Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• 

  Ida Degvold Westby-Warren

  om-kristiania / ansatte / divisjon-for-marked-og-forretning / avdeling-for-merkevare-og-markedsforing / ida-degvold-westby

  Ida Degvold
• Vi vil ha grønne hoder!

  aktuelt / 2020 / 10 / vi-vil-ha-gronne-hoder

  Det nye studiet er som skapt for de som allerede har noe næringslivserfaring, men som ønsker å ta et ambisiøst steg videre i egen karriere samtidig som de jobber fulltid. – Vi er svært stolte over å lansere et masterprogram med så høy kvalitet og vi tror dette er noe mange kunne tenke seg å vurdere. Derfor ønsker vi å oppfordre alle våre kollegaer til å dele dette med egne nettverk, sier Ida Degvold Westby Warren, markedsansvarlig for nettstudier. Masteren er tilrettelagt for å gjennomføres parallelt med fulltidsjobb og har fokus på praktisk gjennomføring. Dette betyr at man vil jobbe opp mot caser og problemstillinger der man jobber, og at studentene får et sted å reflektere over, og arbeide konkret, med både organisasjonens utvikling og egen ledelsesutøvelse. – Hvem er de mest ambisiøse menneskene du kjenner og som i tillegg ønsker å bidra til å gjøre verden til et bedre sted? Jeg oppfordrer alle våre kollegaer og studenter til å dele dette i sine nettverk, oppfordrer Warren. Hun sier at Høyskolen Kristiania ønsker å ta en ny posisjon ved å bli best på videreutdanning av ledere som driver med bærekraftig utvikling. Masteren er et samarbeid mellom Høyskolen Kristiania og Future Leaders Global .

  
• Kampen om politiske annonser i sosiale medier

  kunnskap-kristiania / 2019 / 11 / kampen-om-politiske-annonser-i-sosiale-medier

  KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon Allerede ett år før det amerikanske valget skaper politiske annonser i sosiale medier massiv debatt.  Twitter  vil forby alle politiske og tema-annonser på plattformen for å dempe spredningen av desinformasjon. Unntaket er politiske annonser som skal oppmuntre til valgdeltakelse. Facebook, derimot, vil ikke legge begrensninger på politiske annonser, heller ikke dem som beviselige er falske. Facebook har fjernet forbudet mot reklame fra politikere som har “villedende, falskt eller misvisende innhold”. Facebook-sjef Mark Zuckerberg har  uttalt  at “ I just think that in a democracy people should be able to see for themselves what politicians are saying .” Nå sier også  Google  (som eier Youtube) at selskapet vil revurder sin annonsepolitikk i etterkant av Facebook og Twitters endringer. Den kinesisk-eide ungdomsplattformen  TikTok  forbyr allerede politisk annonser. Lærdommen fra valgkampen i 2016 rir nå 2020-valget som en mare. Les også:   Farene ved falske nyheter Forretningsmodellen styrer 3. november 2020 går amerikanske velgere til valgurnene og skal bestemme hvem som blir USAs 46. president. Mens kontroversen i 2016 handlet om hvordan spredning av falske nyheter og russiske manipulering i sosiale medier søkte å påvirke det amerikanske valget, er kontroversen denne gangen rettet mot politiske annonser. Overordnet handler dette om Facebook, Twitter og Googles rolle som verdens største kommunikasjonsplattformer og hvilket ansvar de  har  eller  tar  for politiske ytringer på deres plattformer, enten i form av brukerinnhold eller annonser. Nok en gang har plattform-selskapenes forretningsmodeller satt selskapene i spagaten mellom å ha en annonsebasert forretningsmodell på den ene siden og å være en digital plattform for ytringer på den andre siden. Historien til disse selskapene har vist at hensynet til forretningsmodellen vanligvis veier tyngst. Les også:   Når NRK manipulerer elever med digital propaganda Protesterer mot Facebook I ren protest mot Facebooks nye retningslinjer for politiske annonser har Elisabeth Warren, en av presidentkandidatene for Demokratene, nylig publisert  en serie med falske Facebook-annonser  som påstår at Mark Zuckerberg støtter Donald Trumps gjenvalg. Warren hevder at Facebook prioriterer  profitt fremfor å beskytte demokratiet , og annonsen lød: “Breaking news: Mark Zuckerberg and Facebook just endorsed Donald Trump for re-election. You’re probably shocked, and you might be thinking, ‘how could this possible be true?’ Well it’s not. (Sorry.) But what Zuckerberg *has* done is given Donald Trump free rein to lie on his platform — and then to pay Facebook gobs of money to push out their lies to American voters.” En annen av demokratenes presidentkandidater, Joe Biden, har også protestert på Facebooks manglende vilje til å fjerne løgnaktig politisk reklame. I flere Facebook-annonser har Trump-kampanjen og såkalte SuperPACer som støtter Trump påstått at Joe Biden lovet penger til Ukraina for å oppsi aktoren som etterforsket sønnen hans,  noe det ikke finnes bevis for . Biden har sendt brev til Facebook, Twitter og Google og bedt dem ta ned annonsene. Også den britiske politikeren  Damien Collins  har kritisert Facebook for å svekke plattformens evne til å bekjempe spredningen av desinformasjon – noe som kan ramme den kommende britiske valgkampen og valget 12. desember. Trusselen om regulering Da det ble hevdet at falske nyheter spredt via Facebook kunne ha påvirket det amerikanske valgresultatet i 2016, sa Facebook-sjef Mark Zuckerberg at det var  «crazy» : «Personlig synes jeg ideen om at falske nyheter på Facebook – som utgjør bare en liten andel av innholdet – påvirket valget på noe vis, er en ganske sprø idé.» I ettertid har Zuckerberg krøpet til korset og innrømmet at tanken kanskje ikke er så sprø. En måned etter uttalelsen, i desember 2016, skrev han på F acebook-siden sin  at selskapet likevel har et ansvar: «Selv om vi ikke skriver nyhetssakene som du leser og deler, anerkjenner vi at vi er mer enn bare en distributør av nyheter. Vi er en plattform for offentlige diskurser – og det betyr at vi har en ny form for ansvar for å la folk ha de mest meningsfulle samtalene, og for å utvikle et sted hvor folk kan bli informert. Nesten tre år senere har Facebook lagt frem  planer  for hvordan de vil bekjempe utenlandsk påvirkning i valgkampen. Plattformen vil sikre kontoer for politiske kandidater bedre, ha økt åpenhet om hvem som eier Facebook-sider, merke innhold fra statlig media (eksempelvis Russia Today) og tydeligere merke poster som har blitt vurdert som falske av eksterne faktasjekkere, slik som norske Faktisk.no. Og Facebook vil fjerne annonser som har til hensikt å svekke valgdeltakelsen, inkludert annonser som sier det er meningsløst å stemme. Om Facebook ikke får til denne vanskelige balansegangen, truer de demokratiske presidentkandidatene Warren og Biden med å bryte opp Facebook og regulerer Zuckerbergs selskap mye hardere. Twitters forbud Twitter, derimot, har bestemt seg for å fjerne politiske annonser fullstendig. Plattformen som har blitt president Donald Trumps favoritt-mikrofon og som har fått betydelig synlighet av hans ustoppelige tvitring, har inntatt motsatt standpunkt av Facebook. Twitter-sjef Jack Dorsey har  sagt  at politisk annonser tvinger målrettet politiske budskap på mennesker. Målretting er “en makt som medføre betydelig risiko i politikken” som kan bli brukt til å påvirke velgere og livene til millioner av mennesker, ifølge Dorsey. Mens Facebooks beslutning har fått mest kritikk, har Twitter beslutning om politiske annonser (som foreløpig ikke er innført i formelle retninglinjer) skapt både begeistring og hard kritikk. Mange  politikere fra demokratisk side  (blant andre Hillary Clinton, Joe Biden, Alexandria Ocasio-Cortez) har rost beslutningen ved å si at det er bedre å fjerne politiske annonser enn å bidra til spredning av desinformasjon, mens Trump-kampanjen har kritisert Twitters løsning. Det er også verdt å merke seg at EUs kommisær for konkurransepolitikk  Margrethe Vestage r roser Twitter og kritiserer Facebooks beslutning. Hva er politisk reklame? Men problemer vil oppstå når man skal definere hva som er en “politisk reklame”. Å identifisere politikere og kandidater er enkelt, men hvilke temaer er politiske eller ikke? Kan reklame for en elbil eller for solcellepanel være politisk? Hva med interessegrupper og deres kampsaker, vil de bli definert som politisk reklame? Og ved å forby politisk reklame på Twitter, vil ikke det gjøre det  vanskeligere  særlig for nykommere og utfordrere i politikken, med mindre budsjetter og uten muligheter til å annonsere på TV? Twitters forbud vil krevet tydelige definisjoner av hva som er politisk reklame. Alternative l ø sninger Både Facebook og Twitter er optimalisert for å gi engasjerende (og til tider ekstremistiske) ytringer oppmerksomhet, men er dårligere rustet for å håndtere og moderere problematiske ytringer. På den ene siden ønsker plattformene å være sentrale arenaen for politisk oppmerksomhet, men samtidig unngå å være målbærer for politisk sannhet (eller falskhet). Facebook og Twitters løsninger til problemet med politisk desinformasjon kan fremstå som ekstreme enten-eller-løsninger, fri flytt eller forbud mot politisk reklame. Flere har foreslått mellomløsninger, noe som innebærer mer åpenhet og mindre målretting. Jeg vil trekker frem noen av dem her. Forskerne  Daniel Kreiss og Shannon C. Mcgregor  har skrevet om hvordan denne konflikten er uunngåelig for Facebook med dagens forretningsmodell. Basert på intervjuer med tidligere ansatte i Facebook, Google og fra politiske kampanjer, foreslår forskerne en mellomposisjon: Facebook bør identifisere ytringer som potensielt er problematiske og bør forklare åpent hvorfor, mens andre, eksemplevis faktasjekkere, kan vurdere sannhetsgehalten i ytringene. Det krever at Facebook tilbyr en helt annen grad av åpenhet i beslutninger knyttet til moderering og sletting av problematisk innhold, utført av algoritmer og mennesker. Det kreves økt åpenhet om retningslinjer, modereringspraksis og algoritmer, noe Facebook har vegret seg for å tilby – så langt. Det har også blitt foreslått å begrense p engebeløpene  og muligheter for å  målrette politiske annonser  på plattformene. Målrettede politiske annonser gjør det vanskeligere å granske påstander fra politiker fordi de er rettet mot smale segmenter av befolkning, noe som gjør dem sårbare for påvirkning. Men reguleringer eller ikke av politiske annonser trenger ikke å få særlig stor betydning for Trumps kampanje. Donald Trump beviste i 2016 at han klarte å skape enormt med oppmerksomhet uten å betale for politiske annonser. Det er også verdt å merke seg  Donald Trump  ikke har betalt noe for å promotere Twitter-meldinger fra hans offisielle Twitter-konto, mens Trump gjenvalgskampanje utkonkurrerer alle hans demokratiske motstander i politiske annonsekjøp på Facebook. Referanse: Bente Kalsnes, 2019:  «Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten» , Cappelen Damm Akademiske. Artikkelen er publisert som   kommentarartikkel i Agenda Magasin 10. november 2019. Tekst:   Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Kristiania satser på videreutdanning

  aktuelt / 2022 / 05 / kristiania-satser-pa-videreutdanning

  Kristianias fleksible studietilbud kan skreddersys for å møte den enkelte virksomhetens behov. – Vårt formål med satsningen på videreutdanning er å kommunisere våre tilbud innenfor videreutdanning til både individ -og virksomhetsmarkedet så tydelig at vi blir ledende, forklarer Ida Degvold Westby Warren , markedsansvarlig og leder for prosjektet markedsføring av videreutdanning på høyskolen. I tett samarbeid med arbeidslivet har Høyskolen Kristiania utarbeidet en rekke fleksible videreutdanninger. Studiene kan tas på deltid og kan skreddersys hver enkelt bedrift. Tilbudet omfatter alt fra enkeltemner til hele grader og de gjennomføres i en kombinasjon av nettstudier, webinarer og fysiske undervisningssamlinger. Skreddersydde tilbud Kristiania er allerede en ledende aktør innenfor videreutdanning i individmarkedet med en stor portefølje av fleksible nettstudier. Norske virksomheter og offentlig sektors behov for verdiskaping, innovasjon og omstilling vil kreve et kontinuerlig behov for faglig oppdatering av ansatte og høyskolen satser nå på et økt samarbeid med virksomhetssegmentet. Målet er å bidra med relevante og tilpassede utdanningstilbud som setter næringsliv og offentlig sektor i stand til å nå fremtidige målsetninger gjennom kompetanseheving av egne ansatte. – Skal virksomheter dekke kompetansegapet, kan det ikke gjøres ved rekruttering alene, men ved samtidig å satse på kompetanseheving av ansatte. Våre fleksible studietilbud er allerede tilgjengelig for de som er i jobb og kan skreddersys for å møte den enkelte virksomhetens behov, forklarer direktør ved Avdeling for arbeidsliv og innovasjon, Heidi Åberg . Bransjetilpasset utdanning Høyskolen Kristiania har en ambisjon om å bli et arbeidslivsuniversitet. De er derfor opptatt av tett og godt samarbeid med arbeidslivet. Et pågående samarbeid Kristiania har med næringslivet, er tilbudet om skreddersydd utdanning for ansatte i elektronikkselskapet Elkjøp. Kjeden har en ambisiøs bærekraftstrategi og satser på intern kompetanseutvikling sammen med Kristiania. Camilla Gramstad, bærekraftsjef i Elkjøp Nordic, forteller at noe av det viktigste for Elkjøp er å relatere det faglige innholdet til arbeidslivet, blant annet ved å inkludere praktiske eksempler og oppgaver i undervisningen. Utdanning som tetter kompetansehullene I tillegg til fleksible nettstudier, er Kristiania lydhør for regionale kompetansebehov. Dalane utdanningssenter i Egersund uttrykte på vegne av regionalt næringsliv og forvaltning et behov for å øke utdanningsnivået blant innbyggerne, spesielt innenfor ledelse. Kristiania inngikk i 2021 et samarbeid med utdanningssenteret og gjennomfører nå en samlingsbasert mastergrad i praktisk lederskap. Studiet er et utradisjonelt og nyskapende program rettet mot ledere som bor eller jobber i regionen. – Å få et masterstudium som dette lagt til Dalane er et viktig bidrag til utviklingen av regionen, uttaler Odd Stangeland, Leder i Regionråd Dalane og ordfører i Egersund. Rigget for å møte arbeidslivets behov Kristiania øker stadig tilgjengeligheten av relevant kompetanse for ulike deler av samfunnet. Høyskolen satser fremover på videreutviklingen av store og varierte tilbud nettstudier innenfor en rekke fagområder, som kan tilpasses i omfang og skreddersys til virksomheters behov. Slik skal Kristiania tilby livslang læring samfunnet har behov for.

  
• Høstvisning Dansekunst 2025

  om-kristiania / kalender / hostvisning-dansekunst-2025

  Velkommen til høstvisningen med studentene på 2. og 3. året Bachelor i dansekunst!

  
• Motedesigner og modellør

  studier / fagskole / motedesigner-og-modellor

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? En motedesigner og modellør utfører varierte arbeidsoppgaver innenfor hele produksjonsforløpet: fra inspirasjon og idé til design og ferdig plagg/prototype. Utdanningen gir deg ferdigheter og kunnskap om moteillustrasjon, farge- og tekstillære. I løpet av to år får du erfaring med kolleksjonsoppbygging for både dame, herre og barn innen ulike markedssegmenter. Dette vil gjøre deg til en allsidig motedesigner. I løpet av studiet får du en innføring i følgende emner: Design og produktutvikling Yrkes- og bransjeteori Modellering og mønsterkonstruksjon Søm Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Ved ESMOD Oslo får du både kreative og tekniske ferdigheter som skal til for å lykkes som motedesigner og modellør. Med det internasjonale ESMOD-diplomet vil du være blant eliten i moteverden.  Med en ESMOD-utdanning kan du påta deg mange stillinger i motebransjen, både i Norge og internasjonalt. Du kan blant annet jobbe som : Designer Modellør Innkjøper Kolleksjonskoordinator Møt fagmiljøet Vår fagstab ESMOD Oslo har tilbudt studier siden 1990 og har et veletablert, bredt og solid fagmiljø. Lærerne er en del av det internasjonale ESMOD-systemet, og må gjennom en faglig godkjenning via ESMOD International. Lærerteamet vårt har med seg både nasjonal og internasjonal erfaring, og har hatt ulike roller og stillinger i mote- og livsstilsbransjen. Noen har jobbet for store internasjonale merkevarer og andre eier og driver egne merkevarer. Disse spennende erfaringene tar de med seg inn i undervisningen og dette gjør studiene våre svært relevante og engasjerende. Du vil også møte gjestelærere som hentes inn fra bransjen for å fortelle om sine spesialfelt. Møt avdelingslederen ESMOD Oslo har utdannet designere og modellører siden 1990. Hos oss får du en utdanning som er anerkjent over hele verden, og som åpner for mange spennende karrieremuligheter i motebransjen. Livet som student på ESMOD Å være student handler om mye mer enn å studere! Ved ESMOD Oslo blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania.  Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du vil få svar på om du har kommet inn på studiet etter søknadsfristen har gått ut. Søknader som kommer inn etter 15. april 2024, behandles fortløpende. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å bli tatt opp som student må du ha ett av punktene nedenfor: Fullført og bestått videregående opplæring Generell studiekompetanse Fagbrev/svennebrev Opptak på bakgrunn av realkompetanse Dersom du ikke tilfredsstiller opptakskravet for formell kompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse: Minimum 19 år i løpet av opptaksåret Dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid,  verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere  nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Kompetanse Norge I tillegg til søknaden skal det gjennomføres en opptaksprøve. Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Digital bokpakke som dekker hele pensum inngår i studieavgiften. Vi oppfordrer alle studenter til å ha egen data (PC eller Mac). Adobe-pakken er inkludert i studieavgiften.  Ved oppstart vil det være behov for noe utstyr slik som linjaler, stoffsaks og tegnesaker. Underveis vil det være behov for å fylle på med diverse stoffmaterialer og papir. Det må påregnes utgifter til materialer, trims og andre elementer ved utarbeidelse av diplomkolleksjonen i siste studieår.  Mange av våre studenter ønsker å ha egen symaskin hjemme, skolen har gode avtaler for rabatt om du ønsker det. Utveksling til andre ESMOD-skoler Det er 20 ESMOD-skoler   strategisk plassert i storbyer rundt om i verden. Dersom du ønsker det, er det mulig å utveksle til en annen skole i det internasjonale ESMOD-nettverket i løpet av det første studieåret. Utvekslingen går over 4-6 uker. Du trenger ikke betale studieavgift til vertsskolen, men det vil være utgifter knyttet til reise og opphold.  ESMOD har skoler i følgende byer: Paris Bordeaux Lyon Roubaix Rennes Tokyo Kyoto Osaka Beirut Moskva Dubai Seoul Instanbul Guangzhou Beijing Jakarta Sousse Tunis Damas Kuala Lumpur Innkjøp av materialer i London Under arbeidet med avgangskolleksjonen i andre studieår, reiser vi til London for å kjøpe materialer. Lærerne vil være med på turen og veilede i forbindelse med innkjøp av stoffer og tilbehør til kolleksjonen din.  Våre studieturer er ikke obligatorsiske å delta på. Alle utgifter knyttet til reisene dekkes av studenten selv.  Vår toårige fagskoleutdanning gir deg den unike muligheten til å gå direkte fra fagskole til en internasjonal mastergrad. ESMOD Oslo er det eneste motestudiet i Norge som gir deg denne muligheten. Ved   ESMOD Paris kan du ta en master   med høy internasjonal prestisje. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Fire steg til en effektiv strategi

  kunnskap-kristiania / 2020 / 08 / fire-steg-til-en-effektiv-strategi

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Slik lager du en effektiv strategi Strategi handler om å peke ut en retning, få folk med seg, bevege seg i riktig retning og sette ting i system. Alt forandrer seg underveis og suksessen er avhengig av din evne til å gjennomføre! Kortversjonen: Strategi er å velge en retning og implementere som et helvete. Dette betyr ikke at alle skal løpe rundt som hodeløse kyllinger. Det betyr ganske enkelt at du ikke trenger å ha alle detaljene på plass for å sette i gang med arbeidet. Hva strategi handler om Det tok mange år før jeg forstod hva strategi egentlig handlet om. Jeg forbandt strategi med noe noen godt voksne menn i dress ble enige om i styrerommet godt hjulpet av noen dyktige konsulenter fra McKinsey, Boston Consulting Group eller Anderson Consulting. Senere har jeg hatt anledning til å lese igjennom strategidokumenter for en rekke norske og internasjonale bedrifter. Noen er utviklet av personer internt, andre utviklet av eksterne konsulentselskaper. Det har vært interessant lesning – ofte veldig mye lesning. Da jeg tok en MBA i teknologi og innovasjonsledelse gikk vi igjennom alt det teoretiske rundt det å skape en god strategi. Vi gikk igjennom diverse casestudier, brukte  Porters 5 forces  modell, og rørte ved alle de typiske visjon, misjon og mål som var viktige elementer i det å legge en langsiktig strategi. Etter MBA-studiene pløyet jeg meg gjennom et utvalg av bøker. De jeg husker best, er What the CEO wants you to know, Winning av Jack Welch og  Tribal Leadership , en bok om viktigheten av god bedriftskultur. I mine første år i arbeidslivet var jeg mest opptatt av Jack Welch sine  råd  fordi det rimer godt med mine erfaringer knyttet til strategi. Welch regnes som en av verdens største ledere etter å ha ledet General Electric til å bli et av verdens mest suksessrike selskaper over to tiår. Welch har fått mye kritikk opp igjennom pga. lederstilen, men jeg baserer allikevel mye av mitt syn på strategi på Welch´s ideer og praktiske tenkemåte. I senere tid har jeg hentet mer inspirasjon fra bøker som fokuserer på samhandling, bedriftskultur, team, grunnleggende verdier, analyse og gjennomføringskraft. Selskaper som  Ideo  og  Zappos  mener at en god bedriftskultur automatisk fører til gode resultater på andre områder. Hovedbudskapet er at selskaper bestående av personer med samme verdier som jobber mot et felles mål utretter langt mer enn selskaper som pisker og insentiverer folk mot et økonomisk mål. Velg en retning og implementér som et helvete Jack Welch sier følgende om strategi (min oversettelse): « Strategi er ikke en tidkrevende plan. Det er en evolusjon av en idé over tid gjennom kontinuerlige endringer i forutsetningene. Strategi er egentlig ganske enkelt, velg en generell retning og implementer som et helvete. « Budskapet om enkelhet gjentas i flere bøker om gode ledere, suksessrike investorer og fremgangsrike idrettsutøvere. Jack Welch fokuserer på det, Warren Buffet,  verdens dyktigste investor baserer sin investeringsfilosofi  på det og USAs tidligere president, Barack Obama, fokuserer på enkle budskap! Når personer som Jack Welch, Warren Buffet og Barack Obama fokuserer på enkelhet, så bør vi andre kanskje også gjøre det? Årsaken til at enkelhet er så viktig er fordi enkle budskap sprer seg raskere. Jack Welch sier følgende: Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere. Når et budskap sprer seg, så øker sjansen for at man får gjennomslag. Fire steg til en effektiv strategi Det er mange måter å utvikle en strategi på. Jeg anbefaler følgende 4 steg når du skal lage en strategi: Kom opp med en «big aha» for virksomheten (eller din avdeling, ditt nettsted eller prosjekt) – en smart, realistisk og rask måte å skaffe deg en varig konkurransefordel. Få de riktige menneskene på plass for å drive den «store aha’en» fremover. Kontinuerlig oppsøk «best practices» internt og eksternt for å oppnå den store «a-ha’en. Når du identifiserer «best practice», adopter og forbedre dem i stort tempo. Sett strategien (og målene) i system for å sikre gjennomføring. Utforsk og innfør et målstyringsverktøy i ditt team eller din organisasjon for å sikre gjennomføringen av valgte strategi. 1. The Big Aha Den største utfordringen er å komme opp med «The big aha». Her kreves mye innovasjon og kreativitet. Hvis det er en idé du er på jakt etter, så er sjansen stor for at  ideen oppstår andre steder enn på arbeidsplassen ! Heldigvis trenger ikke «the big aha» å være en ny og banebrytende ide. Det kan være inkrementale forbedringer av noe som allerede eksisterer. For å gjøre dette, kan du se på konkurranselandskapet. Svar på spørsmål som: hvem er konkurrentene? Er det noen spennende nykommere? Hva er dine styrker/svakheter i forhold til konkurrentene? Hva slags fremtidige trusler kan påvirke konkurranselandskapet? Hva må du/dere gjøre for å vinne? Poenget er at du må velge en generell retning og sette i gang! Det trenger ikke å være en fabelaktig idé. Det nytter ikke å sitte å vente på the «big aha». Det nytter heller ikke å fullstendig outsource jakten på den store aha´en. Da ender du opp med å betale veldig mye til dyre konsulenter, og utrette veldig lite! For å lykkes med denne strategiske tankegangen kreves at de involverte er fleksible og handlingsorienterte. Det er mange usikre faktorer og det meste forandrer seg underveis. Når usikkerheten blir for stor, må man lene seg mot det man kan gjøre noe med og  det man vet leder til suksess . Parallelt med at man prøver å identifisere «the big aha», kan man kjøre full fart med de 3 andre punktene i 4-stegsplanen; få de riktige menneskene på plass, oppsøk best practices i høyt tempo og sett strategien i system. 2. De riktige menneskene Det finnes mange dyktige mennesker der ute og et godt team består av personer med ulike egenskaper. Google har investert millioner i sin jakt etter « det perfekte team » og resultatene er overraskende! Jack Welch bruker noe han kaller «the acid test» for å filtrere ut aktuelle kandidater. Acid-testen har tre elementer; integritet, intelligens og modenhet. Dyktige mennesker motiverer hverandre til å handle. Hver gang du gjennomfører noe, så motiveres de du jobber med. I tillegg til å bruk acid-testen, anbefaler jeg å fokusere mer på grunnleggende verdier enn på kompetanse i ansettelsesprosessen. Zappos anbefaler en «Hire for attitude – train for skill». I tillegg anbefaler de «hire slow – fire quickly». Et råttent eple kan raskt ødelegge et helt team. Enten man ansetter eller leier inn, så er det viktig at personen passerer disse filtrene. Hvis man passerer disse filtrene så ser Welch på andre ting som energinivå, mot, handlekraft og lidenskap. Jeg vil anbefale deg å lese  Winning  og  Work Rules  for mer om de riktige menneskene 3. Beste praksis og implementer som et helvete Dette er det enkleste og mest håndterbare steget i 4-stegsplan. Her er det snakk om å lære av andre, identifisere best practices og implementere som et helvete. Når du gjør dette, så vil du oppdage at ting begynner å skje. Når du oppnår resultater vil du merke at folk blir engasjerte og ønsker å bli med. Det handler om å få hjulet til å begynne å rulle.. For å gjøre dette må du bygge kompetanse, dra nytte av andres erfaringer og kjøre på! Hvis du er heldig, så vil du komme opp med «The big aha» underveis mot målet. 4. Sett strategien i system for å sikre gjennomføring Hvis du har de riktige folkene på plass og du har en god bedriftskultur, så er neste skritt å innføre et system for gjennomføring. Systemet bør sikre at du setter høye mål, sikre kontinuerlig fremdrift og holde fokus på de viktigste aktivitetene til enhver tid. Oppsummeringen går som følger: Velg en retning, få de riktige menneskene på plass, implementer som et helvete og sett strategien i system. Klarer du disse 4 punktene, står du godt rustet til å lykkes med din neste strategi! Referanse: Artikkelen er publisert i Ledernytt.no 18. august 2020 med overskriften « Slik lager du en effektiv strategi «. Tekst:  Høyskolelektor Karl Philip Lund, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Foto:   Strategi er å velge en retning og implementere som et helvete. Illustrasjonsbilde. Photo by Hello I’m Nik on Unsplash.

  
• Korona-profitørene

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / korona-profitorene

  KRONIKK: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om falske produkter For opportunistiske aktører er pandemier en gavepakke. Da går salget av falsk medisinsk utstyr unna. Falskt verneutstyr kan potensielt lamme helsepersonell, styring, sikkerhet og mathåndtering. Under pandemien viste det seg at flere hundre falske  3M  masker ble benyttet av helsearbeidere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Ved intensivavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo ble falske masker brukt ved behandling av korona-pasienter i fem uker. Falske produkter eksponerte de ansatte for smitte, i stedet for å beskytte dem. Tolletaten rapporterer om enorm økning i beslag av falske helseprodukter, medisiner og beskyttelsesutstyr. Fra Ralph Lauren til falske masker Produsenter av falske produkter øker sine globale forsyningskjeder for å dekke verdens etterspørsel etter beskyttelsesutstyr, beskyttelsesmasker, testsett og medisiner. Dette er globale eksperter på falsk produksjon. De stjeler eiendomsrett og organiserer sine globale forsyningskjeder for å møte naive og opportunistiske videreforhandlere og kunder. En undersøkelse fra  Frontier Economics  estimerer den falske produktindustrien til å være verd milliarder av dollar. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19 produksjon. Disse produsentene er dynamiske og fleksible og raske til å svare på nye markedsmuligheter. Mens de tidligere kopierte Ralph Lauren og Gucci, kopierer de nå falske masker med 3M og CE-merker. For dem er korona bare en ny forretningsmulighet. Markedsopportunister Interpol har identifisert rundt 2.000 nettsteder som selger falskt utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer allerede i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet. VG rapporterte at Tolletaten  stoppet 5,6 millioner munnbind, 100.776 korona-tester og 52.910 beskyttelsesdrakter på vei inn til Norge. Importørers markedsopportunisme overfører risikoen og ansvaret for liv og helse til brukerne. Deres naivitet og inkompetanse fritar dem ikke for ansvar. Bruk av falske beskyttelsesprodukter kan få fatale konsekvenser. Utnytter sårbare kunder De sårbare kundene kjøper medisiner og utstyr basert på håp og tillit. Når Covid-19 pandemien øker med eksponentiell kraft i utviklingsland, er dette et nytt lønnsomt «segment» for den samme industrien. Ifølge en rapport fra WHO i 2017 fører falske malariamedisiner årlig til mellom 72.000–267.000 dødsfall i landene sør for Sahara. Som følge av koronapandemien produseres det nå store lagre av falske malariamedisiner, som falske Hydroxychloroquine medisiner. De fyller nå opp grå markeder i Afrika til bruk mot korona (ifølge the Jakarta Post). Ofte inneholder ikke falske medisiner skadelige stoffer. Men det er funnet både kvikksølv, rottegift, bly og frostvæske i piratkopierte medisiner. Profitørene fyller opp sine lommebøker på bekostning av folks lidelser og død. Både i Norge og internasjonalt. Teknologisk garanti Politikeren og industrilederen Robert McNamara beskrev beslutningssituasjoner under ekstrem usikkerhet og med potensielle fatale konsekvenser som «Fog of War» beslutninger. Covid-19 krisen med påfølgende kjøp av medisiner og utstyr er en «Fog of War» situasjon. Når den geografiske, politiske, logistiske, juridiske og kulturelle distansen er lang, vil kjøpere få problemer med å dokumentere produktenes originalitet. Dette fører til ekstrem usikkerhet om kvaliteten, når raske liv og død-beslutninger må tas. Det finnes teknologi som gir håp.  Blokkjede -teknologien blir nå benyttet av både helseindustrien og matindustrien. Denne garanterer sporbarhet og transparens på produksjonen og videresalg av produkter. Som eksempel har verdens største selskap Wal-Mart, 11 andre dagligvarekjeder og IBM laget et blokkjedesystem som reduserer tiden det tar å finne produsenten av et produkt fra en uke til 2.2 sekunder. Pfizer og andre store produsenter av medisin er i gang med liknende prosjekter. Denne teknologien bør være et viktig punkt på dagsorden når man skal diskutere beredskap og sikkerhet før neste pandemi. Referanse: Artikkelen er publisert som kronikk i   NRK Ytring 3. juni 2020 . Foto: Stadig flere bruker munnbind. Ikke alt som selges, er ekte vare. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash. Tekst:  Professor Arne Nygaard, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og professor Ragnhild Silkoset ved Handelshøyskolen BI.

  
• Uten faglig påfyll risikerer du å havne bakerst i køen

  aktuelt / uten-faglig-pafyll-risikerer-du-a-havne-bakerst-i-koen

  Stadig flere arbeidsgivere ser etter kandidater som tar ansvar for egen utvikling. Med arbeidsliv i rask endring, digitalisering og nye krav til kompetanse, blir det viktigere enn noensinne å holde seg faglig oppdatert. Og det trenger ikke å bety permisjon eller pauser i karrieren, for med nettstudier kan du lære når det passer deg.   Fremtiden krever kompetanse   – Arbeidsmarkedet blir tøffere, både i Norge og i Europa.   Det forteller Trine Larsen, administrerende direktør i Hammer & Hanborg .   – Vi ser allerede at arbeidsledigheten stiger, særlig blant dem uten høyere utdanning. Samtidig øker kravene dramatisk; bedriftene trenger spesialister, krysskompetanse og teknologisk forståelse – men også evnen til å samarbeide og lede i stadig mer komplekse organisasjoner.   World Economic Forum peker på at over 39 % av ferdighetene vi bruker i dag, vil være endret innen fem år.   Trine er tydelig på hvorfor kompetanseheving haster.   Arbeidsledigheten stiger, særlig blant dem uten høyere utdanning. – Fordi endringene skjer nå. Kompetanse er ferskvare, og de som investerer i læring kontinuerlig står sterkest.   Og for de som ikke tar grep, har Larsen en klar advarsel.   – De risikerer å havne bakerst i køen. Næringslivet har rett og slett ikke tid til å vente på at folk tar igjen det tapte. Bedrifter ser etter kandidater som er oppdatert, nysgjerrige og omstillingsdyktige. Uten påfyll blir du fort utdatert, uansett hvor mye erfaring du har.   Også Heidi Åberg, avdelingsdirektør for arbeidsliv og innovasjon ved Kristiania, understreker behovet. – Kompetanse blir utdatert i rekordfart. Den viktigste investeringen du kan gjøre for karrieren din nå, er å kontinuerlig fylle på med ny kunnskap. De som ikke gjør det, risikerer å falle bakpå når arbeidsmarkedet strammer seg til, sier hun.   Lurer du på hva som passer for deg? Ta karrieretesten her Hva ser arbeidsgivere etter? I møte med et mer uforutsigbart arbeidsliv blir oppdatert kompetanse et stadig viktigere konkurransefortrinn. Det bekrefter Synnøve Melling , senior kunderådgiver i Manpower.   – Arbeidstakere som viser initiativ til faglig utvikling, oppfattes som mer robuste , tilpasningsdyktige og fremtidsrettet. Dette gir bedrifter trygghet og forutsigbarhet. Kontinuerlig læring øker kandidatens attraktivitet og karrieremuligheter, sier hun.   Hun trekker spesielt frem IT, helse, utdanning og grønn teknologi som områder der kontinuerlig kompetanseheving er en nødvendighet for å holde seg relevant.   – Samtidig er det viktig å huske på at vi ikke bare ser etter tekniske ferdigheter. Samarbeid, kommunikasjon, kritisk tenkning, empati og kreativitet er egenskaper teknologien aldri kan erstatte. Legger du til nysgjerrighet og en vilje til å lære, er du godt på vei, sier Melling .   Følg med på ledige stillinger (både fast og vikariat, heltid og deltid) hos Manpower og Hammer & Hanborg. Bedre rustet i arbeidslivet Ifølge Ida Degvold W estby -W arren , markedsansvarlig for nettstudier ved Kristiania, handler ikke nettstudier bare om fleksibilitet, men også om å stille sterkere i møte med arbeidslivet. Hun mener at etter- og videreutdanning har blitt en nøkkel til både trygghet og mobilitet i karrieren.   – Det er ikke lenger slik at man utdanner seg én gang og er “ferdig” for resten av yrkeslivet. Vi ser at stadig flere arbeidsgivere verdsetter kandidater som viser at de tar ansvar for egen utvikling, sier hun.   Westby -Warren  forteller at nettstudenter ofte er folk som har målbevissthet og stå-på-vilje – kvaliteter som også veier tungt hos arbeidsgivere. I tillegg gir den digitale studieformen verdifull erfaring med selvledelse, digitale verktøy og strukturert arbeid.   Det er ikke lenger slik at man utdanner seg én gang og er “ferdig” for resten av yrkeslivet. – Når du studerer på nett, lærer du ikke bare fag. Du trener også på å håndtere en digital arbeidshverdag, jobbe selvstendig og prioritere i en travel hverdag. Det er egenskaper som mange bedrifter etterspør, og som gjør nettstudenter ekstra attraktive på arbeidsmarkedet, sier hun.   Sjekk ut studietilbudet her Du er ikke alene som nettstudent Mange tenker at det å studere på nett vil være mer utfordrende enn å velge stedbaserte studier. Heidi Åberg peker på at god struktur er avgjørende for å lykkes.   – Motivasjonen for å studere vil være ulik, men stikkordet for progresjon og fullføring er ofte «struktur» . Har du familie, kan det lønne seg å gjøre en avtale med dem om når du studerer, slik at du unngår avbrytelser. Sett opp din egen timeplan, og sett deg delmål underveis, råder hun.   Hun understreker samtidig at nettstudenter aldri står alene. – Som nettstudent er det lett å tenke at man blir sittende alene, men dette stemmer ikke. Du vil alltid ha medstudenter som studerer det samme som deg, og dyktige nettlærere og en veileder som hjelper deg dersom du skulle stå fast, sier hun.   Dette tilbyr Kristiania For deg som ønsker en hel grad, men synes det er vanskelig å få til i en hektisk hverdag, er nettstudier løsningen. Har du behov for kortere videreutdanning, er enkeltemner et smart alternativ. Det er ingenting i veien for å bruke to år på å fullføre et årsstudium. Det er også mulig å ta enkeltemner i ønsket tempo som kan inngå i en grad.   Hos Kristiania gir vi deg mulighet til å både fullføre en grad eller ta enkeltemner, alt etter hva du selv ønsker. Vi tilbyr totalt 16 studier (årsstudier, bachelorgrader og mastergrader) og over 150 enkeltemner innen en rekke spennende fagområder .  

  
• The Rise of the Counterfeit Industry

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / the-rise-of-the-counterfeit-industry

  KNOWLEDGE & KRISTIANIA: The Counterfeit Industry There is a “Perfect Storm” between two global destructive forces right now   – the counterfeit industry and the Covid-19 pandemic. Both are highly undetectable, the fake products hidden in the grey and black markets, and the invisible virus. Amid the Covid-19 pandemic, the Chinese companies sold thousands of fake testing kits and medical masks authorities in Spain, Turkey and the Netherlands. Investigations by Interpol revealed that 2,000 online “pharmacies” sold fake equipment and medicine directed towards the victims of Covid-19. Read also:   Korona-profitørene   (in Norwegian) Invisible enemies The counterfeit medicine industry did not start now. The production of fake medicine is a major growing global industry. And just like Covid-19, – it is an invisible enemy difficult and costly to detect. It is hidden behind global and complex supply chains. The criminal entrepreneurs producing fake products are not the beach shops on a tourist destination that we perhaps think of. This is an industry that have top know-how of designing and production of counterfeiting products through reverse engineering, 3D-printing, logistics systems that can reach every state in the US and sometimes bitcoin payment technology. The Independent revealed March 25th, 2020 that the same producers of fake products with Ralph Lauren or Gucci labels are now producing masks labeled 3M with CE certification. During the pandemic, this is a dance between the devilish Covid-19 and the darkest online pharmacies, – and they meet only three clicks from your computer right now. Read also:   Når kommunikasjon kan redde liv   (in Norwegian) Haven of fake medicine The pandemic burns like a wildfire away from the well-organized western health systems into densely populated countries in the third world. Here, the global counterfeits medicine industry thrives and grow underneath fragile and corrupt governments, dysfunctional health systems and ineffective control. According to a report from the World Health Organization in 2017, fake malaria medication causes between 72,000-267,000 fatalities each year in Sub-Sahara. Center for Decease Control (CDC) have for a long time warned against fake malaria medicine. But the criminal entrepreneurs know exactly where the haven of fake medicine are, – it is in the third world. Read also:   Hvordan kan vi unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr?   (in Norwegian) The Perfect Storm Under the protective umbrella of an ill organized and dysfunctional health system, the peoples only hope against Covid-19 is Malaria medicine. The   Hydroxychloroquine   has a long history of counterfeits in the third world already. People that want to be prepared for the Covid-19 epidemic therefore turns to the grey medicine markets for help. But they are already caught in the perfect storm between the criminal supply chains and the pandemic. Many will probably buy a fake “lemon” product that in best case have no active ingredients and therefore does nothing harm. Worst case though, fake medicine may include rat poison or lead. An article by Camille Malplat, April 1, 2020 first in The Jakarta Post, indicates that the perfect storm is about to arrive in the third world: “The chloroquine craze is not just affecting the black market for drugs — it is also spurring the production of counterfeit medications. Cameroon’s government has already issued a warning about fake chloroquine, samples of which have surfaced in health centers.” Counterfeit medicine is big business Ordinary people going for a beach vacation probably meet the counterfeits Armani T-Shirts along the boardwalk shops. It looks like a trivial problem. But Brechtelsbauer and his colleagues found in a published paper in 2016 that between 35,000-50,000 online pharmacies, and 96 percent of these companies did not comply with patient protection regulations. These are the primary outlets for counterfeit medicine. A government report from the US Government Accountability Office (2018) found that 40 percent of products sold from well-known webpages were fake. Another recent report from Stroppa, Gatto, Pasha, and Parrella, (2019) found that more than 50,000 Instagram accounts promoted counterfeits, – a 171 percent increase since 2016. This is big business. An investigation from Frontier Economics (2017) estimated the industry to a 1 trillion $ business. This is a dynamic and flexible industry quick to respond to new upcoming demand in the market. For them, it is a perfect time for Covid-19. Dancing with the devil The legendary politician and corporate icon Bob McNamara called it “Fog of War” when leaders had to make decisions under extreme uncertainty. Covid-19 has the war-like similarities. Governments are forced to take quick decisions where the lack of valid information is extreme, and the consequences might be fatal. The pandemic reflects how vulnerable governments are when global supply chains dominate strategic resources for medicine and equipment. This epidemic shows that they have been left with worst case alternatives; to dance with the devil in the international grey markets. When the supply chains are complex, and it is a long geographical and political distance – the fog of war worsen the quality of health decisions. Distance leads to less information and an even more lethal interaction effect between Covid-19 and fake health products. Ill-prepared governments Most governments are ill-prepared for this storm. In spite of the fact that scientists for a long time have warned us. Is this a Pearl Harbor or 9.11 situation where politics are taken by surprise? No, it is not! It is the same criminal industry and the same mechanisms of unaware customers that have driven the other epidemic for years, – the Opioid-crises that killed 67,000 people in the US in 2018. Fake medicine containing the lethal ingredient Fentanyl flows into the grey markets world-wide. It is a global epidemic driven by the fake medicine industry. Covid-19 victims are just new profitable segments for the same industry. They scale up their global supply chains to cover the world demand for fake Hydroxychloroquine, protection gear, 3M masks and test kits. They are the global experts of counterfeiting production, stealing property rights and organize their global supply chains to meet uninformed customers. Deadly interaction Luck should not define consequences of the deadly interaction between pandemics and markets for fake products. Or as the polar explorer Roald Amundsen put it; “ victory awaits him who has everything in order, luck, people call it. Defeat is certain for him who has neglected to take the necessary precautions in time, this is called bad luck .” To base global health precautions on luck, like we now do, – should be contrary to health politics. We will keep losing against the intertwined vicious forces of the Covid-19 pandemic and the fake medicine. The parasite business of fake medicine should have been taken more seriously a long time ago. Because in a war like this, – victory awaits only those who has “everything in order.” What we can hope for So, precautions are precious gifts during crises. One of them are technology that can track down origin, share real-time information with customers, and control real quality. The food chains are already well prepared. Walmart together with IBM have applied blockchain technology that reduced the time to trace an item from the store to the farm from seven days to just 2.2 seconds. Similar technologies are weapons to trace down and catch copies, counterfeits and fake medicine and equipment. Preparedness through tracking technology should probably add to the crises supply resources. Especially during crises, – it is most important to track down the origin of medicine and health products like protection gear. During the Covid-19 crises this is a global problem. We need a system that can save time, – and time is a very scarce resource during a pandemic. References: Daragahi, B.,   Total disregard for people’s lives’: Hundreds of thousands of fake masks flooding markets as coronavirus depletes world supplies , in   The Independent . 2020: UK. World Health Organization:   Achieving and maintaining universal coverage with long-lasting insecticidal nets for malaria control . 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Counterfeit and Substandard Antima-larial Drugs . 2020  [cited 2020 April 11]; Available from: h ttps://www.cdc.gov/malaria/malaria_worldwide/reduction/counterfeit.html. Malplat, C.,   Africans rush for chloroquine as virus tsunami looms| , in   The Jakarta Post . 2020. Brechtelsbauer, E.D., et al.,   Review of the 2015 Drug Supply Chain Security Act.   Hospital pharmacy, 2016.   51 (6): p. 493-500. Office, U.S.G.A.,   Report to the Chairman, Committee on Finance, U.S. Senate, Intellectual Property. Agencies Can Improve Ef-forts to Address Risks Posed by Changing Counterfeits Market . 2018. Stroppa, A., Gatto D., Pasha L., B. Parrella,   Instagram and counterfeiting in 2019: new features, old problems , in   Ghost Data . 2019: Rome, New York. Economics, F.,   The economic impacts of counterfeiting and piracy , R.p.f.B.a. INTA, Editor. 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Opioid Overdose . 2018  [cited 2020 April 11]; Available from:   https://www.cdc.gov/drugoverdose/ . This article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania (Kristiania Knowledge Magazine) and first published on 10 September 2020. Text:   Professor Arne Nygaard, Department of Marketing at Kristiania University College and Professor Ragnhild Silkoset, Department of Marketing at BI Norwegian Business School. Photo:   The counterfeit industry is big business. Illustration photo of girl with a mask. Photo by engin akyurt on Unsplash.

  
• Kan ledere lære ledelse?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 02 / kan-ledere-lare-ledelse

  KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse Jeg møter mange som bruker mye penger og tid på å ta lederutdannelser. Etter fullført utdannelse stiller de seg ofte spørsmålet om de er bedre kvalifisert til å lede. Det å utdanne ledere til å lede er en amerikansk idé som skjøt fart i tiden etter annen verdenskrig. Logistiske utfordringer under krigen ga en tro på at en kunne gå vitenskapelig til verks for å analysere ledelsesrelevante problemer. I andre land, som for eksempel Storbritannia, Tyskland og Japan, har det vært, og er, en større skepsis til å utdanne ledere til å lede. I Tyskland skiller man mellom Lehre für Führung, det å utdanne seg innen fag som kan være nyttige for ledere å kunne noe om, så som regnskap, finans, planlegging, operasjonsanalyse og logistikk, fag som tyske handelshøyskoler tilbyr, og Lehre von Führung ,  det å lære utøvelse av ledelse, som ikke-akademiske institusjoner til en større grad tar seg av i Tyskland. Gjorde butikk av ledelsesteori I USA så imidlertid handelshøyskolene det økonomiske potensialet i å tiltrekke seg betalingsvillige ledere, skape kommersielt salgbare produkter av ledelsesteorier, og tilby ledere utdannelse innen både harde analytiske-, men også mykere fag. Det er en modell som også til en viss grad har gjort seg gjeldende her i landet. Veksten i MBA-utdannelser (en utdannelse som har fått mye berettiget kritikk) speiler denne trenden, det er 40 ganger så mange tilbud i dag som for 50 år tilbake. Reflekterer ikke virkeligheten I en   artikkel i Harvard Business Review i 2005   skrev Warren Bennis og James O’Toole at undervisningsmetodene i ledelse på mange handelshøyskoler er «useful, necessary even enlightening. But because they are at arms’ lengtes from actual practice, they often fail to reflect the way business works in real life». Nå er det mer enn kunnskap ledere tar med seg fra høyskoler, så som nettverk, ha lært seg «lederspråket», mulig karriereopprykk, samt en akademisk grad fra en anerkjent institusjon, størrelser mange også mener har en verdi. Men det er ofte en avstand mellom høyskolers analytiske modeller og den komplekse og krevende virkeligheten ledere opplever. Det er et problem. Ledelse er å utøve en profesjonell praksis Dette ikke minst fordi ledelse primært er utøvelse av en profesjonell praksis. Kunnskap om det å lede er derfor ikke en størrelse som instrumentelt kan overføres til enkeltpersoner, men en erfarings- og situasjonsbasert aktivitet som utspiller seg i en gitt kontekst. Det er derfor ikke alltid effektivt å ta individer ut av sine miljøer, undervise dem i et klasserom eller et kurslokale, og så forvente at de isolert sett skal lære å lede. Mer må til. I organisasjoner klarer man heller ikke å legge til rette for erfaringsdeling og gode læringsarenaer; særlig ikke for ledere med krevende hverdager. Det kan være lite tid til refleksjon og få muligheter til å teste ut ny kunnskap og adferd. Det handelshøyskoler og kursholdere derfor kan tilby, ikke som et konkurrerende alternativ til praksisbasert læring satt i system på en arbeidsplass, men som et supplement, er utfordrende lærings- og utviklingsmiljøer som gir: Ny forskningsbasert kunnskap og metoder for å løse problemstillinger, arenaer hvor ledere kan øke bevisstheten om egen ledelsespraksis, samt utviklingsfellesskap hvor ledere kan dele erfaringer. Gjentagende, situasjonsspesifikke aktiviteter fra mennesker i samhandling utvikler praksis, så også for ledere. Hva ledere kan lære Ledelse er en prosess hvor noen leder og andre lar seg lede, fordi enkeltpersoner, enten gjennom formell posisjon eller andre forhold, evner å bruke ferdigheter og kunnskaper for å påvirke samhandlingen. Dette kan ledere lære. Men det er heller ikke slik at alle kan lede (som noen hevder), at bedre ledelse er løsningen på ethvert problem, og at alle kan utvikle seg til å bli ledere, selv om man tar kostbare lederutdannelse eller kurs. Ledelse er livslang læring og vilje til å være sitt eget «forskningsobjekt». Det å utvikle seg som leder krever selvinnsikt, brutal ærlighet med seg selv og vilje til å jobbe med egne mønstre. Det kan læres av de fleste, men det krever så mye mer enn noen studiepoeng eller et konsulentkurs med ledelse i tittelen. Referanse: Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 4. juni 2018. Foto: Kan ledere lære seg ledelse, for eksempel gjennom å lese om suksesshistorier? Photo by Austin Distel on Unsplash Tekst:  Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .