A på eksamen – og null i hodet? 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens og utdanning

Denne kronikken ble publisert på aftenposten.no den 2. juni 2026 under tittelen "A på eksamen - og null i hodet?"

De ti Oslo-rektorene som krever stopp i utrullingen av Safe Exam Browser, har et viktig poeng: Når undervisningen foregår med et mangfold av digitale verktøy gjennom hele skoleåret og eksamen plutselig stenger alt ute, oppstår et brudd mellom det elevene har lært, og det de testes i. Det er pedagogisk uholdbart.

Men rektorene har bare halve svaret.

For mens vi krangler om hvilke hjelpemidler som skal være tillatt, har et større spørsmål sneket seg inn bakdøren: Hva om eleven leverer en A-besvarelse uten å ha lært noe som helst?

Som høyskolelektor ser jeg det allerede. Med generativ KI kan en student produsere imponerende, velformulerte tekster om temaer hun knapt forstår – og bli målløs hvis jeg ber henne forklare. Da har vi et problem som er større enn juks.

Vi har et utdanningssystem som sertifiserer kompetanse som ikke finnes.

Kunnskap bygges i mennesket, ikke i maskinen

Pedagogisk forskning, fra Lev Vygotskij til Robert Bjorks desirable difficulties, har sagt det samme i 100 år: Forståelse bygges gjennom kognitiv motstand. Når KI fjerner motstanden, fjerner den læringen. Kompetanse oppstår inni hodet, ikke utenpå.

Derfor må vi skille mellom to fundamentalt ulike ting.

Den ene er å la kandidaten vise hva hun kan skape med alle verktøy tilgjengelig, inkludert KI. Det er en helt nødvendig kompetanse i 2026.

Den andre er å verifisere at det er kandidaten selv, og ikke verktøyene, som faktisk forstår. Disse to målene kan vi ikke ivareta med samme vurderingsform.

Vi må se kandidaten

Mange tror løsningen er et refleksjonsnotat: «Skriv om hva du har lært.» Men KI skriver refleksjonsnotater enda lettere enn den skriver essayer. Vi kan ikke verifisere menneskelig forståelse ved å be om mer tekst.

En kort muntlig samtale om eget arbeid avdekker forståelse i løpet av minutter

Vi må se kandidaten. Snakke med henne. Be henne forklare – uten skjerm mellom oss. En kort muntlig samtale om eget arbeid avdekker forståelse i løpet av minutter.

Og her kan en kontrollert digital eksamen, ja, faktisk en Safe Exam Browser, ha sin legitime plass – ikke som hovedform, men som ett verktøy i en sammensatt vurderingsmodell.

Hva skal et vitnemål bety?

En ingeniør som blindt godtar KI-generert kode, er farlig. En revisor som ikke skjønner regnskapet hun har bedt KI sette opp, er kun verdifull til det går galt. En leder som ikke forstår strategien KI har formulert for henne, er en marionett.

Vi trenger både åpne vurderinger der studentene skaper med alle hjelpemidler, og lukkede vurderinger der vi spør om den enkeltes egen forståelse og dømmekraft.

Rektorene har rett i at eksamen må henge sammen med opplæringen. Men opplæringen i KI-alderen er dobbelt: å lære å bruke verktøyene og å vite nok selv til ikke å bli erstattet av dem. Vurderingen må være tilsvarende dobbel.

Til syvende og sist handler ikke debatten om Safe Exam Browser. Den handler om hva et vitnemål skal bety.

Skal det fortelle arbeidsgiveren, pasienten og samfunnet at dette mennesket forstår noe – eller bare at dette mennesket har levert noe?

Det er forskjellen vi ikke har råd til å miste av syne.

Tekst: Håkon Njøten, høyskolelektor, Fakultet for ledelse og økonomi, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.