Norges største KI-problem kan være politikerne

 KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens

Denne teksten ble først publisert på Dagens Næringsliv den 17. september 2026 under tittelen "Norges KI-problem er er overivrige politikere"

AI-panikken sprer seg blant kommentatorene i DN og VG. Det mangler ikke på bekymringer. Eller hybris.  

Norge skal ikke bare spille en rolle for å hindre at AI ødelegger verden, men også sikre at AI ikke erstatter norske jobber.  

AI er ikke den første teknologien som skulle ødelegge samfunnet vårt.

Sokrates mente at bøker ville gjøre folk glemsomme fordi de ikke ville måtte huske ting som før, Teddybjørnen ville føre til moralsk forfall i de mange hjem, og på 1890-tallet ble sykkelen anklaget for å korrumpere kvinner og undergrave samfunnsmoralen.  

Noen som ønsker seg tilbake til landbruket uten traktoren? 

Vi kan imidlertid ikke utelukke at denne gangen er annerledes, og at AI faktisk er en trussel mot menneskeheten. 

Norge kan ikke styre AI

Det vi imidlertid kan utelukke er at Norge kan gjøre noe med en slik trussel.

Små land må dessverre ta omverdenen som den er. Vi har minimale muligheter til å påvirke det som skjer internasjonalt. AI reguleres hvis og når de store landene sammen bestemmer seg for at de er tjent med det. Akkurat som i klimapolitikken.   

Å innføre særregulering i Europa eller Norge vil være selvskading og ha liten effekt på det globale AI-kappløpet. Også som i klimapolitikken.    

Norge kan imidlertid gjennomføre tiltak som tar sikte på å beskytte norske jobber og bedrifter. Men bør vi det? Og hva bør vi eventuelt gjøre?  

Kan vi stole på spådommene?

Ifølge IMF kan AI erstatte arbeidsoppgaver og redusere etterspørsel og lønn for rundt 30 prosent av sysselsettingen i avanserte økonomier. Det ville vært alvorlig. Men fortvil ikke. Slike spådommer har vi sett mange ganger før, men de slår sjelden til.     

I 1986 spådde for eksempel nobelprisvinneren Leontief at informasjonsteknologi ville redusere antall jobber i USA med 11 millioner i 1990 og 20 millioner i 2000. Det skjedde ikke.   

I en studie av 21 OECD-land fra 2012 til 2019 fant OECD-økonomer heller ingen støtte for netto reduksjoner i antall jobber som følge av automatisering gjennom roboter, maskinlæring, kunstig intelligens og annen digital teknologi.   

Sysselsettingen har holdt seg høy og arbeidsledigheten lav i 300 år, samtidig som maskiner stadig har erstattet arbeidere i enkelte oppgaver. Det er fortsatt ingen tegn til at vi har gått tom for oppgaver å løse.      

Ny teknologi er en utfordring for enkelte jobber og bedrifter, men på samfunnsnivå er erfaringen at ny teknologi ikke har ført til den vedvarende massearbeidsledigheten som ofte har vært spådd.   

En viktig mekanisme er at ny teknologi øker samfunnets produktivitet. Vi får mer verdier ut av tiden vår og ressursene våre. De økte inntektene kan brukes på nye varer og tjenester eller mer fritid.   

Noen som ønsker seg tilbake til landbruket uten traktoren? Mekanisering av landbruket reduserte sysselsettingen i jordbruket i USA, fra rundt 41 prosent i 1880 til rundt 6 prosent i 1960. Men man fikk ikke 35 % permanent arbeidsledighet. Folk flyttet i stedet til mer produktive jobber i industrien og tjenestesektoren.   

Norge er godt rustet

Det betyr ikke at omstillingen er smertefri. Men for folk i AI-utsatte jobber gir den norske velferdsstaten et omfattende sikkerhetsnett, med ledighetstrygd samt gratis utdanning og helsetjenester. Norske politikere bør først og fremst la disse finmaskede sikkerhetsnettene gjøre jobben sin.   

For bedrifter er det viktig at man unngår den samme panikken som under covid-pandemien, hvor eksisterende næringsliv ble gitt subsidier for å redusere økonomiske tap for eierne. Kapitaleiere og bedriftseiere bærer både oppside- og nedsiderisiko, og at noen etablerte næringer vil måtte endre seg radikalt er noe vi som samfunn bør omfavne og ikke forsøke å begrense. Omstillingen er nødvendig for vekst og innovasjon.  

Vi trenger ingen mann med rødt flagg

Det vi for all del må unngå, er å innføre reguleringer som bremser Norges anvendelse av AI i forhold til andre land.   

Skrekkeksempelet er Storbritannias Locomotives Act i 1865. For å unngå ulykker påla politikerne at alle biler måtte kjøre i gåfart. Og foran bilen måtte en person gå og vifte med et rødt flagg for å advare folk og fe.  

Denne reguleringen forhindret sikkert ulykker. Men også nytten av biler. Loven skal ha bidratt til at Storbritannia falt bak Frankrike og Tyskland i utviklingen av bilindustrien.  

Små land må dessverre ta omverdenen som den er.

Norges kanskje største AI-utfordring er kombinasjonen av politisk hybris og unødvendig engstelse: dels ved å forsøke å løse eventuelle globale utfordringer knyttet til AI, dels ved å bremse teknologiadopsjon og omstilling gjennom særskilte ordninger for å skåne enkelte arbeidere og bedrifter.  

Norsk politikk bør være svært varsom med å innføre regulering som kan begrense gevinstene av AI-bruk.

Norge har med sin godt utdannede befolkning, gode infrastruktur, brede sosialforsikringer og sterke institusjoner gode forutsetninger for å adoptere ny teknologi. Det vil nok vise seg å tjene oss godt i årene framover.  

Tekst: Torfinn Harding, professor i samfunnsøkonomi ved Høyskolen Kristiania og Magne Mogstad, professor i samfunnsøkonomi ved University of Chicago. 

Referanser:

Cazzaniga, M., Jaumotte, F., Li, L., Melina, G., Panton, A. J., Pizzinelli, C., Rockall, E. J., & Tavares, M. M. (2024). Gen-AI: Artificial intelligence and the future of work (IMF Staff Discussion Note SDN/2024/001). International Monetary Fund. https://doi.org/10.5089/9798400262548.006 

Georgieff, A., & Milanez, A. (2021). What happened to jobs at high risk of automation? (OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 255). OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/10bc97f4-en 

National Research Council. (1994). Organizational linkages: Understanding the productivity paradox. National Academies Press. https://doi.org/10.17226/2135 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.