Sikkerhet og økonomi

Etter å ha fullført emnet Governance, risk & compliance (GRC) skal man kunne forstå sentrale konsepter og prosesser som bidrar til god eier- og virksomhetsstyring (Governance). Man vil lære hvordan risikostyring og compliance krav bidrar til god governance og hvordan GRC styrker måloppnåelse og samtidig kontrollerer og styrer sikkerhetsarbeidet i organisasjonen/selskapet. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene innen GRC i en cybersikkerhet sammenheng, samt forstå hvordan cybersikkerhet spiller inn i den store sammenhengen og samspillet mellom IT, ansatte, ledelse og eiere av organisasjonen/selskapet.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Emnet gir en bred innføring i bedriftsøkonomisk tenkning og analyse, med vekt på beslutningsrelevante perspektiver. Studentene får innsikt i hvordan bedrifter skaper verdi gjennom effektiv ressursbruk, og hvordan økonomisk informasjon - både finansiell og ikke-finansiell - brukes til å støtte beslutninger.

Problemløsning i TEAM - Tverrfaglig, Engasjerende, Arbeid i prosjekt, med Mestring

Dette kurset tilbyr en tverrfaglig læringsopplevelse der studentene jobber i team for å håndtere virkelige utfordringer i skjæringspunktet mellom økonomi, innovasjon og teknologi. Gjennom en problembasert læringstilnærming (PBL) går studentene gjennom en strukturert prosess med problemdefinisjon, prosjektskisse, utvikling, evaluering og presentasjon.

Organisert i temabaserte camps, hver ledet av faglige eksperter, samarbeider studentene på tvers av fagbakgrunn for å analysere, undersøke og utvikle løsninger, forstått som funderte forslag, modeller, konsepter eller tiltak som kan bidra til bedre praksis, innovasjon eller bærekraftige endringer innenfor temaet de arbeider med. Roterende lederroller og strukturerte leveranser sikrer aktiv deltakelse og ansvarlighet gjennom hele prosjektet.

Kurset vektlegger teamarbeid, kritisk tenkning, problemløsning, ansvarlig innovasjon og evnen til å kommunisere komplekse ideer. Ved slutten av semesteret vil studentene ikke bare ha styrket sin teoretiske forståelse innenfor økonomi, innovasjon eller teknologi sine kjernefelt, men også tilegnet seg praktiske ferdigheter i prosjektledelse, relasjonsbygging, refleksjon og løsningsorientert samarbeid - noe som forbereder dem på å bidra meningsfullt til næringsliv og samfunn.

Les om utvekslingsmuligheter.

Les om valgemner og praksis.

Emnet gir en innføring i digital sikkerhet med vekt på økonomiske konsekvenser. Det dekker trusselbildet, risikostyring, sårbarhetsanalyse, relevante lover som GDPR, og sikkerhetsrammeverk. Studentene lærer strategier for å forebygge, oppdage og håndtere digitale sikkerhetshendelser i økonomiske systemer.

Emnet dekker følgende temaer:

• Introduksjon til digital sikkerhet og dens betydning for økonomiske systemer.

• Oversikt over trusselbildet: typer cyberangrep og deres økonomiske konsekvenser.

• Risikostyring og sårbarhetsanalyse i digitale økonomiske systemer.

• Sikkerhetsrammeverk og standarder og relevante lover som GDPR.

• Strategier for forebygging, deteksjon og respons på sikkerhetshendelser.

• Case-studier av tidligere sikkerhetshendelser og deres økonomiske påvirkning.

Dette emnet gir en innføring i både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som er sentralt for å forstå og anvende vitenskapelige tilnærminger. Studentene lærer hvordan man utvikler problemstillinger, samler inn og analyserer data og vurderer forskningsetiske hensyn.

Emnet gir en innføring i forsvarsøkonomi med særlig vekt på geopolitiske sammenhenger. Temaer inkluderer forsvarsbudsjetter, ressursallokering, økonomiske konsekvenser av forsvarsutgifter, og handel med forsvarsmateriell. Studentene lærer å anvende økonomiske analysemetoder på forsvarsprosjekter og arbeider med case-studier fra ulike land og geopolitiske kontekster.

Emnet dekker følgende temaer:

• Introduksjon til forsvarsøkonomi: definisjoner, omfang og relevans.

• Grunnleggende begreper i geopolitikk og deres relevans for forsvarsøkonomi.

• Analyse av forsvarsbudsjetter: struktur, prosesser og beslutningstaking i lys av geopolitiske forhold.

• Ressursallokering i forsvarssektoren: prioritering mellom ulike kapabiliteter og programmer påvirket av geopolitiske realiteter.

• Økonomiske effekter av forsvarsutgifter på nasjonaløkonomien og hvordan geopolitiske spenninger kan påvirke disse.

• Kostnad-nytte-analyse og andre økonomiske evalueringsmetoder anvendt på forsvarsprosjekter med hensyn til geopolitiske implikasjoner.

• Internasjonal handel med forsvarsmateriell og økonomiske aspekter ved våpenoverføringer i en geopolitisk kontekst.

• Case-studier av forsvarsøkonomiske problemstillinger i ulike land og kontekster, med fokus på geopolitiske faktorer.

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5-10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds-analyse

• Tekst/dokument/innholds-analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca. 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca. 8-10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift/organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell/plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan/strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000-12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes inn som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.