Hva skal lederne gjøre når KI kan overta jobben?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse og KI

Denne teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv den 19. September 2026 under tittelen “Hva hvis KI gjør mer og mer av lederjobben?” 

Kunstig intelligens (KI) brukes stadig mer som et verktøy for ledelse. Foreløpig handler det meste om støtte.

Ledere bruker teknologien til å hente inn informasjon, analysere, skrive, planlegge, kommunisere og få hjelp til beslutninger. 

Teknologien blir stadig bedre. Snart skriver den mer som oss, legger inn feil, tilfører litt menneskelig varme. KI er på vei mot å bli en slags usedvanlig rask og utholdende medarbeider som aldri tar pause, som kan kjeftes på, og som ikke protesterer når du ber den gjøre noe kjedelig. 

Utfordringen for lederne er ikke å lære seg å bruke KI effektivt, men å finne ut hva de skal tilføre av merverdi

En stor del av lederjobben – særlig på mellomledernivå – består av administrasjon, koordinering og forvaltning. Ledere samler informasjon, rapporterer oppover, oversetter beslutninger nedover, følger opp planer, koordinerer, deltar i møter, kontrollerer, løser problemer, dokumenterer og passer på at prosedyrene blir fulgt.

Dette kommer KI til å gjøre mer av. Mange ledere puster sikkert lettet ut, de er glade for å slippe. 

KI overtar det administrative

Men, hvis KI utvikler seg videre fra å være et verktøy til å bli autonome agenter som kan hente sanntidsinformasjon, analysere situasjoner, koordinere oppgaver og sette i gang aktiviteter, utfordres mange av organisasjonenes mellomliggende ledernivåer.

Flere analysemiljøer har pekt på at KI kan gi virksomheter mulighet til å redusere betydelige deler av mellomledelsen.

Og dermed spare penger, samt øke effektiviteten. 

Jeg skal ikke være bastant, men har teknologioptimistene rett, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor. Tidligere i år skrev jeg om et skifte i moderne organisasjoner: fra mennesker som handlende aktører – til mennesker som utøvere av systemer.

Mange ledere er blitt administratorer av systemer, forvaltere av prosesser og voktere av prosedyrer.

De er blitt ofre for systemene de selv har vært med på å skape.

De fyller ut skjemaer, rapporterer, måler, dokumenterer, koordinerer og deltar i møter – om hvordan andre skal fylle ut skjemaer, rapportere, måle, dokumentere og koordinere. 

Oppgaver som dette krever ikke unike menneskelige kompetanser. KI kan ikke bare gjøre slike oppgaver raskere, men også billigere og mer konsekvent. Den kan analysere større mengder informasjon, følge opp tusenvis av aktiviteter samtidig og være tilgjengelig hele tiden.

Mye av den koordineringen som tidligere krevde mennesker på forskjellige nivåer eller i forskjellige enheter i organisasjonen, kan i prinsippet skje direkte og raskere. 

Dermed kan utviklingen føre til flatere organisasjoner. Og muligheten for flere autonome og selvstyrte team i førstelinjen.

Hvis maskinene overtar stadig mer av kunnskapen som kan beskrives, standardiseres og optimaliseres, blir spørsmålet hva mennesket skal gjøre når faktakunnskap blir billigere og informasjon som kan lagres, beskrives og sirkuleres, blir allment tilgjengelig. 

Å vite er ikke å kunne

Aristoteles skilte mellom kunnskap – og den praktiske klokskapen som utvikles gjennom erfaring, skjønn og handling. Det å vite er ikke det samme som å kunne.

Praktisk klokskap handler ikke om informasjon, men om å forstå situasjonen man står i. Å vite hva som betyr noe akkurat nå. Å ta ansvar for konsekvensene. 

Uten å omfavne sci-fi-dystopiene om roboter som tar makten, vil jeg anta at KI kommer til å utfordre lederes kunnskap, makt og ansvar, by på juridiske og moralske gråsoner, så vel som utfordre den enkelte leders arbeidsmåte.

Teknologien endrer ikke bare hva vi kan gjøre, men også hvem som har makt, ansvar og handlingsrom. 

Lederne må finne sin merverdi

Kanskje er det integritet, moral, skjønn, refleksjon, dømmekraft og evnen til å handle når analysen ikke gir gode svar, som kan redde lederne? I tillegg til å ha tid nok til å følge opp andre mennesker.

Men mange ledere vil mest sannsynlig effektiviseres bort. Jeg skriver mest sannsynlig fordi mange har spådd mellomlederens død. Allikevel er det stadig flere ledere i dette landet. Ledere ser ut til å være flinke til å skape behov for mer ledelse. Samtidig vil KI sannsynligvis bli stadig bedre til å gjøre lederoppgaver. 

Utfordringen for mange ledere er derfor ikke først og fremst å lære seg å bruke KI effektivt (men for noen er det også en utfordring). Det vanskelige er å finne ut hva de skal tilføre av merverdi til virksomheter når maskiner potensielt kan gjøre stadig mer av jobben deres.

For noen ledere kan svaret bli ubehagelig. 

Tekst: Tom Karp, professor ved institutt for ledelse og innovasjon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.