Slik lærer du juss på bussen

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Rettsvitenskap og pedagogisk metode

Å bruke podkast som læringsverktøy er på ingen måte en ny idé. Erfaringer fra andre fagområder viser at podkasten kan fungere både som supplement til tradisjonell undervisning og som en selvstendig læringsressurs. 

Ved Kristiania tilbys flere juridiske emner, men de fleste av disse er tilknyttet studier som ikke er rettsvitenskapelige i sin kjerne. Jussen fungerer dermed som et støttefag studentene må gjennom. Rettsvitenskap er et tradisjonsbundet fagområde, ofte lite assosiert med kreative eller revolusjonerende undervisningsformer. Fagstoffet kan oppleves tungt, språket fremmed og metodikken fjern. I tillegg er stoffmengden omfattende. 

Kristiania har en særstilling ved at vi også tilbyr enkeltstående juridiske fag og en årsenhet på nett, uten forkunnskaps- eller karakterkrav for opptak. Dermed er det avgjørende at alle studenter, uavhengig av bakgrunn, raskt blir inkludert i faget og får en reell mulighet til å henge med fra start. Dette fordrer nye grep i undervisningen og alternative læringsmidler som kan senke terskelen og gjøre det lettere å tilegne seg fagstoffet. 

Bygger faglig grunnmur 

Det juridiske fagmiljøet ved Kristiania har derfor vært opptatt av å utvikle verktøy som sikrer at studentene får med seg det mest grunnleggende. Dette er ofte helt avgjørende for å kunne følge progresjonen i faget og delta i mer komplekse drøftinger. 

Erfaring viser at mange studenter ikke leser pensumlitteraturen like grundig som forventet, og at de opplever juridiske tekster som både krevende og utilgjengelige. For å møte dette har fagmiljøet utviklet et tiltak der vi  forenkler og presenterer sentrale elementer i kondensert form. 

Målet er at studentene raskt skal få en grundig introduksjon på 10–15 minutter, der essensen av et tema trekkes frem. Denne kjernen kan deretter bygges ut med pensum og annen støttelitteratur. Podkasten fungerer dermed som en inngangsport til faget og gir studentene et rammeverk å henge videre læring på. 

Kan konsentrere seg om å forstå 

Bakgrunnen for denne tilnærmingen henter inspirasjon fra pedagogisk teori, særlig Cognitive Load Theory. Teorien bygger på antakelsen om at mennesket har et begrenset arbeidsminne. Når læringsstoffet er for omfattende eller komplekst, risikerer studenten å bruke opp kapasiteten sin på detaljer i stedet for å forstå helheten. 

Ved å redusere unødvendig informasjon og fokusere på det essensielle, minimerer vi den kognitive belastningen, slik at studenten lettere kan konsentrere seg om selve forståelsen. Podkastformatet egner seg godt til dette, fordi det gir en konsentrert presentasjon som kan lyttes til flere ganger og når det passer.

Målet er at studentene raskt skal få en grundig introduksjon på 10-15 minutter, der essensen av et tema trekkes frem

Denne fleksibiliteten er også et viktig poeng. Podkasten kan tas med på bussen, på trening eller i pauser mellom andre aktiviteter. På den måten får studentene større frihet til å organisere læringen, noe som samsvarer godt med prinsippene for livslang læring og studentaktivitet. 

Eksempler fra fagområdene 

Podkasten Jussensen er bygd opp med en tydelig progresjon slik at studentene gradvis kan skaffe seg oversikt over sammenhengende temaer. 

Et godt eksempel er forvaltningsretten, som bygger både på lovfestet og ulovfestet rett. For uerfarne studenter kan det være utfordrende å forstå hvorfor noe er nedfelt i lov mens annet likevel regnes som en rettskilde. Samtidig har forvaltningsretten en naturlig progresjon: fra saksbehandlingskrav, via krav til vedtakets innhold, til klagerett. I Jussensen behandlesr vi disse delene i separate episoder, slik at studenten får tydelige enheter å forholde seg til. 

Et annet eksempel er personvernrett, et komplekst og omfattende fagområde Her finnes mange tilleggskilder utover selve lovteksten, og det er lett å miste oversikten. Podkasten gir en inndeling etter kategori der vi trekker frem det mest sentrale. I selve undervisningen bruker vi samme struktur, men med rom for flere detaljer. Vi henviser studentene til podkasten dersom de er usikre på kjerneinnholdet, og kan deretter bygge på med tilleggsinformasjonen. 

Senker terskelen 

Podkasten er et frivillig læringsverktøy. Den er ikke obligatorisk, men studentene blir informert om at de kan bruke den fritt gjennom semesteret, både i forberedelser, til eksamenslesing og i etterkant. Effekten har blitt målt gjennom lyttertall og gjennom spørsmål i undervisningen. 

Selv om vi foreløpig ikke har hatt en systematisk forskningsbasert evaluering, ser vi klare indikasjoner på at podkasten senker terskelen for å gå inn i faget. Hadde den vært obligatorisk og fullt integrert i emnene, ville det vært naturlig å gjennomføre mer omfattende effektmålinger. Likevel viser erfaringene at studentene setter pris på fleksibiliteten og den komprimerte formen. 

Nyttig også for arbeidslivet 

Jussensen har også hatt et sekundært formål: å fungere som informasjonskanal for arbeidslivet. Mange tidligere studenter arbeider i stillinger hvor juss er relevant, og behovet for enkel tilgang til essensiell kunnskap er stort også her. 

Tilbakemeldinger fra eksterne aktører viser at podkasten brukes som læringsressurs også utenfor høyskolen. Blant brukerne finner vi andre høyskoler med vernepleieutdanning, opplæringssentre for hørselshemmede og HR-avdelinger i arbeidslivet. Denne bredden understreker at et format som er utviklet for studenter, også kan ha nytteverdi i et større samfunnsperspektiv. 

Det som i utgangspunktet var ment som et enkelt læringsverktøy for studenter, har altså vokst langt utover de opprinnelige intensjonene. Podkasten har blitt en brobygger både innad i fagmiljøet, mellom studenter og undervisere, og ut mot arbeidslivet. 

Erfaringene fra Jussensen viser at studentene setter pris på den komprimerte formen, og at dette gjør det lettere å få oversikt og bygge forståelse. 

Kort sagt: Podkasten gjør det enklere å sørge for at alle blir med. 

Referanser:

Sweller, J. (2020) Cognitive load theory and educational technology, ­Educational Technology Research and Development, 
Vol. 68, No. 1. 

Tekst: Knut Erik Gaustad, høyskolelektor, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.