– Forelesernes erfaringer og godt klassemiljø gjør at jeg stortrives!

– Å være masterstudent er veldig annerledes fra bachelorstudiene. Man har mye mer ansvar selv, men heldigvis går jeg i en veldig fin klasse der alle hjelper hverandre, forteller Emma Egedal Nilsen (22). 

Hun studerer Master i strategisk kommunikasjon ved Kristiania. Bachelorgraden i PR tok hun i England ved London College of Communication, som hun beskriver som et veldig praktisk orientert studium. Overgangen til en mer akademisk orientert utdanning opplevde hun som utfordrende, men fordi foreleserne var flinke til å stille opp og forklare godt, gikk det fint likevel. 

– Jeg gjorde det egentlig aldri supersterkt på skolen da jeg var yngre. Det var ikke før jeg tok medier og kommunikasjon på Noroff videregående at ting begynte å falle på plass. Etter en stund fikk jeg troen på meg selv, og siden den tid har jeg vokst mye akademisk.

Slik er hverdagen som masterstudent

– En typisk studiedag akkurat nå er at jeg drar til campus og masterområdet vårt, en egen del av bygget hvor kun masterstudentene har tilgang. Der forbereder jeg meg til forelesningen som gjerne starter klokken 12, sier Emma. 

Hun forteller videre at forelesningene skiller seg en god del fra den typiske undervisningen på bachelorstudier, og inneholder mye diskusjon og samtale, både mellom forelesere og klassen, samt blant medstudentene.

– Etterpå går jeg gjerne til biblioteket eller masterområdet på campus for å jobbe videre med studiene, før jeg drar på trening og videre hjem. 

– Ikke skummelt å be om hjelp

– Jeg har merket meg at det er mye mindre spisse albuer her enn på bachelorstudiet. Når man er masterstudent, har man tross alt tatt et aktivt valg om å fordype seg i mer utfordrende temaer. Alle vil lære, og man lærer mer når man hjelper hverandre, sier hun.

Hun går i klasse med 33 andre. Selv er hun blant de yngste, mens den eldste er 35.

Alle vil lære, og man lærer mer når man hjelper hverandre.

– Det er ikke kleint å snakke med folk man ikke kjenner så godt. Det hender ofte at man spør andre om hjelp til ting man ikke forstår, eller selv blir spurt av andre. I vår klasse er det lav terskel for å både gi og be om hjelp. Vi er jo der av samme grunn og støtter hverandre!

Trygt og mangfoldig studiemiljø

Emma forteller at klassen har vært veldig innstilt på å lage et godt studiemiljø. 

– Man henger gjerne sammen etter forelesninger eller når man har jobbet på egenhånd. Alle har selvfølgelig sin egen gjeng som man gjerne henger mest med, men minst en gang i måneden går klassen ut og spiser sammen, og kanskje tar noen øl etterpå, sier hun.

Hun forteller at medstudentene har veldig forskjellige bakgrunner. Noen har studert sosiologi, andre er utdannet som journalister, statsvitere eller markedsførere.

Man henger gjerne sammen etter forelesninger eller når man har jobbet på egenhånd.

– Det gjør jo at det oppstår mange gode og interessante diskusjoner, for folk ser gjerne en sak fra ulike ståsted. Det gjør også at man får et veldig godt nettverk. Og stemningen er alltid god, selv om folk er uenige.

Inspirert av Brexit og Trump 

For tiden jobber Emma med forskningsdesign og prosjektskisse til masteroppgaven. Oppgaven handler om polarisering, falske nyheter, politikk, og hvilken rolle strategisk kommunikasjon har i et slikt samfunn.

– Temaet er hvilken rolle kommunikasjonsrådgivere spiller i et samfunn hvor det florerer av falske nyheter, og hva slags ansvar de har, enten man jobber med politikk, reklame eller merkevarer.

Hun forteller videre at hun var 16 år da Donald Trump ble valgt som preseident, og at hun studerte i England midt under Brexit. 

– Sånn sett kan du si at jeg vokste opp med «fake news» og ble derfor veldig engasjert i dette. Jeg har selv sett hvordan venner har mistet kontakten med familiemedlemmer fordi debatten har blitt så polarisert, forteller hun.

Skriver masteroppgave sammen

Når masterstudentene har valgt et tema for masteroppgaven, presenterer de dette for resten av klassen, som så kommer med sine tanker og innspill. Deretter gir foreleser sine vurderinger av temaet.

– Det er veldig nyttig, for da får man en idé om man er på rett spor. Deretter starter vi planleggingen av hvordan vi skal jobbe med problemstilling og selve arbeidet. Jeg har fremdeles et halvt år på meg til å lande en nøyaktig problemstilling for oppgaven, men er allerede godt i gang!

Emma skriver masteroppgaven sammen med en medstudent. De skal intervjue kommunikasjonsrådgivere om temaet og får god hjelp av foreleserne til å komme i kontakt med de rette folkene. 

– Forleserne våre er veldig hjelpsomme og flinke til å tilby oss nettverket sitt. På den måten kommer vi raskere i gang med oppgaveskrivingen og unngår tidskrevende omveier, forteller hun. 

Tett på foreleserne og bransjen

Emma forteller at hun trives godt som Kristiania-student. Selv trekker hun frem foreleserne som høydepunkt ved studiet. For eksempel har foreleser Ketil Raknes bakgrunn som statssekretær i Miljøverndepartementet, mens studieprogramleder Bente Kalsnes er en av landets fremste medieforskere og har selv jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Origo og journalist i Dagbladet, Dagens Næringsliv og Dag og Tid.

 Foreleserne våre vet hva de snakker om.

– De vet hva de snakker om. Da foreleser Ketil introduserte en ny modell for hvordan man kan analysere et budskap, illustrerte han dette ved hjelp av sine egne erfaringer fra Stortinget, skritt for skritt.

– Man kommer tett på foreleserne og får ofte mulighet til å diskutere ting med dem på tomannshånd. Dessuten får man med seg så mye mer! Jeg er for eksempel venner med studieprogramleder Bente Kalsnes på Facebook, og hun deler mange interessante og relevante artikler og lignende. Slike ting gjør at det blir mye morsommere å studere, avslutter Emma.