frihet til lage en sekvens med tilpassede utsnitt, kamerabevegelser og optiske effekter. Les mer her om fjorårets oppgave i virtuell filmskaping og Machinima .

  
• Irgens blir ny prorektor ved Kristiania

  aktuelt / 2022 / 06 / irgens-blir-ny-prorektor-ved-kristiania

  – Han har svært bred og relevant erfaring, har vært med to ganger på en universitetsreise og er veldig sterk både innen forskning, innovasjon og internasjonalisering. Vi har fått til mye de siste årene og han er riktig person til å få oss videre på reisen, sier Meza .     Jeg har vært prorektor for forskning to ganger før og forskningsdirektør én gang før. Da Irgens kom til Kristiania i august 2019 var det fra stillingen som prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet . Han ser på det kommende rollebyttet internt som veldig enkelt.     – Jeg har vært prorektor for forskning to ganger før og forskningsdirektør én gang før. Og her på Kristiania har jeg som dekan og utviklingsdirektør vært medlem i ledergruppen og hatt ansvaret for universitetsprosjektet.       Når det kommer til den rollen han skal inn, så tenker Irgens at enten man sitter som dekan, prorektor eller rektor – i ledelsen i Kristiania eller i en hvilken som helst institusjon – så deler man ansvaret om å utvikle hele institusjonen. Det gjelder for hele bredden.   Når du har kommet inn og jobbet en stund i en ledelsesrolle så er du godt rustet til å ta andre typer lederroller i samme institusjon. – Og så har du et spesifikt dybdeansvar for noe du er blitt gitt et spesielt ansvar for. I mitt tilfelle var det å ta vare på og bygge ut School of Economics , Innovation , and Technology, men det er jo ingen av dekanene eller prorektorene som ikke har et helhetsblikk på institusjonen. Når du har kommet inn og jobbet en stund i en ledelsesrolle så er du godt rustet til å ta andre typer lederroller i samme institusjon, sier Irgens.      Meza har vært på jakt etter fremoverlente ledere til sitt rektorat. Hun ville i tillegg at teamet på fire samlet skulle speile Kristianias fire schools gjennom sin fagkompetanse:     Rektor Trine Johansen Meza – School of Health Sciences. Les saken om ansettelsen her . Prorektor Morten Irgens – School of Economics, Innovation, and Technology.  Prorektor Jens Barland – School of Communication, Leadership, and Marketing. Les saken om ansettelsen her . Prorektor Sarah J. Paulson – School of Arts, Design, and Media. Les saken om ansettelsen her . Irgens gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver over sommeren, og kjenner seg svært trygg fordi han skal overta det han omtaler som så gode fakulteter og gode ledere av disse.   Jeg tror det er viktig at Kristiania er med på å påvirke utviklingen av UH-sektoren gjennom å være annerledes og vise andre veier. – Kristiania er en kraft og en idé som er viktig for Norge. Det er en institusjon som er meget dyktig og som spiller en rolle for utviklingen av universitets- og høyskolesektoren i Norge – og skal spille en sterkere rolle. Jeg tror det er viktig at Kristiania er med på å påvirke utviklingen av UH-sektoren gjennom å være annerledes og vise andre veier. Det er det bare fordeler med.  

  
• Kristiania hedrer fremragende undervisning

  aktuelt / 2024 / 08 / kristiania-hedrer-fremragende-undervisning

  Høyskolen Kristiania styrker sin posisjon som tilbyder av høy kvalitet i utdanning ved å tildele tre vitenskapelige ansatte status som meritterte undervisere. Førstelektor  Audun Molde fra School of Arts, Design, and Media , samt Høyskolelektor  Lars Erik Braaum og dosent  John Magne Kalhovde fra School of Health Sciences , har alle blitt anerkjent for sin solide innsats innen undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid.  – Dette handler ikke om å vise at du er mye bedre enn andre til å undervise, poenget er å få fram at undervisning er viktig i jobben vi gjør og at jeg har lyst å utvikle meg til å bli enda bedre i dette pedagogiske faget, sa Audun Molde under en markering og feiring i de nye lokalene til Høyskolen Kristiania i kvadraturen i Oslo. En nasjonal satsing Kunnskapsdepartementet fremmet i sin tid meritteringsordningen som en del av en større strategi for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Ordningen har som formål å styrke undervisningens status og fremme en kultur for kvalitet i utdanningen.  Dette handler ikke om å vise at du er mye bedre enn andre til å undervise, poenget er å få fram at undervisning er viktig i jobben vi gjør. Audun Molde, merittert underviser Høyskolen Kristiania innførte ordningen i 2019, i tråd med den nasjonale satsingen. A lle som er ansatt i Undervisnings- og forskningsstillinger ved Kristiania har anledning til å søke om å bli merittert. Prorektor for utdanning,  Sarah J. Paulson , understreker betydningen av ordningen:  – Meritteringsordningen er viktig for Kristiania, da det bidrar til å synliggjøre den høye kvaliteten i utdanningene våre og styrker vårt omdømme innenfor utdanningsområdet. Jeg er svært stolt over at vi nå har totalt syv meritterte undervisere som inngår i vårt pedagogiske kollegium, sier Paulson. De fire personene som tidligere har fått denne utmerkelsen ved Kristiania er Tor- Morten Grønli , Siri Senje , Kristin Undheim og Per Lauvås . Ordningen har som formål å styrke undervisningens status og fremm en kultur for kvalitet i utdanningen, og bidrar til økt fokus på undervisningskvalitet og pedagogisk innovasjon i høyere utdanning. Tiden det tar Under markeringen var Lars Erik Braaum, en av de meritterte underviserne, opptatt av hvordan det tar tid å bli en god underviser og pedagogisk veileder.  – Dette har vært en sliteseier. Da jeg begynte å jobbe her i 2014 og 2015 fikk jeg dårlige evalueringer fra studentene mine og jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, sa han.   Braaum spurte flere kolleger som han visste var gode undervisere og spurte om hva de gjorde. Etter hvert begynte han å knekke koden og fikk mer selvtillit.    – Før trodde jeg undervisning handlet om hvor god jeg er til å stå i et auditorium å forelese. Det handler ikke om det. Jeg kommer aldri til å bli den beste foreleseren. Men studentene vet at jeg vil dem godt og jeg vet at jeg er god på veiledning. Jeg trekker studentene inn i alle sammenhenger og minimerer det jeg ikke er så god på, sa Braaum under markeringen. Strenge kriterier For å oppnå status som merittert underviser må kandidatene demonstrere en innsats utover det ordinære og oppfylle flere strenge kriterier. Disse inkluderer fokus på studenters læring, en klar kvalitetsutvikling av sitt arbeid over tid, en utforskende tilnærming til undervisning, en kollegial holdning og praksis, samt bransjenærhet og praksisnærhet. – Kriteriet knyttet til bransjenærhet og praksisnærhet i undervisningen er spesielt for Høyskolen Kristiania. Det synliggjør vektleggingen av arbeidslivsrelevans i høyskolens utdanninger og den strategiske prioriteringen av arbeidslivsnærhet og -relevans i høyskolens virksomhet, sier prorektor Sarah J. Poulson. Støtte for pedagogisk utvikling Søknadene om å bli merittert underviser ble vurdert av en ekspertkomité bestående av meritterte undervisere fra andre institusjoner, en professor ved Kristiania og en studentrepresentant. – Utdanningskvalitet er kjernen i vårt arbeid, med studentene i sentrum. Studentenes læringsopplevelse handler blant annet om et godt læringsmiljø og at vi som undervisere er i stadig utvikling. Det er avgjørende med systematiske og målrettede tiltak for å oppnå god undervisningskvalitet, og meritteringsordningen er et tiltak som bidrar til å utvikle oss videre, sa John Magne Kalhovde, den tredje av de meritterte underviserne som ble markert på Kristiania nylig. De meritterte underviserne mottar ikke bare en prestisjetung tittel, men også støtte for videre pedagogisk utvikling. Hver merittert underviser får et lønnstillegg på 40 000 kroner årlig, samt tilgang til 100 000 kroner for pedagogisk utviklingsarbeid i det kommende året. Dette understreker Høyskolen Kristianias dedikasjon til kontinuerlig forbedring av undervisningskvaliteten. Meritteringsordningen lyses ut annethvert år ved Høyskolen Kristiania, med neste utlysning planlagt høsten 2025.  

  
• Disse studentene fikk stipend i 2024

  aktuelt / 2025 / 05 / disse-studentene-fikk-stipend-i-2024

  Kristiania fortsetter å dele ut studentstipender, denne gangen på både bachelor- og masternivå.     Kristiania har siden grunnleggelsen i 1914 hatt som mål å gi så mange som mulig tilgang til relevant utdanning. Studentstipendene er med på å videreføre dette samfunnsoppdraget.   De siste årene har det vært stor prisstigning, høye renter og dyre boligutgifter.   Med et arbeidsmarked i konstant forandring og en mer usikker verdensøkonomi er tiltak som skaper økonomisk forutsigbarhet og trygghet for studenter under studietiden, viktigere enn noen gang. –  Vi heier på studentene våre og håper at stipendene vil bidra til økt økonomisk forutsigbarhet og en god studiehverdag for mottakerne, sier prorektor for utdanning, Sarah J. Paulson. I år ble det til sammen delt ut 16 stipender, 11 på bachelornivå og 5 masterstipender for fremragende fullført bachelorutdanning. Stipendene dekker hele studieavgiften for et utdanningsløp ved Kristiania, hvilket skal bidra til at stipendmottakerne kan prioritere studiene sine. Tid til å satse på det som betyr mest Adam Hallås er 21 år, opprinnelig fra Gjerdrum. Han studerer digital markedsføring og salgsledelse ved Kristiania og har akkurat fullført sitt første semester. Adam beskriver miljøet på skolen som veldig bra med en fin nærhet til både forelesere og medstudenter.   Adam er tildelt Ernst G. Mortensen-stipendet, som er oppkalt etter Kristianias grunnlegger. Han spiller fotball for Gjelleråsen IF i Norsk Tippeliga og stipendet har gitt ham mulighet til å fokusere fullt på studier og fotball, uten å måtte jobbe ved siden av.   Adam hørte om stipendordningen ved en tilfeldighet og takket være en årvåken mor som minnet han på å søke, rakk han søknadsfristen i siste sekund. Han anbefaler alle å søke og takker mamma, Marit, for påminnelsen.  – Det gjør jo at jeg kan senke skuldrene i en hektisk hverdag, og bruke tid og energi på det jeg har lyst til å bli skikkelig god til. I mitt tilfelle så er jo det idretten og skole. Disse fikk stipend fra Kristiania i 2024:   Masterstipend for fremragende fullført bachelorutdanning: Thea Mathilde Hove  Jonas Stafset  Jonas Arnesen  Daniel Hope  Bjarte Nerland  Bachelornivå:  Julie Haraldson - Ernst G.-stipendet  Alexandra Johansson - Ernst G.-stipendet  Adam Halås - Ernst G.-stipendet  Torje Spilde - Ernst G.-stipendet  Ingvild Grimstad - Ernst G.-stipendet  Asie Ali - Kvinner og teknologi  Asli Mohamed - Kvinner og teknologi  Ester Birgisdottir - Kvinner og teknologi  Peter Sagen - Menn og helse  Bienvenu Matare - Menn og helse  Martin Mathisen - Menn og helse  Søk på årets stipender!  Du finner mer informasjon om neste års stipender her. Søknadsfristen er 1. juni 2025.