Deltidsansatte kan få høyere timelønn enn de som jobber fullt

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsliv og HR

Denne teksten ble først publisert i Aftenposten den 24. september 2026 under tittelen “Jeg skjønner ikke hvorfor LO jubler over at EU skal overstyre norsk arbeidsliv” 

Skal folk på deltid ha overtidsbetalt?

I september fikk regjeringens arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) overrakt rapporten om problemstillingen. LO og NHO er der rykende uenige. 

Norsk arbeidsliv har mange deltidsansatte sammenlignet med EU-land. Det er fordi vi har mange i arbeidsstyrken, og særlig mange kvinner. Muligheten til deltid har vært inngangen til jobb for folk med omsorgsansvar og folk med helseproblemer. 

Jeg tror den største effekten blir at flere heltidsansatte vil gå over til deltid. 

I Norge får man overtidsbetalt når man har jobbet mer enn «alminnelig arbeidstid», som er 40 timer eller 37,5 timer i uken. Når deltidsansatte jobber mer enn avtalt, men mindre enn full uke, kalles de ekstra timene «mertid», og frem til nå har de ikke gitt overtidstillegg. 

Norge må trolig følge EU-loven 

To EU-dommer slo nylig fast at mertid uten overtidstillegg er diskriminering av deltidsansatte. Jobber man halv stilling, mener altså EU-domstolen, som laget direktivet, at man skal ha overtidsbetalt når man jobber mer enn 20 (eller 18,75) timer. 

Den praktiske konsekvensen er at to kolleger som jobber ved siden av hverandre, får ulik lønn. Hun som jobber heltid, får ikke overtidsbetalt før hun har jobbet 37,5 timer, mens hun på deltid får overtidsbetalt for alle ekstra timer ut over sin avtalte deltid.

Hun på deltid tjener altså best, regnet i timelønn.  

Lederen av utvalget som leverte rapporten er spesialist i arbeidsrett Anette Hemmingby. Hun skriver i rapporten at Norge trolig er nødt til å endre reglene i loven. Deltidsansatte må få rett til overtidsbetaling også her. Det er i tråd med to tingrettsdommer, som riktignok ikke er rettskraftige fordi de er anket. 

Arbeidstagerne er helhjertet tilhengere av en slik endring. Det har nok bredt seg en viss matthet på arbeidsgiversiden, fordi saken virker håpløs. Dersom EU-retten overkjører norsk rett, er det vel bare å tilpasse seg? 

Jeg synes det er skikkelig rart at LO, Unio, YS og Akademikerne har inntatt dette standpunktet. Dette har aldri vært noe krav fra dem i tarifforhandlingene. Tvert imot har tariffavtalene stødig slått fast at overtidsbetaling er godtgjørelse etter at man har jobbet vanlig heltid. 

Flere vil velge deltid

Nå ønsker arbeidstagersiden EUs overstyring entusiastisk velkommen. Men dette undergraver jo tariffavtalens stilling som sådan, ser de ikke den faren?

Vanligvis er stillingen omvendt: det er arbeidstagerne som roper på «handlingsrommet i EØS-avtalen», og arbeidsgiverne som peker på EU som en beleilig autoritet. 

Det store flertallet av dem som jobber deltid, gjør det fordi de ønsker det. Mange er studenter eller folk på trygdeytelser ved siden av jobben. Er det virkelig rimelig at disse skal ha bedre timebetaling enn kolleger på heltid? 

Jeg tror den største effekten av en slik regelendring blir at flere heltidsansatte vil gå over til deltid. De får da vesentlig mer betalt, gitt at de får tilbud om vakter ut over avtalt arbeidstid. Og det får de nok, slik mangelen på folk er i dag, i hvert fall i helse- og omsorgsyrkene. 

Arbeidstagerne mener overtidsbetalt for mertid vil gi flere heltidsstillinger. Det er et håp som neppe blir innfridd. På veien ofrer de tariffavtalenes autonomi i møte med et stadig mer overstyrende EU. 

Tekst: Elin Ørjasæter, dosent, Fakultet for ledelse og økonomi.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.