Beate Sehestad i klasserom
– Fokus på livsmestring og folkehelse i skolen er avgjørende. Man kan se effekten det har på barna, sier Beate Sehestad. Foto: Privat

– Forebyggende folkehelsearbeid er mye lurere enn å slukke branner, sier Jon Fabritius. 

Han er fagsjef i Mental Helse, en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseutfordringer, pårørende og andre interesserte. 

– Livsmestring er forebyggende virksomhet. Jo mer folk kan om livsmestring, jo bedre psykisk helse oppnår vi i samfunnet. Det å oppleve mestring er utrolig viktig for din psykiske helse. Det lønner seg også veldig med forebyggende arbeid, vi ser det samme hos brannvesenet som bruker ressurser på å skifte batteriene til røykvarslere i hus, istedenfor å slukke brannen etterpå.

Jeg bruker kompetansen i samhandling med barn som trenger trygghet og tilhørighet.

– Utrolig takknemlig 

Beate var ferdig på lærerskolen i 2001 og har jobbet som lærer i 22 år. De siste årene har hun jobbet som spesialpedagog for barn med særskilte utfordringer. 

– Det er alltid grunner til at barn utfordrer oss – det er ikke bare adferd, det er alltid en bagasje der. I barneskolen er det mye som kan være usynlig. Jeg bruker kompetansen i samhandling med barn som trenger trygghet og tilhørighet. Jeg ønsker å være en en sensitiv voksen som fanger opp følelser barna ikke klarer å uttrykke, forklarer hun. 

I 2021 tok Beate en veilederutdanning som åpnet øynene hennes for folkehelse og livsmestring. Nettstudiet Livsmestring og folkehelse var hennes første studium siden lærerhøyskolen.    

– Det var spennende og litt skummelt, men jeg er utrolig takknemlig for at jeg gjorde det, forteller hun.   

Den ettårige fagskoleutdanningen i livsmestring og folkehelse gir kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Studiet skaper blant annet forståelse for sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, samt barndommens betydning for fremtidig helse.   

Se alle våre studier innen folkehelse:

Studier livsmestring og folkehelse

Bruker mye fra studiet i jobben  

Allerede fra første zoom-undervisning var Beate engasjert. Studiehverdagen bestod av å lese fagstoff, skrive akademiske tekster, og møte kollokviegruppen for å diskutere og samarbeide om oppgaver og pensum.  

– Både foreleserne og medstudentene snakket et språk som traff meg, som jeg forsto. Det var et skikkelig påfyll i livet mitt, og jeg bruker mye av det jeg har lært i jobben min nå. Alle oppgavene jeg har skrevet, og de faglige diskusjonene jeg hadde med medstudenter, er kompetanse jeg har tatt med meg videre, forteller Beate.   

Jon Fabritius på kontor.
– Psykiske lidelser står for en vanvittig stor del av sykemeldinger. Hvis vi ikke gjør noe drastisk med forebygging kommer vi til å ha et enormt problem fremover, sier Jon Fabritius.Foto: Kristiania/Victoria Dahlen

Samtidig som Beate studerte, hadde hun et travelt familieliv med to barn i barneskolealder og jobb ved siden av studiene. Hun forteller at det likevel ikke var tungt å sette seg ned å studere på kveldene.    

– Det var motiverende å kunne lese pensum, for så å ta med meg det jeg hadde lært til elevene mine dagen etter. Nå har jeg en verktøykasse, sier Beate. 

Jeg tror det viktigste er å rette tiltak mot barn. Jo tidligere vi setter inn forebyggende tiltak, jo bedre effekter oppnår vi.

Bør rette tiltak mot barn  

Jon Fabritius forteller videre at psykiske lidelser er den største folkehelseutfordringen vi har i dag.   

– Psykiske lidelser står for en vanvittig stor del av sykemeldinger. Hvis vi ikke gjør noe drastisk med forebygging kommer vi til å ha et enormt problem fremover.     

– Hvordan kan vi løse disse utfordringene?     

– Jeg tror det viktigste er å rette tiltak mot barn. Jo tidligere vi setter inn forebyggende tiltak, jo bedre effekter oppnår vi. Personell i barnehager kan for eksempel få opplæring i hvordan lære barna å håndtere sine følelser og bedre sin psykisk helse, forklarer han.   

Sporene setter seg resten av livet  

Beate forteller at hun nå møter barna på en annen måte, enn før hun tok videreutdanning ved Kristiania. Hun fikk bekreftet mye av det hun kunne fra før, men fikk en større forståelse for årsaker og sammenhenger til at barn gjør som de gjør. 

– Skolen er et sted barn skal være store deler av oppveksten sin. Tenk hvis det er den eneste arenaen eleven kan føle trygghet, mestring og tilhørighet. Derfor er det så viktig at jeg møter de med forståelse, istedenfor å arrestere de elevene som utfordrer oss, sier hun.   

Under studiet bet Beate seg merke i hvordan sosial ulikhet kan påvirke elever i skolen.     

– Det er så ulike forutsetninger. Oppfølging av lekser, hvordan de spiser og tilgang til fritidsaktiviteter, er noen av ulikhetene vi opplever i skolen. Skolen bør være en arena som kan være med på å utjevne ulikhetene. Vår viktigste jobb er å sørge for at at årene på skolen kan bidra til at elevene kan få det beste utgangspunktet for livet videre, avslutter Beate.  

Content card