Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Gatefest i Urtekvartalet

  om-kristiania / kalender / gatefest-i-urtekvartalet

  Oslo Urban Week, Eiendomsspar og Urtekvartalet ønsker velkommen til gatefest! Gaten utenfor Høyskolen Kristiania fylles med musikk, mat, lek og hyggelige akviteter for store og små.

  
• Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen!

  om-kristiania / kalender / samenesnasjonaldag

  6. februar er samenes nasjonaldag og dagen feires over hele Norge. Kristiania markerer denne viktige dagen og vi inviterer til inspirerende feiring med spennende innslag som gir deg et nært møte med samisk kultur.

  
• Finn frem til Hansaparken og Vågen

  aktuelt / 2020 / 07 / slik-finner-kristiania-studenter-frem-i-bergen

  Ny skole og forskjellige campus kan være vanskelig å forstå den første uken. Nedenfor får du tre forskjellige forslag på hvordan du kan komme deg til og fra de forskjellige lokasjonene i Bergen. 1. Gå Det tar ca. 30 minutter å gå mellom de to lokasjonene vi har i Bergen. Veien er enkel og du går gjennom sentrum. Du kan enkelt søke opp avstanden og rute på f.eks. google maps eller andre kartapper.  2. Bysykkel Det finnes bysykler plassert rundt i hele Bergen sentrum. Vi har en stasjon på Hansaparken og en stasjon rett i nærheten av Vågen som heter Comfort Hotel Bergen. Om denne er full er stasjon Østre Murallmenningen nedre også i nærheten. På skyss sin hjemmeside kan du enkelt søke opp ruten og finne sykkelstasjoner i nærheten. Les mer om Bergen Bysykkel her 3. Buss Bussen mellom Vågen og Hansaparken tar i underkant av 10 minutter og går regelmessig. Bussen du kan ta går fra busstoppet som heter Kalfarlien rett utenfor Hansaparken og heter 2. til Sentrum og fra Vågen heter den 2. til Birkelundstoppen. Busstoppet nærmest Vågen heter Strandkaiterminalen.  Du kan også ta nummer 3-bussen, men da må du gå litt lengre fra Vågen, til Småstrandgaten M. 3-bussen stopper også ved Kalfarlien. Les mer om kollektivsystemet i Bergen her. Billettapp for Android og iOS . Reiseplanlegger for Android og iOS . Vågen: C. Sunds gate 27-29 5004 Bergen. Hansaparken: Kalfarveien 78C, 5022 Bergen.

  
• Avgang24 I Westerdals institutt for film og medier

  om-kristiania / kalender / avgang24-i-westerdals-institutt-for-film-og-medier

  Velkommen til utstillingsåpning og festpremierer for årets avgangsstudenter, kull 2021!

  
• Kristiania-forskere vant pris for årets beste artikkel i internasjonalt tidsskrift

  aktuelt / 2025 / 04 / kristiania-forskere-vant-pris-for-arets-beste-artikkel-i-internasjonalt-tidsskrift

  Artikkelen Distributed Deep Neural-Network-Based Middleware for Cyber-Attacks Detection in Smart IoT Ecosystem er blant tre vinnere av Electronics Best Paper Award 2023 , en pris som gis til de mest fremragende forskningsartiklene publisert i tidsskriftet det siste året. Electronics utgir 24 numre årlig og regnes som et sentralt tidsskrift innen teknologisk forskning. – Det er stort å bli anerkjent på denne måten. Vi har lagt mye arbeid i å utvikle en løsning som både er effektiv og kan brukes i praksis, sier førsteforfatter Guru Bhandari , forsker ved School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania. Slik oppdager KI skadelig trafikk Artikkelen viser fram en metode som bruker kunstig intelligens til å overvåke datatrafikken i IoT-enheter (som sensorer, overvåkingskameraer og temperaturmålere) og oppdage skadelig aktivitet i sanntid.  – Systemet vårt kan installeres direkte på enheter som mini-datamaskinen Raspberry Pi, NVIDIA jetson nano og andre små enheter. Systemet oppdager angrep med over 93 prosent treffsikkerhet, sier Bhandari videre. Det er stort å bli anerkjent på denne måten. Vi har lagt mye arbeid i å utvikle en løsning som både er effektiv og kan brukes i praksis. Guru Bhandari Relevant for «smarte omgivelser» Løsningen er spesielt utviklet for enheter som har lav strømkapasitet og begrenset prosessorkraft, og er testet i virkelige brukssituasjoner. Den kan bidra til å sikre teknologien som brukes i smarte bygninger, offentlige tjenester og private hjem. – Med denne metoden får man bedre oversikt, raskere respons og tryggere digitale systemer, sier professor Andrii Shalaginov , som har ledet prosjektet sammen med maskinvareingeniør   Andreas Lyth og professor og dekan ved School of Economics, Innovation and Technology, Tor-Morten Grønli. Den åpne kildekoden til den utviklede programvaren er tilgjengelig på GitHub for videreutvikling og bruk i fremtidige prosjekter.

  
• Forskertorsdag i Urtegata: Signe Alexandra Domogalla & Vanessa Nolasco Ferreira / Jørn Mortensen

  om-kristiania / kalender / forskertorsdag-i-urtegata-signe-alexandra-domogalla--vanessa-nolasco-ferreira--jorn-mortensen

  Forskertorsdag på School of Arts, Design, and Media er en lavterskel mulighet til å presentere og/eller bli kjent med hverandres forskningsprosjekter i flere stadier, innenfor en uformell setting.

  
• Tenk innenfor boksen!

  aktuelt / 2017 / 10 / tenk-innenfor-boksen

  Seltzer besøkte campus Vulkan for å snakke om sesongens siste  episode av Trygdekontoret , om det amerikanske presidentvalget, rockekarrieren og alt i mellom. – Folk sier alltid at man skal tenke utenfor boksen. Det syns jeg er jævlig irriterende! Du må heller lage din egen boks, og tenke innenfor den. For eksempel som Ramones bruker alltid kun tre akkorder, det er de gode på, så det holder de seg til. Eller som Scorsese og Spielberg som har funnet sin egen oppskrift. Så kan man jo selvfølgelig låne fra andre, forteller Seltzer. Låne- klippe- og limekultur Thomas mener at gode forfattere låner andres materiale, men de aller beste forfatterne stjeler. – Jeg tror det er mer aksept for å låne eller stjele nå, enn for 20 år siden. Da var det dårlig stemning å låne. Nå tror jeg det heldigvis er mer åpent klima rundt stjeling, sier Seltzer. Så hvem stjeler Thomas Seltzer av? – Jeg har lært mye av Fredrik Skavlan. Er egentlig en liten mini-Fredrik. – Så er det regelen om 10.000-timer. Det går ut på på at de som er enere i sitt felt, har alle har gjort det de driver med minst 10.000 timer mens de var unge! Trygdekontoret: hva, hvem og hvorfor? Seltzer sier han føler seg priviligert fordi han kan jobbe i NRK, og ikke er underlagt det kommersielle ennå. Som han har blitt fortalt av tidligere kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, de skal gjøre det som er bra populært, og det som er populært bra. Etterhvert tok programmet Trygdekontoret form. – Vi tenkte, hva om man kommer på et TV-program der man skal løse et problem, men ender opp med ennå flere problemer? Derav Trygdekontoret! Det er ikke bare derfor det fikk navnet. Trygdekontoret før i tiden var et sted du kom med et problem, og da du dro hadde du enda flere problemer. Hvordan velge gjester til Trygdekontoret? – Vi er en gjeng som prater om temaer og folk. Hvis det vi snakker om er kult, gir fremdrift og er interessant går vi videre med det. Spesielt hvis det er temaer som andre kanskje ikke snakker om. Vi prøver å få til en kjemi, og at gjestene spiller forskjellige roller. En gjest kan fungerer som en «løs kanon» og spille ball på en annen er som er «veggen», som typisk kan være en akademiker med mye kunnskap om faget sitt. Vi vil få gnistene og tennisballene får fyke over bordet, eller at folk får fortelle historien sin i fred. I Hillary og Donalds bakgård Før valget reiste Seltzer tilbake til sine amerikanske røtter, til sin kusine og familie i USA. De er blant amerikas underklasse, og lever et tøft liv der det ikke er unormalt å ha to heltidsjobber. Seltzer var en av de få norske journalistene som gikk grundig til verks for å fange opp hvordan Trump kunne få så mye støtte blant amerikanerne. – Mange jeg møtte trodde at hvis muren blir bygget kommer jobbene tilbake. Men, jobbene deres har gått til roboter, og ikke meksikanere, som de blir fortalt av Trump, som før presidentvalget var mest kjent for blant annet reality-programmet The Apprentice. Seltzer forteller at han opplevde et USA som et tredje verdensland, der lønningene har stått stille og prisene har gått opp. Så da får vi se hva realitykongen får gjort med det, de neste fire årene.    

  
• Lager fremtidens smarthus

  aktuelt / 2019 / 02 / lager-fremtidens-smarthus

  Disse spørsmålene fikk Kristianias masterstudenter i Applied Computer Science og Human-Computer Interaction bryne seg på. Med seg fikk de en kasse med Lego, nok til å kunne bygge et hus med tre etasjer. — Lego er helt glimrende. Du kan både leke og bruke et reelt hus som case, sier Tor-Morten Grønli , professor ved institutt for teknologi. Rett opp den første og største trappen på Campus Fjerdingen har studentene installert seg. Ved fire bord har fire grupper stilt seg opp med Legoen sin, på jakt etter fremtidens smartteknologi. Teknologien baserer seg på «the internet of things», mens annet baserer seg på «big data». Enklere hjem — Vi har forskjellige sensorer som vi kobler til to mini-kontrollere. Disse går videre til en app hvor vi kan kontrollere og sjekke status på huset, sier Martine Arctander. Hun er student ved Master of Applied Computer Science , og viser oss mer enn gjerne hvordan den øverste etasjen på huset fungerer. Her har studentene blant annet installert en varmesøker og luftmåler som reagerer hvis temperaturen i huset stiger. Gjør den det, så får du en melding på telefonen om at noe kan være galt. — Slike ting gjør hverdagen vår enklere og mer forutsigbar. Akkurat slik smarthus skal være. Arctander tar en lighter og tenner den rett over huset. En lampe lyser, og på telefonen står det «FIRE-ALARM». Når hun åpner verandadøren dukker det opp en ny melding på telefonen. Er det et mulig innbrudd? — Oppgaven var å leke litt med og tenke: «Hva er det vi trenger»? Og «hva vil gjøre hverdagen vår enklere»? Mer tid til gaming På bordet ved siden av finner vi Daniel Steen-Brungot. Han er også student ved Master of Applied Computer Science, og har fått ansvaret for underetasjen og kjøkkenet. — Vi prøver å bruke alt vi kan få ut av sensordataene og tilstandene i huset. Mindre jeg må gjøre av oppvask og husarbeid, desto mer tid kan jeg bruke på det jeg vil, som for eksempel å game, hehe. Steen-Brungot viser mer enn gjerne frem dataprogrammet som samler inn all dataen. Målet er ikke bare at sensorene skal virke som de skal, sensorene skal også lære av sine feil og hvilke vaner huseieren har. Putter du en kylling i ovnen behøver du ikke å fortelle telefonen din at du har en kylling i ovnen. — Et smarthus skal vite av seg selv og spørre deg: «Hvor godt stekt vil du ha kyllingen din»? Del av eksamen Selv om oppgaven kan virke som litt mye lek, så er det også alvor tilstede, forteller professor Tor-Morten Grønli. —  Dette brukes som en del av innleveringsoppgaven til studentene. En del av eksamensoppgaven er å skrive om erfaringen av å ha implementert et smarthus. Disse studentene lager fremtiden du og jeg skal leve i, sies det. Og det er ikke tilfeldig at man har valgt å gjøre én ukes intenst arbeid til skue for alle. — Vi prøver også å spre litt teknologikompetanse til resten av Kristiania.

  
• Motedesigner og modellør

  studier / fagskole / motedesigner-og-modellor

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? En motedesigner og modellør utfører varierte arbeidsoppgaver innenfor hele produksjonsforløpet: fra inspirasjon og idé til design og ferdig plagg/prototype. Utdanningen gir deg ferdigheter og kunnskap om moteillustrasjon, farge- og tekstillære. I løpet av to år får du erfaring med kolleksjonsoppbygging for både dame, herre og barn innen ulike markedssegmenter. Dette vil gjøre deg til en allsidig motedesigner. I løpet av studiet får du en innføring i følgende emner: Design og produktutvikling Yrkes- og bransjeteori Modellering og mønsterkonstruksjon Søm Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Ved ESMOD Oslo får du både kreative og tekniske ferdigheter som skal til for å lykkes som motedesigner og modellør. Med det internasjonale ESMOD-diplomet vil du være blant eliten i moteverden.  Med en ESMOD-utdanning kan du påta deg mange stillinger i motebransjen, både i Norge og internasjonalt. Du kan blant annet jobbe som : Designer Modellør Innkjøper Kolleksjonskoordinator Møt fagmiljøet Vår fagstab ESMOD Oslo har tilbudt studier siden 1990 og har et veletablert, bredt og solid fagmiljø. Lærerne er en del av det internasjonale ESMOD-systemet, og må gjennom en faglig godkjenning via ESMOD International. Lærerteamet vårt har med seg både nasjonal og internasjonal erfaring, og har hatt ulike roller og stillinger i mote- og livsstilsbransjen. Noen har jobbet for store internasjonale merkevarer og andre eier og driver egne merkevarer. Disse spennende erfaringene tar de med seg inn i undervisningen og dette gjør studiene våre svært relevante og engasjerende. Du vil også møte gjestelærere som hentes inn fra bransjen for å fortelle om sine spesialfelt. Møt avdelingslederen ESMOD Oslo har utdannet designere og modellører siden 1990. Hos oss får du en utdanning som er anerkjent over hele verden, og som åpner for mange spennende karrieremuligheter i motebransjen. Livet som student på ESMOD Å være student handler om mye mer enn å studere! Ved ESMOD Oslo blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania.  Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du vil få svar på om du har kommet inn på studiet etter søknadsfristen har gått ut. Søknader som kommer inn etter 15. april 2024, behandles fortløpende. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å bli tatt opp som student må du ha ett av punktene nedenfor: Fullført og bestått videregående opplæring Generell studiekompetanse Fagbrev/svennebrev Opptak på bakgrunn av realkompetanse Dersom du ikke tilfredsstiller opptakskravet for formell kompetanse, kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse: Minimum 19 år i løpet av opptaksåret Dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid,  verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere  nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Kompetanse Norge I tillegg til søknaden skal det gjennomføres en opptaksprøve. Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Digital bokpakke som dekker hele pensum inngår i studieavgiften. Vi oppfordrer alle studenter til å ha egen data (PC eller Mac). Adobe-pakken er inkludert i studieavgiften.  Ved oppstart vil det være behov for noe utstyr slik som linjaler, stoffsaks og tegnesaker. Underveis vil det være behov for å fylle på med diverse stoffmaterialer og papir. Det må påregnes utgifter til materialer, trims og andre elementer ved utarbeidelse av diplomkolleksjonen i siste studieår.  Mange av våre studenter ønsker å ha egen symaskin hjemme, skolen har gode avtaler for rabatt om du ønsker det. Utveksling til andre ESMOD-skoler Det er 20 ESMOD-skoler   strategisk plassert i storbyer rundt om i verden. Dersom du ønsker det, er det mulig å utveksle til en annen skole i det internasjonale ESMOD-nettverket i løpet av det første studieåret. Utvekslingen går over 4-6 uker. Du trenger ikke betale studieavgift til vertsskolen, men det vil være utgifter knyttet til reise og opphold.  ESMOD har skoler i følgende byer: Paris Bordeaux Lyon Roubaix Rennes Tokyo Kyoto Osaka Beirut Moskva Dubai Seoul Instanbul Guangzhou Beijing Jakarta Sousse Tunis Damas Kuala Lumpur Innkjøp av materialer i London Under arbeidet med avgangskolleksjonen i andre studieår, reiser vi til London for å kjøpe materialer. Lærerne vil være med på turen og veilede i forbindelse med innkjøp av stoffer og tilbehør til kolleksjonen din.  Våre studieturer er ikke obligatorsiske å delta på. Alle utgifter knyttet til reisene dekkes av studenten selv.  Vår toårige fagskoleutdanning gir deg den unike muligheten til å gå direkte fra fagskole til en internasjonal mastergrad. ESMOD Oslo er det eneste motestudiet i Norge som gir deg denne muligheten. Ved   ESMOD Paris kan du ta en master   med høy internasjonal prestisje. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Korona-profitørene

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / korona-profitorene

  KRONIKK: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om falske produkter For opportunistiske aktører er pandemier en gavepakke. Da går salget av falsk medisinsk utstyr unna. Falskt verneutstyr kan potensielt lamme helsepersonell, styring, sikkerhet og mathåndtering. Under pandemien viste det seg at flere hundre falske  3M  masker ble benyttet av helsearbeidere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Ved intensivavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo ble falske masker brukt ved behandling av korona-pasienter i fem uker. Falske produkter eksponerte de ansatte for smitte, i stedet for å beskytte dem. Tolletaten rapporterer om enorm økning i beslag av falske helseprodukter, medisiner og beskyttelsesutstyr. Fra Ralph Lauren til falske masker Produsenter av falske produkter øker sine globale forsyningskjeder for å dekke verdens etterspørsel etter beskyttelsesutstyr, beskyttelsesmasker, testsett og medisiner. Dette er globale eksperter på falsk produksjon. De stjeler eiendomsrett og organiserer sine globale forsyningskjeder for å møte naive og opportunistiske videreforhandlere og kunder. En undersøkelse fra  Frontier Economics  estimerer den falske produktindustrien til å være verd milliarder av dollar. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19 produksjon. Disse produsentene er dynamiske og fleksible og raske til å svare på nye markedsmuligheter. Mens de tidligere kopierte Ralph Lauren og Gucci, kopierer de nå falske masker med 3M og CE-merker. For dem er korona bare en ny forretningsmulighet. Markedsopportunister Interpol har identifisert rundt 2.000 nettsteder som selger falskt utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer allerede i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet. VG rapporterte at Tolletaten  stoppet 5,6 millioner munnbind, 100.776 korona-tester og 52.910 beskyttelsesdrakter på vei inn til Norge. Importørers markedsopportunisme overfører risikoen og ansvaret for liv og helse til brukerne. Deres naivitet og inkompetanse fritar dem ikke for ansvar. Bruk av falske beskyttelsesprodukter kan få fatale konsekvenser. Utnytter sårbare kunder De sårbare kundene kjøper medisiner og utstyr basert på håp og tillit. Når Covid-19 pandemien øker med eksponentiell kraft i utviklingsland, er dette et nytt lønnsomt «segment» for den samme industrien. Ifølge en rapport fra WHO i 2017 fører falske malariamedisiner årlig til mellom 72.000–267.000 dødsfall i landene sør for Sahara. Som følge av koronapandemien produseres det nå store lagre av falske malariamedisiner, som falske Hydroxychloroquine medisiner. De fyller nå opp grå markeder i Afrika til bruk mot korona (ifølge the Jakarta Post). Ofte inneholder ikke falske medisiner skadelige stoffer. Men det er funnet både kvikksølv, rottegift, bly og frostvæske i piratkopierte medisiner. Profitørene fyller opp sine lommebøker på bekostning av folks lidelser og død. Både i Norge og internasjonalt. Teknologisk garanti Politikeren og industrilederen Robert McNamara beskrev beslutningssituasjoner under ekstrem usikkerhet og med potensielle fatale konsekvenser som «Fog of War» beslutninger. Covid-19 krisen med påfølgende kjøp av medisiner og utstyr er en «Fog of War» situasjon. Når den geografiske, politiske, logistiske, juridiske og kulturelle distansen er lang, vil kjøpere få problemer med å dokumentere produktenes originalitet. Dette fører til ekstrem usikkerhet om kvaliteten, når raske liv og død-beslutninger må tas. Det finnes teknologi som gir håp.  Blokkjede -teknologien blir nå benyttet av både helseindustrien og matindustrien. Denne garanterer sporbarhet og transparens på produksjonen og videresalg av produkter. Som eksempel har verdens største selskap Wal-Mart, 11 andre dagligvarekjeder og IBM laget et blokkjedesystem som reduserer tiden det tar å finne produsenten av et produkt fra en uke til 2.2 sekunder. Pfizer og andre store produsenter av medisin er i gang med liknende prosjekter. Denne teknologien bør være et viktig punkt på dagsorden når man skal diskutere beredskap og sikkerhet før neste pandemi. Referanse: Artikkelen er publisert som kronikk i   NRK Ytring 3. juni 2020 . Foto: Stadig flere bruker munnbind. Ikke alt som selges, er ekte vare. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash. Tekst:  Professor Arne Nygaard, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og professor Ragnhild Silkoset ved Handelshøyskolen BI.

  
• The Rise of the Counterfeit Industry

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / the-rise-of-the-counterfeit-industry

  KNOWLEDGE & KRISTIANIA: The Counterfeit Industry There is a “Perfect Storm” between two global destructive forces right now   – the counterfeit industry and the Covid-19 pandemic. Both are highly undetectable, the fake products hidden in the grey and black markets, and the invisible virus. Amid the Covid-19 pandemic, the Chinese companies sold thousands of fake testing kits and medical masks authorities in Spain, Turkey and the Netherlands. Investigations by Interpol revealed that 2,000 online “pharmacies” sold fake equipment and medicine directed towards the victims of Covid-19. Read also:   Korona-profitørene   (in Norwegian) Invisible enemies The counterfeit medicine industry did not start now. The production of fake medicine is a major growing global industry. And just like Covid-19, – it is an invisible enemy difficult and costly to detect. It is hidden behind global and complex supply chains. The criminal entrepreneurs producing fake products are not the beach shops on a tourist destination that we perhaps think of. This is an industry that have top know-how of designing and production of counterfeiting products through reverse engineering, 3D-printing, logistics systems that can reach every state in the US and sometimes bitcoin payment technology. The Independent revealed March 25th, 2020 that the same producers of fake products with Ralph Lauren or Gucci labels are now producing masks labeled 3M with CE certification. During the pandemic, this is a dance between the devilish Covid-19 and the darkest online pharmacies, – and they meet only three clicks from your computer right now. Read also:   Når kommunikasjon kan redde liv   (in Norwegian) Haven of fake medicine The pandemic burns like a wildfire away from the well-organized western health systems into densely populated countries in the third world. Here, the global counterfeits medicine industry thrives and grow underneath fragile and corrupt governments, dysfunctional health systems and ineffective control. According to a report from the World Health Organization in 2017, fake malaria medication causes between 72,000-267,000 fatalities each year in Sub-Sahara. Center for Decease Control (CDC) have for a long time warned against fake malaria medicine. But the criminal entrepreneurs know exactly where the haven of fake medicine are, – it is in the third world. Read also:   Hvordan kan vi unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr?   (in Norwegian) The Perfect Storm Under the protective umbrella of an ill organized and dysfunctional health system, the peoples only hope against Covid-19 is Malaria medicine. The   Hydroxychloroquine   has a long history of counterfeits in the third world already. People that want to be prepared for the Covid-19 epidemic therefore turns to the grey medicine markets for help. But they are already caught in the perfect storm between the criminal supply chains and the pandemic. Many will probably buy a fake “lemon” product that in best case have no active ingredients and therefore does nothing harm. Worst case though, fake medicine may include rat poison or lead. An article by Camille Malplat, April 1, 2020 first in The Jakarta Post, indicates that the perfect storm is about to arrive in the third world: “The chloroquine craze is not just affecting the black market for drugs — it is also spurring the production of counterfeit medications. Cameroon’s government has already issued a warning about fake chloroquine, samples of which have surfaced in health centers.” Counterfeit medicine is big business Ordinary people going for a beach vacation probably meet the counterfeits Armani T-Shirts along the boardwalk shops. It looks like a trivial problem. But Brechtelsbauer and his colleagues found in a published paper in 2016 that between 35,000-50,000 online pharmacies, and 96 percent of these companies did not comply with patient protection regulations. These are the primary outlets for counterfeit medicine. A government report from the US Government Accountability Office (2018) found that 40 percent of products sold from well-known webpages were fake. Another recent report from Stroppa, Gatto, Pasha, and Parrella, (2019) found that more than 50,000 Instagram accounts promoted counterfeits, – a 171 percent increase since 2016. This is big business. An investigation from Frontier Economics (2017) estimated the industry to a 1 trillion $ business. This is a dynamic and flexible industry quick to respond to new upcoming demand in the market. For them, it is a perfect time for Covid-19. Dancing with the devil The legendary politician and corporate icon Bob McNamara called it “Fog of War” when leaders had to make decisions under extreme uncertainty. Covid-19 has the war-like similarities. Governments are forced to take quick decisions where the lack of valid information is extreme, and the consequences might be fatal. The pandemic reflects how vulnerable governments are when global supply chains dominate strategic resources for medicine and equipment. This epidemic shows that they have been left with worst case alternatives; to dance with the devil in the international grey markets. When the supply chains are complex, and it is a long geographical and political distance – the fog of war worsen the quality of health decisions. Distance leads to less information and an even more lethal interaction effect between Covid-19 and fake health products. Ill-prepared governments Most governments are ill-prepared for this storm. In spite of the fact that scientists for a long time have warned us. Is this a Pearl Harbor or 9.11 situation where politics are taken by surprise? No, it is not! It is the same criminal industry and the same mechanisms of unaware customers that have driven the other epidemic for years, – the Opioid-crises that killed 67,000 people in the US in 2018. Fake medicine containing the lethal ingredient Fentanyl flows into the grey markets world-wide. It is a global epidemic driven by the fake medicine industry. Covid-19 victims are just new profitable segments for the same industry. They scale up their global supply chains to cover the world demand for fake Hydroxychloroquine, protection gear, 3M masks and test kits. They are the global experts of counterfeiting production, stealing property rights and organize their global supply chains to meet uninformed customers. Deadly interaction Luck should not define consequences of the deadly interaction between pandemics and markets for fake products. Or as the polar explorer Roald Amundsen put it; “ victory awaits him who has everything in order, luck, people call it. Defeat is certain for him who has neglected to take the necessary precautions in time, this is called bad luck .” To base global health precautions on luck, like we now do, – should be contrary to health politics. We will keep losing against the intertwined vicious forces of the Covid-19 pandemic and the fake medicine. The parasite business of fake medicine should have been taken more seriously a long time ago. Because in a war like this, – victory awaits only those who has “everything in order.” What we can hope for So, precautions are precious gifts during crises. One of them are technology that can track down origin, share real-time information with customers, and control real quality. The food chains are already well prepared. Walmart together with IBM have applied blockchain technology that reduced the time to trace an item from the store to the farm from seven days to just 2.2 seconds. Similar technologies are weapons to trace down and catch copies, counterfeits and fake medicine and equipment. Preparedness through tracking technology should probably add to the crises supply resources. Especially during crises, – it is most important to track down the origin of medicine and health products like protection gear. During the Covid-19 crises this is a global problem. We need a system that can save time, – and time is a very scarce resource during a pandemic. References: Daragahi, B.,   Total disregard for people’s lives’: Hundreds of thousands of fake masks flooding markets as coronavirus depletes world supplies , in   The Independent . 2020: UK. World Health Organization:   Achieving and maintaining universal coverage with long-lasting insecticidal nets for malaria control . 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Counterfeit and Substandard Antima-larial Drugs . 2020  [cited 2020 April 11]; Available from: h ttps://www.cdc.gov/malaria/malaria_worldwide/reduction/counterfeit.html. Malplat, C.,   Africans rush for chloroquine as virus tsunami looms| , in   The Jakarta Post . 2020. Brechtelsbauer, E.D., et al.,   Review of the 2015 Drug Supply Chain Security Act.   Hospital pharmacy, 2016.   51 (6): p. 493-500. Office, U.S.G.A.,   Report to the Chairman, Committee on Finance, U.S. Senate, Intellectual Property. Agencies Can Improve Ef-forts to Address Risks Posed by Changing Counterfeits Market . 2018. Stroppa, A., Gatto D., Pasha L., B. Parrella,   Instagram and counterfeiting in 2019: new features, old problems , in   Ghost Data . 2019: Rome, New York. Economics, F.,   The economic impacts of counterfeiting and piracy , R.p.f.B.a. INTA, Editor. 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Opioid Overdose . 2018  [cited 2020 April 11]; Available from:   https://www.cdc.gov/drugoverdose/ . This article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania (Kristiania Knowledge Magazine) and first published on 10 September 2020. Text:   Professor Arne Nygaard, Department of Marketing at Kristiania University College and Professor Ragnhild Silkoset, Department of Marketing at BI Norwegian Business School. Photo:   The counterfeit industry is big business. Illustration photo of girl with a mask. Photo by engin akyurt on Unsplash.

  
• Fire små fortellinger om hvordan kommunikasjon kan endre organisasjoner

  kunnskap-kristiania / 2021 / 03 / fire-sma-fortellinger-om-hvordan-kommunikasjon-kan-endre-organisasjoner

  Mennesker handler på bakgrunn av sosial respons, slik den kommer til uttrykk i belønningssystemer, verdiene, reglene og holdningene i kulturen. Det gir kommunikasjon en nøkkelrolle i alle organisasjoner. I boken « Communication as Social Theory: The Social Side of Knowledge Management » (2021) presenterer jeg en ny teori om hvordan kommunikasjon kan endre sosiale systemer. Les også: Ti prinsipper for kriseledelse I arbeidet med å utviklet teorien, har jeg tatt utgangspunkt i andres empiri, konseptualiserer denne, abstraherer og viser ved rammeverk, modeller og mini-teorier hvordan fenomenet/problemet kan fortone seg.  Det er en metode som gjør det mulig å bruke historien og nåtiden til å forstå hvordan sosiale mekanismer kan påvirke atferden her og nå.  I denne formidlingsartikkelen har jeg valgt å presentere teorien gjennom fire små fortellinger (case-brev) som viser noen aspekter av teoriens praktiske konsekvenser. Les også: Hvordan forberede oss på sorte svaner? Casebrev 1: Vi skaper sammenhenger som ikke eksisterer (punktuering) Begrepet punktuering betyr at vi setter punktum på et bestemt tidspunkt, og kaller dette for en årsak. Det gjør vi ut fra klare motiv. Vi skaper dermed en kausalitet som ikke eksisterer. Vi står da fritt til å diskutere virkningen av den årsaken vi selv har skapt gjennom punktueringsprosessen. Billedlig forstått kan du se for deg en sirkel som vi deler i små biter. Så tar vi én bit av sirkelen og bretter den ut til en rett linje. På denne måten får vi en kunstig begynnelse og en kunstig slutt. Denne begynnelsen og slutten finnes selvsagt ikke i sirkelen, men gjennom punktueringen skaper vi denne sammenhengen.  Praktisk konsekvens: Falske nyheter og fokus på årsak i samfunnsvitenskapen kan sies å ha sin opprinnelse i punktuering. Les også: Farene ved falske nyheter Casebrev 2: Tilbakemelding, terskelverdi og tidsetterslep All kommunikasjon er basert på en grunnleggende forståelse av forskjeller.  Det er få friske personer som ville blande sammen ordet fisk med en levende fisk.  Friske personer forstår denne elementære forskjellen.  Derimot ser det ut til å være vanskeligere å forstå forskjeller som ikke er like opplagte.  Når vi legger hånden på en varm plate, går det litt tid før signalene når hjernen vår, og vi trekker hånden bort fra platen. Det er forskjellen i tid fra vi legger handa på plata til vi trekker den til oss, som kan hjelpe oss å begrense skaden.  Prøv å tenke at denne forskjell i tid er ti sekunder, ti minutter osv.  Jo lengre tid det tar, jo mer katarofalt blir utfallet for den enkelte. Tenk deg at signalene fra f.eks. naturen er der, men terskelverdien ennå ikke er overskredet, slik at vi ikke foretar oss noe for å avverge situasjonen.  Hvis vi venter med å handle til terskelverdien er overskredet, kan det være vanskelig å handtere situasjonen som er oppstått.  Tilbakemeldinger, terskelverdi og tidsetterslep er avgjørende størrelser i en kommunikasjons-strategi for å forstå sammenhenger og få til endringer. Praktisk konsekvens: For å komme til inngrep med tidsetterslep,tilbakemelding og terskelverdi, kan vi bygge ut tidlige varslingssystem i alle sosiale system. Les også: Hvordan blir fremtidens arbeidsliv? Casebrev 3: Det du ikke sier, skaper også mening Informasjon og relasjoner er viktige størrelser i et budskap.  Poenget her er imidlertid at også den informasjonen du ikke gir, kan tillegges stor mening for den andre og føre til store konsekvenser.  Den unnskyldning man ikke gir, eller den telefonsamtale man ikke tar til sin far på hans 60 års dag, kan gi stor mening til ham, og føre til store konsekvenser.  Den informasjon man ikke får, kan føre til store konsekvenser. Praktisk konsekvens: Lederens manglende tilbakemelding er også en tilbakemelding for den enkelte ansatte.  Lederen som ikke evner å se den enkelte medarbeider, har ikke forstått at kan resultere i svakere eller sviktende prestasjoner fra de ansatte. Les også: Fem typer kompetanse for fremtiden Casebrev 4: Meta-kommunikasjon rammer inn budskapet Hvis to hunder leker, sender konteksten ut en markør, som sier dette er lek.  Hvis noen kaster inn et saftig kjøttbein til hundene, så signaliserer konteksten ganske øyeblikkelig at dette ikke lenger er lek, men blodig alvorlig.  Hvis den ene hunden ikke oppfatter kontekstmarkøren, kan det ende riktig ille.  Det samme skjer også i kontekster hvor mennesker opererer.  Metakommunikasjon rammer inn budskapet og gir de ytre rammer for konteksten.  Disse rammer vil eksistere så lenge konteksten ikke endrer seg.  Praktisk konsekvens:  Den som ikke forstå metakonteksten, blir fort tilsidesatt som irrelevant. Referanse: Jon-Arild Johannessen, (2021): Communication as Social Theory: The Social Side of Knowledge Management. Emerald Points. Tekst:  Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Foto: Kommunikasjon kan endre organisasjoner. Illustrasjonsbilde. Photo by Charles Forerunner on Unsplash.

  
• Undervisere kan låne pedagogiske triks fra TikTok og spill

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1 / Undervisere-kan-lane-pedagogiske-triks-fra-TikTok-og-spill

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Pedagogikk Norske utdanningsinstitusjoner   står overfor en gyllen mulighet: Vi kan gjøre undervisningen mer engasjerende ved å hente inspirasjon fra spillmekanismer, sosiale medier og nye metoder for aktiv læring. Poenget er ikke at vi skal forvandle klasserommet til en kontinuerlig TikTok-feed eller et dataspill, men at vi bør ta på alvor det som faktisk fenger unge mennesker — og oversette disse elementene inn i en pedagogisk kontekst. Vi har testet dette   i praksis ved Høyskolen Kristiania. Da vi underviste 165 studenter i digital markedsføring, introduserte vi målstyringsmetoden OKR (Objectives & Key Results) . Vi har også gjennomført et prosjekt kalt « Nettbutikk på 30 dager » for 200 studenter, der målet var å lansere en reell nettbutikk i løpet av fem uker. Begge eksperimentene viste at når studentene får tydelige utfordringer, klare mål og jevnlige tilbakemeldinger, øker både læringsgleden og motivasjonen merkbart. Konkrete problemer gjør teorien relevant Mange læringssituasjoner   starter tradisjonelt med et knusktørt kapittel om teori. Resultatet er at studenter sliter med å se relevansen. Vi kan i stedet begynne med et konkret problem: «Hvordan kan vi designe en rakett som lander trygt på Mars?» Eller, som vi gjorde i digital markedsføring, «Hvordan kan dere lansere en nettbutikk på fem uker?»  Når studentene   settes på en reell oppgave, blir de nysgjerrige, og teorien fremstår som et naturlig og nødvendig verktøy for å løse problemet. Mange læringssituasjoner   starter tradisjonelt med et knusktørt kapittel om teori. Resultatet er at studenter sliter med å se relevansen. I nettbutikk-prosjektet ble alt fra markedsføringsstrategi til logistikk plutselig relevant, fordi studentene trengte denne kunnskapen for å lykkes innen fristen. En annen ting   som kjennetegner dagens unge, er forventningen om raske tilbakemeldinger. Klikker du «like» i sosiale medier, ser du gjerne respons i løpet av få minutter. I spill får du dessuten umiddelbart beskjed om hva du gjorde feil, slik at du kan prøve igjen.  Rask tilbakemelding øker motivasjonen I skolen derimot   kan det gå flere uker før du får en karakter eller kommentar. Da kan motivasjonen svikte. I prosjektet «Nettbutikk på 30 dager» fikk studentene veiledning og målbare deloppgaver hver eneste uke. De måtte rapportere salgstall, målinger og fremdrift fortløpende. Det ga en kontinuerlig syklus av plan–gjennomføring–feedback, som igjen økte studentenes drivkraft og innsats. Belønningen for  studentene blir ikke en endeløs strøm av «likes», men ekte mestring, nytteverdi her og nå — og en følelse av at de kan skape noe som virkelig betyr noe. Mange studenter   stiller det klassiske spørsmålet: «Hvorfor må vi lære dette?» Svaret er ofte at det står på pensum, og at du trenger det for å bestå eksamen. Men for å øke motivasjonen bør vi heller vise hvordan kunnskapen kan brukes i virkeligheten. Da vi testet OKR-rammeverket, fikk studentene sette egne mål: for eksempel å skaffe et relevant internship før mai eller publisere et visst antall blogginnlegg på seks uker.  Samarbeid som gir studentene arbeidserfaring Det var ikke lenger   bare snakk om teoretiske prinsipper i digital markedsføring; det handlet om å nå et konkret mål og kunne dokumentere utviklingen. Faget ble relevant her og nå. Skolen er også   en av de få arenaene der vi kan øve på samarbeid. Vi lot studentene jobbe i grupper for å planlegge, bygge og markedsføre nettbutikkene sine. Underveis lærte de å dele oppgaver, spille på hverandres styrker og opprette kontakt med mulige samarbeidspartnere. Erfaringene de fikk, gir verdifull trening i kommunikasjon, forhandlinger og problemløsning — egenskaper som er sentrale i arbeidslivet, men som ofte kan bli oversett i mer tradisjonelle undervisningsformer. Essensen er at vi bør låne noe av den dynamikken som driver engasjement i spill og sosiale medier. Tenk på tydelige mål, umiddelbar tilbakemelding og en slags «level up»-følelse når man knekker en ny kode.  Små eksperimenter gir meningsfull læring Man trenger   verken store reformer eller endringer i læreplanen for å teste dette. Gjennomfør gjerne en ukes eksperiment i klasserommet. La studentene sette et lite, men konkret mål — for eksempel å skape en mini-bedrift med 500 kroner i omsetning — og be dem rapportere fremgangen daglig. Eller gi dem i oppdrag å arrangere en bakekonkurranse der mattenettoppgaver må løses for å komme videre. Kombiner hyppige tilbakemeldinger med kortsiktige delmål.  Belønningen for  studentene blir ikke en endeløs strøm av «likes», men ekte mestring, nytteverdi her og nå — og en følelse av at de kan skape noe som virkelig betyr noe. Slike metoder   har potensial til å revolusjonere hvordan studenter opplever fagene sine. Jeg håper flere undervisere tør å eksperimentere med spillteknikker og sosiale medier som inspirasjon. Det kan være den enkleste veien til å skape et mer engasjerende, relevant og motiverende læringsmiljø — både for studenter og lærere. Tekst: Karl Philip Lund, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Referanser: Lund, K. P.  Slik gikk det til da styringssett fra store organisasjoner fikk plass i klasserommet.   Shifter 29.07.2019. (Hentet 13.01.2025) Lund, K. P. (2021) Nettbutikk på 30 dager - refleksjonsnotat Liljedahl, P. (2023) Å bygge tenkende klasserom i matematikk - 14 praksiser for bedre læring. Cappelen Damm Akademisk. Denne teksten ble først publisert i Khrono.no den 8. januar 2025 under tittelen " Hva kan høyere utdanning lære av TikTok og spill? ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Hva om du kunne «gå opp i level» underveis i prøven?

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / hva-om-du-kunne-ga-opp-i-level-underveis-i-proven

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: God utdanning Spillprodusentene har for lengst løst noe skolen fortsatt strever med: Å skape motivasjon gjennom mestring.  Belønningen kommer umiddelbart: Seiersfanfare, glitrende konfetti og flere poeng. Når du går «opp i level» i et dataspill, skjer det akkurat idet du er klar for det. Progresjonen kommer fordi spillets algoritmer overvåker prestasjonen din i sanntid – hvor raskt du løser oppgaver, hvor ofte du feiler, hvor presist du handler og hvor lang tid du bruker på å vinne eller tape.  Resultatene tyder på at adaptive tester ikke bare måler hva studentene kan – de bidrar også til læring underveis Slik blir ferdighetsnivået ditt målt. Så justerer systemet vanskelighetsgraden automatisk: Fiender blir sterkere eller svakere, tidspresset øker, oppgaver blir mer komplekse. Det er det vi kaller adaptiv læring. Målet er at spillet skal være utfordrende, men løsningen fortsatt oppnåelig. Oppgavene blir tilpasset underveis i prøven Dette ville forskerne Øyvind Aas og Wasana Leithe ved Kristiania utforske i klasserommet. I et pilotprosjekt testet de to typer digitale matematikkprøver: En lineær test, der alle studentene fikk de samme spørsmålene i fast rekkefølge. En adaptiv test, der spørsmålene endret vanskelighetsgrad ut ifra hvordan studenten svarte – på samme måte som i dataspill. –Kongstanken var at vi skulle se hver enkelt student og tilpasse oppgavene, selv i klasser med veldig mange ulike individer, sier Aas. De ville at studentene skulle tilbringe mest mulig tid på oppgaver på riktig nivå, slik de gjør i spill.  Tilbakemeldinger ble automatisert De spurte seg selv: «Hvordan kan vi automatisere tilbakemeldinger slik at det går raskere?» – I en lineær test blir alle studenter dyttet gjennom samme trakt. Hvor godt de klarer disse faste oppgavene, avgjør hvilket nivå de blir plassert på, sier Aas. I en adaptiv test starter alle midt på treet.  Fordi systemet tilpasser seg studentens svar og sender henne til riktig nivå på neste oppgave – enten litt vanskeligere eller litt lettere – tilbringer hun mer tid på et nivå som er riktig for akkurat henne.  Hun får oppgaver som utfordrer uten å være for vanskelig. Resultatene var tydelige Leithe og Aas gjennomførte et eksperiment med 47 studenter for å undersøke hvordan ulike typer matematikkprøver påvirker læring. Noen av studentene fikk en lineær test, andre en adaptiv. Begge gruppene fikk umiddelbar tilbakemelding etter hvert spørsmål og en grafisk oversikt til slutt, med poengsum, karakter og anbefalinger for videre læring.  Rett etter testen tok alle deltakerne en felles mini-eksamen med fire spørsmål. Resultatet var tydelig: Studentene som hadde tatt den adaptive testen, klarte halvparten av de fire oppgavene. De som hadde tatt den lineære, klarte bare én. – Det betyr ikke nødvendigvis at alle adaptive tester gir dobbelt så gode resultater. Dette var en pilot, understreker Aas. Slike tester bidrar også til læring underveis Allikevel tyder resultatene på at adaptive tester ikke bare måler hva studentene kan – de bidrar også til læring underveis, mener forskeren.  Både fordi de bruker mer tid i det området hvor de mestrer, men får nok utfordring, og fordi systemet gir umiddelbar tilbakemelding, utdyper Aas. Studentene får oppgaver som utfordrer uten å være for vanskelig For å sjekke om teorien deres holder vann, vil forskerne gjennomføre denne typen prøver med større studentgrupper. De skal ta en bredere test med flere oppgaver som har større variasjon.  Forskerne vil gi dem en test i forkant, for å finne ut om metoden funker for studenter på alle ferdighetsnivåer. Slik kan vurdering bli læring En gjennomgang som tok for seg 188 fagartikler fra perioden 2014-2024 bekrefter funnene til Aas og Leithe.  Forskerne bak litteraturgjennomgangen fant at elever lærer mer når tilbakemeldingen er tilpasset den enkeltes behov og progresjon og samtidig viser veien videre, i stedet for bare å fortelle hva som var galt. Det kanskje tydeligste bruddet med norsk praksis når det gjelder vurderinger, slik den vanligvis fungerer i dag, er at adaptive tester gjør vurdering til et læringsverktøy i seg selv.  En test trenger altså ikke å være et endepunkt. Studentene til Aas og Leithe satte spesielt pris på veiledningen og vurderingen. De opplevde den som meningsfull og fremtidsrettet. – Den positive læringseffekten ligger nettopp i dialogen mellom systemet og eleven eller studenten. Det er en kontinuerlig tilbakemeldingssløyfe som støtter selvregulert læring, sier Aas. Du går med andre ord «opp i level» når systemet registrerer at du er klar for det. Digitale, adaptive systemer gjør det mulig å gi tilbakemelding i sanntid – kontinuerlig, målrettet og personlig.  Resultatet er, ifølge forskerne, økt engasjement, bedre selvregulering og sterkere mestringstro. En mer demokratisk læreform? – I et tradisjonelt system får alle de samme oppgavene, i samme tempo. De sterke får for lette oppgaver og kjeder seg. De som ikke har kommet like langt, får for vanskelige oppgaver og mister motivasjonen. Resultatet er at forskjellene øker over tid, sier Aas. Adaptive tilbakemeldinger har vist seg å redusere forskjeller og minske gapet mellom elever med ulikt utgangspunkt, fordi alle til enhver tid befinner seg i sitt best mulige læringsområde. – På den måten lærer flere faktisk noe nytt, uavhengig av startnivå. Forskjellene i fremdrift kan bestå, men forskjellene i utbytte og engasjement blir mindre, sier Aas. Hvis adaptive tester blir mer utbredt, kan vi ifølge forskerne slutte med å undervise først og vurdere til slutt.  I stedet kan vi bruke et system der vurdering og læring skjer samtidig – i sanntid, på studentens nivå og på en måte som støtter hvordan hun lærer. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 29. desember  2025 under tittelen " Hva om du kunne "gå opp i level" underveis i prøven? ". Tekst: Taran Cecilie Skjerdal , seniorrådgiver, kommunikasjon, Kristiania. Referanser: Øyvind Aas og Wasana Leithe:   Automated adaptive testing vs. linear testing in undergraduate mathematics .   NIKT , 2024.  Beymar Pedro Solis Trujillo mfl.:   The current landscape of formative assessment and feedback in graduate studies: a systematic literature review .   Frontiers in Education , 2025.  NIFU (2022)   Tilbakemelding og læring i norsk skole .  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no .

  
• Gitarproffen ble professor

  aktuelt / 2020 / 11 / gitarproffen-ble-professor

  Jørn Mortensen, dekan ved School of Arts, Design, and Media og selv utøvende musiker, var 20 år og gikk på grunnfag i musikk på Universitetet i Oslo (UiO). Knut var ti år eldre og hovedinstrumentlærer på elektrisk gitar. Undervisningen foregikk på Chateau Neuf, eller «Sjattå» som de kalte det. Som jeg sier til ham: Du var læreren min. Nå er jeg sjefen din. – Var Knut en flink lærer? – Absolutt. Han utvidet horisonten min som gitarist – repertoaret ble mer jazzorientert og mer utviklet harmonisk. Ganske mye av den grunnteknikken jeg bruker den dag i dag lærte jeg av ham. Jeg var en autodidakt «gitarist» som med Knuts hjelp fikk åpnet det harmoniske, samtidig som han viste meg hvordan en del tekniske ting med venstrehånden (den på gripebrettet, red.anm.) kunne løses.  – Hvilke karakteristikker vil du gi ham? – Han var jo en kul dude som hadde tatt timer hos John Scofield (verdenskjent amerikansk jazzgitarist, red.anm.). Knut var en av de beste i Oslo.  – Hvordan er det nå å være lederen til sin gitarlærer fra 80-tallet? – Det er lett. Som jeg sier til ham: Du var læreren min. Nå er jeg sjefen din. Utøvende kunstfag Det sies om Knut at han er litt av legende innenfor jazz/rock/fusion-musikk. Han underviser på Bachelor i populærmusikk og har siden høsten 1995 vært ansatt på Nordisk institutt for scene og studio (NISS) som så ble en del av Westerdals Oslo ACT som nå er innlemmet i Kristiania. Og om han ikke er den første gitarprofessoren i landet, så er han den første her ved Høyskolen Kristiania. Han er i tillegg den første professoren i utøvende kunstfag.   Metodikk er mitt hjertebarn der. Enkelt sagt: Hvordan gi best mulig undervisning. – Hva gjør en professor i gitar annet enn å traktere selve instrumentet?  – Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg øver på instrumentet og skriver musikk hele tiden. Dessuten har jeg alltid prosjekter å jobbe fram mot – enten konserter, plateinnspilling eller annet. I tillegg driver jeg mye med undervisning, og metodikk er mitt hjertebarn der. Enkelt sagt: Hvordan gi best mulig undervisning. På toppen av undervisning og diverse spillejobber administrer Knut både sommerkursvirksomhet og plateselskapet Curling Legs som til neste år fyller 30 år. Han forteller at de i løpet av november 2020 ferdigstiller utgivelse nummer 173.  Vi hadde en nylonstrenger hjemme som eldstebroren min hadde kjøpt i Spania. – Hvor gammel var du da du begynte å spille gitar? – Jeg var ti-elleve år. Vi hadde en nylonstrenger hjemme som eldstebroren min hadde kjøpt i Spania. Den første sangen jeg lærte meg var «House of the Rising Sun». Så kom min nest eldste bror hjem med en el-gitar han hadde kjøpt i Japan... og da var jeg solgt for godt.   Yngst i gutteflokken Knut var tolv år og begynte umiddelbart å spille i band i drabantbyen Bøler. Med seg hadde han den el-gitaren han fikk av sin ene bror. Det gikk i enkel pop og mye blues. Han var minstemann av fire brødre, alle født i Trondheim der hans mor kom fra. Da Knut var tre år flytta familien på seks til Oslo. – Jeg satt stort sett inne på gutterommet og plukka alt jeg kom over av musikk fra mine brødres plater. Typisk Elvis, Beatles, Chuck Berry, Eric Clapton, Hendrix og slikt. Fikk i grunn kjapt taket på det, og spilte periodevis i flere band og hadde min første spillejobb på skolesoaré høsten 1969. – Når tenkte du at dette kan jeg leve av? – Vanskelig å si. Tenkte liksom ikke i de termer. Visste bare at jeg ville spille gitar, men etter ungdomsskolen begynte jeg i lære som trykker for å ha «noe å falle tilbake på». Av alle steder jobbet jeg på seddeltrykkeriet til Norges Bank. Men etter en uke skjønte Knut at trykkerfaget absolutt ikke var noe for ham, selv om det var gøy å trykke de digre 1000-lappene med Henrik Ibsen på. Etter ni måneder startet Knut derfor på videregående som privatist. To år senere dro han til Bergen for å ta mellomfag i engelsk. Han trengte studiepoengene for å komme inn på det som sto aller øverst på lista: Musikkvitenskap ved UiO. Det ble mange år i området rundt Blindern.  Første platekontrakt – Det var utrolig moro, og mange av mine studiekolleger er fortsatt gode venner. Her ble jeg kjent med mange musikerspirer både fra jazzkurset i 1976, og i Oslos musikkmiljø. Jeg tok noen timer hos Jon Eberson, og vi begynte å spille sammen mens jeg studerte musikk. Vi ble tilbudt platekontrakt og ga ut duoplata «Anatomy of the guitar» i 1979. Spillejobbene ble etterhvert så mange at han slutta på hovedfaget i musikk. Knut har spilt med Jan Garbarek, Nils Petter Molvær, og Jan Eggum, bare for å nevne tre andre store, norske musikere. I tillegg startet han fusionbandet Cutting Edge sammen med Morten Halle – mannen han har drevet plateselskap med i en årrekke.  Det som var mest gøy med New York var at jeg ble spurt om å komme bort både for å spille og undervise. I 1982 ble han engasjert som timelærer i el-gitar på Musikkvitenskap, og det var der han ble kjent med Jørn. To år senere begynte han som lærer på Norges Musikkhøgskole før han slo seg ned ved NISS. – Jeg hadde noen studieturer til New York på 80-tallet, hvor jeg tok timer hos John Scofield og deltok på Masterclasses på Manhattan School of Music. Fikk mange venner der borte som jeg fortsatt har kontakt med. Det som var mest gøy med New York var at jeg ble spurt om å komme bort både for å spille og undervise, men så tok kjærligheten affære og jeg fikk samboer og barn i 1989. Da måtte disse planene legges på is. Jeg har et ambivalent forhold til jazz. Jeg er jo vokst opp med pop, rock og blues. Knut har likevel hatt flere samarbeid med amerikanske musikere. De siste åra har han hatt med seg N.Y.-baserte Omar Hakim på trommer. Hakim hadde konsert i Oslo i 2011, og Knut stakk ned på konserten og fikk komme backstage etterpå.  – Vi ble enige om å finne på noe i løpet av året etter. I 2012 var vi i Rainbow studio og spilte inn «Tributes». Året eter ble plata lansert med release på Oslo jazzfestival. Vi spilte to mini-turneer med dette repertoaret også i 2013. Så gjentok vi greia i 2017 og utga «Updates» i året etter med release på jazzfestivalen. Han skulle turnert med Omar igjen i år men på grunn av koronasituasjonen må alt bare vente. Knut kaller Omar for et eventyr av musiker. – Jeg hørte ham første gang med bandet Weather Report i 1984. Året etter var Omar i Drammenshallen med Sting... En uforglemmelig opplevelse.  All that jazz – Hvorfor ligger jazzen aller nærmest ditt hjerte – og ikke rock eller pop? – Tja. Jeg har et ambivalent forhold til jazz. Jeg er jo vokst opp med pop, rock og blues. Fellesnevneren for meg er improvisasjonen. Jeg er en musiker som først og fremst og tilpasser meg de stilartene jeg driver med på den bakgrunnen. Da John McLaughlin kom med sitt Mahavishnu Orchestra i 1971-72, startet en ny tidsregning for meg. Egentlig liker han best elektrisk «jazzrock», eller fusion som en også kaller det. Knut har alltid vært fascinert av «skills». Slik han så det fra ung alder av var jazzmusikerne de beste musikerne. Han ønsket seg også slike tekniske og musikalske ferdigheter.  – Da John McLaughlin kom med sitt Mahavishnu Orchestra i 1971-72, startet en ny tidsregning for meg – og mange i min generasjon. Helt ubegripelig virtuost, tøft og rocka. Som Led Zeppelin på syre, lissom. Hele 70-tallet var viet til fusion og progrock. Mot slutten av 70-tallet kom pønken, og da skjedde det en omveltning igjen.  Siden 1979 har Knut spilt på et utall festivaler. Han har faktisk ikke tall på det. Oslo Jazzfestival har vært en gjenganger. I tillegg kommer hundrevis av klubber og andre steder. – Jeg aner ikke hvor mange spillejobber jeg har hatt, men på 80-tallet spilte jeg absolutt hele tiden med Cutting Edge og mine egne band.  Og ikke minst masse i NRK og som frilanser i alle mulige konstellasjoner utover på 90-tallet.  Han har også turnert i Storbritannia i 1983 og spilt på festival og en uke på Ronnie Scotts Club i London. – På en av festivalene hadde vi tourmanageren til Paul McCartney som stageansvarlig. Helt tilfeldig selvfølgelig, men litt artig. Første jobben med Garbarek var morsom. Jeg var ubeskrivelig nervøs og sov ikke mye natta før vi skulle i studio. – Om du må dra fram noen høydepunkter fra egen karriere, hvilke er disse? – Vanskelig å si. Cutting Edge live på NRK-TV på Kongsbergfestivalen i 1982 må med. Releasen av «Tributes» på Oslo Jazzfestival i 2013 var også ganske kul. Der var det utsolgt. Og første jobben med Garbarek var morsom. Jeg var ubeskrivelig nervøs og sov ikke mye natta før vi skulle i studio. Cutting Edge på festivalen Ronnie Scotts var også en høydare i karrieren min. Jeg var dessuten med på noen ganske artige konserter med Kringkastingsorkesteret (KORK), og i Oslo Spektrum med Shirley Bassey (kjent for James Bond låter som «Godfinger», red.anm.). – Jeg ble faktisk spurt om være med på resten av turneen hennes etter den jobben. Men det passet litt dårlig.  I band med sjefen? Jørn, som selv er aktiv gitarist i Penthouse Playboys og Dei nye kapellanane, svarer følgende når vi spør om han kan nevne tre høydepunkter fra sin gamle lærers karriere:  Cutting Edge på sitt beste Samarbeidet med Omar Hakim (tipper jeg han tenker på selv også) Som driver av plateselskapet Curling Legs Vi har snakket om å lage et band på Kristiania nå som vi er blitt kollegaer. – Har dere forresten spilt noen konserter sammen – læremester og læresvein?  – Ikke noe ordentlig som jeg kan huske, men vi har snakket om å lage et band på Kristiania nå som vi er blitt kollegaer. Enten et rockeband eller et tribute band til Burt Bacharach. Men så kom nedstengingen. Så her er det bare å glede seg til gjenåpningen!

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Spilldesign – Møt gjesteforeleserne

  aktuelt / 2017 / 10 / spilldesign--mot-gjesteforeleserne

  Dylan Thomson Programvareutvikler Vår 2016 Dylan er en australsk programvareutvikler og kreativ teknolog, med en lidenskap for spillutvikling og disruptive teknologier. Han har flere års erfaring med å levere kryss-plattform TV streaming og underholdningsprogrammer. Hva du mener er viktig som spillutvikler? – Tilpasse sin artikulasjon og kommunikasjonsevner, og ha en tverrfaglig forståelse av utviklingsroller, ferdigheter, spillsystemer og logikk. Utvikle en evne til å eksperimentere og iterere uten begrensninger, med utgangspunkt i relevant kunnskap eller visjon. Ha et drivende ønske om å designe, skape opplevelser, og deretter la seg konsumere av dem. Hva er dine inntrykk av våre studenter? – Studentene er opplyste, kreative og responsive. Mange av dem har utviklet et sterkt bånd med sine klassevenner. Hva mener du er viktig i en innovativ bransje som spillindustrien? – Å være en del av levende "communities" er svært viktig i det å opprettholde kreativ frihet som produserer disruptive prosjekter.   Tomas Sandnes Foreleser og spillprogrammerer Vår 2016 Tomas har jobbet mange år med programvareutvikling som programmerer, men også med systemdesign og ledelse. Arbeidet har vært innen flere IT-sektorer, fra bank/finans-systemer til norsk dataspillbransje. Ved siden av å undervise er han også partner i Runestone Interactive AS, et kreativt digitalt byrå med fokus på web, apps og intelligente systemer. Hva du mener er viktig som spillutvikler? – Ved siden av relevant utdanning og erfaring er det viktigste å ha lidenskap for spillutvikling! Det er en tøff bransje der mange kniver om plassene, og det jobbes i perioder intenst. Da er det viktig å dyrke det man driver med. I tillegg er det viktig å kunne påta seg forskjellige typer oppgaver, og være god på å samarbeide. Arbeidsgiveren ønsker spillutviklere som kan fylle flere roller i sammensveisede team. Hva er dine inntrykk av våre studenter? – Spillstudenter fra WOACT får veldig relevant kunnskap gjennom utdanningen og det er en klar kobling mellom motivasjon og resultat. Studenter som opparbeider seg erfaring ved siden av studiene (for eksempel gjennom game jams) stiller ekstra sterkt. WOACT har noen svært lovende spillutviklere blant sine studenter. Hva mener du er viktig i en innovativ bransje som spillindustrien? – Man må være fleksibel og sulten på å jobbe med spill! Man må innse at profesjonell spillutvikling handler om å lage markedsrelevante produkter, ikke nødvendigvis drømmespillene for en selv.   Jon Cato Lorentzen Daglig leder Vår 2016 Jon Cato begynte å jobbe i spillbransjen i 1996 som innkjøper for Akers Mic, en jobb som ble kombinert med å være frilansjournalist og kritiker. Gjennom årene har han fulgt spillbransjen både fra et bedriftsperspektiv, men også som forbruker for ulike utsalgssteder som eksempelvis MCV, Eurogamer , Gamereactor , FHM, Gamer.no, Spill.no, Dagbladet, VG, LevelUp og Aftenposten. Han har vært medforfatter på en bok om historien til spill med tittel "Barndommens Dataspill" og er for tiden daglig leder i indie-spillfirmaet Krillbite studios. Hva du mener er viktig som spillutvikler? – Å være tilpasningsdyktig, nysgjerrig og disiplinert. Hva er dine inntrykk av våre studenter? – En nysgjerrig og fin gjeng som var lett å engasjere i diskusjoner. Hva mener du er viktig i en innovativ bransje som spillindustrien? – Evnen til å tenke nytt og utenfor boksen. Klare å finne nye løsninger tilpasset ny teknologi, ved å både tenke forretning og kreativt.   Sindre Askim Grønvoll Senior spilldesigner Høsten 2015  Etter å ha jobbet i spillbransjen i nesten et tiår har Sindre har samlet sammen et bredt spekter av erfaring i både kunst og design. Hans fokus og lidenskap har alltid vært å levere en oppslukende opplevelse gjennom smidig blanding av atmosfære og miljødesign. Gjennom sitt arbeid med spilltitler som Mirror Edge, Amnesia: AMFP, Need for Speed og Everybody gone to the Rapture har hans erfaringer gitt ham en forståelse av de ulike behov og forventninger som følger bestemte sjangere, metoder for historiefortelling og spillmekanikk. Hva du mener er viktig som spillutvikler? - Kreativitet, fleksibilitet og sensibilitet på kryss av disipliner. Spesialisering og dybde innen et fagfelt med bredde som gir forståelse innen andre disipliner. Bransjen krever ofte at man i en utviklingsfase tilpasser seg og jobber med oppgaver, eller samarbeider med spesialister, som faller utenfor ens eget fagfelt. Spesialiseringen er særdeles viktig på et internasjonalt plan hvor det ofte kreves at man skiller seg ut med et tydelig talent innenfor en spesifikk spesialisering for å utmerke seg i et ellers ganske travelt jobbmarkedet med mange om benet.  - I en krevende bransje som spillutvikling kreves det også at man har et reelt ønske om å utvikle og skape gode produkter samt at man evner å ta til seg de små seirene og vokse samt utvikle seg videre på bakgrunn av de utfordringene som melder seg i løpet av prosessen. Ditt positive inntrykk av våre studenter?  - De har et godt hode, samt en bredde av forståelse innen forskjellige fagfelter som gjør at de selvstendig kan prototype og utvikle konsepter på egenhånd. I tillegg utviser de et sterkt ønske om å produsere nyskapende og gode produkter. Hva mener du er viktig i en disruptiv bransje som spillindustrien er? - Fleksibilitet og evnen til å respondere på hyppige endringer. Bransjen har generelt lite jobbsikkerhet og krever at man kan respondere på plutselige endringer og tilpasse seg disse. Dette gjelder både i relevans til endringer innad i et studio, samt å måtte ta på seg jobber som av og til faller utenfor de prosjekter man brenner sterkest for. - Evnen til å sette ens eget ego til siden og fokusere på det som er riktig for produktets utvikling er essensielt i det teamarbeidet som kreves for å utvikle produkter av god kvalitet. - I tillegg anser jeg det som "pivotalt" at man har en balanse av verdier og aktiviteter utenfor jobb som skaper trygghet og harmoni i en krevende jobbhverdag.  Kristoffer Jetmundsen Spillutvikler Høsten 2015 Kristoffer er en indie spillutvikler som behersker i de fleste disipliner relatert til spillutvikling, i fra spilldesign til kunst og programmering. Han har 6+ års erfaring med spillutvikling i mange forskjellige roller, og sjonglerer sine egne spillprosjekter mens han gjør frilansarbeid. Elsker game jams på grunn av hans uopphørlig behov for å prøve ut nye og rare spillideer! Andreas Bretteville Systemdesigner Høsten 2015 Andreas Bretteville er en system designer og testingeniør. Han har 7 års erfaring med prosjekter som spenner fra AAA, MMOs til indie-titler, inkludert Age of Conan, The Secret World, og Lego Mini figurer online. Hans jobb er å designe spillelementer, slik at de fungerer i harmoni, oppdatere og forbedre systemer, og rydde opp i matematiske "bugs". Hans spesialisering er i systemanalyse, og i MMO-skalerbar spilldata.   Ole Andreas Jordet Programmerer Høsten 2015 Styreleder i Krillbite Studio og Hamar Spill Kollektiv, medgrunnlegger i Box of Words og heltidsprogrammerer på Snow Software! Ole Andreas har vært en spillutvikler de siste 7 årene og jobbet som administrerende direktør / programmerer i Krillbite de siste 4 årene. På Krillbite han var en del av teamet som utviklet Among the Sleep og The Plan. En av hans største lidenskaper har alltid vært knyttet til spill og skape nye ting. På fritiden er han enten på gymmen, foran en datamaskin eller i et fly.   Daniel Ågren Spillutvikler Høsten 2015 Grunnlegger av studioet Bitslap, skaperen av Frog Tale og Rapid Jam, en-times Game Jam. Har brukt de siste par årene på prototyping og utvikling av ulike prosjekter i GameMaker. Inkludert Frog Tale, Death og Tennis. Mitt favoritt tidsfordriv er å visualisere- og prototype nye ideer samt utvikle dem videre. Også styremedlem i Spillmakerlauget Öst. Hva du mener er viktig som spillutvikler? – Uansett hvilken rolle du har i et team er samarbeid  viktig. Selv om det er opp til prosjektleder til å lede et prosjekt og delegere oppgaver, bør du være i stand til å være tilstrekkelig selvkritisk at du ikke tar det personlig når de blir utfordret. Det samme gjelder når du arbeider alene. For å møte kritikk og implementere forslagene er super viktig. Ditt positive inntrykk av våre studenter? – Jeg fikk et veldig godt inntrykk av studentene. Det var mye diskusjon i klassen, og de fleste var svært ivrige etter å lære - og jobbe praktisk. Helt fantastisk spillideer. Hva mener du er viktig i en disruptiv bransje som spillindustrien er? – Personlig sikkerhet for ansatte og en pålitelig fremtid er superviktig for bransjen. Dessverre er dette noe som er det motsatte av dagens situasjon om du spør meg. Da er det helt greit å få betalt. Hvis alle jobber gratis eller under minimumsstandarder, så ønsker ingen å betale. Jeg tror norske spillselskaper kan lede ved eksempel.