Informasjonsteknologi - Fullstack-utvikling

Problemløsning i TEAM - Tverrfaglig, Engasjerende, Arbeid i prosjekt, med Mestring

Dette kurset tilbyr en tverrfaglig læringsopplevelse der studentene jobber i team for å håndtere virkelige utfordringer i skjæringspunktet mellom økonomi, innovasjon og teknologi. Gjennom en problembasert læringstilnærming (PBL) går studentene gjennom en strukturert prosess med problemdefinisjon, prosjektskisse, utvikling, evaluering og presentasjon.

Organisert i temabaserte camps, hver ledet av faglige eksperter, samarbeider studentene på tvers av fagbakgrunn for å analysere, undersøke og utvikle løsninger, forstått som funderte forslag, modeller, konsepter eller tiltak som kan bidra til bedre praksis, innovasjon eller bærekraftige endringer innenfor temaet de arbeider med. Roterende lederroller og strukturerte leveranser sikrer aktiv deltakelse og ansvarlighet gjennom hele prosjektet.

Kurset vektlegger teamarbeid, kritisk tenkning, problemløsning, ansvarlig innovasjon og evnen til å kommunisere komplekse ideer. Ved slutten av semesteret vil studentene ikke bare ha styrket sin teoretiske forståelse innenfor økonomi, innovasjon eller teknologi sine kjernefelt, men også tilegnet seg praktiske ferdigheter i prosjektledelse, relasjonsbygging, refleksjon og løsningsorientert samarbeid - noe som forbereder dem på å bidra meningsfullt til næringsliv og samfunn.

Webutvikling er et emne som gir studentene erfaring med framside- (frontend) og baksideteknologier (backend), samt gir kjennskap og innsikt i blant annet Universell Utforming (UU) og brukbarhet (Usability).

I frontend vil studentene lære både de grunnleggende teknikkene i webutvikling med tanke på HTML, CSS og JavaScript, samt kunne ta i bruk biblioteker og rammeverk. I backend blir det fokus på å lage API med database som kan konsumeres fra frontend. Man skal kunne lage responsive webapplikasjoner som ivaretar interessene til en bruker (ref. UU og brukbarhet).

Emnet gir studentene en solid innføring i interaksjonsdesign, prototyping og brukertesting av digitale løsninger. De får kunnskap om interaksjonsdesignprosessen, fra planlegging og innsiktsarbeid til prototyping og evaluering. Emnet dekker sentrale temaer som brukersentrert design, designprinsipper, teknikker knyttet til prototyping, brukskvalitet og universell utforming. Gjennom praktiske øvelser og bruk av ulike metoder og verktøy, utvikler studentene innsikt om brukernes interaksjon med digitale grensesnitt. Videre lærer de å omsette denne kunnskapen for å gjøre konkrete forbedringer, hvor målet er å utvikle løsninger med en høy grad av brukskvalitet og organisatorisk verdi.

Les om valgemner og praksis.

Hensikten med emnet er å gi studenten en dypere erfaring i å mestre helheten i et større prosjekt med støtte av kunstig intelligens (KI), med vekt på bruk av smidig metode spesielt egnet for programvareutvikling. Gjennom en prosess for utvikling av en teknisk løsning skal studenten planlegge og gjennomføre en omfattende prosjektcase for en bedrift i en tverrfaglig gruppe, og vil få trening i å bruke moderne agile teknikker og KI-verktøy underveis som støtter prosessen knyttet til blant annet estimering, utvikling, backlog prioritering, avdekke motstridende krav og produsere prosjektrapporter.

Emnet skal gjøre studenten kjent med strategier og metoder med særlig vekt på undersøkelser som har relevans for informasjonsteknologibransjen. Forskningsundersøkelser er en syklisk prosess der tilnærminger er justert og raffinert over tid.

Målet med dette emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av forskning som en konseptuell, empirisk og praktisk tilnærming til å samle ny innsikt og kunnskap innen informasjonsteknologi. Undervisningen fokuserer på anvendt forskning innen informasjonssystemer og informatikk og presenterer studentene for relevante metoder fra dette domenet, sammen med deres muligheter og begrensninger.

Emnet er et støtteemne til bachelorprosjektet, primært i forhold til utvikling av undersøkelsesstrategi, anvendelse av hensiktsmessige metoder for datainnsamling og rapportskriving.

I dette emnet får studentene yrkeserfaring ved å gjennomføre et IT-prosjekt i en bedrift. Studentene skal demonstrere bred kunnskap om sentrale temaer og teorier, samt vise ferdigheter i metode, bruk av verktøy og teknologier innenfor fagområdet. Prosjektet gjennomføres i grupper og resultatet av arbeidet dokumenteres i en prosjektrapport. Prosjektleveransen defineres og utvikles i samråd med bedriften, samt at studentene følges opp av en intern veileder ved skolen. Dette emnet bygger også på tidligere emner i bachelorløpet, i form av blant annet kunnskap om utviklingsmetoder, risikohåndtering, prosjektarbeid og prosjektstyring. Utover dette må også studentene regne med å sette seg inn i ny kunnskap relatert til prosjektet de skal gjennomføre. Det kan være knyttet til bruk av programmeringsspråk, metode eller programvare. Emnet har en sterk arbeidslivsrelevans og studentene får reell og nyttig arbeidserfaring i løpet av prosjektperioden.

Emnet skal gi studenten en forståelse av hva DevOps og et utviklingsmiljø i skyen innebærer. Hvilke fordeler kan vi oppnå ved å benytte et utviklingsmiljø i skyen? Hvorfor kan det være en god idé for en bedrift å ha et helhetlig syn på utvikling og videreutvikling av kode der «continuous delivery» er noe man strekker seg etter?

Det vil legges spesiell vekt på DevOps-prinsippene, inkludert samarbeid, automatisering, kontinuerlig forbedring og overvåkning. Studentene får hands-on erfaring med moderne verktøy og tjenester. Videre vil studentene lære å jobbe med infrastruktur som kode (IaC) ved bruk av egnet plattform.

Programvaresystemer vokser i kompleksitet og det blir nødvendig å bedre håndtere deres struktur og interaksjoner. En teknikk for å administrere kompleksitet for nettbaserte systemer (f.eks. REST, GraphQL, etc.) og for kommunikasjonsprotokollene som brukes (f.eks. HTTP) er mikrotjenester.

Dette kurset vil introdusere konseptet mikrotjenester, og praktisk erfaring med verktøyene og metodene som kan brukes til å utvikle distribuerte systemer, enten fra bunnen av eller fra eksisterende monolittiske systemer. Studentene vil lære å bruke denne typen programvarearkitektur, sammen med dens fordeler og ulemper. Kurset vil fokusere på mikrotjenestearkitekturer, og emner som er essensielle for å implementere disse arkitekturene (f.eks. Load Balancers, API Gateways, Circuit Breakers, meldingsorientert mellomvare og auto-scaling). I tillegg vil studentene få en dypere forståelse av hvilken innvirkning slike arkitektoniske valg har på programvareutviklingsprosessen.