Abid Raja deler innsikt om krevende kulturkollisjon
Høyskolen Kristiania har mange spennende gjesteforelesere. Denne høsten får nettstudentene i spesialpedagogikk gleden av å høre stortingspolitiker og advokat Abid Rajas tanker om språk, frihet, kultur, identitet og ikke minst læring.
Vi møter Venstres Abid Raja i ett av de mange ærverdige konferanserommene på Stortinget, visstnok det eneste rommet som kan brukes til filminnspilling uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Rommet fremstår høytidelig, dekorert med røde detaljer og har upåklagelig akustikk. Den perfekte settingen for en spennende samtale.
Intervjuet filmes og vil bli en del av den nettbaserte bachelorgraden i spesialpedagogikk, som lanseres høsten 2022.
– Forelesernes erfaringer gjør at jeg stortrives!
Raja lener seg langt frem i den grå stolen og kommer med klare råd til studenter som skal møte barn midt i det krysskulturelle: Aldri si at de ikke har valgmuligheter. Vis at andre har gjort det før dem og vis forståelse når ting er vanskelig.
– Da jeg var barn trodde jeg faktisk at når jeg tar egne valg, så kommer det til å gå til helvete. Jeg tok de sjansene allikevel, sier den tidligere kulturministeren.
Hadde lave forventninger
Raja vokste opp i Norge med foreldre som emigrerte fra Pakistan på 1970-tallet. I den bestselgende boka «Min skyld» deler han sterke historier fra en turbulent klassereise og reflekterer rundt oppveksten som innvandrer i Norge.
– Da jeg gikk på skolen, var det ikke mange i skoleverket som hadde erfaringer med barn med minoritetsbakgrunn. Vi fikk færre muligheter, rett og slett fordi man ikke trodde at vi kunne oppnå noe, forklarer han.
Raja ble advart av lærerne mot å søke seg til studiespesialisering. «Det kommer du ikke til å klare, det er for vanskelig», fikk gutten beskjed om. Men Raja hadde erfaring med å jobbe på farens spikerfabrikk og var klar på at han ikke ønsket å studere yrkesfag.
På tross av formaningene – og kanskje litt på trass – valgte den fremtidige advokaten å satse på studiespesialisering.
Nakne nordmenn
Raja forklarer at det heldigvis har skjedd mye innenfor utdanningssystemet de siste 40-50 årene. Allikevel beskriver han en krevende kulturkollisjon som mange unge står i. Ikke bare kan man kræsje ute i samfunnet når man etterstreber å være «norsk nok», men man må også ofte møte tradisjonelle, kulturelle og religiøse forventninger hjemme. Spesielt beskriver Raja ungdomstiden som en tøff krysskulturell brytningstid.
Delte sine beste treningstips
Selv om Raja ser at visse ting har endret seg siden han var ung, har det ikke skjedd noe revolusjonerende. På samme måte som nordmenn lurer på hvordan ting «egentlig foregår» i innvandrerhjem, lurer innvandrerne på det samme. Og antagelsene skorter det ikke på.
– Det er en myte i en del innvandrerhjem at nordmenn ofte går nakne rundt hjemme, sier Raja og ler.
Da er det ikke så rart at foreldre kan bli nervøse for at poden skal på bursdagsfeiringer og overnattinger. Raja forklarer at det handler om å skape trygge arenaer. Han tenker seg litt om, før han konkluderer:
– Og her har lærerne en stor oppgave.
Gikk ikke stille i dørene
Raja ønsker å stille til intervju for å vise Kristiania-studentene som jobber med pedagogikk, at de vil møte mange forskjellige utfordringer i løpet av yrkeslivet. Og skal samfunnet utvikle seg i riktig retning, må alle være med og dele erfaringer.
– Hvis ikke vi som har denne bakgrunnen som vi har, som har stått i disse krysskulturelle brytningene, bidrar med innsikt, så bidrar vi heller ikke til å bygge verdifellesskapet sammen.
Selv banet våghalsen vei. Og heldigvis for de unge, og de som jobber med dem, kan vi vise til at «det går fint, det er mange andre som har stått i disse kampene før dere. Det gikk bra med dem, det kommer til å gå bra med dere også!», forklarer Raja.
– Det er ikke alltid den yngre generasjonen får med seg at noen har gått gjennom dørene før dem, sier han og smiler.
Sterk arbeidslivstilknytning
Høyskolelektor Aase Marie Rolstad nikker anerkjennende mens Raja deler sine råd. Hun sitter tvers overfor stortingspolitikeren ved det runde trebordet. Det var Rolstad som kontaktet Raja, fordi hun mener han har en bakgrunn som illustrerer sentrale deler av pensum for studentene.
– Det er viktig å ha arbeidslivstilknytning på studiet. Raja er åpen om utfordringene han har opplevd, og gir tips til tiltak for de som jobber i feltet. Han skaper rett og slett håp, og med sin klassereise viser han studentene at det nytter å stå på, sier Rolstad entusiastisk.
Studiebarometerets resultater
Hun er tydelig på at arbeidslivet alltid skal inn i pensum på Kristiania-studiene. Rolstad mener at de mange gjesteforeleserne ved høyskolen har stor betydning for utdanningen. Blant annet fordi de knytter teori til arbeidslivet og tydeliggjør hvor studentenes kompetanse kan brukes «der ute».
– Gjesteforeleserne våre engasjerer, inspirerer og motiverer. De setter i gang tankeprosesser hos studentene og skaper en positiv overgang til arbeidslivet. Innsikten her gjør at studiene ved Kristiania alltid holder seg aktuelle.
Rolstad mener at en god foreleser illustrerer pensum og engasjerer studentene ved å bruke konkrete eksempler fra arbeidslivet. Hun er sikker på at studentene hennes vil få mye innsikt fra Raja.
Vi overlater Raja til filmteamet for fortsettelsen på intervjuet og forlater Stortinget. Rolstad lukker den tunge smijernsporten forsiktig etter seg, og går ned Løvebakken. Ute er det rolig, men i hodet surrer tankene.
– Raja vet hvordan det oppleves å føle seg annerledes og vet derfor hvilke utfordringer pedagogikkstudentene kan møte på i arbeidslivet. Akkurat derfor gleder jeg meg veldig til å dele innsikten hans med dem, sier lektoren.
Til høsten kan Rolstad snurre film om akkurat det.
