Hva skal til for å gjøre utdanningen relevant for arbeidslivet?

Borghild Brekke
Til tross for at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og arbeidslivet har satt arbeidslivsrelevans på agendaen, viser Studentbarometeret at kontakten med arbeidslivet er for svak. Borghild Brekke Hauglid er blant forskerne i en tverrfaglig forskningsgruppe som utforsker hvordan man kan forberede utdanning i samarbeid med arbeidslivet.Foto: Kristiania

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsintegrert læring 

Arbeidslivsrelevans er et velkjent begrep når vi omtaler kvalitet i høyere utdanning i Norge. Universitet og høyskoler konkurrerer om ambisjoner og strategier for en relevant og arbeidslivsnær utdanning.  

Stortingsmeldinger etterlyser økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene ønsker det samme, og peker på at arbeidslivsrelevans må være et gjennomgående tema for alle utdanninger. For eksempel ønsker NHO og LO at alle studenter får tilbud om studiepoenggivende praksis i løpet av sin utdannelse. I studiebarometeret er «Tilknytning til arbeidslivet» en viktig indikator for utdanningskvalitet. 

Liten kontakt med arbeidslivet i studietiden 

Til tross for at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og arbeidslivet har satt arbeidslivsrelevans på agendaen, ser vi at kontakt med arbeidslivet får overraskende svake resultater i Studiebarometeret 2023. Det gjelder særlig hvorvidt studentene har fått mulighet til å samarbeide med arbeidslivet underveis i studiet.  

Nokut hevder det har vært en svak positiv fremgang fra en score på 2,8 i 2019 til 2,9 i 2023. Økningen er med andre ord ikke imponerende. Ambisjonene er flotte, men i praksis kan det virke som at det skjer lite. 

Så hvor langt kan vi egentlig si at vi har kommet med arbeidslivsrelevans i høyere utdanning i Norge? 

Det finnes flere typer praksis, men én dominerer 

Internasjonalt har feltet arbeidsintegrert læring (AIL, på engelsk work-integrated learning), utviklet seg som et forskningsområde og pedagogisk praksis i over 100 år. En definisjon av arbeidsintegrert læring viser at det er en tilnærming til utdanning der studenter inngår i autentiske læringssituasjoner og integrerer praksis og teori som en del av studieprogrammet, og involverer tre parter — studenten, utdanningsinstitusjonen og arbeidsgiver.  

Det finnes ulike modeller for AIL, men praksis — betalt eller ikke betalt — er den mest kjente. Men praksis alene er ikke svaret på AIL for alle studenter. Det finnes alternative AIL-modeller som for eksempel prosjektpraksis, praksisbaserte forskningsprosjekter, eller simulering. Dersom disse modellene skal kategoriseres som AIL, må arbeidslivet integreres, for eksempel gjennom veiledning. 

En studie av AIL-modeller i Norge viste at tradisjonell praksis i profesjonsutdanninger er den dominerende formen for AIL. 188 forskningsartikler inngikk i studien, der 72 prosent av disse handlet om praksis, primært innen lærer- og sykepleierutdanning. I disiplinutdanninger som HR, kommunikasjon og økonomi var AIL svakt representert. Det forskes lite på alternative modeller for AIL innenfor alle utdanninger i Norge. 

Vi må utvikle nye modeller for samarbeid med arbeidslivet 

Det synes følgelig å være et stort rom for kunnskapsutvikling om AIL både i praksis og forskning i Norge. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og arbeidslivets ambisjoner om arbeidslivsrelevans i utdanningene skal vinne fram, og få reelle konsekvenser for studentene og studiehverdagen. Dette kan imøtekommes ved å teste ut ulike AIL-modeller. 

Vi kan hente inspirasjon til utvikling og kvalitetssikring av ulike AIL-modeller internasjonalt. For eksempel har Högskolan Väst i Sverige, hatt et nasjonalt insitament for AIL siden 2002 som omfatter rundt 14000 studenter hvert år i AIL-sertifiserte program. Ved Waterloo universitet i Canada er 21 000 studenter i lønnet praksis.  

Disse eksemplene tyder på et potensial for innovasjon i norske høyere utdanningsinstitusjoner  for å utviklie nye modeller for samarbeid med arbeidslivet. 

For at universiteter og høyskoler i Norge skal lykkes med å realisere ambisjonene om en arbeidslivsnær utdanning, blir det nødvendig å samarbeide tettere med arbeidslivet, men også internasjonale institusjoner om utvikling og bruk av gjensidig verdiskapende AIL-modeller. Det skjer spennende initiativ innen AIL i Norge nå. Work-Integrated Learning Conferance 2025 (WIL25) skal for første gang bli arrangert i Norge ved Kristiania i Oslo høsten 2025. 

Gjennom mer internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner og disipliner, tror vi studentenes opplevelse av relevans i utdanningen og nærhet til arbeidslivet vil kunne øke.

Tekst: Andreas N. Thon, førstelektor i organisasjon og ledelse, Borghild Brekke Hauglid, førstelektor i organisasjon og ledelse, Per Lauvås, førstelektor i informasjonsteknologi, alle ved Kristiania, og Kristina Areskoug Josefsson, professor i Work-Integrated Learning, Högskolan Väst og Anne Katrine Folkman, førsteamanuensis i sosiologi, Universitetet i Stavanger.  

Referanser: 

Brekke Hauglid, B., & Thon, A. (2024). Mapping WIL-models in Norwegian Higher Education: A Systematic Literature Review. In U. Lund Sis, L.Carlsson, P. Assmo & H. Jacobs (Eds.), Abstract book WIL Conference 2024: 2nd International Conference on Work-Integrated Learning. [Accepted and Published Conference Paper, https://www.hv.se/en/meet-university-west/events-conferences/wil-conference-2024/ ] 

Linn, P (2017)  Work-integrated learning in the 21st century: Global perspectives on the future, edited by Tracey Bowen and Maureen T.B. Drysdale  s.xvii, ISBN: 978-1- 78714-859-8

Zegwaard, K. E., Pretti, T. J., Rowe, A. D., & Ferns, S. J. (2023). Defining work-integrated learning. In The Routledge International Handbook of Work-Integrated Learning (pp. 29- 48). Routledge.

Denne teksten ble publisert i Khrono 15. Juni 2024 under tittelen “Arbeidslivsrelevans - hvor langt har vi egentlig kommet i Norge? 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Trump-attentatet: hvilke historier forteller politikere?
    Kunnskap Kristiania

    Trump-attentatet: hvilke historier forteller politikere?

    Fiendeorientert politisk historiefortelling er effektiv, men farlig.
    Les mer
  • Blir du en bedre leder ved å stoppe opp?
    Kunnskap Kristiania

    Blir du en bedre leder ved å stoppe opp?

    Lederne satte av tid til refleksjon i små grupper, og fikk en arena der de kunne utvikle seg uten å måtte prestere. 
    Les mer
  • Hva skal til for å gjøre utdanningen relevant for arbeidslivet?
    Kunnskap Kristiania

    Hva skal til for å gjøre utdanningen relevant for arbeidslivet?

    Studenter i Norge får sjelden mulighet til å samarbeide med arbeidslivet under studiene.
    Les mer
  • Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra
    Kunnskap Kristiania

    Mange opplever sorg når barna flytter hjemmefra

    Hva gjør du når redet blir tomt, og hvordan kan du omfavne den nye tilværelsen og blomstre?
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér
    • Førstelektor

    Institutt for ledelse og organisasjon

    • Førstelektor

    Institutt for ledelse og organisasjon

    • Dosent

    School EIT faglig