Formidling: — Det handler om å ikke ta seg selv så høytidlig

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forskningsformidling

Når Helene Tronstad Moe utaler seg i media, handler det som regel om arbeidslivet: Hvordan rekrutterer vi gode ledere? Hva kan vi gjøre når en ny kollega ikke mestrer jobben? Hva bør vi passe på når vi bruker tester i jobbintervjuer? Hvorfor tåler noen stress på jobben bedre enn andre?

Blant de ti mest leste sakene i Kunnskap Kristiania i 2023, stod førsteamanuensisen fra Institutt for organisasjon og ledelse for fire av dem. I rundt 15 år har hun formidlet forskning og gitt oss konkrete svar og refleksjoner rundt arbeidslivets mange spørsmål. Først som konsulent i næringslivet, og siden 2012 som forsker og underviser på Kristiania.

– Jeg hadde en medieprofil som ekspert på arbeidsliv før jeg inntok rollen som forsker fra akademia. Rollen min har sånn sett ikke endret seg, journalistene er ikke så opptatt av tittel og rolle sånn sett. De er interessert i hva slags kunnskap jeg kan formidle som svar på spørsmålene de stiller, sier hun.

Etter fullført doktorgrad fra NTNU og Harvard så ikke Tronstad Moe for seg en videre karriere i akademia.

– Jeg så ikke på meg selv som en akademiker-profil, og tenkte at jeg er altfor glad til å snakke med folk og var nysgjerrig, sier hun.

Hun jobbet derfor mange år i konsulentbransjen før hun ble hyret inn på Kristiania for å være med å utvikle en bachelor i organisasjon og ledelse. Siden den gang har hun undervist, forsket og fortsatt sin aktive formidling i mediene.

Greit om det går skeis   

Det hender journalistene forteller at de har ringt en rekke andre før henne, men at ingen tør å svare på spørsmålene de stiller. Selv deler hun ikke tilbakeholdenheten, men gjør seg noen tanker:

– Mange kan bli redd for å bli koblet til et tema, føler synligheten er pinlig, blir redd for å si noe dumt, eller for å angripes av kolleger, sier hun.

Tronstad Moe mener nøkkelen ikke nødvendigvis handler om å være uredd, men om å ikke ta seg selv så høytidelig. Både i næringslivet og gjennom forskning har hun møtt mange virksomheter og ledere i store kriser.

– Da føles det å snakke med en journalist som ingenting i forhold. Det er egentlig ganske så sjelden at det går galt. Og om det går litt skeis enkelte ganger, så er det ikke så farlig, sier hun.

Blant kollegene opplever hun positiv respons på formidlingsaktiviteten, selv om tiden hun bruker på formidling ikke har noe formell uttelling i selve karriereløpet som akademiker. Det er hun heller ikke sikker på at det bør gjøre.

– Nå er det vitenskapelig produksjon som teller for å rykke opp i den akademiske karrierestigen, og det er kanskje helt greit, det, sier hun. 

Gir stafettpinnen videre

Blant annet er Tronstad Moe en av ekspertene som svarer på innsendte spørsmål i Aftenpostens karrierespalte. Hun er samtidig ofte å se i de store mediene både på TV, radio og aviser. I fjor brukte hun mellom tre og fem timer i uka på formidling, ifølge egne anslag. Men framover ønsker hun gi stafettpinnen videre langt oftere en før, og med det, bidra til å løfte fram flere stemmer.

– Det som gjerne skjer, er at journalisten skal skrive om et tema, googler saken, finner meg der, og så ringer de meg først. Relativt ofte sier jeg at det ikke passer, men at jeg har en knakende dyktig kollega som kan mer om akkurat det temaet enn meg, sier hun.

Tronstad Moe mener formidling godt kan være en form for stafett hvor fagmiljøene bidrar til formidlingen sammen.

– Det er bedre enn at man på død og liv skal få formidlingsarbeidet tellende for seg selv i et akademisk karriereløp, sier hun.

Frykter ikke tabloidisering, men...

Hun beskriver seg selv som en ildsjel for forskningsformidling. Likevel mener hun ikke all forskning egner seg for popularisering:

– Det finnes forskning jeg overhodet ikke ville kommunisert. Det kan være sensitive ting knyttet til kjønn, etnisitet eller klasse, for eksempel. 

Hun mener popularisering av enkelte slike funn vil bli misbrukt.

– Da ville jeg ha holdt meg til å publisere i vitenskapelige journaler. De leses av folk med kunnskapssøken. Om de samme funnene ble omtalt i avisene, ville folk tolke det alle veier og ofte i eget leie, sier hun.

Tabloidisering er hun samtidig ikke redd for. 

– Noen tenker at temaet i seg selv er tabloid, men den tanken deler jeg ikke. Men hvis jeg merker at journalisten allerede har konkludert før jeg har svart, så hender det at jeg sier at jeg ikke kan underbygge etter ønske, fordi det strider mot det jeg vet forskningen viser. Jeg er opptatt av integritet, ikke på temaet, men på konklusjonen, sier hun.  

Tekst: Tove Rømo Grande, avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.