Slik lager Kristiania nettstudier som engasjerer
Nettstudier stiller andre krav til hvordan undervisningen bygges opp. Hos Kristiania samarbeider profesjonelle videoprodusenter og fagmiljøene om å lage høykvalitets undervisningsmateriell.
Oppsummert
- Kristiania bruker profesjonelle videoprodusenter til å utvikle undervisningsmateriell for nettstudier.
- Studentene møter fagstoff gjennom korte videoer, simuleringer, podkaster, intervjuer og interaktive oppgaver, som gjør læringen engasjerende.
- Tilbakemeldingene fra studentene er viktige når nytt undervisningsmateriell utvikles.
– Jeg vil skryte av Kristiania som har hentet ansatte fra TV-bransjen for å ta den audiovisuelle kommunikasjonen på alvor. Jeg liker å se oss som et produksjonshus som alle lærere kan bruke til undervisningsformål, sier videoprodusent Petter Skafle Henriksen.
Han jobber i avdelingen PedTek ved Kristiania, som bistår fagmiljøene med utvikling av undervisningsmateriell og digitale læringsressurser. Petter har selv mangeårig bakgrunn fra film- og tv-bransjen, og har blant annet jobbet som regissør på Hotel Cæsar og innspillingsleder på NRK sin julekalender.
Og nå lager han landets kanskje beste nettstudier for Kristiania.
Kristianias nettstudier byr på variert læring, med flere metoder og verktøy som gjør undervisningen relevant og engasjerende. Studentene møter fagstoffet i ulike formater, slik at det blir lettere å forstå og bruke det i praksis.
Undervisningen produseres av profesjonelle
Petter mener det er avgjørende at undervisningen produseres profesjonelt – og ikke bare blir en lærer som filmer seg selv foran PC-en.
– Vi kan for eksempel intervjue noen på Stortinget, eller møte idrettspsykologer på Wembley Stadium i England. Det er det vi liker aller best – å ta studentene med ut til steder de ellers ikke ville fått tilgang til.
De tradisjonelle forelesningene sitter sterkt i ryggmargen hos flere. For mange er en undervisningsfilm fortsatt det samme som en PowerPoint-presentasjon med en foreleser foran kamera.
Studentene er opptatt av formidleren. Derfor har vi arrangert workshops der en skuespiller coacher forelesere i kameratrening.
– Tidligere var tanken at nettstudenter skulle få nøyaktig samme undervisning som stedlige studenter. Det resulterte i 45-minutters forelesningsvideoer, og det fungerer dårlig, sier Petter.
Han opplever likevel at dersom de tradisjonelle forelesningene fjernes helt, etterlyser studentene dem.
– Vi anbefaler korte videoer, gjerne rundt 12 minutter, og heller flere av disse, sier han.
Selv om undervisningsproduksjonen i dag holder et langt høyere nivå enn for bare noen år siden, handler det fortsatt mest om personen foran kamera – og formidlingsevnen.
– Studentene er opptatt av formidleren. Derfor har vi arrangert workshops der en skuespiller coacher forelesere i kameratrening. Det har vært veldig nyttig, forteller Petter.
Undervisningsformer som engasjerer
Hvert år produseres det hundrevis av forelesningsvideoer. Disse kan blant annet inneholde opptak ute på arbeidsplasser, intervjuer med eksperter, simuleringer eller laboratorieopptak. Man kan også se videoer av foreleseren som forklare fagstoff, men ofte er det da lagt inn animerte sekvenser eller stoppunkter med spørsmål underveis for å gjøre det mer engasjerende.
Simuleringer gjør det mulig å teste seg i realistiske situasjoner
Gjennom simulering opplever studentene fagstoffet på en visuell og praktisk måte, og de kan teste seg i realistiske situasjoner.
Dette kan være digitale rollespill, der de må ta beslutninger, reflektere over konsekvensene og se hvordan ulike valg kan lede til forskjellige utfall. Denne formen for praksisnær læring gir en realistisk opplevelse av arbeidshverdagen, uten at man trenger å være fysisk til stede.
Eksempler på emner der dette blir brukt er flerkulturell pedagogikk, der studentene går inn i rollen som vikarlærer i en klasse med elever fra ulike kulturer. Eller emnet arv og familierett, der de utfordres til å finne juridiske løsninger for deling av formue ved skilsmisse.
Tilbakemeldinger fra studentene viser at simuleringer er en av de mest populære læringsformene. Mange fremhever at de gir en dypere forståelse og gjør det lettere å huske fagstoffet fordi kunnskapen settes inn i en sammenheng som oppleves relevant og praktisk.
Med podkaster blir forelesninger mer tilgjengelig
Det satses i økende grad på podkaster som læringsressurs. Med eget studio for profesjonelle opptak kan både fagpersoner og inviterte gjester bidra.
Podkastene kan for eksempel være en samtale mellom to kollegaer som diskuterer en problemstilling, eller en samtale med en ekstern ekspert. Formatet gjør det mulig å fordype seg i temaer på en mer uformell og tilgjengelig måte, samtidig som det bidrar til variasjon i læringsopplevelsen.
Intervjuer med eksperter og kjente personer
Kristiania inviterer jevnlig gjester med verdifull erfaring fra arbeidslivet til sofaprat i studio, eller drar ut og intervjuer dem der de er. Et eksempel er emnet Kvalitativ metode, der Kristiania besøkte NRKs analyseavdeling for å vise hvordan metoden brukes i praksis. I emnet Arbeidslivspedagogikk blir studentene tatt med ut på ulike arbeidsplasser og møter pedagoger som forteller hvordan de bruker faget sitt i jobben.
Tidligere har også nettstudenter på Bachelor i spesialpedagogikk fått høre stortingspolitiker og advokat Abid Raja dele sine refleksjoner rundt språk, frihet, kultur, identitet og læring. Slike samtaler gir et virkelighetsnært innblikk i fagfeltet.
Dette lærer studentene mest av
Tove Kristiansen er utviklingsleder og jobber i avdelingen for fleksibel og livslang læring, som prøver ut nye metoder og verktøy for å hele tiden videreutvikle nettstudiene.
Hun trekker frem at en klar fordel med Kristianias nettstudier er at man kan starte når som helst, og at alt undervisningsmateriell allerede er ferdig produsert
– Alt innhold er forhåndsprodusert og ligger klart i Canvas den dagen studentene får tilgang. Dermed kan de jobbe i sitt eget tempo, når det passer best. Vi har også gode prosesser for å kvalitetssikre innholdet fortløpende, forklarer Tove.
Hun legger til at de er opptatt av å få tilbakemeldinger fra studentene på undervisningsmetodene, slik at de hele tiden kan bli bedre.
– Vi har emneevalueringer to ganger i året, og samler studentpaneler flere ganger i semesteret. Studentene sier de lærer mest gjennom innsendingsoppgaver med tilbakemelding.
– De trekker også frem at de liker simuleringer og interaktivitet i videoer, spesielt de med spørsmål underveis, sier hun.
Tove forteller at fokuset fremover vil være på visuelt og multimedialt innhold, interaktivitet og variasjon, samtidig som nye teknologiske muligheter som kunstig intelligens tas i bruk.
– Det pågår pilotprosjekter der chatbotter testes som en del av undervisningen. Selv om dette fortsatt er i en tidlig fase, ser vi et stort potensial for hvordan AI kan styrke studentenes læringsopplevelse fremover, forteller hun.
