Studenter på Bachelor i scenekunst fremfører et stykke på en av Kristianias mange scener
Bachelor
Studielengde:3 år

Scenekunst

Bachelor i scenekunst er en profesjonsrettet utdanning som ruster deg til det profesjonelle scenekunstfeltet. Du søker deg rett inn på studieretning skuespill eller jazzdans.

Nytt studieprogram

Bachelor i Scenekunst består av de to tidligere studieprogrammene skuespill og dansekunst – fordypning jazzdans
OpptakStengt
Studenter på Bachelor i scenekunst fremfører et stykke på en av Kristianias mange scener

Nøkkelinformasjon

  • Viktige frister

    Søknadsfristen er 15. april. Fristen for å levere opptaksprøve er den samme som søknadsfristen.

    Dokumentasjonsfristen for vitnemål og attester er 1. juli.

    NB! Merk at det er egne frister for internasjonale studenter.

  • Opptakskrav

    På dette studiet må du innfri krav om generell studiekompetanse. Tilfredsstiller du spesielle faglige krav kan du søke om unntak. Du må også levere opptaksprøve.
  • Unikt nettverk

    Sterk kobling mellom scenekunst, produksjon og tverrfaglig samarbeid gjør studiet unikt, og legger til rette for å bygge et kreativt nettverk fra dag én
  • Sterkt fagmiljø

    Du får jobbe tett med engasjerte pedagoger og forelesere med lang profesjonell erfaring som scenekunstnere.
  • Pris

    64 300 kr pr semester. Kvalifiserer til støtte fra Lånekassen.
  • Bachelor
  • Høst 2027
  • Heltid
  • 180 studiepoeng
  • Oslo
  • 3 år
  • Norsk

Hva lærer du?

Med en bachelor i scenekunst lærer du å skape, utøve og formidle dans eller skuespill på et profesjonelt nivå. Les mer om studieretningene her Med en bachelor i scenekunst får du grundig opplæring i relevante teknikker og metoder, slik at du får verktøyene til å bli en profesjonell scenekunstner. Sammen med pedagoger, koreografer og regissører på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå får du et unikt innblikk i verdifull bransjeerfaring og et godt grunnlag for å utvikle eget kunstnerisk uttrykk.

Skuespill

Studieretning

Studieretningen i skuespill utdanner utøvende, skapende og selvstendige skuespillere med kompetanse for arbeid innen teater, film, TV og andre sceniske og audiovisuelle uttrykk.

Den kombinerer grundig ferdighetstrening med utforskning av ulike metoder og kunstneriske prosesser.

Du vil jobbe med et bredt spekter av materiale, sjangre og uttrykksformer sammen med pedagoger, skuespillere og regissører på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Målet er å utdanne skuespillere som både behersker etablerte arbeidsformer og har evne til utvikling av nye kunstneriske uttrykk, og i tillegg kan planlegge og gjennomføre egne prosjekter.

Dette er studiet for deg som elsker å formidle tanker og idéer gjennom roller og figurer, undersøke hva det vil si å være et menneske, og hvordan bevegelse og stemme kan være med å fortelle akkurat det du vil.

Jobbmuligheter

  • Skuespiller
  • Scenekunstner
  • Serieskaper

Jazzdans

Studieretning

Studieretningen i jazzdans utdanner utøvende, skapende og selvstendige dansekunstnere med høy teknisk kompetanse og et tydelig kunstnerisk uttrykk.

I tillegg til grundig ferdighetstrening vil du jobbe praktisk i dansestudio, med danseteknikker, repertoar og koreografi, samtidig som du blir utfordret til å tenke og reflektere rundt din rolle som formidler av dansekunst. Slik vil du danne en solid fysisk og kunstnerisk plattform.

Studiet vektlegger jazzdansens bredde og sikrer en omfattende scenekunstforståelse, blant annet ved å legge til rette for samarbeid på tvers av studieretninger og fagområder.

Målet er å utdanne dansekunstnere som kan møte et internasjonalt scenekunstfelt med høy faglig kvalitet, skapende kompetanse og evne til kontinuerlig kunstnerisk utvikling.

Jobbmuligheter

  • Utøvende danser
  • Scenekunstner
  • Danseinstruktør

Studiemodell

Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer.
Totalt 180 studiepoeng
Studieretning:
60 studiepoeng
1. semester
2. semester

7,5 stp.

7,5 stp.

Studieretning
22,5 stp.

Studieretning
22,5 stp.
  • HE2000Bransje og scenekunstforståelse II

    I Bransje og scenekunstforståelse II fortsetter arbeidet med å forberede studenten til et yrkesliv som selvstendig scenekunstner, med orientering i scenekunstfeltet, utvikling av egen karriere, evne til kontekstualisering av egen praksis og tverrfaglig samarbeid.    

    Studenten lærer å forstå scenekunsten i samspill med ulike kontekster, som historiske, estetiske og dramaturgiske. Studentens evne til kreativt og innovativt arbeid og til å se scenekunsten og scenekunstneres muligheter for sosialt, kunstnerisk og bærekraftig entreprenørskap videreutvikles. Studenten får kjennskap til ulike fremgangsmåter og metoder for prosjektarbeid og hvordan disse kan anvendes inn i kunstnerisk utviklingsarbeid. 

    Studenten gjøres kjent med ulike retningslinjer for søknadsordninger. I emnet får studenten kunnskap om kritisk tenkning og undersøker hvordan dette kan bidra inn i arbeidsprosesser og individuelle uttrykk i scenisk arbeid. Studenten fortsetter å opparbeide arbeidsprofesjonalitet gjennom bevissthet og refleksjon rundt etiske problemstillinger og evne til å planlegge og gjennomføre gode arbeidsprosesser.   

    Emnets ulike områder griper inn i og underbygger hverandre, og gir studenten en helhetlig forståelse for scenekunstfeltet. De ulike aktivitetene plasseres slik at de korresponderer med den til enhver tid gjeldende undervisning. 

  • HEAN2006Media Art Innovation Lab

    Media Art Innovation Lab (MAIL) er et tverrfaglig fellesemne.

    Dette emnet fungerer som et laboratorium for innovasjon, fremmer nye tenkemåter og samarbeidsmetoder, og gir studentene muligheten til å utforske nyskapende, kreative og eksperimentelle tilnærminger innenfor medie- og kunstfeltet. 

    En sentral del av emnet er tverrfaglig samarbeid. Studenter fra flere studieprogram jobber sammen i grupper for å planlegge, utvikle og gjennomføre prosjektarbeid. Dette bidrar til å utvikle studentenes samarbeidskompetanse, og gir dem muligheten til å respondere på og kommentere samfunnsspørsmål og den tiden vi lever i.   

    Studentene vil også bli introdusert for verdiperspektiver som bærekraftige vurderinger og prinsipper for grønn produksjon, samt prinsipper for mangfold og integrering. 

    I dette emnet er det studentene som driver innovasjon og kreative prosesser, og utvikler kunnskap og ny innsikt i en undervisningskontekst der de er aktive deltakere i læringsprosessen. 

  • DAN200Danseteknikker II

    Danseteknikker II omfatter etablerte sceniske danseteknikker. Det arbeides med videreutvikling av studentens dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter gjennom et mer komplekst og artikulert bevegelsesmateriale. Studentens evne til å integrere grunnteknikken i arbeidet er sentralt samtidig som det arbeides med dynamikk, musikalitet og intensjon. Det undervises i tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/contemporary jazz, kommersielle stiler og street. I tillegg vil undervisning i samtidsdans supplere studentens tekniske utvikling gjennom en utforskende tilnærming til bevegelse.  

    Klassisk ballett er et viktig gjennomgående støttefag. Sangundervisning videreføres og bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet. Annen undervisning som styrker studentens allsidighet, prestasjonsevne og evne til å ivareta egen utvikling kan inngå. 

    Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling, undervisningsinnhold og rundt overføringsverdi mellom ulike sjangre og fysiske uttrykk.  

  • HEMD2017Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans II

    Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans II skal videreutvikle studentens praksis gjennom scenisk formidling og repertoarstudier av koreografiske verk. Studenten får forståelse av ulike performative tilnærminger ved å studere repertoar av eksisterende og/eller nyskapte verk innen jazzdans i tillegg til andre aktuelle sjangre og fysiske uttrykk. I emnet videreutvikler studenten sine skapende og kompositoriske ferdigheter i praktisk undervisning og i møte med ulike koreografiske praksiser og metoder rettet mot scene. Studentens evne til analyse, refleksjon og kontekstualisering videreutvikles.   

    Gjennom praktisk arbeid får studentene erfaring med hvordan, som utøvere ta ansvar for produksjonsprosesser. Dette inkluderer enkel prosjektplanlegging, samarbeid med ulike tekniske funksjoner, samt grunnleggende arbeid med kostyme og sminke som del av forestillingens visuelle helhet. Det kan inngå arbeidsvisninger og offentlig forestilling.

    Studenten skal gjennomgående tilegne seg en arbeidsetikk som bygger på forståelse for de høye arbeidskrav som stilles til danserens utøverskap, samt på evnen til samarbeid, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag.   

  • HEMD2018Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans III

    Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans III videreutvikler studentens kunstneriske praksis gjennom selvdrevne og/eller lærerstyrte scenekunstprosjekter. Det arbeides med scenisk formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom repertoarstudier og innstudering av koreografiske verk.

    Studenten utdyper sin forståelse for ulike performative tilnærminger gjennom et bredt repertoar av eksisterende og/eller nyskapte verk innen jazzdans, i tillegg til andre aktuelle sjangre og fysiske uttrykk. Emnet viderefører studentens skapende ferdigheter i møte med ulike koreografiske praksiser og metoder.

    Studenten arbeider under veiledning, i gruppe og selvstendig, med prosjekter der ulike tverrfaglig samarbeid kan inngå. Det vil inngå arbeidsvisninger og offentlig forestilling.

  • HEMD2021Danseteknikker III

    Danseteknikker III omfatter etablerte sceniske danseteknikker. Det arbeides videre med studentens dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter gjennom et ytterligere komplekst og differensiert innhold. Studentens evne til å integrere grunnteknikken i arbeidet står fortsatt sentralt, i tillegg til arbeid med dynamikk, musikalitet og intensjon. Det undervises i tradisjonell jazzdans, samtidsjazz/contemporary jazz, kommersielle stiler og street. I tillegg vil undervisning i samtidsdans supplere studentens tekniske utvikling gjennom en utforskende tilnærming til bevegelse.  

    Klassisk ballett er et viktig gjennomgående støttefag. Sangundervisning videreføres og bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet. Annen undervisning som styrker studentens allsidighet, prestasjonsevne og evne til å ivareta egen utvikling kan inngå. 

    Det legges vekt på selvstendig arbeid og refleksjon rundt egen utvikling, undervisningsinnhold og rundt overføringsverdi mellom ulike sjangre og fysiske uttrykk.  

  • HEMD2013Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill II

    I Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill II skal studenten oppøve sin evne til å inngå i forskjellige sceniske univers, og opparbeide evnen til å kunne endre seg både ut fra indre psykologisk perspektiv og i et ytre fysisk perspektiv.

    I emnet møter studenten mer krevende sceniske former og skal opparbeide ferdigheter i mer avansert dialogarbeid og sceniske skikkelser som inngår i en dramaturgi. Studenten skal kunne benytte skuespillteknikker på en adekvat måte.

    Gjennom praktisk arbeid vil studenten få erfaring med hvordan man som utøver kan ta ansvar for produksjonsprosesser. Dette inkluderer enkel prosjektplanlegging, samarbeid med tekniske fagfunksjoner, samt grunnleggende arbeid med kostyme og sminke som del av forestillingens visuelle helhet.

     Studenten skal arbeide med et mindre scenekunstnerisk utviklingsarbeid med lite budsjett.

    Studenten skal i emnet tilegne seg en arbeidsetikk som bygger på forståelsen av de høye arbeidskravene for skuespillere, samt på evnen til samarbeid, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag.

  • HEMD2014Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill III

    I Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill III arbeider studenten særlig med å utvikle karakterer og roller innenfor spesifikke sceniske univers. Forståelse av forestillingsform, sjanger og dramaturgi, virkemidler og estetikk, spillestiler og publikumskontrakt er aktuelle tema. Studenten skal kunne inngå i kollektive arbeidsformer, men også kunne skape et eget kunstnerisk utviklingsarbeid. På dette stadiet er det større forventninger til å anvende skuespillteknikker som en integrert del av arbeidet.

    Studenten skal tilegne seg en arbeidsetikk som bygger på forståelsen av de høye arbeidskravene for skuespillere, samt på evnen til samarbeid, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag.

    Avhengig av aktiviteter ved andre institutt ved Høyskolen Kristiania kan studenten delta i kortere samarbeidsprosjekter med andre studieprogram ved høyskolen.  Eksterne samarbeidspartnere kan forekomme.

  • SKU211Skuespillteknikker II

    I Skuespillteknikker II er fokuset på økte ferdigheter i det psykofysiske arbeidet, og et videre arbeid med kontinuerlig teknikkutvikling så som styrke, kondisjon, artikulasjon og presisjon for å oppnå scenisk trygghet og tilstedeværelse.  

    Emnet har et særskilt fokus på formidling på scenen, og å levendegjøre og aktivt bruke språk og kropp som dramatisk virkemiddel. Studenten introduseres for mer kompleks og krevende dramatisk tekst og bevegelsesformer, og lærer teknikker for å kunne formidle ulike former for prosa og vers.  

    Studenten lærer verktøy for å analysere og integrere språkovergang i rollearbeid. 

    Studenten jobber med å utvikle sine tekniske og musikalske ferdigheter innen sang. 

  • SKU212Skuespillteknikker III

    Skuespillteknikker III gir studenten innføring i nye bevegelsesmåter, ulike innganger og verktøy for komposisjon og skapende arbeid i bevegelse.  

    Vokalferdigheter knyttes inn i mer kompleks stemme og tekstformidling.  

    Studenten jobber videre med å utvikle sine tekniske og musikalske ferdigheter innen sang, og skal i større grad integrere sangen inn i scenisk formidling flerstemt og alene. 

  • UTV999BA30Utveksling
  • HEMD2016Bacheloroppgave

    Bacheloroppgaven er et selvstendig, kunstnerisk utviklingsarbeid der studenten integrerer kunnskap, ferdigheter og erfaringer fra hele studiet. Oppgaven tar utgangspunkt i studentens egen kunstneriske praksis, interesser og utvikling, og skal vise evne til selvstendig arbeid, kunstnerisk refleksjon og profesjonell utøvelse. 

    Bacheloroppgaven er todelt og består av et selvstendig scenekunstnerisk utviklingsarbeid og en skriftlig refleksjon. Innenfor en gitt ramme utvikler studenten, i samarbeid med veileder, et kunstnerisk prosjekt med utgangspunkt i egen praksis og kunstneriske interesse. Prosjektet skal ta form som et utøvende eller skapende scenekunstnerisk arbeid, og gi studenten anledning til å fordype seg i eget uttrykk og utforske relevante kunstneriske metoder og arbeidsprosesser. 

    Gjennom arbeidet skal studenten anvende og videreutvikle metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid, og kunne undersøke, dokumentere og reflektere over egen kunstnerisk praksis. Den skriftlige refleksjonen skal synliggjøre arbeidsprosess og metodebruk, drøfte kunstneriske valg og plassere prosjektet og egen praksis i en relevant faglig, kunstnerisk og samfunnsmessig kontekst. 

    Bacheloroppgaven skal videre gi erfaring med profesjonelle scenekunstneriske arbeidsprosesser. Studenten skal kunne arbeide selvstendig og samtidig inngå i samarbeid med andre kunstnere og fagpersoner. Gjennom prosjektet skal studenten vise forståelse for arbeidsformer, arbeidsetikk, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag, samt kunne ta ansvar for egen rolle i det scenekunstneriske fellesskapet. 

    Arbeidet kan gjennomføres i samarbeid med medstudenter, andre studieretninger eller eksterne kunstnere og samarbeidspartnere. Den sceniske delen av bacheloroppgaven skal gjennomføres og presenteres på et profesjonelt nivå og gi studenten erfaring med å formidle sitt kunstneriske arbeid til et publikum. 

    Gjennom bacheloroppgaven skal studenten vise den samlede kompetansen som er oppnådd gjennom studiet, og dokumentere evne til å utvikle en selvstendig kunstnerisk praksis med relevans for videre profesjonell virksomhet som scenekunstner. 

  • DAN400Danseteknikker IV

    I Danseteknikker IV skal studenten kunne utvikle sin kompetanse til et profesjonelt nivå, med integrerte dansetekniske ferdigheter, musikalitet, stilforståelse og uttrykksevne. Det legges vekt på allsidighet og arbeidslivsrelevans gjennom arbeid med jazzdans og andre fysiske uttrykk.  

    Klassisk ballett er et viktig og gjennomgående støttefag. Sangundervisning videreføres og skal bidra til trygghet og tilstedeværelse. Gjennom vedlikehold av sang og stemme ferdigheter skal studenten klargjøres til å kunne arbeide selvstendig med stemmens kunstneriske potensial som utøvende kunstner. Annen undervisning som styrker studentens allsidighet, prestasjonsevne og evne til å ivareta egen utvikling kan inngå.  

    Studenten skal arbeide med selvstendig forståelse og refleksjon over egen danseutøvelse, sett i relasjon til ulike dansekunstneriske ståsted og tradisjoner.

  • HEMD2019Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans IV

    I Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i jazzdans IV står studentens fremtidige og profesjonelle praksis i fokus, og ferdigheter, kunnskap og erfaringer fra studiet integreres i arbeidet. Emnet bidrar til helhetlig forståelse av danserens rolle i ulike innstuderingsprosesser og i det scenekunstneriske fellesskapet.

    Studenten videreutvikler sin kunstneriske formidlingsevne gjennom veiledning og undervisning samt refleksjon og utøvelse, både i gruppe og selvstendig. Gjennom arbeid med aktuelle koreografer får studenten erfaring som utøver og medskaper i ulike koreografiske prosesser. Studenten arbeider med ulike performative tilnærminger ved å studere repertoar av eksisterende og/eller nyskapte verk innen jazzdans, i tillegg til andre aktuelle sjangre og fysiske uttrykk. 

    Studentens selvstendighet, dansekunstneriske interesse og utvikling vektlegges i en større faglig og samfunnsmessig kontekst. Det inngår arbeidsvisninger og offentlig forestilling på scene.  

  • HEMD2015Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill IV

    I Forestillingspraksis og produksjonsarbeid i skuespill IV skal studenten arbeide i dybden med komplekse sceniske skikkelser, kunne ta ansvar i det kreative arbeidet, anvende dramaturgisk tenkning og reflektere over de valg som tas underveis. Studenten skal øves i å selvstendig bidra inn i et kunstnerisk konsept og prosesser med utgangspunkt i den kunnskap, ferdigheter og erfaringer de innehar på dette tidspunktet.

    Sammen med pedagoger og veiledere skal studenten samhandle nært opp til profesjonelt nivå i kunstneriske prosesser og utvikle en eller flere helhetlige forestillinger på stor scene. 

    Avhengig av aktiviteter ved andre institutt ved Høyskolen Kristiania kan studenten delta i kortere samarbeidsprosjekter med andre studieprogram ved høyskolen, samt med eksterne samarbeidspartnere.  

  • SKU308Skuespillteknikker IV

    I Skuespillteknikker IV skal studenten styrke sine ferdigheter ved å kombinere ulike teknikker innen rolle og stemmearbeid, for å kunne utvikle og ta ansvar for en karakters fysiske og verbale utforming. Undervisningen har også som formål å gjøre studenten i stand til å arbeide selvstendig med stemmens kunstneriske potensial som utøvende kunstner.     

    Studenten skal kunne utvikle og vedlikeholde sang, tale og stemmeteknikker. Studenten skal gjøre systematisk research på sjangere og uttrykksmåter, og kunne søke veiledning.      

    Emnet skal gjøre studenten bevisst om, og i stand til å imøtekomme, de kravene ulike scenekunstprosjekter stiller, det være seg fysisk uttrykk, stemmebruk og tekstformidling. Emnet skal også styrke studentens kunnskap og ferdigheter når det gjelder oppvarming, egentrening, videreutvikling og restitusjon av kroppen som scenisk instrument.

    Det arbeides individuelt og i gruppe med ulike akustiske og romlige forhold, ulike metoder for tekstarbeid, ulike teknikker i forhold til artikulasjon, volum, sang, karakterarbeid, uttrykksvariasjon, samt språkovergang.

Hva kan du bli?

Med en fullført bachelorgrad i scenekunst studieretning skuespill eller jazzdans har du mange muligheter. Du finner våre tidligere skuespill-studenter i film og TV-produksjoner, ved institusjonsteatre og i det frie scenekunstfeltet. Flere har startet kompanier og turnerer med egne forestillingsprosjekter.

Tidligere studenter på jazzdans jobber både ved institusjonsteatre og i det frie og kommersielle scenekunstfeltet, flere har startet kompanier, arbeider med egne forestillingsprosjekter og med formidling av dans i ulike kontekster. 

Du finner for eksempel våre tidligere studenter på:

Lise Kristoffersen gjør et splithopp på plassen utenfor Louvres glasspyramide i Paris.

Lise driver eget dansekompani

- Jeg drømmer om å være en som også lar andre leve ut sine drømmer!

Møt fagmiljøet

 Scenekunstner og høyskolelektor Anna Dworak representerer fagmiljøet ved Bachelor i scenekunst
  • Slik er studiehverdagen

    En av de store fordelene med å studere scenekunst på Kristiania er våre moderne fasiliteter, og at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk på tvers av studieprogrammene.

    Vi vet at det å være student handler om mye mer enn å studere. Derfor jobber vi hele tiden med å ivareta studentene våre, både gjennom sosiale arrangementer, foreninger og tett oppfølging. Hos oss kan du bli med på alt fra konserter og fester, til filmvisninger og sosiale hyggekvelder. Målet vårt er at alle skal få en spennende studiehverdag – også utenfor klasserommet.

    På Bachelor i scenekunst møter du et engasjert fagmiljø med bred erfaring fra scenekunstfeltet, både i Norge og internasjonalt. Du får lære av dyktige utøvere og kunstnere som brenner for faget sitt, og som vil utfordre, inspirere og hjelpe deg med å utvikle ditt eget uttrykk og finne din plass i scenekunstbransjen.

Drømmer du om å bli skuespiller eller danser? På Bachelor i scenekunst ved Kristiania utvikler du talentet ditt, utforsker kunstneriske uttrykk og utfordres til å nå ditt potensial. Utdanningen åpner dører til et spennende yrkesliv.

Slik er søknadsprosessen

Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart. 
  • Søk tidlig!

    Vi anbefaler å søke så tidlig som mulig for å sikre deg studieplass.
    Les mer
  • Slik søker du

    Send søknaden via vårt søknadsskjema.
    Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania.

    Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania.

    Les mer
  • Behandlingstid

    Basert på opptaksprøve og eventuell rangering, sendes studietilbud til søkere i løpet av de første ukene i juli. 

    Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania.

    Les mer
  • Semesterregistring

    Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.
    Les mer
  • SiO (Oslo) og Sammen (Bergen)

    SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.
    Les mer
  • Lånekassen

    Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.
    Les mer
  • Støtte og tilrettelegging

    Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.
    Les mer
  • Mitt Kristiania

    Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.
    Les mer
  • Studentbevis

    Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).
    Les mer

Hva lurer du på?

Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.
Bestill gratis veiledning
Studentambassadør Diellza er klar for å svare på dine spørsmål!

Ofte stilte spørsmål

Les mer om våre studenter