Fem lærdommer fra den norske OL-suksessen

Therese Johaug holder en gullmedalje
Therese Johaug vant Norges første og siste medalge i OL Beijing. Tilsammen tok norske utøvere med seg 16 gullmedaljer hjem.Foto: Fotograf Terje Pedersen / NTB Scanpix

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Prestasjonskultur 

Årets OL i Beijing ble Norges mest suksessfulle OL gjennom tidene. Norge ble beste nasjon med hele 16 gullmedaljer og en samlet medaljefangst på 37 medaljer. Enda mer imponerende er det at Norge har gjort det omtrent like godt i alle vinterolympiader siden OL på Lillehammer i 1994.  

Det er mange årsaker til suksessen, men prestasjonskulturen og lederskapet er nøkkelfaktorer. Hva kan arbeidslivet lære av den norske suksesshistorien?

Profilbilde Espen Tønnesen
Espen Tønnesen er professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania. Han har vært en del av norsk toppidrett de siste 30 årene. Tønnessen var fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen gjennom ti år, og var i flere år en del av Olympiatoppens ledergruppe. Foto: Høyskolen Kristiania

Prestasjonskulturen i toppidretten 

Det viktigste kjennetegnet på prestasjonskulturen i toppidretten er at det er aksept for å sprenge grenser. Idretter og utøvere som har lykkes, har alle hatt høye ambisjoner. De har satt seg konkrete og hårete mål, og målene har vært viktige drivere i utviklingsprosessen. 

Målene har formet så vel utøvere som trenere, ledere og støtteapparatet rundt. Alle har skjønt at det er kun det beste som gjelder av trening og oppfølging. Målene har skapt entusiasme og dedikasjon i det daglige treningsarbeidet, som har vært preget av mye, hard og systematisk trening rettet mot målet. 

Den norske toppidretten har vært dyktige til å skape et treningsmiljø som har vært preget av trivsel, glede og utvikling. Det har ligget i sjela til norsk toppidrett at skal du bli best, må du trene og forberede deg best i verden. 

Profilbilde Thomas Haugen
Thomas Haugen er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Han har vært en del av norsk toppidrett de siste 30 årene, og var blant annet assistenttrener til Leif Olav Alnes i flere år. Han har i tidlig jobbet i Olympiatoppen som fagkonsulent innenfor styrke, teknikk og motorikk over en 20 års periode. Foto: Høyskolen Kristiania

I tillegg til å trene mye og hardt, har det vært en felles forståelse av hvordan treningstimene skal gjennomføres for å sikre en optimal prestasjonsutvikling. Denne kunnskapen er utviklet igjennom et tett samspill mellom forskning og beste praksis fra tidligere og nåværende verdensenere. 

Trenerrollen 

Gode og nære relasjoner mellom trenere og utøvere er også en sentral årsak til at norske utøvere har hatt stor idrettslig suksess de siste 30 årene.  

Norske idrettsutøvere peker typisk på treneren som den viktigste enkeltperson i deres idrettskarriere. Trenerne har hatt den nødvendige kunnskap om hva som kreves for å nå verdenstoppen. 

Trenerne har lykkes i å skape et godt treningsmiljø som har vært preget av trivsel, glede og utvikling. Trenerne har vært tett på utøverne, og hatt en fin balanse mellom om å støtte, rose og utfordre dem på fokusområder som må forbedres gjennom treningsarbeidet.

Utøvere med sterkt eierskap  

Trenerne har vært til stede for å kvalitetssikre treningsprosessen, men har samtidig gitt utøverne mulighet til å ta et stort ansvar for egen trening og utvikling. Dette har resultert i at utøverne har fått et sterkt eierskap til utviklingsprosessen. Det er en av hovedgrunnene til utøvernes suksess.  

Denne arbeidsmåten har videreutviklet utøvernes indre motivasjon og eierskap til treningen, og er et unikt norsk/nordisk konkurransefortrinn. I mange andre land motiveres utøverne av ytre belønning som penger og status. Ofte blir karrieren kortere, og resultatene dårligere. 

Veien til høyere måloppnåelse 

Arbeidslivet har mye å lære av hvordan toppidretten jobber med prestasjonskultur.  

Utøvere og trenere gjør sjelden eller aldri tiltak som ikke direkte eller indirekte er med på å videreutvikle prestasjonsevnen. De er alltid på en kontinuerlig søken etter å utvikle seg, og bruker hver eneste time og dag på å optimalisere treningsprosessen og prestasjonsutviklingen. 

Bedrifter er ikke alltid like målrettet og systematisk i sitt arbeid. Mange av dagens arbeidstimer blir «sløst bort» på oppgaver og tiltak som ikke fører til høyere måloppnåelse i bedriften. Her kan arbeidslivet lære mye av idrettens systematiske og målrettede treningsprosesser. 

Fem lærdommer fra toppidretten 

Her er fem forslag til tiltak om hvordan arbeidslivet kan utvikle sin prestasjonskultur til nye høyder: 

  1. Gjennomføre en god prosess med de ansatte hvor de blir godt kjent med hovedmålet i bedriften. I tillegg må de være med på en prosess hvor det blir utviklet smarte delmål (mål som er spesifikke, målbare, akseptable, realistiske og tidfestede) og virkningsfulle tiltak som de ansatte opplever sterkt eierskap til. Mål og tiltak må bli brukt systematisk i den videre ledelsen av de enkelte avdelingene og medarbeiderne. 
  2. De ansatte må bli ledet tett og godt i forhold til definerte mål og tiltak. Medarbeiderne må imidlertid få tilstrekkelig autonomi i det daglige arbeidet i bedriften. De må oppleve at lederne vil dem godt, og at de blir gitt et tydelig ansvar/myndighet. 
  3. Ansatte i bedriften må få brukt sin spisskompetanse, og det må skapes en kultur hvor en har forståelse for at alle er like viktige i bedriftens arbeid og resultatutvikling. Det betyr at lederne gir de ansatte arbeidsoppgaver som de har forutsetninger og motivasjon til å løse. Oppgavene må imidlertid være sentrale oppgaver som fører til måloppnåelse i bedriften. Dette krever en strategisk god rekrutteringspolitikk av nye medarbeidere. 
  4. Ta tak i utfordringer umiddelbart når de oppstår. Ikke la det skurre, og tro at det løser seg av seg selv. Rask respons er godt for lederskapet, den enkelte medarbeider, og ikke minst for resultatene i bedriften. 
  5. Involver de ansatte når det skal foretas endringer som får konsekvenser for deres arbeidshverdag. Hør deres argumenter, gi dem en forståelse for hvorfor endringen er viktig for bedriften, og for at det skal være en trygg og god arbeidsplass i fremtiden. Dette krever gode prosesser, og en god kommunikasjon mellom ledere og medarbeidere.

          Referanser: 

          • Stensbøl B. Nasjonal prestasjonskultur. (Tvedt Y, red.). Fagbokforlaget; 2018. 
          • Artikkelen er publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin (kristiania.no/kunnskap).  

          Tekst: Professor Espen Tønnessen og førsteamanuensis Thomas Haugen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. 

          Vi vil gjerne høre fra deg!     
           
          Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.     

          Meld deg på vårt nyhetsbrev

          Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
          Abonnér

          N

          • Løpere på bane

            Idrettens barnestjerner blir sjelden gode seniorutøvere

            Pubertetsårene har store konsekvenser. Særlig for jentene.
            Les mer
          • Erling Braut Håland på fotballbanen

            Fotballspillere sprinter stadig mer

            Hurtighet er den fysiske egenskapen som har størst innvirkning på kamputfallet i fotball. Dagens toppspillere sprinter både mer og raskere.
            Les mer

          N2

          • Karsten Warholm

            Toppidrettsutøvere «perser» veldig sjelden

            Selv om toppidrettsutøvere trener hundrevis av timer i året, er fremgangen i voksen alder svært liten. Styrke er den mest trenbare egenskapen, viser våre undersøkelser.
            Les mer
          • To ungdommer spiller fotball

            Breddeidretten ble mye hardere rammet av korona-restriksjonene enn toppidretten

            Trenere og idrettsledere er oppriktig bekymret for at mange av barna ikke kommer tilbake i idretten etter den ufrivillige koronapausen
            Les mer