Hvorfor får pasienter ulike instrukser før samme undersøkelse?
KUNNSKAP FRA KRISTIANAI: Helsekommunikasjon
Denne teksten ble først publisert hos Dagens Medisin den 9. oktober 2026 under tittelen “Hvorfor får pasienter ulike instrukser før samme undersøkelse?”
Kort oppsummert:
- En ny rapport som sammenligner 80 nettsider ved fem sykehus viser at kravene til samme undersøkelse varierer mye.
- Pasientinformasjon før en undersøkelse er også en arbeidsbeskrivelse, med handlinger, tidsfrister og unntak pasienten må holde oversikt over.
- Forskjell betyr ikke at noen får dårligere informasjon, men sentrale handlinger og tidsfrister bør standardiseres.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Når en pasient forbereder seg til en undersøkelse, er informasjonen ikke bare noe som skal leses. Den er også en arbeidsbeskrivelse. Pasienten kan måtte faste, endre medisinbruk, holde styr på flere tidspunkter og vite når sykehuset skal kontaktes.
Jo flere handlinger, tidsfrister og unntak pasienten må holde oversikt over, desto viktigere blir det at informasjonen er organisert slik at den faktisk kan brukes.
I en ny rapport har jeg sammenlignet offentlig tilgjengelig pasientinformasjon om de samme 16 behandlingene og undersøkelsene ved Vestre Viken, Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark. Materialet består av 80 nettsider, hentet 1. oktober 2026.
Kravene varierer
På overordnet nivå er helseforetakene ganske like. Gjennomsnittlig antall handlinger varierer fra 4,69 til 5,69 mellom foretakene. Forskjellene mellom behandlingene og undersøkelsene er langt større.
Koloskopi er det tydeligste eksemplet på lokal variasjon. Ved Oslo universitetssykehus og Vestre Viken registrerte jeg ti handlinger og tre tidskrav. Sykehuset i Vestfold hadde 12 handlinger og ni tidskrav. Ahus hadde 15 handlinger og 11 tidskrav, mens Sykehuset Telemark hadde 14 handlinger og 13 tidskrav.
Les også:
Ulikt betyr ikke dårligere
Tallene kan ikke brukes til å si at ett helseforetak gir bedre informasjon enn et annet. Forskjellene kan skyldes ulike tømmingsopplegg, lokale rutiner, ulik detaljgrad eller at deler av informasjonen gis i innkallingsbrev eller individuelt. En side med 15 handlinger er ikke nødvendigvis dårligere enn en med ti.
Men forskjellene er store nok til å spørre hvorfor de finnes.
Dette er heller ikke et særnorsk spørsmål. En amerikansk studie av instrukser fra 201 endoskopienheter fant stor variasjon i råd om blant annet kosthold, tømming og håndtering av legemidler før koloskopi. Forskerne etterlyste mer kunnskapsbaserte og helhetlige instrukser.
Tidligere forskning tyder også på at pasientinformasjon kan ha betydning for selve forberedelsen. En systematisk gjennomgang fant at tiltak med ekstra pasientopplæring forbedret kvaliteten på tarmtømmingen i de fleste studiene. Informasjon er dermed ikke bare et tillegg til prosedyren. Den er en del av forberedelsen.
Les temautgaven:
Pasienten må sette sammen beskjedene
Analysen kan ikke fastslå hvorfor informasjonen varierer. Noen forskjeller kan være medisinsk nødvendige eller følge av lokale rutiner. Andre kan skyldes ulik detaljgrad eller at informasjonen har blitt skrevet og organisert forskjellig over tid.
På 42 av de 80 nettsidene ble pasienten vist videre til informasjon utenfor hovedsiden, for eksempel et innkallingsbrev eller en individuell beskjed. Da må pasienten ikke bare følge instrukser, men også forstå hvordan ulike beskjeder henger sammen og hvilken som gjelder dersom de ikke er helt like.
Les også:
Standardiser det som bør være likt
Målet trenger ikke være identiske nettsider ved alle sykehus. Ulike medisinske rutiner kan kreve ulike instrukser. Men helseforetakene bør kunne skille mellom forskjeller som er nødvendige, og forskjeller som bare skyldes hvordan informasjonen er blitt utformet.
For undersøkelser med omfattende forberedelser bør sentrale handlinger og tidsfrister presenteres i en tydelig rekkefølge. Der lokale rutiner avviker, bør det være lett å forstå hva som gjelder. Dersom et innkallingsbrev overstyrer den generelle nettsiden, bør det stå klart.
Analysen viser ikke om variasjonen fører til dårligere forberedelser eller flere avlyste undersøkelser. Det krever andre data. Men den viser noe mer grunnleggende: Pasienter kan få ganske ulike arbeidsoppgaver før den samme typen undersøkelse.
God pasientinformasjon bør ikke bare være lett å forstå. Den bør gjøre det enkelt å vite hva pasienten skal gjøre, når det skal gjøres og hvilken beskjed som gjelder.
Tekst: Roy Aulie Jacobsen, ph.d.-kandidat, Fakultet for ledelse og økonomi.
Referanser:
Jacobsen, R. A. (2026). Hva kreves av pasienten? Pasientkrav, standardisering og lokal variasjon i digital sykehusinformasjon (Versjon 1) [Rapport]. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.23133196
Kurlander, J. E., Sondhi, A. R., Waljee, A. K., Menees, S. B., Connell, C. M., Schoenfeld, P. S., & Saini, S. D. (2016). How efficacious are patient education interventions to improve bowel preparation for colonoscopy? A systematic review. PLOS ONE, 11(10), e0164442. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0164442
Ton, L., Lee, H., Taunk, P., Calderwood, A. H., & Jacobson, B. C. (2014). Nationwide variability of colonoscopy preparation instructions. Digestive Diseases and Sciences, 59(8), 1726–1732. https://doi.org/10.1007/s10620-014-3262-8
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merHvorfor får pasienter ulike instrukser før samme undersøkelse?
En sammenligning av fem helseforetak viser at informasjon og kravene til pasienter varierer kraftig mellom sykehusene.
Kunnskap KristianiaLes merFem tips for å ha det bedre i en utrygg verden
Krig, kriser og en uforutsigbar fremtid kan gjøre oss urolige. Men forsøkene våre på å unngå ubehagelige tanker og følelser kan gjøre vondt verre.
Kunnskap KristianiaLes merUSA ser til Norge – men dette kan de ikke bare kopiere
Norge viser at frivillige vaksiner kan nå nesten alle barn. Det handler ikke bare om antall sykdommer vi vaksinerer mot.
