Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Møt salgssjefen på Grand Hotel

  aktuelt / 2017 / 01 / mot-salgssjefen-pa-grand-hotel

  Jeg hadde jobbet noen år i diverse serviceytende bransjer som bar/restaurant og butikk, noe som ga meg innblikk i hva som kreves i servicebransjen og hvorfor service er så viktig. Hva husker du best fra hotellstudiet? Henning Friberg var uten tvil foreleseren som inspirerte meg mest. Måten han inkluderer og utfordret oss i forelesningene, og hvordan han aktivt brukte relevante gjesteforelesere fra arbeidslivet, gjorde at alle fag han hadde ble interessante. Jeg og to klassekamerater fikk også muligheten til å dra og bo på Thorbjørnrud hotell for å gjøre en case-study av hotellet og salgsavdelingen der, på bakgrunn av teorien vi hadde lært. Deretter presenterte vi funnene for klassen og sendte en oppsummering til hotellet etterpå. Her kunne jeg sikkert også ha ramset om en hel del mer, men hvis jeg skal trekke frem en ting som har blitt sittende så må det bli denne frasen fra Henning: Fortell meg – og jeg vil glemme, vis meg – jeg vil huske, involver meg – og jeg vil forstå Hadde du selv noen planer om hva du ønsket å bruke utdannelsen til? Planen var, og er fortsatt å jobbe innen hotellfaget. Jeg ønsker over tid å pense mer over på Revenue Management, men for å kunne gjøre en best mulig jobb med inntektsoptimering er det en stor fordel å ha jobbet en stund med salg først. Er det noe fra studiene du har tatt med inn i jobben som salgssjef på Grand Hotel? I tillegg til mye lærdom om faget vil jeg si nettverket . Uansett hva du ender opp med å jobbe med vil nettverket man skaffer seg være viktig i fremtiden. En annen ting jeg er glad for at jeg ble gjort oppmerksom på – og som jeg benytter en del – er å kunne se forskjellen på hva som er teori og hva som faktisk fungerer i praksis. Jeg føler at jeg i stor grad tilegnet meg mye av den praktiske kunnskapen jeg trenger for å utføre jobben jeg har i dag. Og enda bedre, jeg føler jeg har en hel del å bidra med for å kunne gjøre jobben bedre enn hva som kanskje er forventet. Hvordan fikk du jobben som salgssjef på Grand Hotel? Grand Hotel har siden salget av Rica hatt en del store endringer. Merkevaren «Grand Hotel» skulle forandres og renoveringen av en av landets mest ikoniske bygg var godt i gang. Jeg jobbet allerede i sikkerhetsavdelingen på hotellet da det åpnet seg en ledig stilling i kommersiell avdeling. Det er ikke ofte man får muligheten til å være med på noe sånt og jeg ønsket å se om jeg kunne bidra med noe i denne prosessen. Jeg ble ansatt på bakgrunn av min utdannelse fra hotelledelse og en god kjennskap til hotellet generelt. Jeg hadde hatt ulike jobber på hotellet i flere år før dette. Hvordan ser arbeidsdagen din ut? En typisk arbeidsdag innebærer mye tid på kontoret med mye mail og telefoner, med både innkommende og utgående forespørsler. Det går også med en del tid til kundemøter og visninger av hotellet til potensielle fremtidige gjester samt oppfølging og detaljer av arrangementer som er rett rundt hjørnet eller akkurat har vært. Rapportering av salg og fremtidige arrangementer til F&B og drift er også en viktig del av jobben for at vi skal kunne lage nøyaktige prognoser og bemanne riktig. Det finnes flere utdanninger innen hotell. Hvorfor bør man velge en i Oslo? Det er riktig. Nå finnes det flere bra utdanninger innen hotellfaget rundt om i Norge. Men hvis du vil ta en utdannelse med nærhet til det desidert største hotellmarkedet må du velge Oslo. Jeg valgte Bachelor i hotelledelse på Høyskolen Kristiania på grunn av nærheten til markedet men også til foreleserne. Relativt små klasser og en personlig fremtoning fra foreleseren gjør det mye lettere å komme til med sine spørsmål og kommentarer. Det er også mye lettere å få hjelp til det man måtte lure på samt at man får en helt annet mulighet til å stå ut og bli sett. Høyskolen benytter mange gjesteforelesere som jobber i bransjen, og en stor del av de aller beste sitter nettopp her i Oslo. Nå har jeg kun prøvd denne ene utdannelsen innen hotellfag, men det jeg har skjønt er at hvis man velger Høyskolen Kristiania så vil man alltid være oppdatert på de nyeste trendene og teoriene som bransjen bruker. Dette fordi flere av foreleserne faktisk jobber med det de underviser i og sitter derfor med relevant informasjon om hva som rører seg der ute. Hva er dine råd for å gjøre seg attraktiv i morgendagens arbeidsmarked? Ta del i frivillige aktiviteter utenfor forelesningene. Jeg meldte meg inn i Studentunionen med en gang etter jeg begynte studiene og hadde blant annet verv som barsjef i Hvelvet studentpub og leder i kontrollkomiteen. Det er ikke nødvendig å bruke så mye tid som jeg gjorde, men ved å ta litt ekstra del i å gjøre studietiden bedre for dine medstudenter så ender du opp med masse nye venner og kontakter blant likesinnede. I tillegg ser det veldig bra ut på CV-en med frivillige verv. Finn også en relevant deltidsjobb under studietiden, helst i et firma du kunne tenke deg å jobbe i etter studiene. Det trenger ikke å være noe annet enn en servitør, bartender, eller dørmann som i mitt tilfelle, så lenge man har en fot innenfor. De fleste som ansetter har mye lettere for å ansette noen som allerede har en relasjon til bedriften.

  
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Lagde machinima-film i Grand Theft Auto

  aktuelt / 2017 / 10 / lagde-machinima-film-i-grand-theft-auto

  Samarbeidsprosjekt og nybrottsarbeid I første semester har både studenter og ansatte ved film og medier samarbeidet med hverandre om en oppgave i virtuell filmskaping som kulminerte i en machinima-film laget i Grand Theft Auto IV og V. Oppgaven ble sett på som et eksperiment, siden det ikke tidligere er lignende prosjekter utført i akademisk sammenheng. Machinima-film En machinima film tar utgangspunkt i en åpen verden som er et begrep for videospill der en spiller kan bevege seg fritt gjennom en virtuell verden og er gitt stor frihet i å velge hvordan eller når man skal nærme seg mål, i motsetning til andre dataspill som har en mer lineær struktur. En innebygd editor lar deg «fange» handlinger i spillet, og gjengi disse med frihet til lage en sekvens med tilpassede utsnitt, kamerabevegelser og optiske effekter. Lære spilluniverset å kjenne Førsteårsstudenter fikk utfordringen om å lære spilluniverset å kjenne, tilpasse eget manuskript til de teknologiske begrensingene, og se mulighetene som lå i spillet. De fikk prøve seg på å skape en logisk visuell handling som fremkalte emosjoner hos et kritisk publikum. Arbeidet foregikk på campus under ledelse av faglærer Ole Goethe ved spilldesign, og et utvalg veiledere. – Arbeidet med å definere og tilpasse oppgaven var utfordrende, men studentene utfordret den kreative prosessen med det som var nødvendig for å holde en høy standard i sitt arbeid, forteller Ole Goethe ved spilldesign. Machinima film produsert av følgende studenter: Jonas Bjørke Reinhardtsen Helene Spanthus Anders Aarre Stephan Lyngved Anders Hereng Hansen
• Avgang23 I Musikkteater I CITY OF ANGELS

  om-kristiania / kalender / avgang23-i-musikkteater-i-city-of-angels

  Avgangsstudentene får briljere med komisk timing, musikalsk presisjon, sjangerforståelse og overskudd i denne musikalkomedien av høy vanskelighetsgrad.

  
• Students and locals team up to build a safer, more inclusive city

  kunnskap-kristiania / 2025 / 9 / students-and-locals-team-up-to-build-a-safer-more-inclusive-city

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Urban development In the heart of Oslo lies Grønland — an area in the Old Oslo borough that embodies both the opportunities and the contrasts of modern urban life. Known for its rich cultural diversity, Grønland also faces challenges such as social exclusion, overcrowding, social inequalities, and a lack of perceived safety.   Through the Media Art Innovation Lab (MAIL) — a new interdisciplinary joint course at Westerdals Institute of Film and Media at Kristiania — we will connect tomorrow’s film and media education more closely to the resources of the local community in Grønland. The institute is located at Urtegata 9 in Grønland, and our teaching building has become part of a larger urban development that is changing the area’s dynamics and opening up new possibilities.   A laboratory for artistic exploration The Media Art Innovation Lab is an interdisciplinary joint course that brings together students from four different bachelor’s programmes — Film and TV, Screenwriting, Sound Design, and Computer Arts (with specialisations in animation, visual effects, 3D graphics, and game design). The joint course serves as a laboratory for cross‑disciplinary collaboration and innovation.     Students are challenged to think in new ways and to experiment with creative solutions in film and media as responses to current societal issues. MAIL emphasises sustainability, diversity, and inclusion — values that students integrate into both their processes and their final products. This makes the course a platform for artistic exploration and, at the same time, a venue for tangible solutions to challenges in the local community. Preservation of buildings and cultural heritage   Grønland’s cultural diversity and urban complexity create opportunities for mutual learning and collaboration between students and the local community. One of the challenges raised by the Old Oslo borough and the local community around Grønland is the risk that new construction projects may lead to the loss of older buildings, cultural heritage, and local knowledge. Students can contribute by documenting the area and supporting the local community in preserving and clarifying its identity.   In addition, the borough seeks students’ help with a tree‑planting project and invites collaboration with Vahl Neighborhood School on media‑based after‑school activities. Concrete projects — such as light installations in public spaces, digital artworks, and local media productions — make Grønland a learning arena for both students and the community      Projects may explore the district’s historical development and cultural diversity through innovative storytelling in film and sound, or develop artistic and technological solutions for safer and more inclusive urban spaces.   Creating value for students and the local community   When students from different programmes come together, they bring with them diverse perspectives and skills. Through collaboration, they not only learn from each other but also how to apply their strengths in new ways in other constellations and contexts.   These are tomorrow’s leaders and innovators, who wish to contribute positively to the local community. By strengthening ties with the local neighbourhood, students face real challenges that affect both their own daily lives and the society around them.   The collaboration between the borough and the Media Art Innovation Lab aims to create value for both the students and the local community. Through concrete projects — such as light installations in public spaces, digital artworks, and local media productions — Grønland will become a learning arena where Kristiania’s students both develop their professional competence and contribute to positive social development.    When, in June 2025, we hosted ELIA Academy — one of the most prestigious conferences in arts education — this project demonstrated how “life‑integrated learning” works in practice.    The collaboration between the school, the local community, and the borough is an example of how higher arts education can be connected to the local community to create sustainable and inclusive cities.   Text: Synne Tollerud Bull , Professor, School of Arts, Design and Media, Kristiania, and Leo Rygnestad, Special Consultant in the Urban Development Team, Oslo Municipality.   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Retningslinjer for videoaudition

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2024 / opptaksproven-i-dansekunst / retningslinjer-for-videoaudition

  For opptak til Bachelor i dansekunst med spesialisering i jazzdans er det mulig å gjennomføre opptaksprøve som videoaudition. Videoen skal inneholde følgende 4 elementer:
• New clinical study: Fatigue in breast cancer survivors - is acupuncture a treatment option?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / new-clinical-study-fatigue-in-breast-cancer-survivors---is-acupuncture-a-treatment-option

  The study is a multi-center pragmatic randomized, controlled trial with two parallel arms assessing the effectiveness, cost-effectiveness and safety of acupuncture for breast cancer survivors suffering from fatigue. The two arms are: Acupuncture plus usual care and usual care alone.  The intention is to test acupuncture as a complete treatment package i.e. the overall effect of acupuncture-care, which is highly relevant to breast cancer survivors experiencing CRF. Pragmatic trials also ensure that the sorts of interventions tested can be plausibly rolled out in clinical practice and that the outcomes used to assess effectiveness are valid and easily understood by a range of users, including clinicians, patients, policy makers, and health commissioners. As such, a pragmatic trial will help users to choose between options for care.  250 women will be randomized into two groups. One group receives 10-12 acupuncture treatments once or twice weekly from an acupuncturist trained with a Bachelor of Acupuncture from Kristiania University College. The acupuncture treatment is free for the participants. The other group (the control group) receives no treatment during the study. Participants in the control group cannot receive acupuncture treatment or other treatments for fatigue during the study period. However, all participants in the study can take their own actions such as exercising, meditating or changing their diet. All measures of this nature will be registered.  All participants will complete a set of questionnaires at the start of the study, after completion of treatment or after 12 weeks for the control group and after six months. Further, any medical care received during the study period will be documented. This includes life styles advice, and to which point they have followed such advices. All participants will receive written information when the study results are available. The three-year study will also record changes in quality of life, anxiety and depression, number of hot flashes during day and sleep - all factors researchers believe may affect fatigue. Who can participate? We will be recruiting breast cancer survivors who have completed their cancer treatment. Women aged 18 years or older will be eligible for the study. Further, to secure a homogeneous group, participants must be on adjuvant medical treatment with anti-estrogens.  In order to participate in the study potential participants cannot be using blood-thinning medicine, undergoing treatment for anemia, undergoing palliative care, have been diagnosed with fatigue prior to cancer diagnosis, or are already receiving acupuncture treatment. Further, participants who are pregnant at baseline or planning to get pregnant within the treatment period will be excluded. Potential participants who are unable to understand, speak, or who find it difficult to communicate in Norwegian will be excluded from the study. A sufficient knowledge of Norwegian is necessary for communicating with the acupuncturist and for understanding and filling in all the Norwegian questionnaires within the study.  Potential and willing participants please contact the Kristiania University College for a screening telephone interview.  Interested in participating in the study? Contact: Mona Solberg Research Coordinator AcuBreast Kristiania University College, School of Health and Science mona.solberg@kristiania.no Do you have any questions about the study? Contact: Professor Terje Alræk Project Manager AcuBreast Kristiania University College, School of Health Science M +47 478 80 170 terje.alraek@kristiania.no The AcuBreast study is funded by Rosa sløyfe, a collaboration between The Norwegian Cancer Society (NCS) and Norwegian Breast Cancer Society.  AcuBreast is a research collaboration between researchers in Kristiania University College, University of Bergen, University of York (England), Korean Institute of Oriental Medicine (Korea), Zakim Center for Integrative Therapies Dana-Farber Cancer Institute (Boston, USA) and Integrative Medicine Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center (New York, USA). 

  
• Retningslinjer for videoaudition

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2023 / dansekunst / retningslinjer-for-videoaudition

  For opptak til Bachelor i dansekunst med spesialisering i jazzdans eller samtidsdans er det mulig å gjennomføre opptaksprøve som videoaudition. Videoen skal inneholde følgende 4 elementer:
• Retningslinjer for videoaudition

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2022 / dansekunst / retningslinjer-for-videoaudition

  For opptak til Bachelor i dansekunst med spesialisering i jazzdans eller samtidsdans er det mulig å gjennomføre audition på video. Videoen skal inneholde følgende 4 elementer:
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Retningslinjer for videoaudition

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2021 / dansekunst / retningslinjer-for-videoaudition

  For opptak til Bachelor i dansekunst med spesialisering i jazzdans eller samtidsdans er det mulig å gjennomføre audition på video.
• Filmstudent fikk heder i Toronto

  aktuelt / 2018 / 10 / filmstudent-fikk-heder-i-toronto

  Jesus Carranza gikk ut fra filmstudiet på Fagskolen Kristiania våren 2016. Han bor nå i Mexico City med sin norske kone, Nora Bergan, og kortfilmen deres «Eva» kom på andreplass på The Fan Favourite Award på kortfilmfestivalen i Toronto aka TIFF. – Noen uker etter at jeg og Nora hadde flyttet til Mexico City la jeg merke til en vakker kvinne ved utgangsdøra der vi bor. Hun var høy, sensuell og beveget seg grasiøst. Jeg forsøkte å ikke stirre, men måtte bare se tilbake på henne over skuldra etter at jeg hadde gått forbi. Senere fant jeg ut at kvinnen jeg hadde sett var en kjent drag queen som heter Eva Blunt og at hun bodde øverst i blokka mi. Mye av innholdet man finner om drag queens kan være ganske cheesy . Vi ville heller fange kreativiteten, emosjonaliteten, og forandringen Eva gjennomgår. – Jeg fikk vite at Eva skulle delta i et drag race (konkurranse for drag queens ) gjennom en felles venn. Jeg spurte Eva om jeg og Nora kunne filme henne litt mens hun gjorde seg klar. Eva slapp oss inn i sin verden og vi ble inspirert av kreativiteten og følelsene som hun legger i sin opptreden, forteller Jesus. – Mye av innholdet man finner om drag queens kan være ganske cheesy . Vi ville heller fange kreativiteten, emosjonaliteten, og forandringen Eva gjennomgår på film. Kortfilmfestivalen i Toronto ga oss den perfekte muligheten til å vise fram akkurat det. Fantastisk respons Responsen på «Eva» har vært svært god. Kortfilmen ble valgt ut som én av 23 finalister på TIFF . Alle kortfilmene ble lagt ut på Instagram og mottok stemmer både fra publikum og en jury. – Vi fikk massevis av kommentarer og likerklikk på Instagram. Det er en liten revolusjon på gang i Mexico med tanke på kjønnsidentitet og seksualitet. Dragmiljøet vokser seg stadig større og anerkjent, så jeg føler at denne kortfilmen kom ut på en bra tidspunkt. Det er mye interesse for disse temaene nå for tiden. TIFF kaller «Eva» et nydelig doku-portrett. Jeg elsket dette sterke vinduet inn i en verden som vi sjelden får se på skjermen. Nydelig! – Jeg er stor fan av Eva sin medrivende reise igjennom identitet og selvuttrykkelse via smerte og offervilje, sier jurymedlem April Reign. – Jeg elsket dette sterke vinduet inn i en verden som vi sjelden får se på skjermen. Nydelig! sier Alicia Malone. – Til slutt ble vi det som heter runner-up til Fan Favorite Award, vi kom altså på en slags andre plass, forteller Jesus. Fra Mexico til Bergen Jesus kommer fra Mexico, men studerte i Bergen. – Jeg ble kjent med noen nordmenn i Mexico som fortalte meg mye om Norge. Jeg hadde alltid hatt lyst til å besøke Europa, så en dag bestemte jeg meg for å dra. Mens jeg var i Norge søkte jeg på en jobb, og sånn begynte det hele. Mens han bodde i Bergen møtte han sin framtidige kone, Nora. – Vi var begge studenter i Bergen og møttes en kveld ute på byen, resten er historie. Jesus og hans norske kone bor nå i Mexico City og lever av å være filmskapere. Lever av kunsten I mai 2018 flyttet paret til Mexico City, hvor de nå kan leve av jobben som filmskapere. – Mexico City er en stor by og på mange måter døren inn til resten av Latin-Amerika. Så det er mange lokale PR-byråer og produksjonsselskaper, samt internasjonale kunder som kommer til Mexico for å filme kampanjer, reklamefilmer og lignende. Jeg føler at vi beveger oss mot å få publisitet med vårt digitale innhold, spesielt innenfor mote. Jesus på jobb som regissør. Paret trives godt i Mexico City og ser mange muligheter i den dynamiske byen. – Jeg hadde aldri bodd i Mexico City før vi flyttet sammen hit i fjor, og jeg opplever det som en veldig dynamisk og internasjonal hovedstad. Vi bor i en by med 22 millioner innbyggere med folk fra hele verden, og med en rik kulturell og kunstnerisk historie. – Alt er mer ekstremt her - både i god og dårlig forstand. Jeg føler at i Mexico City er det veldig mye interessant materiale og det er lettere å få tilgang på det enn i Norge. Folk er mer åpne og villig til å samarbeide – de slipper deg inn i hjemmene sine, forteller Jesus, og har suksessen med Eva som et svært godt eksempel på dette. Jesus og Nora kom tett på Eva Blunt når de lagde dokumentaren om henne. «Eva» kan bli full-lengder – De siste par månedene har vi jobbet en del med mote. Vi ønsker å bygge på porteføljen vår med arbeid rettet mot publisitet, da vi ser at det er de best betalte jobbene. – Med tanke på personlige prosjekter har jeg lenge tenkt på å gjøre et prosjekt om den afromeksikanske kulturen her i Mexico. Det er mer enn 1,3 millioner afro-meksikanere som bor i mindre samfunn på både øst- og vestkysten, men spør du mannen i gata vil han mest sannsynlig fortelle deg at det ikke finnes noen svarte mennesker i Mexico. Så jeg er veldig interessert i gjøre folk mer oppmerksomme på denne kulturen og disse menneskene som er en del av det meksikanske samfunnet. – Vi håper også å kunne gjøre «Eva» om til en full-lengde dokumentarfilm om drag-bevegelsen her i Mexico City, avslutter Jesus.

  
• How social media made Swedish far-right extremism mainstream online

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1 / how-social-media-made-swedish-far-right-extremism-mainstream-online

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Communication Looking back twenty years ago, Sweden was known as a country based on equality, anti-racism, and nonviolence. But in 2010, this image started to erode.  Sweden experienced a resurgence of far-right movements and extremist violence that, relative to its population, is among the highest in Europe. In 2015-2016, there was a rise in anti-immigrant movements and hate crimes in the form of property damage and arson attacks against asylum- and refugee housing.  On the internet, racist and anti-immigration ideas became more commonplace. Communication campaigns such as 'Bevara Sverige Svenskt' (Keep Sweden Swedish), and later 'Gör Sverige Bra Igen' (Make Sweden Good Again), with influence from Neo-Nazist and global far-right movements, spread across the political sphere and public arenas.  The anti-immigration party, Sweden Democrats, under the leadership of Jimmy Åkesson, rose to be one of the biggest political parties in Sweden. Why has this change happened? Humour emerged as a potent tool for spreading far-right ideologies in the public sphere, especially through memes based on satire.  To understand why and how far-right movements became more acceptable and widespread, one can look at two aspects: the change in leadership and the change in rhetoric, especially in the online landscape of social media and internet forums. Neutral language as a strategy Let´s first take a look at leadership. When Jimmy Åkesson assumed control of the Sweden Democrats in 2005, the party experienced a transformation in rhetoric to align itself more with mainstream views and to normalise its image.  In essence, through their language, the party could employ neutral messages that cloaked their far-right sentiments with open-ended questions and value-free statements, replacing outright racist and anti-semitic words with 'globalisation' or 'mass immigration.' Similarly, social media influencers started to adopt strategically neutral language instead of being explicitly racist. This use of noncombatant rhetoric made their messages more palatable to everyday individuals who might otherwise be alarmed by explicitly racist words.  Under the guise of neutrality, far-right influencers can spread their ideas to a broader audience across social media and alternative forums. Humour is a potent tool Next, let's examine the behaviour of regular users. While influencers and political leaders generally adopted neutral language, humour emerged as a potent tool for spreading far-right ideologies in the public sphere, especially through memes based on satire.  Through satirical memes, individuals can ridicule concepts such as 'political correctness,' the 'elite,' 'liberals,' and people of non-White backgrounds in easily digestible, 'bite-sized' formats.  Memes – whether images, videos, or GIFs – are easily understood and spread easily across the Internet from anonymous sources. Much like photographs, they are 'worth more than a thousand words.' Not only do satirical racist memes push the boundary of 'normal,' but they also function to push people's buttons.  Memes of racist satire in Sweden draw inspiration from fringe online communities like 4chan and 8chan/8kun, as well as white supremacist movements in the US and Germany.  They have also been used by the extreme-right neo-Nazi organisation called the Nordic Resistance Movement (NRM).  When NRM shifted their communication style by embracing humorous memes, they moved away from traditional National Socialist (Nazi) rhetoric and imagery. Instead, they adopted a more palatable and light-hearted form of propaganda presented with entertainment, humour, and satire through images of frogs and apes.  They introduced a layer of irony that renders far-right ideas more appealing, legitimate, and acceptable to a broader audience. The strategic deployment of memes infiltrates extremist ideologies into public discourse and enables far-right ideas to transition from internet fringes to more mainstream platforms. "Just kidding" - when jokes target marginalised groups Satirical memes have a dual function and nature. First, satirical and racist memes can create an in-group for people who are 'in on the joke.' Racist jokes can disrupt mainstream boundaries of reason by pushing the boundary of what is deemed 'acceptable' and provide an outlet for people to express violent and racist fantasies that they would otherwise repress. Not only do satirical racist memes push the boundary of 'normal,' but they also function to push people's buttons. By blending popular cultural iconography with stereotypes depicting homophobia, anti-feminism, anti-Semitic ideas, etc., memes can function as a type of 'controlling humour.' Controlling humour inflicts conflicts in relationships by ridiculing someone, triggering negative emotions, and signalling superiority. By ridiculing a 'target,' these jokes can keep people in line and motivate them to adopt a behaviour to escape this ridicule. It can also motivate others to not speak out for fear of being the new target of ridicule. The other function of satirical memes is to create an out-group. The structure of online racist jokes normalises prejudiced attitudes toward 'the Other' while reinforcing racist claims to 'truth' by contributing to the reduction of modern ambivalence toward those who are ridiculed.  In the process of laughing at 'the Other,' it can construct a racist order which introduces a power imbalance between those making the joke and those laughed at.  Moreover, jokes targeting marginalised groups are meant to be humorous, meaning a frivolity that deflects accountability under the guise of 'mere jokes,' thereby making online advocacy of political violence and exclusion more palatable to a broader audience. Individual extremists were protected by in-group Understanding the roots of Sweden's adoption of far-right and extremist ideas requires a nuanced examination of the political and societal events that shaped the nation throughout the 2010s, and continue to impact Sweden today.  The neutral language by far-right leaders alongside the widespread dissemination of satirical memes online, allows extremist viewpoints to be normalised. It has created a sense of nonaccountability, as those using this language can simply say: “It´s just a joke” or “I´m not serious” when confronted with their controversial statements.  This becomes a rhetorical device that both shields individuals from scrutiny through deflection while fostering solidarity within the in-group and reinforces prejudiced narratives against perceived 'outsiders.' As memes spread across the internet, be they funny memes or not-funny memes, these ideas take on a life of their own. References: Åkerlund, M. (2020). The importance of influential users in (re) producing Swedish far-right discourse on Twitter. European Journal of Communication , 35(6), 613–628. Askanius, T. (2021). On Frogs, Monkeys, and Execution Memes: Exploring the Humor-Hate Nexus at the Intersection of Neo-Nazi and Alt-Right Movements in Sweden. Television & New Media , 22(2), 147–165.   https://doi.org/10.1177/1527476420982234 Billig, M. (2001). Humour and hatred: The racist jokes of the Ku Klux Klan. Discourse & Society , 12(3), 267–289. Billig, M. (2005). Laughter and ridicule: Towards a social critique of humour. Laughter and Ridicule , 1–272. DeCook, J. R. (2018). Memes and symbolic violence:# proudboys and the use of memes for propaganda and the construction of collective identity. Learning, Media and Technology , 43(4), 485–504. Text: Anna Elisabeth Hasselström, Ph.D.- candidate at the institute of communication, Kristiania. This text was published on sciencenorway.no on the 29th of November 2024 with the title " This is how social media made Swedish far-right extremism normal online " and features in the print magazine Kunnskap Kristiania - Hvem stoler du på?. We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to kunnskap@kristiania.no .

  
• Helse, psykologi, pedagogikk og rettsvitenskap

  for-studenter / studier-i-utlandet / Utvekslingsmuligheter / helse-psykologi-pedagogikk-og-rettsvitenskap

  Bachelor I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling i utlandet. For Bachelor i Psykologi og Psykisk helse ligger det et obligatorisk emne i utvekslingssemesteret, og du skal, om du ikke finner tilsvarende emne hos samarbeidspartneren, kun ta 15 ECTS på utveksling.    På nåværende tidspunkt er disse samarbeidspartnerne godkjent: Frankrike Ecole de Psychologues Praticiens, Paris og Lyons Polen  University of Applied Sciences Varsovia Storbritannia University of Lincoln   Tyskland  Heidelberg Universität Sør-Korea Handong Global University. Pohang I fjerde semester har du muligheten til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet: Australia Griffith University, Brisbane University of Queensland, Brisbane Frankrike Ecole de Psychologues Praticiens, Paris og Lyons* Slovakia University of Ss. Cyril and Methodius in Trnava Storbritannia University of Lincoln Tyskland Heidelberg Universität USA California State University, Stanislaus Hartwick College, Oneonta, New York Hawaii Pacific University, Honolulu Southern Utah University, Cedar City University of California, Berkeley Sør-Korea Handong Global University, Pohang Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. I fjerde semester har du mulighet til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet:   Australia Griffith University Ved dette studiet har du muligheten til å søke om 2 uker praksisutveksling/“clinical work” ved  University College of Osteopathy, London  i vårsemesteret 6. semester, samt 1 helt semester utveksling i 5. semester i Finland Metropolia University Det er tilrettelagt for studentutveksling på 4. semester. Et utvekslingsopphold gir mulighet for å ta relevante juridiske emner ved utenlandske samarbeidspartnere og styrker både faglig og kulturell kompetanse. Studieprogramleder må gi faglig godkjenning på emnene på 4. semester ved utveksling. Australia Griffith University Storbritannia Southampton Solent University   Sør-Afrika North-West University Kontakt studieprogramleder,  Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering  eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. Du har muligheten til å søke om utveksling i fjerde semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Australia Deakin University Belgia Artevelde Hogeschool HoGent University of Applied Sciences Howest University of Applied Sciences Danmark Zealand Academy of Technology and Business Frankrike Université Angers Italia Università Di Pisa Japan Aoyama Gakuin University Nederland InHolland UAS Saxion UAS Pakistan Superior University Spania Mediterrani Universidad de Girona Sør-Korea Handong Global University Woosong University Tyrkia Istanbul Aydin University USA California State University Stanislaus Hartwick College Østerrike FH Kufstein Tirol University of Applied Sciences På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til denne samarbeidspartneren i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane Danmark Syddansk Universitet, Odense Belgia Hogeschool Gent / HoGent University of Applied Sciences Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield University of Lincoln, Lincoln USA California State University, Stanislaus Hartwick College, Oneonta   Southern Utah University, Cedar City I løpet av dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Syddansk Universitet Finland Metropolia University of Applied Sciences Storbritannia University of Lincoln University of Hertfordshire USA Hartwick College , Oneonta, New York Hawaii Pacific University , Honolulu University of California , Berkeley Southern Utah University California State University, Stanislaus Pakistan Superior University Tsjekkia Silesian University Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane Danmark Syddansk Universitet Zealand Sjællands Erhversakademi Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield University of Lincoln USA Hartwick College , Oneonta, New York Southern Utah University Danmark Zealand Sjællands Erhversakademi I fjerde semester har du muligheten til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane RMIT, Melbourne Belgia University of Antwerpen Artevelde Hogeschool , Ghent Hogeschool Gent Howest University , Brugge/Kortrijk Brasil PUC-RIO Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro Danmark Zealand Sjællands Erhvervsakademi Finland Metropolia University of Applied Sciences , Helsinki Italia University of Pisa Nederland Saxion University of Applied Sciences InHolland Polen Akademia WSB ,   Dąbrowa   Górnicza Spania Universidad Europea de Valencia La Salle Barcelona - Ramon Llull University Sri Lanka SLTC Research University , Padukka Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield University of Lincoln Sør-Korea Handong Global University , Handong Woosong University , Daejeon Taiwan National Taipei University Tsjekkia Silesian University , Karvina Tyrkia Altinbas University Istanbul Aydin University , Istanbul Tyskland ISM, Cologne, Dortmund og Frankfurt USA California State University, Stanislaus Hawaii Pacific University, Honolulu Southern Utah University University of California, Berkeley Vietnam RMIT, Hanoi eller Ho Chi Minh-byen Østerrike FH Kufstein Tirol University of Applied Sciences Åland Högskolan på Åland Kristianias internasjonale kontor er ansvarlig for tilrettelegging av utvekslingsordninger. Godkjenningen er basert på universitetenes tilbud av emner som bygger på/ikke overlapper med andre emner i studieprogrammet. Noen av emnene ved de respektive universiteter er unntatt fra studietilbudet fordi det er for stor overlapp med emnene i studiet for øvrig. Dette fremkommer av informasjonen fra høyskolens internasjonale kontor. Endringer i godkjente universiteter kan forekomme. Informasjon om mulige utvekslingsopphold for det aktuelle kullet publiseres derfor på høyskolens nettsider og læringsplattform. Kontakt studieprogramleder,  Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering  eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. Master For Master i anvendt folkehelsevitenskap tilrettelegges det for utveksling i tredje semester, og relevansen av studieoppholdet sikres av høyskolens fagmiljø. Kristiania har avtaler om utvekslingsopphold for studentene ved følgende universiteter:  Australia University of Queensland , Brisbane Griffith University , Brisbane USA Southern Utah University Du har muligheten til å søke om dra på utveksling i ditt tredje semester til følgende studiesteder i utlandet: Australia Deakin University , Melbourne Belgia Universiteit Antwerpen India Goa Institute of Management Indian Institute of Management Indore Italia Sapienza University, Rome Polen Collegium Humanum -- Warsaw Management University Sør-Korea Woosong University , Sør-Korea Taiwan National Taipei University Tyrkia Altinbas University , Istanbul Istanbul Aydin University , Istanbul Kadir Has University , Istanbul USA Southern Utah University , Cedar City Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. I løpet av masterløpet ditt har du muligheten til å søke om utveksling hos flere studiesteder i utlandet. Oppdatert liste over institusjoner kommer. Du har muligheten til å søke om dra på utveksling i ditt tredje semester til følgende studiesteder i utlandet: Australia Deakin University , Melbourne Belgia Universiteit Antwerpen India Goa Institute of Management Indian Institute of Management Indore Italia Sapienza University, Rome Polen Collegium Humanum -- Warsaw Management University Sør-Korea Woosong University , Sør-Korea Taiwan National Taipei University Tyrkia Altinbas University , Istanbul Istanbul Aydin University , Istanbul Kadir Has University , Istanbul USA Southern Utah University , Cedar City Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer.
• MGP-låt skrevet av Kristiania-studenter

  aktuelt / 2021 / 01 / mgp-lat-skrevet-av-kristiania-studenter

  – Melodi Grand Prix var jo ikke et mål for vår del, vi ville bare lage en bra låt. Det er stor stas at vi får vist låten frem for et stort publikum, sier Henrik Høven. Høven studerer låtskriving og produksjon . Sammen med medstudentene Paria Ahmadzadeh, Jørgen Troøyen og Marius Hongve laget han låten som nå skal fremføres for det norske folk. Det var på en av de mange låtskriver-campene som bli arrangert på studiet at « Psycho » først så dagens lys. Da fikk Daniel Elmrhari, som går under artistnavnet Daniel Owen, fikk høre det som skulle bli hans MGP-bidrag for første gang. Han synes det er kult å få jobbe med en låt skrevet av studenter. – Det var bare noe ved den som traff meg. Det var liksom ikke et eneste sekund jeg ikke koste meg. Man merket at alle i rommet digget den og ville høre den igjen. Jeg husker at jeg håpte på at jeg skulle få lov til å jobbe videre med den, sier han. – Melodi Grand Prix var jo ikke et mål for vår del, vi ville bare lage en bra låt. Studieprogramleder Jan-Tore Diesen synes det er stas at låten skal få sin TV-debut i beste sendetid på NRK. – Dette er et godt eksempel på hvordan man bygger nettverk og jobber tett på bransjen under studietiden hos oss. Det er supert å ha så flinke og bransjeaktuelle studenter, sier han. MGP falt for låten med en gang Under låtskriver-campen var «Psycho» noe annerledes enn det den er i dag. Elmrhari, i samarbeid med Patrick Brizard, har oversatt den til engelsk og gjort noen små justeringer. – Vi tenkte at dette var en låt som kunne gjøre det bra internasjonalt. Det var mye som var klart og ferdig, men det var viktig å gjøre den til min egen også og få satt et personlig preg på den. Høven forteller at den opprinnelige prosessen var preget av mye latter og moro. – Det var full energi og mange morsomme lydopptak. Vi satt og vibet, la på en tullete tekst, og etter en stund var den plutselig kul. Jeg føler at den gode stemningen kommer frem i låten også, sier han. Før låten havnet hos Elmrhari var det flere store artister som var interessert, så det var ikke selvsagt at dette skulle bli en MGP-hit.    – Etter litt frem og tilbake fikk vi det heldigvis til, og når MGP-gjengen hørte den så kicket de med en gang. Det er kult å få gi en såpass kul låt en plattform, sier han. Ikke en typisk MGP-låt «Psycho» har allerede fått mye oppmerksomhet blant Eurovisjon-fans over hele verden. De mest ivrige har laget reaksjons-videoer og lastet de opp på YouTube.  – Jeg ble litt satt ut. Det har vært mange positive tilbakemeldinger og det gjør meg så glad. Det er stort for meg å kunne gi en såpass fin låt en plattform, sier artisten.   Elmrhari har visst at han skulle delta i lang tid, men har vært nødt til å holde det hemmelig. Da bomben slapp, rant det inn meldinger og telefoner.  – Det føltes rart. Det var mye meninger og det ble veldig mye snakk om selve konkurransen. Jeg har selvfølgelig lyst til å komme videre, men først og fremst er dette en unik mulighet for meg til å vise hvem jeg er som person og artist. Målet er å få folk til å like det jeg fremfører, og jeg skal bare kose meg, sier han. Ifølge Elmrhari er ikke «Psycho» en typisk MGP-låt, men han håper at folket som sitter hjemme vil kose seg og ha lyst til å høre musikken igjen. Når MGP-gjengen hørte den så kicket de med en gang. Det er kult å få gi en såpass kul låt en plattform. – Jeg har et håp om at det er noe som faller i smak hos de fleste. Det er jo noe av det som er mest moro med Melodi Grand Prix, at publikummet er så bredt. De er rett og slett en skikkelig Godt og blandet-pose både med tanke på alder og musikksmak. – Du må ikke ta det for seriøst Høven forteller at det alltid er god stemning i studio når han og medstudentene jobber med låter. – Det er så viktig å ha det moro – det er sånn man lager bra musikk. Når du er avslappet, ikke setter grenser og bare er deg selv. Det blir ofte gode resultater når man har sånne tull-og-fjas-sessions, sier Høven. Låtskriving og produksjon-studenten er på andre studieår av bachelorgraden, og forteller om en studiehverdag som egentlig ikke føles som studier.  – Man føler at man er en del av bransjen og man blir bare kastet rett ut i det. Det viktigste er nok at studiene gir meg selvtillit og forbereder meg på hva enn som skulle skje. Vi jobber praktisk med alt vi gjør, så det føles ikke noe annerledes å jobbe med en skoleoppgave enn andre prosjekter. Elmrhari har også gått på Kristiania, og trekker frem studentmiljøet som spesielt godt.  – Generelt sett var hele trinnet fantastisk. Det reflekteres godt gjennom musikken som studentene produserer også. Det er god stemning og bra samarbeid hele veien. Dette er ikke første gangen jeg jobber med folk fra låtskriving og produksjon, og det blir heller ikke siste, slår han fast.

  
• Kristiania samarbeider med byggenæringen

  aktuelt / 2024 / 01 / byggenaringen-vil-samarbeide-med-kristiania

  Kristiania har blitt medlem i Construction City Cluster , en næringsklynge for bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen som holder til på Ulven i Oslo. – Her er det mange bedrifter vi kan trekke veksler på både i undervisning, forskning og faglig nettverksbygging, sier Jens Barland, prorektor arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. OBOS er tyngdepunktet i klyngen. De har så langt samlet 120 bransjepartnere rundt seg og de skal flytte hovedkontoret sitt til Ulven-byen. Hovedbygget for klyngen skal stå ferdig for innflytting i 2025. Mange av byggebedriftene vil lokalisere seg i samme område. Andre medlemmer i klyngen – som Kristiania – er velkommen til å være på stedet og delta i aktiviteter. Sammen med store og kjente aktører Blant store og kjente bedrifter i klyngen kan man blant annet finne AF Gruppen, Betonmast, Veidekke, Fortum, Gjensidige, Asak, Microsoft og JM. Innen forskning og utdanning finner man Sintef, NTNU, Kuben yrkesarena, OsloMet, BI – og nå også Kristiania. – Et av klyngens mål er å effektivisere bygg og byggeprosesser. Men de har også en mye bredere tilnærming. De skal bidra til den grønne omstillingen. Dette er svært viktig for bransjen som setter igjen det største miljømessige fotavtrykket. Videre skal klyngen hjelpe bransjen til å være et attraktivt sted å jobbe, og tiltrekke seg gode talenter, sier Barland.  – Hva tenker du Kristiania kan bidra med i denne klyngen?   – Her står alle muligheter åpne. Aktivitetene og bedriftene her treffer nesten alle våre fagfelt. Selv om Kristiania ikke har byggefag, så har vi relevante fag som ledelse, prosjektledelse, økonomi, design, interiørdesign, helse, HR og kommunikasjon, for å nevne noen eksempler på Kristiania-fag denne bransjen ønsker og trenger. Klyngen blir viktig for å utvikle og tilby praksisplasser for våre studenter. Barland forteller også at Kristiania vil invitere til samlinger og aktiviteter. – Tenk på mulighetene for hva som kan trekkes inn i undervisning og studentarbeid. Klyngen blir også viktig for å utvikle og tilby praksisplasser for våre studenter.  Og ikke minst, bedriftene i byggebransjen kan også være arenaer for våre forskere, sier Barland.  Et løft for yrkesutdanning Fagskolen Kristiania har allerede begynt å planlegge sine første aktiviteter med partnere i klyngen. De har hatt sitt første møte med Kuben yrkesarena og Fagskolen Oslo om hvordan man kan bruke samarbeidet her for å løfte frem høyere yrkesutdanning.  – Målet er å involvere hele Kristiania. Det gjelder bredden av fagmiljøer, alle nivåer av utdanning, og også videreutdanningstilbud og forskning, sier Jens Barland.

  
• Juridisk kontoradministrasjon - Viderekommen

  studier / nettstudier / enkeltemne / juridisk-kontoradministrasjon-viderekommen

  Styrk kompetansen din innen juridisk kontoradministrasjon, og lær mer om rettshjelpsordningene, kommunikasjon med domstolene og bransjens krav til profesjonalitet.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• – Dette er kanskje verdens mest hemmelige yrke

  aktuelt / kristiania-stories / art-direction-er-kanskje-verdens-mest-hemmelige-yrke

  – Art director er en fantastisk jobb. Jeg visste ikke at denne jobben fantes, det er kanskje også verdens mest hemmelige yrke. Ikke mange vet at man kan tjene penger på å komme på ideer hver dag, men det er faktisk det jobben min går ut på, forteller hun. På kontoret sitt hos Droga5 , verdens ledende techdrevne byrågruppe, jobber Sollin med å utvikle ideer som skal få folk til å like store merker som Nike, Google, L’Oréal og Coca Cola litt bedre. – Jeg lager ikke den typen reklame du sannsynligvis umiddelbart tenker på når du hører ordet «reklame». Altså ikke de irriterende «KLIKK HER NÅ!»-annonsene du får opp midt i en spennende VG-sak. Jeg fokuserer kun på de merkevarebyggende kampanjene du kanskje husker best fra TV, men som nå ofte får form som aktiviteter, morsomme produkter, stunts eller andre vakre ting som ikke skal irritere deg, sier hun. Velg Bachelor i Art Direction du også – les mer her! Etter at Sollin har utviklet ideen, velger hun filmselskapet, illustratøren, designstudioet, fotografen eller animatøren som passer best til å gjennomføre den. – En merkevarebyggende reklameidé kan være hva som helst, så lenge den får oppmerksomheten til folk og skaper en ønsket endring i folks holdning eller atferd, forklarer hun. Ønsket en trygg jobb Som liten var Sollin et kreativt og oppfinnsomt barn, men under oppveksten med ung alenemor på Smestad i Oslo hadde ikke familien alltid så mye å rutte med. Derfor bestemte Sollin seg tidlig for at hun ville ha en trygg og godt betalt jobb. Etter en stund innså hun likevel at hun ville noe mer. – Jeg er interessert i hvordan folk tenker, altså psykologi og sånt, forteller hun. – Så jeg bestemte meg for å bli psykiater, og å jobbe drithardt for å få til det. Men siste året på videregående, da jeg tok biologi, kjemi og andre realfag, innså jeg at «jeg hater dette dypt inn i sjelen. Skal jeg virkelig bruke de åtte beste årene av livet mitt, og så resten, på dette?» Det skulle hun ikke. Ikke i det hele tatt. Gikk imot familiens ønsker En stund fulgte Sollin strømmen, og flyttet til Bergen for å utdanne seg som lege. Man kunne jo ikke leve av å være kreativ – eller? En dag traff hun tilfeldigvis en arkitekt som nevnte at en god art director faktisk kunne tjene mer enn en lege. Familien min mente at kreative yrker var en sikker vei til fattigdom. Det tente en gnist i Sollin. Hun lærte så mye hun kunne av YouTube-videoer, droppet ut av studiene, fikk seg en jobb som designer i et lite kulturmagasin – og innså at det var dette hun var skapt for. Dette var hennes vei, selv om andre i familien helst så at hun fullførte legesporet. – Familien min mente at kreative yrker var en sikker vei til fattigdom. Men hadde jeg blitt lege, ville jeg vært mye fattigere enn jeg er nå. Og sannsynligvis gjort folk sykere i tillegg, ler hun. Slik fikk hun toppjobbene – Under opptaksintervjuet ble jeg spurt hvorfor jeg ønsket å studere Art Direction ettersom jeg allerede jobbet som art director. Sannheten var at jeg ville ha kontakt med en spesifikk byråleder i ANTI, som jeg syntes var det beste byrået i Norge. Til da hadde han ikke svart på mailene mine, og han hadde sagt i et intervju at han kun ansatte folk fra Art Direction-studiet. Senere fant jeg ut at det var et feilsitat, men jeg er likevel glad for at jeg endte opp med å studere. På Kristiania møtte Sollin andre som seg selv, og som forsto hvordan hun tenkte: Medstudenter som ville skape noe, og forelesere fra noen av Norges største reklame- og designbyråer. – Jeg lærte hva en idé innen reklame eller design faktisk er. Det er vanskeligere enn det høres ut som. Jeg kan nesten garantere at du ikke vet det, selv om du tror du vet det, sier hun. Gjennom studiet fikk hun både praksis og et større nettverk. Og til slutt oppnådde hun det hun hele tiden ville: Sollin ble tilbudt jobb som art director hos ANTI allerede før bacheloroppgaven var levert.  Vant internasjonale priser Etter å ha jobbet noen år som art director i ANTI, fortsatte hun karrieren i reklamebyrået Anorak. I løpet av disse årene ble Sollin tildelt flere prestisjefylte priser for arbeidet sitt, men akkurat det synes hun er flaut å snakke om.  – Det er så mange prisutdelinger i reklamebransjen. Se for deg at filmbransjen feirer Oscar fem ganger i året, i mange forskjellige land. Det gjør jo at noen av prisene til slutt teller mer enn andre, sier hun. En av de største og mest prestisjefylte prisutdelingene, er franske Cannes Lions. Denne mottar rundt 30.000 bidrag årlig.  I 2021 vant Sollin to bronseplasser i Cannes Lions, blant annet for hennes egen «Her kommer Egon»-kampanje for lokale butikker på Grünerløkka i Oslo. – Det er nok den gøyeste prisen jeg har fått, og det er delvis takket være den at jeg fikk jobben i New York, sier hun. – Verden trenger kreative folk Sollin mener at kreativitet ikke bare gjør verden gøyere – det kan også gjøre den til et bedre sted. – Kreativitet kan brukes til å endre folks atferd, meninger og holdninger. Dessverre fant Coca Cola dette fortere ut enn WWF og FN, men forhåpentligvis kommer de etter … Prosessene vi vi holder på med for Nike, kan brukes for en god sak, et parti eller et helt land, for den saks skyld, sier hun. Måten å gjøre det på, understreker hun, er å vite hvordan man appellerer til folks følelser. Du klarer ikke å påvirke folk kun ved å være smart og si de riktige tingene. – Gjennom de siste 100 årene har verden sett på akademia, det logiske og rasjonelle som det eneste fornuftige. Men sannheten er at mennesker er super-emosjonelle. Rundt 90 prosent av valgene vi tar, er faktisk styrt av den emosjonelle delen av hjernen din. Så du klarer ikke å påvirke folk kun ved å være smart og si de riktige tingene, du må treffe dem gjennom noe kreativt som vekker følelser, påpeker hun. Dette er noe Sollin virkelig brenner for. Med én gang hun oppdaget bransjen og yrket art director, visste hun at hun ønsket å bruke kreativiteten sin til å påvirke samfunnet på best mulig måte. 

  
• Erasmus Montanus vant internasjonal pris

  aktuelt / 2021 / 12 / erasmus-montanus-vant-internasjonal-pris

  – Det er en ære for Kristiania å bli invitert til denne festivalen. Kun de beste teaterhøyskolene i hele verden blir invitert til FIESAD (Festival International Des Ecoles Supérieures d'Art Dramatique). Når vi i tillegg vinner, så er det helt fantastisk, sier Piotr Cholodzinski, professor på Institutt for scenekunst. Dette forteller oss at vi konkurrerer med mange av de beste teaterhøyskolene i verden. I godt selskap Den marokkanske teaterhøyskolen Issil (L’Association Issil pour le théâtre et l’animation culturelle) har de siste sju årene arrangert denne festivalen. Som deltager har Kristiania vært i selskap med anerkjente teaterskoler som: Conservatoire National Supérieur d'Art Dramatique i Paris Royal Academy of Dramatic Art i London Ernst Busch Academy of Dramatic Arts i Berlin Bayerische Theaterakademie August Everding i München Og juryen som kåret årets beste bidrag besto av regissører, professorer og skuespillere fra hele verden. – Dette forteller oss at vi er helt i toppen av teaterhøyskoler verden over. Med Trine Wiggen som regissør og Ane Ledang Aasheim på scenografi og kostyme, har Kristiania levert en produksjon som nå har fått internasjonal anerkjennelse, fortsetter Cholodzinski. Perfekt harmoni Koronapandemien la sine føringer på årets gjennomføring, og som så mange andre måtte Issil avholde også årets festival digitalt. Derfor måtte avgangsklassen sende inn sitt bidrag «Erasmus Montanus» til FIESAD i virtuelt format. De fikk også vite om årets seier på videolink fra juryen i Rabat. Retningen, tolkningen og scenografien glir sammen i perfekt harmoni. En enstemmig jury kunne kåre avgangsstudentene ved bachelor i skuespill til vinnere av den høyeste utmerkelsen i 2021. De hadde selvsagt kun lovord å komme med om oppsetningen som vant The Grand Prize: «Retningen, tolkningen og scenografien glir sammen i perfekt harmoni. «Erasmus Montanus» av Kristiania, Oslo, er årets soleklare vinner av FIESAD». Cholodzinski er den som initierte kontakten med Issil da han var studieprogramleder på bachelor i skuespill. Priser som dette gir oss masse energi. – Jeg er uendelig stolt over hva vi har fått til på Institutt for scenekunst. Med nytt bygg, fasiliteter i verdenstoppen og i tett samarbeid med bransjen, har vi nå Norges største kunstfaglige miljø. Priser som dette gir oss masse energi, avslutter Cholodzinski.

  
• Trumps retoriske triumf

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / trumps-retoriske-triumf

  ESSAY: Ketil Raknes om retorikk Hva er egentlig Donald Trump? Hvor kommer han egentlig fra og vil det komme flere som ham? Den 16. juni 2015 virker som en evighet siden nå, men det var dagen Trump steg opp på scenen inne i Trump Tower på Manhattan og lovet å redde Amerika fra griske kinesere og voldtektshungrige mexicanere. Siden den dagen har det ikke gått en dag uten at Trumps navn har vært i nyhetene.  Time Magazine s utsendte skrev den gangen at det hele virket som et velregissert reality-show som først og fremst handlet om at Trump skulle tjene penger, og la til at «there are about eight billion reasons Trump won’t be president».  Les også:   Lyst til å forstå mer av presidentvalget i USA? Kåret til årets person Ett år senere kåret  Time Magazine  Trump til «Person of the Year». Begrunnelsen var nesten like interessant som prisen selv, og den viste at Person of the Year er en effektpris og ikke en etikkpris: «For reminding America that demagoguery feeds on despair and that truth is only as powerful as the trust in those who speak it, for empowering a hidden electorate by mainstreaming its furies and live-streaming its fears, and for framing tomorrow’s political culture by demolishing yesterday’s, Donald Trump is TIME’s 2016 Person of the Year.» For folk som forsker på politisk kommunikasjon, har Trumps fenomenale suksess vært en kilde til frustrasjon, men den har også tvunget frem en ny og nødvendig forskningsagenda. Både statsvitere, medievitere og retorikere har pusset støvet av gamle teorier om demagogi, konspirasjonsteorier og propaganda, teorier som var populære i perioden rett etter andre verdenskrig. Disse teoriene mistet sin tiltrekningskraft etter hvert som demokratiet virket å være på fremmarsj over hele verden, og spesielt i den vestlige verden så man på demokratiet som en stabil styreform.   Les også:   Ut med New York, inn med mannen fra Scranton Forstod ikke hva som traff dem Noe av sjokket i USA skyldtes at amerikanske forskningsmiljøer i liten grad forsto hva som traff dem. Før valget i 2016 skrev den europeiske nestoren innen populismeforskning, Cas Mudde, en bitende artikkel med tittelen « Why Is American Political Science Blind on the Right Eye? », der han påpekte at amerikanske samfunnsforskere aldri har forstått høyresiden i sitt eget land, og hvor han spurte: «[W]hy do scholars of American politics ignore the radical right, while those of European politics obsess over it?» Mens europeerne fort kunne se tydelige likheter mellom Trump og europeiske populistledere som Silvio Berlusconi og Marine Le Pen, hadde amerikanske samfunnsforskere surret seg vekk i  rational choice -teori og store datasett som gjorde dem blinde for den populistiske bølgen som kom.  Siden den gang har amerikanske statsvitere forsøkt å ta igjen det tapte. I fjor publiserte tre amerikanske statsvitere boken  Identity Crisis :  The 2016 Presidential Campaign and the Battle for the Meaning of America  som er den grundigste analysen av presidentvalget i 2016. For de som er glad i kvantitative analyser basert på American National Election Studies, er denne boken en sann gullgruve. Les mer:   Donald Trumps politiske kompass Trump-velgernes største bekymring Forfatterne konkluderer med at «white grievances; views of immigration, Muslims, and blacks» var drivkraften bak Trumps valgseier. Økonomi er en del av bildet, men på en annen måte enn man ofte tror. Forfatterne lanserer begrepet «rasebasert økonomiforståelse»: Det er ikke nødvendigvis ens egen økonomiske situasjon som er viktig, men at en mister arbeid og andre privilegier til grupper en ikke liker, det vil si innvandrere og afroamerikanere. Trump-velgernes største utfordring i livet er ikke økonomisk, men kulturell, nemlig marginalisering. De er ikke så bekymret for det de selv har, men det de mister til andre grupper, dem som de ikke liker.   En av bokens mest interessante deler handler om det republikanske primærvalget, som jo overrasket mange. Der viser forfatterne av  Identity Crisis  at Trump vant først og fremst fordi han var den kandidaten som republikanske velgere var mest enig med. Da Trump lanserte sitt kandidatur, fikk han mye kritikk for utsagnet om at mexicanerne sendte voldtektsmenn og kriminelle til USA, men det er lett å glemme at «68 percent of Republican primary voters believed that Trump’s statement about Mexican immigrants being rapists who bring drugs and crime into the country was ‘basically right’». Det samme gjelder forslaget om å forby muslimer innreise i USA, som fikk støtte av rundt 60 prosent av republikanske primærvelgere. En opplagt konklusjon blir da at «Trump tapped into beliefs, ideas, and anxieties that were already present and even well established within the party. His support was hiding in plain sight». Trump var med andre ord den republikanske politikeren i USA som best representerte hva republikanske velgere mente.  Den hvite nasjonalismen er dermed det nokså synlige limet som holder den brokete republikanske koalisjonen sammen. Støtten til Trump trenger ikke gjøres mer komplisert enn den er. Når tilhengerne til Trump veiver med amerikanske flagg og roper «USA, USA», så ser de for seg et USA der den hvite majoriteten dominerer landets politikk og institusjoner.  Les mer:   USA drukner i konspirasjonsteorier En politisk entreprenør Identity Crisis  er på alle måter et imponerende arbeid, der forfatterne kombinerer flere datasett med anekdoter og mediedekning fra valgkampen i 2016. Bøker som forklarer Trumps støtte med tørre statistiske fakta er nødvendige, men det blir likevel noe som mangler. Trump var ikke bare en vanlig republikansk kandidat, han var en politisk entreprenør. Han sa ting ingen har sagt før, og brøt regler ingen trodde det var mulig å bryte. Det var ikke bare hva Trump sa, men hvordan han sa det som fikk mange hvite velgere til å reise seg fra godstolen i USA og tenke «denne mannen har faen meg skjønt det, dette er kandidaten vi har ventet på!».  Retorikken som våpen I boken  Faking the News: What Rhetoric Can Teach Us about Donald J. Trump  påpeker Ryan Skinnell paradokset i Trumps suksess på følgende måte: «Despite the soundness of political science fundamentals, Trump’s election feels so disruptive because he weaponized rhetoric to pervert the liberal norms of American politics and American political discourse.» Spørsmålet er jo om retorisk teori kan hjelpe oss med å begripe det ubegripelige? Hvordan var det Trump gjorde retorikken om til et våpen, og hvorfor var det så effektivt?  I  Faking the News  har forfatterne rotet rundt i den retoriske verktøykassen og kommet opp med en rekke kandidater som skal hjelpe oss å forstå Donald Trump. Boken lider generelt under de fleste retorikkantologiers hjelpeløshet, nemlig at hver enkelt forfatter slenger ut et retorisk begrep og filosoferer litt rundt det uten at dette på noe tidspunkt knyttes sammen i en helhet. Retorikkens litt slentrende form, der forholdet mellom teori, metode og empiri alltid er litt uklart, gjør også at enkelte av bidragene får et preg av magasinartikler mer enn vitenskapelige bidrag. Retorisk univers Når det er sagt, lanserer boken en del spennende hypoteser om hvordan Trump kan forstås. I bokens beste kapittel, «Demagoguery and the Donald’s Duplicitous Victimhood», av Michael J. Steudemann, argumenteres det for at Trump må forstås som en demagogisk taler, og ikke en klassisk politisk taler. Demagogiske argumenter har helt andre krav enn klassiske politiske argumenter, fordi «reasoning is all about who belongs in the tribe». Helt sentralt i dette retoriske universet er forestillingen om at en selv er et offer for onde krefter som truer stammens fremtid. Dermed blir politikk ikke et spørsmål om politiske saker og substans, men et spørsmål om gruppeidentitet. Videre er hva en føler og hvor sterkt en føler det avgjørende for om noe er sant og troverdig. Grunnlaget for identifikasjon mellom Trump og hans retoriske publikum hviler på en felles offerforståelse: «Trump asks his audience to share his feelings that the world is unfair and set up to harm them, even if those feelings have no basis in material reality. This, in turn, motivates them to put their faith in the speaker and withdraw from the risks of democratic pluralism.»  I offerretorikken er Trump helt på linje med sin europeiske parallell, rikmannspopulisten Silvio Berlusconi. Berlusconi mente seg forfulgt av «kommunistiske» dommere og misunnelige politiske motstandere. Han omtalte seg selv på et punkt som «without doubt the person who’s been the most persecuted in the entire history of the world and the history of man». En demagogisk president Der  Faking the News  er tynn på både teori og metode, er Jennifer Merciecas  Demagogue for President: The Rhetorical Genius of Donald Trump  langt mer overbevisende. Mercieca har gått grundig til verks, og har «watched and rewatched every Trump rally. I’ve transcribed most of them. I’ve read Trump’s books. I’ve watched all of his interviews and read his tweets». Basert på dette materialet har hun forsøkt å lage et helhetlig retorisk analyse som kan hjelpe oss med å forstå Donald Trumps retorikk og hans appell til sitt publikum.  I motsetning til bidragsyterne i  Faking the News  skyr ikke Mercieca unna etikkdebatten og hevder at «the tools of rhetoric and argument should help us solve problems and not be used for manipulation». Hun mener at det Trump driver med, er «weaponized rhetoric» som underminerer amerikansk demokrati. I likhet med Steudemann i  Faking the News  mener Mercieca at Donald Trump best kan forstås som en demagogisk taler, og hun drar linjene tilbake til Kenneth Burkes kjente essay der han analyserte retorikken i Hitlers  Mein Kampf . Burkes hovedpoeng var at retorikken var låst i et evig drama mellom identifikasjon og splittelse, og at det ene ikke kunne eksistere uten det andre. Samtidig var han klar over at retorikkens makt til å binde grupper sammen og skille dem fra hverandre, kunne misbrukes. I analysen av  Mein Kampf  omtaler Burke konspirasjonsteorien om jødene som «a snakeoil that made such a sinister unifying possible within his own nation», og han konkluderte med at «this unity, if attained on a deceptive basis, by emotional trickeries that shift our criticism from the accurate locus of our trouble, is no unity at all».  Trumps retorikk under lupen I analysen av Trumps retorikk skiller Mercieca mellom de retoriske teknikkene som brukes for å skape en felles gruppeidentitet, og de teknikkene som skal skape splittelse og avstand til andre grupper. Trumps viktigste teknikker for å appellere til sin egen gruppe er appell til folket ( argumentum   ad populum ), appell til amerikansk eksepsjonalisme og dobbeltkommunikasjon ( paralipsis ). Det beste eksempelet på Trumps ad populum-argument er den langvarige kampen mot «politisk korrekthet» og overbevisningen om at hans egne supportere satt med innsikter og livsvisdom som en korrupt politisk elite nektet å anerkjenne. Appellen til amerikansk eksepsjonalisme er en klassiker i amerikansk politikk, men Trump har laget en spesiell vri på det. For presidenter som Ronald Reagan og Barack Obama handlet den amerikanske eksepsjonalismen om at det amerikanske demokratiet var et sted der alle hadde en mulighet, og et sted der drømmer kunne bli til virkelighet. I sin avskjedstale snakket Ronald Reagan om USA som «a shining city on a hill», mens Obama ofte vendte tilbake til temaet at USA alltid var på vei «towards a more perfect union». Trumps appell til amerikansk eksepsjonalisme er både smalere og mer negativ. Trumps historie i valgkampen i 2016 handlet om et USA som hadde mistet seg selv, et taperland som ikke hadde noen fremtid, fordi politisk korrekte eliter hadde ødelagt det. De politiske korrekte taperne kunne derfor ikke være med på Trumps nye vinnerlag der han skulle «make America great again».  Paralipse betyr egentlig å utelate eller sette til side, og i amerikansk politikk går denne teknikken ofte under betegnelsen «the non-denial denial», en later som en ikke sier noe samtidig som en faktisk sier det. Trump er ikke den første amerikanske politikeren som har benyttet seg av dette. Da Hillary Clinton i 2008 ble spurt om hun trodde at Obama var hemmelig muslim svarte hun: «Nei, nei. Så vidt jeg vet er det ikke noe i de ryktene». På samme måte later Trump som han hele tiden bringer ting han har hørt eller noe «man bør se nærmere på», videre til offentligheten. Samtidig gir paralipsen alltid en retrettmulighet. Hvis noen anklager Trump for å spre rykter og konspirasjonsteorier, kan han bare svare at det ikke var hans ide. Han var bare budbringer.  Et godt eksempel er den vanvittige påstanden under primærvalgkampen om at faren til Ted Cruz var involvert i drapet på John F. Kennedy. Da Trump ble presset av journalist, svarte han bare: «But there was a picture on the front page of the National Inquirer, which does have credibility, and they’re not going to do pictures like that because they get sued for a lot of money if things are wrong.» En annen teknikk han ofte bruker, er at han ikke har lest eller satt seg inn i de tingene han sprer videre, og dermed ikke kan holdes ansvarlig for. På denne måten kunne Trump hevde at han ikke visste at Proud Boys var en nazigruppe eller at det han akkurat retweetet, var høyreekstrem propaganda.  Splittelsens retorikk Mercieca deler Trumps splittende retoriske teknikker inn i personangrep ( ad   hominem ), trusler ( ad baucalum ) og objektifisering ( reification ). Det er disse Donald Trump bruker for å angripe sine fiender og holde dem nede.  Personangrep kan noen ganger tilhøre politikkens mer lystige og uformelle sider. Winston Churchill beskrev en gang Labour-lederen Clemet Attlee som «a modest man with much to be modest about». Da Jørgen Kosmo ikke ble med i Gro Harlem Brundtlands regjering i 1990, humret Einar Førde: «det er ikke rart han ikke er blitt justisminister, han ser ut som en italiensk lommetyv».  For Trump er personangrepet et retorisk våpen han bruker med stor presisjon. Trump har spesialisert seg på en type personangrep,  epiteten , der alle personnavn gis et adjektiv som kan være rosende eller nedverdigende. I muntlige kulturer ble dette ofte brukt slik at en lettere skulle kunne huske karakterer og forbinde dem med noen egenskaper. De fleste av oss kan ingenting om norske konger i middelalderen, men vi klarer likevel hoste opp Harald Hardråde, Magnus Berføtt og Sigurd Jorsalfar. De virkelig skarpe får også med seg Inge Krokrygg.  Fanget i sine kallenavn På samme måte husker de fleste lite fra den republikanske primærvalgkampen i 2016 bortsett fra «Lyin’ Ted», «Low-Energy Jeb» og «Little Marco». Personangrepene i den republikanske primærvalgkampen var ekstremt effektive fordi motstanderne ikke visste hvordan de skulle håndtere dem, og mange ble fanget i kallenavnet Trump hadde tildelt dem. Et angrep virker sjelden hvis det ikke har et snev av sannhet i seg, og da journalister fant en sovende dame på et valgkamparrangement til Jeb Bush tenkte de at kanskje Trump var inne på noe med «Low-Energy Jeb». Mange journalister brukte også Trumps kallenavn på kandidatene og forsterket dermed Trumps narrativ. Kallenavn har det ved seg at de svarer på sentrale nyhetskriterier om forenkling og kontrovers. Den ultimate seieren for Trump var da Ted Cruz innrømte at han gjemte seg på do for å gråte etter at han hadde trukket seg fra primærvalgkampen. Han ville ikke gi Trump gleden av å beskrive klynkingen som en forvandling fra «Lyin’ Ted’ into ‘Cryin’ Ted».  Historien om «Crooked Hillary» fungerte også forbausende bra i selve valgkampen, siden det tilsynelatende ble bekreftet av en jevn strøm av negative nyheter der Clinton til stadighet ble fremstilt som en karakter som drev med lyssky virksomhet.  Trumps utfordring i den pågående valgkampen er at personangrepene ikke treffer og går i alle retninger samtidig. «Sleepy Joe» var visst ikke senil likevel, og «Phony Kamala» er ikke så veldig rar. Strategien med å knytte moderate Joe Biden og Kamala Harris til «Crazy Bernie» og partiets radikale fløy fungerer heller ikke.  Mikser personangrep og trusler Trumps personangrep er ofte blandet med trusler, enten mot personene han selv angriper eller mot andre institusjoner. Hillary var ikke bare korrupt, hun burde vært i fengsel. Den samme kombinasjonen bruker han for å holde hele det republikanske partiet i et jerngrep. Alle som utfordrer Trump, kan forvente seg en blanding av personangrep og trusler og blir presset ut av partiet. Senatorer som Jeff Flake og tidligere justisminister og senator Jeff Sessions, som talte Trump imot, fikk skyllebøtter og verbale trusler, og har i dag ingen posisjoner i det republikanske partiet. Denne strategien har også den paradoksale effekten at folk Trump tidligere har ydmyket på det groveste, tvinges til å vise ham respekt. Bare spør Ted Cruz hvordan det føles å kysse hånden til noen som har kalt konen din stygg og anklaget faren din for å være med å drepe John F. Kennedy.  Mens personangrepene og truslene brukes spesielt for å holde både interne og eksterne politiske fiender i sjakk, er objektiviseringen viktig for å skille Trumps velgere fra dem som ikke er ekte amerikanere. I primærvalgkampen beskrev Trump den amerikanske nasjonen som ren, men nå er renheten ødelagt av ulovlige innvandrere, muslimer og terrorister. En stor mur skulle bygges for å holde «bad hombres» ute av landet og muslimene skulle nektes innreise til USA.  Trumps effektive retorikk Styrken ved Merciecas analyse er at alle de retoriske teknikkene belegges med en mengde eksempler fra både primærvalgkampen og selve valgkampen i 2016. I stedet for å se på disse strategiene isolert setter hun dem sammen i et retorisk byggverk. Det er kombinasjonen av disse retoriske teknikkene som gjør Trumps retorikk effektiv.  På et typisk massemøte med Trump er alle de seks teknikkene i bruk samtidig og forsterker hverandre gjensidig.  Ad populum  brukes for å angripe den politiske eliten og rose egne supportere. Samtidig brukes dobbeltkommunikasjon til å spre de villeste konspirasjonsteorier uten å ta ansvar for dem, mens appellen til den amerikanske eksepsjonalismen løfter frem hvite mennesker som det egentlige og ekte USA. Fiendebildet settes enkelt på plass ved hjelp av trusler og personangrep mot alle kritikere, mens objektiviseringen av innvandrere og minoriteter dehumaniserer grupper som ikke tilhører Trumps retoriske fellesskap.  Alle angrep møtes effektivt med  tu quoque  (latin for «og du også»). Anklager man for eksempel Trump for å være rasist eller nedverdigende mot kvinner viser han bare til en gang noen andre, som han ikke liker, gjorde det samme. Høydepunktet i denne «alle er hyklere»-strategien var Trumps pressekonferanse under valgkampen i 2016 sammen med kvinner som mente at Bill Clinton tidligere hadde trakassert dem seksuelt.  At noe er retorisk effektivt betyr ikke at det er rasjonelt eller etisk ønskelig. Hvis man slår opp  ad populum, ad baucalum  eller  ad hominem  i  Sourcebook of Rhetoric  står alle tre oppført som logiske feilslutninger. De er logisk ugyldige og usaklige måter å argumentere på. Ifølge Mercieca ligger tragedien i Trumps retorikk i dens evne til å ødelegge opplyst debatt: «Trump’s rhetorical strategies of manipulation, distraction, and obfuscation denied his followers their right to consent to the government under which they live, which made his rhetoric dangerous for democracy itself.» Den amerikanske tomheten Merciacas grep med å dra inn den klassiske forskningen på demagoger og trekke paralleller til mellomkrigstiden har mye for seg. Boken bruker også mye tid på å forklare hvilken retorisk situasjon Trump befinner seg i, og hun referer hyppig til  How Democracies Die  av Steven Levitsky og Daniel Ziblatt. Trumps retorikk kan bare lykkes i et samfunn som allerede er i ferd med å revne i to, og hvor tilliten til politikere og sentrale institusjoner er i fritt fall.  Samtidig blir det litt plumpt å fremstille Trump som en moderne variant av Hitler, selv om mange av de retoriske grepene ligner. Trump har åpenbart demagogiske ferdigheter, men hans største ferdighet er som showmann og PR-entreprenør, ikke som ideolog. Det smerter meg å skrive dette, men Donald Trump er stor underholdning. Hvis man noen gang skal lage en TV-serie om et demokratis død, vil ingenting kunne overgå det ville dramaet Trump har satt opp på livets scene i det amerikanske demokratiet.  At tomheten skal seire over substansen er det nærmeste vi kommer et slags  Leitmotif , et ledemotiv, i de mange hyllemeterne som finnes med forskning på politisk kommunikasjon. I 1962 publiserte den amerikanske historikeren Daniel Boorstin boken  The Image: A Guide to Pseudo-Events in America . Boken var et sviende oppgjør med den innholdsløse populærkulturen der vanlige mennesker ble gjort til guder, uten at de hadde noen annen kompetanse enn å være kjent.  I boken lanserte Boorstin klassiske begreper som «famous for being famous» and «well-known for well-knownness». Lenge før noen hadde tenkt tanken om at man kunne lage reality-TV, skjønte Boorstin potensialet som lå i å simulere virkelighet som underholdning, og han forutså med nærmest profetisk presisjon den amerikanske offentlighetens epistemiske kollaps. Eller som han tørt bemerket: «We have become so accustomed to our illusions that we mistake them for reality.» Boorstin så med gru frem til den dagen amerikanerne forventet at deres eget politiske liv skulle være «the Greatest Show on Earth».  Et lignende poeng ble fremmet av teknologikritikeren Neil Postman i 1986, i en liten bok med den fengende tittelen  Amusing Ourselves to Death . Postman tok utgangspunkt i fremtidsscenarioene som skisseres i George Orwells  1984  og i Aldous Huxleys  Brave New World . Orwell så for seg en fremtid med ubegrenset overvåking og undertrykkelse, mens Huxley så for seg det motsatte. Huxleys idé var at folk kom til å elske og omfavne teknologien som sluttet å få dem til å tenke. Det kom aldri til å bli noe behov for å forby bøker, for i det moderne mediesamfunnet var det ingen som orket å lese dem.  Postman hadde mest tro på at Huxley fikk rett. Allerede i 1986 mente han at amerikansk offentlighet var blitt et innholdsløst teater: «Amerikanere snakker ikke med hverandre lenger, de underholder hverandre. De utveksler ikke ideer, de utveksler bilder. De argumenterer ikke med forslag, de argumenterer med utseende, kjendiser og reklamer.» Trumps største og eneste talent Trump kan betraktes som Postman og Boorstins ultimate mareritt – det endelige beviset for at tomheten har seiret over substansen. Trump har ingen politiske evner i klassisk forstand. Han leser ikke dokumenter, er totalt uinteressert i vanskelige detaljer og synes folks hverdagsproblemer er kjedelige. Etter det første halve året som president fortalte Trump at «this is more work than in my previous life. I thought it would be easier». Trump kjedet både seg og tilhengerne sine, og i Trumpworld finnes det ingen større synd enn kjedsomhet og mangel på underholdning. Derfor bestemte han seg for å gjøre det han likte best, nemlig å lage show, fyre opp kjernevelgerne og gå til krig mot alle sine fiender. Trumps største og eneste talent er evnen til å iscenesette seg selv på en måte som får oss alle til å slippe det vi holder i hendene, og tenke «dette er så vilt at det må vi få med oss». I  Identity Crisis  påpeker forfatterene hvordan «the daily Donald show sucked up the media oxygen and the rest of the Republican presidential candidates were left desperately gasping for air».  New York Times  beskrev på et tidspunkt Donald Trump en «breaking news event», og la til at han hadde bygget hele kampanjen sin rundt «nothing so much as his singular ability to fill cable news’s endless demand for engaging content».  Suger oksygenet ut av den offentlige samtalen I kampen mot kjedsomheten har Trump alltid hatt en alliert i amerikanske medier. Presidenten i CNN, Jeff Zucker, jublet av glede da Trump entret valgkampen i 2016 og sa til medarbeiderne sine at «these numbers are crazy, crazy». Administrerende direktør i CBS Television, Leslie Moonves, oppsummerte Trumps vekst med at «it may not be good for America, but it’s damn good for CBS».  En viktig grunn til at Trump vant både den amerikanske primærvalgkampen og presidentvalget i 2016 var rett og slett at alt handlet om Trump hele tiden. For Trump var all PR lik god PR i en slik grad at det knapt ble plass til andre kandidater enn ham selv. Nyhetsanalyser av primærvalgkampen viser at Trump fikk seks ganger mer dekning i amerikanske medier enn de andre kandidatene. Analyser av dekningen av selve valgkampen mot Hillary Clinton viste også at nyhetsdekningen stort sett var negativ, men Clinton fikk like mye negative omtale som Trump. Dermed klarte Trump å utnytte det forslitte journalistiske idealet om balanse til egen fordel.  Mercieca er inne på det samme i  Demagogue for President  når hun skriver at: «Part of Trump’s success was that he dominated the public sphere by saying things so outrageous that we could not look away. Another part of Trump’s success was that he dominated the public sphere by saying things so outrageous that we had to respond to him. Trump trolled the nation to win the presidency in 2016.» Trumps evne til å dominere dagsorden og suge oksygenet ut av den offentlige samtalen, er grunnen til at autoritære politikere over hele verden nå ser til USA for inspirasjon. Selv om Trump taper valget i 2020 vil vi se flere politikere som kopierer Donald Trumps retoriske strategier, rett og slett fordi de er så effektive.  Historikeren Federico Finchelstein har pekt på  hvordan Trumps suksess ikke bare har inspirert høyrepopulister mens også konservative og sosialdemokratiske partier i Europa og Latin-Amerika. Det er derfor svært sannsynlig at Trumps retorikk snart kommer til en valgkamp nær der du bor.  Referanser: Jennifer Mercieca,  Demagogue for President: The Rhetorical Genius of Donald Trump  (College Station: Texas A&M University Press, 2020). John Sides, Michael Tesler & Lynn Vavreck,  Identity Crisis :  The 2016 Presidential Campaign and the Battle for the Meaning of America  (Princeton: Princeton University Press, 2018). Ryan Skinnell, red.  Faking the News: What Rhetoric Can Teach Us about Donald J. Trump  (Exeter: Imprint Academic, 2018).  Denne artikkelen er publisert på nettsidene til   Magasinet Kairos 29. oktober 2020 . Tekst:  Doktorgradsstipendiat Ketil Raknes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• HR, ledelse, markeds­føring og kommunikasjon

  for-studenter / studier-i-utlandet / Utvekslingsmuligheter / hr-ledelse-markedsforing-og-kommunikasjon

  Bachelor Master