Søk

Resultat

• Devised theatre: EGO SOM EN SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM

  om-kristiania / kalender / devised-theatre-ego-som-en-seksuelt-overforbar-sykdom

  Visning med halve klassen på 2. året Bachelor i skuespill.

  
• What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / what-can-we-learn-from-a-swedish-fashion-brand-to-innovate-for-a-sustainable-future

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Professor Nicholas J. Ind on sustainability  Innovation is both a curse and a blessing. On the one hand, innovation encourages us to consume. We feel we must have that latest version of the smartphone, with all the consequent negatives involved in the mining of the materials inside it and in end-of-life disposal. On the other hand, innovation can help us to contribute to the world and to reduce our impacts. Our research shows that conscientious businesses can, and do, innovate new products, services and business models, that both appeal to consumers and help reduce consumption impacts. This is not because these businesses are more virtuous than others (although sometimes they are), but rather because they see the potential of innovation to deliver social, environmental and commercial benefits. Just look at the way Spanish fashion brand, Ecoalf, enables us to buy products made of recyled materials such as used car tyres, coffee grounds and plastic, and support the work of Mediterranean and Thai fishermen to upcycle the oceans through the recovery and reuse of waste. Conscientious innovation at the core of business A conscientious approach to innovation is rooted in the belief that by thinking critically about stakeholder needs (including those of the planet) it is possible to do the right thing and to build a profitable business.  Companies, such as Patagonia and Unilever (numbers 1 and 2 on the 2023 GlobeScan/SustainAbility Leadership Survey) adopt this approach because they are driven by a transformative purpose, but they also reap the benefits of more engaged consumers, ecosystem partners and employees. In this way, conscientious innovation goes beyond traditional approaches to corporate social responsibility and sustainability as adjuncts to business strategy, and makes them core to what the business does. As Alan Jope, CEO of Unilever, notes, the big and escalating challenges of climate change and social inequality "requires business to step up and play a key role." Businesses must look outwards as well as inwards To become a conscientious innovator, a business has to look outwards to understand the stakeholders within its ecosystem and inwards to assess its own competencies and resources. In so doing, it needs to assess the role of sustainability in the decision-making of stakeholders and the viability of developing new conscientious business models. There are different strategies a company can adopt, such as slowing down consumption by enhancing durability and encouraging consumers to change their behaviours, designing circularity into processes, promoting repair, resale and rental, and making social impact integral. An example of a conscientious innovator is the Swedish fashion brand, Asket. Founded in Stockholm in 2015, Asket had a clear purpose from the outset, which was to enable consumers to live with less, by promoting a limited range of classic, high quality fashion items that would be long-lasting. The implication of this was that the products had to be researched and tested, supply chains had to be rigorously evaluated, repair and resale offered and total transparency practised as a means of validating quality. When someone purchases an Asket product they get an Impact Receipt, which shows the water, energy and CO2e emitted at the different stages of the production process and the margin made by Asket. Based on customer research, the receipt also specifies the number of times the product can be expected to be worn. LESS IS MORE: The Swedish company Asket promotes a range of high quality fashion items that are long-lasting. Their receipts show water, energy and CO2e emitted. Foto: Asket Co-founder August Bard Bringéus says: "So even if you don't care about social conditions or environmental impact, so long as you're interested in quality goods, you will appreciate that storytelling and knowing where your goods come from. And that's kind of the key driver to helping people live with less also. Once you know the story of your garments, you will appreciate them more." Getting there Innovation can be a driver of progress, as long as it a) creates value that strikes a reasonable balance among a company's stakeholders; b) fosters sustainability and helps to regenerate the planet; c) delivers social impact. However, there are challenges that have to be tackled. Balancing the needs of stakeholders is not necessarily a win-win and often involves a moral cost: what might seem a win for consumers might be a loss for employees and suppliers. Also, changing consumer behaviour is challenging. Unilever's Sustainable Living Plan (2010-2020), which involved decoupling growth from environmental impact, was difficult to realise, because around two-thirds of that impact came from consumer usage. Finally, some stakeholders argue against the involvement of business in social and environmental issues and see only costs and not opportunities. Ranged against the sceptics are businesses that use challenges as inspiration for thinking in new ways and using conscientious innovation as a way of both doing good and generating profit. References: Ind, Nicholas, and Iglesias, Oriol (2022). In Good Conscience:   Do the right thing while building a profitable business , Palgrave. Baumann-Pauly D (2020)   Why Cobalt mining in the DRC needs urgent attention , 29 October 2020, Council on Foreign Relations. Lotzok K (2020)   Your mobile phone is powered by precious metals and minerals , 7 October 2020, Council on Foreign Relations. The Sustainability Institute by ERM:   GlobeScan / SustainAbility Survey: 2023 Sustainability Leaders This text was first published at ScienceNorway.no on the 11th of August 2023 with the following headline " What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future? ". Author: Professor Nicholas Jonathan Ind , School of Economics, Innoavtion and Technology, Kristiania University College We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Adidas’ Back to the Future Strategy

  kunnskap-kristiania / 2020 / 04 / adidas-back-to-the-future-strategy

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Brand Strategy The orientation when formulating strategy is to look forwards – to think where we need to be 3 years or 5 years ahead. Yet, it is only possible to implement strategies when they are seen to be authentic by employees and other stakeholders and when they build on the distinctive capabilities of the organization. To explore this need to understand the past when planning for the future, we conducted an in-depth study of the sports brands, adidas.  Adidas is an interesting case because of its long history and because it also consciously rejected its past with quite disastrous consequences. Read also:   Co-creation of Brands The Adidas Story Adidas, dates back to 1924 when it was known as the Gebrüder Dassler Schuhfabrik.  It was started by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler and his brother Rudolf. From the early days, it reflected Adi Dassler’s interests in sports and his approach to innovation which involved him in observing athletes, talking to them about their needs, and then experimenting with innovative ways of solving problems with new forms and materials. While it was a very successful business – with an athlete wearing Dassler spikes winning a gold in the 1928 Olympics and four times gold medal winner, Jesse Owens triumphing in the company’s shoes in the 1936 games in Munich – the second World War required that the company make army boots instead. Read also:   Svetter ut kunnskap om kundene dine   (in Norwegian) On its knees After the war, Adi and Rudolf fell out and went their separate ways, with Adi creating adidas and his brother, Puma.  Adidas continued Adi’s philosophy of industrialised craftsmanship and focus on athletes, even as the company scaled up in size.  By 1978, when Adi died, it was a billion dollar company with 4000 employees and dominated the world of sports shoes and clothing. Here though the company’s success unravelled. In a deliberate rejection of the past, the company set out on a new path, taking it into leisurewear and camping equipment. Adi’s extensive collection of sports shoes and his copious notebooks were put into storage and forgotten. Design and product quality deteriorated and employees were unclear as to the company’s direction. By 1990 the company was on its knees and the family sold the business. Read also:   How crisis Zoomed us away from Skype Discovering a gold mine As the company spiraled downwards, its managers sought salvation in two former Nike employees called Rob Strasser and Peter Moore. On their first visit to adidas they were taken on a tour of a small museum. Peter Moore remembers, “It only took about 5 minutes in the museum before I realized that these people had nothing but a gold mine in their hands and that they really had no idea what they had.” Moore and Strasser could see what adidas managers could not – that the company had a rich history that could be drawn upon to create a new strategy to revitalize the company. Read also:   Why consumers co-create Recovering from near bankruptcy They went back to Adi Dassler’s philosophy and developed a new range of performance products, called Equipment, that built on the brand’s history. Then they selected a few classic shoes from the adidas archive, updated them and sold them under the name Originals.  In a 250 word memo to the board, Strasser and Moore noted, ‘Adidas Equipment will be complemented by Adidas Originals. These were the leading sports shoes of their time. They were the Adidas Equipment of the 60s and 70s, just as Adidas Equipment today will generate the originals of the year 2000.’   The move was remarkably prescient. Originals saved the company and such shoes as the Stan Smith and the Superstar are still on sale today.  Recovering from near bankruptcy in 1989, by 1999 sales had recovered to €5.3 billion with profits of €398 million. Lyst til å forandre verden?:   Ta en Master i Innovasjonsledelse History has come to play a central role However this is not just a story of a 30 year old turnaround.  History has come to play a central role in adidas’s strategy. While it is one thing to uncover history, it is another to remember, curate and embed it. Adidas have realized this by rebuilding the company’s archive, building memory tools, producing a history book, creating a history management department and integrating the philosophy of Adi Dassler into its design of products and services. When it came to developing a new strategy in 2015, called Creating the New, that connection to the past was very evident.  As Peter Moore told us,‘What Liedtke [Chief Marketing Officer] and Gaudio [global creative director] have done with the brand, which is more or less an extension and expansion of the strategy Rob and I presented way back, really shows the power and durability of the Adidas brand.’ Three lessons on the use of History Reflecting on all the interviews we conducted with long serving employees, the meetings we attended and the archival material we looked at, we concluded there were three important elements. First, you have to institutionalise the use of history.   Particularly notable in the adidas case was the establishment of an active history management department that engaged itself in new product development.  Second, outsiders can play an important role.   While the value of the past wasn’t seen by insiders, it was very quickly realized by the former Nike managers, who saw things with new eyes. Third, strategies are only effective if they are implemented.   And for that they need legitimacy.  It was interesting when we interviewed those adidas employees who were there in 1990 and the emotional engagement that they had with a strategy that felt to them authentic.  One of them told us, As funny as it sounds, I remember the goosebumps I had when they [Moore and Strasser] for the first time made me and many others really, really proud of where we work, and understand what a great brand it is.’ References: Iglesias, O., Ind, N., & Schultz, M. (2020).   History matters: The role of history in corporate brand strategy.  Business Horizons, 63(1), 51-60. Ind, N (2017):   adidas: rediscovering the source of its success.   Case Study. Oxford University Centre for Corporate Reputation. Photo: Adidas was established in 1924 by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler (picture) and his brother Rudolf (Photo – Adidas). Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.
• Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger

  kunnskap-kristiania / 2023 / 10 / Slik-gjenkjenner-du-musikk-som-en-bestemt-sjanger

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Øysten Sørensen - aka artisten Solon - om vokalteknikk Når noen synger « aaaaa ooooiiiii » , hva er det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller heavy metal? H va er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik stemning ?    – Det handler om plasseringen av lyden , sier Øystein Sørensen , førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.    Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte student s stemme , og går under artistnavnet Solon .     – Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang , gregoriansk sang , vil være i hoderegisteret.   Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg :   oooo o . Lyden ligger oppe mot ganen , et sted inne i hodet ; det er så man formelig kan se glorien når han synger.   Så , uten å pause , drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet , den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii - rasp med e t tyn som om han b ærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham .     Vi er over i flamencoen.   Å skape stemning gjennom stemmebruk   – I flamenco kan du dra på uten at det blir for mye; det ligger i uttrykket at det skal over . Det er mye smerte og drama, et uttrykk som viser at det er enda ver re enn du tror .    Teksten forsvinner i bakgrunnen , vokalen er i sentrum . Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til m elodien When I listen   samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas .    – Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en soleá , som er en av de tradisjonelle formene innen flamenco.    A lle fraseringene Molinas gjør – det vil si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien og følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá -formen. Improvisasjonen er gjort på stavelser, ikke ord , s om tralling i norsk folkemusikk . I stedet for den norske sudelidei og tra - la - la , bruker flamencosangerne ay-ay-ay , re-le-le o g andre lydsammensetninger som fungerer som bindeledd og gjerne improviseres . S ørensen snakker ikke særlig mye spansk .    – Det er ikke så farlig om du ikke forstå r al le ordene . Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, o g så plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at musikken beveger deg.     S pørsmålet han søker svar på i sin kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokal teknisk skal få til å uttrykke forskjellige følelse r , sette de ulike stemningene . Det er dette han jobber med når han utvikler vokal .     – Teknikken din påvirker deg og utrykket ditt . D en skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort gjort å glemme dette når man jobber med vokal teknikk , sier han .    Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk , en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrument er . S amspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper en potpurri av sjangere .   I låten Amare , Amor and Amour   siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en blomstrende vårdag . A capella -låten « Royal sleep   luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme er det eneste du behøver å forholde deg til. Han drar oss med gjennom jazz og Zappa -inspirert e geip, og fra rap til melodien   Høstmorgen , som åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk mosk é i soloppgang . Solon forklarer :    – I introen, som er improvisert, forestiller jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i følelsen og forestillingen når man synger. « Jeg sitter på en kamel og rir forbi en minaret », forestilte jeg meg.    Målet var at melodien skulle gå til stemmens ytterpunkter tonalt.    – Den beveger seg fra helt nederst til helt øverst i mitt register, sier han.      Forsker i stemmers palett   Sørensen sier at den enkelte må tenke og kjenne etter hva lyden betyr for akkurat s eg. For det er lyden du bruker når du synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene du lager, lydene du hermer?    – Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike lydene rent teknisk . Jeg har lært å herme lyder og ord og de gir en følelse og en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til slutt er du det. Det er nesten skummelt.    Men på tross av årelang utforsking, kan han bare gå inntil et visst punkt innen et fremmed uttrykk, forteller han.     – Jeg b ruker fargene i de ulike uttrykkene og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om hvor fælt det er i Harlem , for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den smerten som ligger i rap eller i flamenco . Me n jeg kan låne uttrykket.    Så han snakke-synger , rapper, bruker tonaliteten i skalaen . Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.    – I rap handler det om perkusjon , det vil si slagverk , rytmen . Stilen gjør at det tekstlige budskapet kommer mer i fokus – når du fjerner melodien , står teksten og stemmen igjen. K onsonantene blir tydeligere. Jeg fjerner «sødmen» som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har , og skaper et helt annet uttrykk .      Stemmebruk handler mye om kroppsbevissthet   Når han underviser, handler det blant annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og lavt de kommer.    Noen blir hese når de synger, og det handler som regel om at de er anspent.    – Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.      – Det er ikke stemmebåndene som lager den vrengen , det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange bruker denne  vrengen  som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger. Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.   Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling av hele stemmeregisteret.   – Ingen har samme palett. Og i overgangen mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk . Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang, ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det .   Rent teknisk handler det mye om pusten, forklarer han. Stemmen må ha støtte; luftstrømmen må være jevn for at stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er kroppsbevissthet.   – Hvis du bøyer hodet bak eller fremover, vil du merke at stemmen endrer seg. All muskulatur i halsen og i nakken påvirker med andre ord stemmen – så kroppsbevissthet er en viktig del av vokaltrening, sier han.    Tidligere snakket man blant annet om hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å synge feil. Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 18. oktober 2023 under tittelen " Her er forklaringen: Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger ."   Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Tilrettelagt pensum

  om-kristiania / biblioteket / pensumlister / pensum-for-studenter / tilrettelagt-pensum

  Tilrettelagt pensum
• Reiser verden rundt som lydtekniker og gitarist

  aktuelt / 2020 / 03 / reiser-verden-rundt-som-lydtekniker

  Etter at Anders Gjelsvik fullførte bachelorgraden i musikkproduksjon i 2017, har en karriere innen musikkbransjen blitt en realitet. Ved siden av å være lydtekniker i Oslo turnerer han med okkult metal-bandet Acârash, som gitarist. Anders er født og vokst opp i Sandnes, men flyttet til hovedstaden for å studere musikkproduksjon. Han tok først et årsstudium og fortsatte med  påbygg til bachelor i musikkproduksjon på Westerdals, nå Kristiania.  – Jeg har spilt gitar siden ungdomstiden, og har hele tiden hatt en ambisjon om å kunne leve av musikk. Ikke nødvendigvis i form av det å spille gitar, men å jobbe med musikk på en eller annen måte.   La til rette for en karriere innen musikk  Anders ønsket seg en bred musikkfaglig utdanning, for å tilrettelegge for flere muligheter etter studiene. – Jeg valgte musikkproduksjon på Westerdals fordi det var såpass bredt og ikke minst flerfaglig. Det er ingen andre som har et tilsvarende tilbud med tanke på flerfaglighet. Og så får man tilgang på veldig bra utstyr og nyttige ressurser. – I og med at studiet ikke er sjangeravhengig har både studentene og foreleserne ulike musikalske referanser og preferanser. Det gjør at det blir et spennende og mangfoldig miljø, sier han.  Det er ingen andre som har et tilsvarende tilbud med tanke på flerfaglighet. Og så får man tilgang på veldig bra utstyr og nyttige ressurser. Under studietiden var han aktiv også utenfor skolen, og gjorde forskjellige jobber som lydtekniker.  – Som tekniker gjorde jeg mange giger og var med på en del turneer, og så var jeg frivillig på Chateau Neuf i Regimet. Det hadde jeg ikke fått anledning til om jeg ikke var student, forteller han.  Han har jobbet som lydtekniker for en rekke band, som Sagh , Blood Command og Sibiir . Festivaljobbing blir det også mye av, og hittil har han jobbet på et tjuetalls festivaler, blant annet Wacken Open Air , Inferno metal fest, Tons of Rock , Roskilde, Vinjerock, Øya , by:Larm og Summerbreeze Open Air. Turnerer med Acârash  I 2016 så det okkulte black metal-bandet  Acârash  dagens lys. Noen av medlemmene hadde bakgrunn fra The Void, bandet som på 90-tallet fikk avantgarde-status i det norske black metal-miljøet.   Anders var på utkikk etter et band, og kom over det nokså nyetablerte bandet via Facebook.    – Det var i januar 2018, og de hadde nettopp spilt inn sitt første album som hadde release samme vår. Jeg sendte over noen demoer og så møttes vi, forteller han. Det viste seg å være en god match, og hittil har han spilt over 20 konserter med bandet. I år skal de spille på en del festivaler, og har planlagt turné både i Norge og Europa.   – Hardt, dystert og catchy  Bandet kombinerer både black-metal, stoner og hard-rock. I tillegg til Anders består bandet av Lukas Paulsen på gitar, Sølve Sæther på trommer og Anlov Mathiesen på bass og vokal.   – Acârash har en interessant kombinasjon, hvor bandmedlemmene har referanser til black-metal, stoner og hard-rock. Resultatet er en interessant hybrid, som både er ganske hard og dyster, men likevel catchy, sier gitaristen.  Ellers har han også spilt med det brasilianske black metal-bandet  Bode Preto .   – De henter inn lokale musikere når de er i Europa, så jeg spilte bass med dem da de var her i 2018. De skal tilbake hit nå i år, så vi har en dialog på gang der, forteller Anders.      Oslo har det største miljøet  Etter å ha studert i Oslo, har Anders blitt boende. Han har etablert seg både som lydtekniker og musiker i hovedstaden, da miljøet for tyngre musikk er størst her.   – Folka i miljøet er veldig dedikerte, og det er helt klart Oslo som har det største miljøet innen de litt tyngre sjangrene. Og så er det kort vei til resten av Europa, sier han.   Ved siden av å avvikle livekonserter og gitarspilling jobber han som ordensvakt på Rockefeller og som bartender på Vaterland.    – Vaterland har en for meg relevant musikkprofil, så der møter jeg mange likesinnede, og det er kult, sier han.   Sjekk ut Acârash på Spotify: 

  
• Alle kan kjøpe aksjer

  om-kristiania / kalender / alle-kan-kjope-aksjer

  Hvorfor er det så få kvinner som investerer i aksjer? Kan ny teknologi gjøre det lettere? Velkommen til åpent arrangement med Børsgruppen Kristiania og Loftet!

  
• In the future, being around other people may prolong the lifetime of your smartphone’s battery

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / in-the-future-being-around-other-people-may-prolong-the-lifetime-of-your-smartphones-battery

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Technolgy  Today, smartphones are used to aid and improve all kinds of tasks in almost all aspects of daily life. Smartphones, however, are generally considered fairly resource constrained and their available power is the most constrained resource of all— without power the smartphone won’t function.    Not surprisingly, battery life has been identified as one of the most desired features of mobile devices.      A possible solution   For the purpose of improving battery life in settings where users are co-located, we conducted a study to measure the impact on the consumed smartphone energy when data were collected in a distributed manner. This means that every device shared the same data as opposed to every device collecting its own sensor data.    The results indicated that a shared distributed collection imposed less energy consumption than traditional approaches.   By opportunistically connecting to and sharing common computations with nearby smartphones, co-located users can compute tasks as ‘one entity’. The result of the computations done collectively is then available for all nearby devices and ensures that no computation is done more than once.    A more seamless travel experience   Let’s take an example of a near-future public transport application, taking advantage of the Be-in/Be-out paradigm. Be-in/Be-out is about enabling user’s of public transport to enter and leave vehicles without having to do any explicit action— a seamless, ticket free travel experience. In order to achieve this, heavy local computations are needed in order to estimate or verify if a user is actually on a public transport vehicle, which vehicle and how long the journey is, in order to achieve accurate ticketing.    The Be-in/Be-out scenario in public transport, is a very relevant scenario which we are currently researching through a joint research effort between fluxLoop, Kristiania University College and other public transport operators such as Nordland Fylkeskommune and Ruter.    Devices sharing the same data   In scenarios such as this, the smartphones of embarking and disembarking travelers can collaborate as one entity in order to calculate whether travelers are embarking, disembarking and which mode of transport the travelers are in.     Near-future public transport solutions are examples where opportunistic collaboration could prove beneficial. However, this approach could also be employed in any kind of scenario where devices are co-located and ambient sensor information needs to be collected and processed.   Cloud solutions are not necessarily the best solutions   The last couple of years, in order to combat the resource scarceness of mobile phones, many applications send heavy computation to the cloud for processing and the result is then returned to the device. This can significantly lower the resource consumption of mobile phones and contribute to a longer lasting battery.   At the same time, the concept of the Internet of Things (IoT) has emerged which has led to a drastic increase in connected devices. This, in turn, leads to elevated network traffic which potentially can cause latency and a heightened load on servers worldwide.    Not only does this affect the internet backbone and the service providers, but an increase in network usage from mobile devices might also incur added cost for the end-user. In addition, by sending data to the cloud it brings an added risk to security and introduces new attack vectors. Data can be intercepted on the way, or malicious employees working at the service provider can access and steal your data.    More processing on device may increase the security of mobile solutions   Security concerns, in combination with better hardware and more efficient algorithms has led to the computations again being moved back to the users’ devices. However, the issue of available power on mobile devices still persists. This is quite the predicament!    On one hand you have a significant reduction in energy consumption on the user’s device and on the other you have a significant increase in network load and additional security concerns. It is currently hard to deal with all these issues, however, on-device processing and opportunistic collaboration can help mitigate security issues to some extent.     A way to reduce energy consumption   It is difficult to say exactly which calculations are needed for different solutions in the future. However, for scenarios where multiple devices need to do the same calculations within the same context, collaborating on the computation is a viable approach. Through opportunistic collaboration it is possible to reduce energy consumption, while simultaneously keeping network traffic at a minimum.    In the future this solution might contribute to a more seamless travel experience with fairer pricing schemes and hopefully— once implemented, the travelers won’t notice a significant change in their device’s power consumption due to distributed work collaboration.    Referanser:   Skretting and T.-M. Grønli, "Distributed Sensor Data Collection Using Mobile Clouds for Public Transportation," in IEEE 17th International Conference on Intelligent Computer Communication and Processing, 2021.   Ma, Y. Zhao, L. Zhang, H. Wang and L. Peng, "When mobile terminals meet the cloud: computation offloading as the bridge," in IEEE Network, vol. 27, no. 5, pp. 28-33, September-October 2013, doi: 10.1109/MNET.2013.6616112. Text: PHD-candidate Anders Skretting, School of Economics, Innovation and Technology. Anders.Skretting@kristiania.no  

  
• How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / how-an-academic-lecturer-became-a-talk-show-host-on-zoom

  SCIENCE COMMUNICATION: Talk Show on Design and Architecture “Episode 5 of Trentini Talk Show will look into the future of retail architecture, the domain that will be the most affected by COVID19. We already understand that some typologies are not going to survive the retail crisis, which we have entered with the international lockdowns.” At the end of 2019, the research group ArchCommLAb, that I’m chairing, delivered a book manuscript on retail architecture Fashion Spaces/ a Theoretical View to Dutch publisher Frame. In the forthcoming book, we examine how retail architecture is evolving from being brandscapes to becoming fashion spaces. We suggested that the separation between brandscapes, where the spatial production is closely linked to the brand, and fashion spaces, which can be considered as autonomous and sustainable, lies in the fact that brands might lose control over results (McQuillan, Hansen, 2020). It is important to note that we look at fashion not just as a study of dress, adornment and clothing, but as a broader phenomenon of social change. Listen to Podcast:   Vésma Kontere McQuillan on Prada, Fashion Spaces, and Streetwear The release of the book was scheduled for May 28, 2020. Before the book launch came the date February 26, 2020, when the first coronavirus case was registered in Norway and March 12, when a national lockdown was announced. The release of the book is postponed until July 28, 2020. Read also:   Co-creation of Brands Would you like to host a Talk Show? Shortly after the lockdown took place, a week before Easter, Mareks Nemme from Trentini called me.   Trentini Spaces and Design   is a design Gallery, located in Riga, Latvia. Before COVID19, they sold high- end design furniture. Now their objective was to create a new platform for design discussions, the first talk show for architects and designers on Zoom. The idea behind the show is every week, on Thursdays,  to invite an internationally recognized professional in their fields such as architecture and design to discuss current topics in architecture and design. Trentini asked me to host the first season. Trentini Talk Show is a project I would never have imagined only two months ago. Read also:   Instagram skaper ny arkitektur   (article in Norwegian) I was not a TV show host but an academic lecturer I was not sure. On this point, Zoom was an unknown format for me. I was not a TV show host but an academic lecturer. I used to work with a visually strong presentation behind my back. The room was essential to me. I loved to come to space some time ahead of my lecture to make sure that the lights, sound, and position of the audience are working for me. I loved traveling with talks to try out different auditoriums created by other architects. Still, one of my favorites is the black auditorium by Kristin Jardmund Architects at Campus Vulkan, a signature building of Westerdals. Now, the venue is Zoom at the address  Zoom Video Conference. The idea of “room” has changed during the COVID-19 situation, and it was an opportunity to test the hypotheses of fashion spaces in practice through the talk show format. New and unexpected zone of social interaction The significant changes in public architecture started already in 2005 with the second digitalization wave when Web 2.0 applications brought changes in consumer’s social and everyday behavior patterns. It was the beginning of the internet’s severe impact on spaces; even it was a voluntary choice by then. Already in 2019, the design society extensively was communicating via smartphones with apps of social media such as Instagram, while the phone owner’s favorite physical space was defined instead by free wi-fi than particular architecture.  This year has brought us to a whole new and unexpected zone of social interaction between a retailer, who is the forcing power behind the retail architecture and their consumer. Right now, retailers do not sell products; they are trying to keep their communities via different types of social engagement, such as the talk show I’m hosting now.  How will design and architecture change when we go back to physical spaces? Trentini Spaces and Design, has, at least temporarily, turned from a design retailer into a design educator. Right now Zoom is a new site of cultural production, do we want it or not. Retail architecture is developing the way we predicted.  The question is – will be brands such as Trentini able to keep control over the cultural sites they are creating right now, and how it will change the architecture after we go back to physical spaces. But there is still time, and I’m thankful for those conversations with architects,  designers, and audience. What I have learned so far, the Zoom room has it’s benefits. The last talk was with   Sebastian Herkner , a German designer based in Offenbach am Main. He was in his studio, I was in Oslo, Trentini aired from their showroom in Riga while sitting on Herkner’s designed sofas, and design professionals from Stuttgart, Berlin, and Amsterdam joined our conversation. And while everyone is in different geographical places, the significant lesson I learned was an unexpected possibility to look another person in the eyes and connect in some not-yet- realized, imagined place. At the address Zoom Video Conference. Reference: Vésma K. McQuillan (2020): Fashion Spaces: A Theoretical View Paperback Frame Publishers. To be released on July 28, 2020. This feature article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania and first published on May 7, 2020. Text:   Vésma K. McQuillan is Professor at Westerdals Department of Communication and Design, at Kristiania University College, Oslo, Norway, where she also chairs the ArchCommLab research group. Currently, she is hosting   Trentini Talk Show , the first talk show for architects on ZOOM. Season one consists of eight episodes,   which airs from April to June 2020 .

  
• Spellemann eller spillkonsoll? Prosjektledelse kan brukes til så mangt

  aktuelt / 2020 / 06 / Spellemann-eller-spillkonsoll-prosjektledelse-kan-brukes-til-sa-mangt

  Norsk kulturbransje byr på mange spennende jobber, men for en som digger norsk metal eller vil beskrive seg selv som en gamer er det få ting som henger høyere enn å få jobbe for PlayStation eller i Indie Recordings. Det er her studentene Helena Bosdal og Celine Høie starter sin karriere. En hverdag med metal i Indie Recordings Celine Høie er andreårsstudent på Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring , og jobber nå i Indie Recordings ved siden av studiene. Dette er Norges største uavhengige plateselskap innen rock og metal, med band som Kvelertak, Satyricon, Gåte og Fight the Fight, for å nevne noen. Deltidsjobben fikk hun etter å ha hatt praksis i selskapet gjennom studiet. – Etter praksisperioden var ferdig var jeg så heldig å få en fleksibel deltidsavtale i plateselskapet. Jeg jobber stort sett tre dager i uken, noe som fungerer fint i kombinasjon med studier. Hun trives godt, og har mange ulike arbeidsoppgaver gjennom en uke.  – Jeg jobber primært med sosiale medier, publishing og synkronisering. I tillegg jobber jeg på mindre prosjekter, som arrangementsplanlegging og annet som krever en prosjektleder, forteller hun.  Hun beskriver jobben som både variert og spennende, og forteller at dette på ingen måte er en vanlig kontorjobb.  – Vi er mye utenfor kontoret, i forbindelse med fotoshoots, konserter og studiobesøk blant annet. Det gjør at ingen uke er lik, noe jeg liker godt.   Tok kontakt med sjefen selv på SpillExpo Praksisplassen kapret hun ved å spørre sjefen for plateselskapet da hun var på en spillmesse. – Kort fortalt møtte jeg sjefen for Indie Recordings, Erlend Gjerde, på SpillExpo i 2019. Jeg benyttet sjansen til å forhøre meg om mulighet for praksis, og fikk et intervju. Og nå er jeg her, sier andreårsstudenten.  Gjennom studietiden har hun lært mye, og det aller meste får hun bruk for i stillingen. – Jeg har lært om prosjektledelse, markedsføring og økonomi, som jeg bruker mye i hverdagen. Jeg tror likevel det viktigste for min del har vært det praktiske, og det å få jobberfaring i bransjen.  Bachelorgraden i prosjektledelse kunst og kreativ næring er praksisrettet og gir studentene verktøyene som trengs for å lykkes som prosjektleder i kulturbransjen.  – Prosjektene jeg har vært med på har gitt meg forståelse og innsikt i hvordan bransjen fungerer, og har også gjort meg mye tryggere på min egen kompetanse, avslutter hun.  PlayStation gjorde et unntak for Helena For Helena Bosdal begynte dialogen med PlayStation allerede i 2018, da hun kontaktet dem i forbindelse med lanseringen av spillet Detroit: Become Human.  – Jeg er streamer, og PlayStation var ansvarlig for distribueringen av spillet, så jeg kontaktet dem og spurte om jeg kunne få spillet så jeg kunne streame på lanseringsdagen. Det fikk hun og i ettertid holdt de kontakten gjennom diverse spillanseringer.  – I fjor høst ble jeg spurt om å være ambassadør for dem. Jeg var utrolig stolt over å bli spurt, og som ambassadør ble jeg invitert på arrangementer og opplevelser jeg ellers ikke ville hatt, forteller hun.  Det var altså slik hun fikk en fot innenfor hos PlayStation i Norge. Samtidig som dette studerte hun på Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring. Da hun kom til andre studieår og skulle søke praksis, visste hun allerede hvor hun ville – hun ville til PlayStation.  – De har egentlig ikke praktikanter, men de kjente jo meg fra før av, så de gjorde et unntak, sier hun. Fikk dra til København I løpet av studiene har studentene også mulighet til å ta valgemne. Da valgte hun å utvide praksisperioden. – Vi kunne velge å utvide praksisperioden fra to til tre måneder, så da gjorde jeg det, for å få mest ut av muligheten.  Hun visste at hovedkontoret for Norden lå i København, og forhørte seg om muligheten for å gjennomføre deler av praksisen der. – Det fikk jeg, og jeg endte opp med å være på kontoret i Oslo i januar og så hadde jeg februar og mars i København. Det var utrolig givende! Relevant for karrieren Da hun begynte på bacheloren var det egentlig for å lære hvordan hun kunne videreutvikle streaming og gjøre business ut av det. Nå er drømmen å være med å utvikle spillindustrien i en positiv retning. – Det er kanskje klisjé, men jeg vil gjøre verden til et bedre sted, rett og slett. Og da er det spillbransjen som er min naturlige bransje å sikte meg inn mot. Jeg tar bacheloren fordi jeg ønsker meg en karriere innen spillbransjen, og da kan jeg ikke havne på et bedre sted enn PlayStation. Hun jobber nå som office assistant, og har ansvar for å koordinere lageret. – Vi har mye utstyr som både lånes ut og benyttes til eget bruk, og jeg har ansvar for å holde orden på det. I tillegg har jeg gjort litt oversettelser og korrekturlesing nå i det siste.  Helena ser på dette som en mulighet til å jobbe seg oppover, og opparbeide seg verdifull arbeidserfaring.  – Det handler om å få en fot innenfor. Nå må jeg bare vise hva jeg kan og jobbe meg oppover. Neste semester ser hun frem til fordypningsemnet Intercultural communication, leadership and work relations.  – Jeg ble veldig gira da jeg kom over det emnet, det er veldig relevant for det jeg ønsker å jobbe med. Så det gleder jeg meg til, forteller hun.  Benytter seg av mulighetene Silje Straume er studieprogramleder for bachelorstudiet Prosjektledelse kunst og kreativ næring. Hun forteller at studentene er målbevisste og at de ofte får relevant jobb før studietiden er over. – Studentene er flinke til å benytte seg av mulighetene som oppstår, både på og utenfor skolen. Det leder ofte til relevante jobber allerede før studiet er ferdig. For en del åpner det seg muligheter som følge av at de er ute i lengre praksisperioder gjennom de tre årene hos oss. Der får de vist seg frem og utvidet nettverket sitt.

  
• Eksamensvisning Musikkteater: Ganske Golden Age!

  om-kristiania / kalender / eksamensvisning-musikkteater-ganske-golden-age

  Studentene på 1. året Bachelor i musikkteater ønsker velkommen til eksamensvisning!

  
• Danser på Operaen

  aktuelt / 2019 / 10 / danser-pa-operaen

  Over 50 dansere beveger seg i en pulserende og drivende formasjon over det sorte scenegulvet på Den Norske Opera & Balletts Scene 2. If One Keeps Walking er en performance som lar mennesker komme i kontakt med seg selv, andre og omgivelsene. Grensene mellom publikum, utøvere og dansere gjøres utydelige for å skape en menneskelig, hjertevarmende og inkluderende opplevelse. «Community Project» If One Keeps Walking er Hagit Yakiras nyeste prosjekt. Det er en stedsresponderende, erfaringsbasert performance med fem eksepsjonelle dansere og inntil 50 lokale deltakere i alle aldre og med forskjellige forutsetninger. Femten av disse er studenter fra Norges dansehøyskole, som nå er et institutt under  Høyskolen Kristiania . De går alle fordypning i samtidsdans, på andre og tredje året av bachelorgraden i dans med pedagogikk. Produksjonen betegnes som et såkalt «Community Project», hvor lokale utøvere tar del i og setter sitt preg på forestillingen. - Det er en mulighet for en større del av befolkingen til å ta del i et danseprosjekt med tydelig kunstnerisk visjon og høy kvalitet. Dette er ikke et amatørprosjekt, men en forestilling som åpner for å se mangfold og forskjellige enkle bevegelsesmønstre i en stor gruppe- å gå, springe, sitte, snurre, falle- alle disse hverdagslige bevegelsene får en tydelig estetisk form i en stor gruppe, som en fugleflokk som beveger seg sammen eller en fiskestim som gjør at vi ser former og bevegelser i stor skala. Til tross for at det er mange involverte aktører i produksjonen, har Hagit Yakira fulgt opp alle utøverne godt, og sørget for at alle har blitt sett og hørt,  forklarer Stine Nilsen, som er kunstnerisk leder for CODA-festivalen. I prøveperioden har utøverne hatt flere av prøvene i dansestudioene til Norges dansehøyskole i Borggata, men de siste dagene har de vært i Den Norske Opera & Ballett. Det har vært en intensiv prosess for de rundt 50 utøverne som alle skal finne sin plass i en såpass stor gruppe. -  Det har vore ein spennande og intensiv prosess. Me har gjennom heile prosessen arbeida med improvisasjon med tydelege rammer, og har fått utforska materialet sjølv utifrå dei oppgåvene som har blitt gitt. Slik har me fått ein klar veg på korleis ein skulle arbeide inn i rørsla. Hagit har inkludert oss i arbeidet der ein får kjenne på det å måtte utfordre seg sjølv, ta sjansar og vere med på å skape. Dette har gjort at eg har fått eit innblikk i korleis å vere utøvande, og det har vore spennande å sjå korleis Hagit har arbeida med å skape denne førestillinga,  sier 3. årsstudent Sofie Bjelland. Starter som en vandring Forestillingen starter som en vandring, hvor utøverne fører med seg publikum fra Sukkerbiten utenfor Lambda, videre forbi Operastranda, via operataket og foajeen, før de til slutt ender opp på Scene 2. Her kan publikum velge å bli med opp på scenen, til sitteplassene som for anledningen er plassert rundt scenegulvet. Gjennom forestillingen fremføres musikk av vokalartisten Portia Winters. Samspillet mellom danserne og musikken er vakkert, poetisk og til tider intenst. Fikk praksisplass i CODA Andrea Dybvik er tredjeårsstudent på fordypning i jazzdans. Hun har vært så heldig å få praksisplass i CODA-festivalen. Her har hun fått relevant erfaring innen både kommunikasjonsarbeid, logistikk og praktisk oppfølging av festivalens deltakere og samarbeidspartnere. - Det er veldig lærerikt! Jeg ble bare kastet ut i det, og det lærer man jo mye av. Jeg får utfordringer som jeg må løse, som jeg aldri har gjort før, og så gjelder det bare å finne ut hvordan man skal løse dem. Jeg har blant annet skrevet tekster til sosiale medier, hatt kontakt med profesjonelle kunstnere i dansekunstmiljøet og har stort sett beveget meg en del utenfor komfortsonen,  sier Andrea før hun løper videre til neste gjøremål. Koreograf Hagit Yakira har et stramt tidsskjema, så her teller hvert minutt. Forestillingen vises 19. og 20. oktober på  Den Norske Opera & Ballett,  i forbindelse med  CODA International Dance Festival 2019 .

  
• Hvordan påvirker teknologi musikkens kreative prosesser?

  om-kristiania / kalender / forskersamling-hvordan-pavirker-teknologi-musikkens-kreative-prosesser

  Nysgjerrig på hvordan teknologi former samspill, lytting og kreativitet? Møt forskere, musikere og studenter til livemusikk og smakebiter fra kunstnerisk utvikling ved Kristiania!

  
• Kristianiafrokost - Headhunting: Den hemmelige bransjen som styrer toppene i arbeidslivet

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost---headhunting-hva-gjor-deg-aktuell-eller-uaktuell

  Hva er konsekvensene av at vi har så lite kunnskap om bransjen og metodene? 

  
• How crisis Zoomed us away from Skype

  kunnskap-kristiania / 2020 / 03 / how-crisis-zoomed-us-away-from-skype

  KRISTIANIA THOUGHTS: Brand Value through User Experience I admit, in February 2020,   Zoom   was unknown to me. Before Covid-19 I thought Skype was competing against Facebook and Google! Skype had such a strong position in 2011 that Microsoft was willing to pay a whopping $ 8.5 billion dollars for reasons no one understood  back then  (and much less today). Even though Skype was integrated into Microsoft as Skype for Business, hardly anybody was using it. Read also:   Why consumers co-create Skype has fallen behind There are several reasons why its popularity dvindeled but few would ever had praised the application for being smart or reliable. Microsoft never managed to capitalise on the brand recognition Skype had. The application remained elementary and of little value for customers when competing platforms offered better quality via mobile operator networks. To be fair, Microsoft has managed to turn Skype into a useful work-communication tool within organisations. As a tool to host larger meetings and events, Skype has fallen behind. Read also:   Co-creation of Brands Rocket success The lesson? In tech, brand value is hard to keep without a burning passion for great service design. In order to stay relevant, companies must study how usability can be implemented as valuable features of a brand. Recognition without relevance is a recipe for failure. This post will not dwell on Microsofts misfortune but rather explore the rocket success of Zoom.us. The outbreak of the novel Covid virus eventually lead to temporary lock-downs of business, schools and agencies around the world. In a matter of days, thousands were in need for reliable online tools to host meetings and seminars. There was an urgent demand for a service that facilitated for shared group meetings in a stimulating online scape. Read also:   Kunsten å undervise digitalt   (in Norwegian) Moving to Zoom Moving Several Universities around the world quickly moved teaching from the classroom to Zoom. The change has been enormous. For example in Norway. In the beginning of March 2020, less than a hundred Zoom meeting were organised daily. By 18th of March, more than 55.000 such meetings are being hosted with students and staff every day. The learning curve was steep for many but the transition has gone incredibly smooth. For this market, Zoom proved to be a fully functional and in-depth video conference tool. Anyone with the right URL can join the meeting, up to 100 participants to be exact. Hosts can divide large group into smaller groups, chat, poll, share, write and record – all at the same time. User experience These are features unknown in Skype but could have easily been there if user experience would have been the guiding light in its design. The sudden popularity of Zoom will be remembered because of great user experience. Such experiences can only be developed with close customer-provider interactions. The timing was perfect luck! No wonder Zoom.us has increased in market value. In less than two months Zoom.us increased in value by 100%. How much will Microsoft be willing to pay this time? Reference: This article was first published on   Halldor Engilbertsson’s LinkedIN account on 27th of March 2020 . Text:   Assistant Professor Halldor Örn Engilbertsson, Department of Marketing, Kristiania University College.

  
• Meet the industry guest lecturers at Music Business

  aktuelt / 2020 / 02 / meet-the-industry-guest-lecturers-at-music-business

  Guttorm Raa, CEO, Little Big Sister – I bet a lot of the students in this year's Music Business class will end up in important positions in the international music industry. The approach they get from Scott, who's a very experienced and good lecturer, together with the team of professionals who come in, is unique in Norway. The breadth, but also the depth of the teaching, makes it possible to leave the course and be competent in many parts of the industry, including record companies, publishing, management, producers and as artists. Pernille Dragsten Holden, General Manager, Longyear United – Doing lectures for the Music Business class gives me inspiration and energy, because  the students are very eager to learn. They are a curious, engaged, and a problem-solving group who ask the right – and sometimes difficult questions. It is exciting to get to know and learn the next generation in the industry. The future looks bright! Jarle Savio, Adviser, Longyear United – My lectures at Fagskolen Kristiania give more energy than they take. I get energy from lecturing for students who listen, ask critical questions and participate in class. I get energized by the fact that they want to learn about my industry, and that they see opportunities instead of problems. I get energized by the fact that young and smart minds are on their way into the music business – we need them! Viljar Siljan, Artist Manager of Brenn & Beharie, Compro Artists – As a young manager in the music industry, lecturing for eager and like-minded students is incredibly rewarding. I am impressed by the academic level the students have acquired throughout the year, due to the combination of the practical and theoretical approach. The program makes students well-equipped to work in an industry that requires talent, stamina and curiosity. I can recommend the course to anyone who wants to work in the music business industry, whether you want to work in a larger company or start for yourself. Preben S. Andersen, Producer, Songwriter, member of Hajk & Death by Unga Bunga – Throughout this course, students will learn about a multifaceted industry in continuous development. The program is designed in a way that I find innovative and that takes every part of the industry seriously, while not forgetting the importance of good music. Students gain a realistic insight into the music industry through specific work assignments, making them motivated and well-equipped for a future in, for example, a record label or as an artist manager.
• Studentenes guide til Bergen

  aktuelt / studentenes-guide-til-bergen

  Studentlivet handler ikke bare om å studere. Det er i studietiden du knytter vennskap for livet, får livserfaring og finner din egen vei i livet, og da er Bergen et godt valg! Tett trehusbebyggelse og brosteinsbelagte gater omfavnet av syv fjell, og Campus Bergen ligger tett på noe av det beste byen har å tilby. Urbane Bergen er intim, vakker og virkelig noe for seg selv. Det finnes utallige ting å finne på, men for å gjøre det enklest mulig for deg, har vi samlet noen av de beste tipsene i vår Bergensguide!  Sulten? Man går fort lei av nudler og knekkebrød. Heldigvis finnes det et hav av forskjellige spisesteder som er verdt å besøke. Hoggorm – Pizzasjappen til Michelin-kokken Christopher Haatuft er best i byen. Kjent for kortreiste råvarer, uvanlige smaker og god musikk. Ligger like ved Grieghallen. Burger Boys – Burger blir neppe bedre enn dette, men du må litt utenfor sentrum. Men turen er verdt det! Malinka – Hvor mange kebabsjapper vet du om som har fått en raplåt kalt opp etter seg? Beste billig-kebaben i byen. Asian Street Food – Så autentisk som du får det. Dette er ekte, asiatisk gatemat til en god pris, og midt i hjertet av byen. Baban Grill – Baban lager byens beste kebab! Hemmeligheten? En ordentlig kullgrill! Prisene er også veldig studentvennlige. Velkommen hjem til trehus og brostein i vakre Bergen! Opplev naturen Bergen er vestlandsk naturidyll på sitt aller beste. Du har parker , fjellturer og byfjorden. Det finnes også rikelig av tilbud for de som trives med ski eller snowboard på beina. Mulighetene er mange! De fleste har hørt om byen mellom de syv fjell, men det mange ikke vet er at det er uenighet om hvilke av de ni fjellene rundt Bergen som hører til de syv. Spesielt Fløyfjellet skiller seg ut med sin sentrale beliggenhet. Så finnes det jo dager der det heller frister å ta livet med ro i parken. Det er vanskelig å velge ut de beste, men det skal godt gjøres å ikke ha det hyggelig i: Nordnesparken – Den ligger helt ytterst på Nordnes, ved Akvariet. Her er det også gode bademuligheter! Muséhagen – Denne parken er ikke så stor, men uten tvil den vakreste og mest intime! Ligger ved Naturhistorisk museum og Studentsenteret. Skansedammen – Ligger ved Skansen på vei opp mot Fløyen. Ikke akkurat en park, men absolutt mulig å ta livet med knusende ro med utsikt over hele byen. Om vinteren er det mulig å gå på skøyter! Byparken – Midt i hjertet av Bergen sentrum finner du Byparken, Festplassen og Lille Lungegårdsvann. Parkrommet er omringet av kaféer, museer, restauranter og utesteder, og er alltid tykt befolket om sommeren. Like ved, på Torgalmenningen er Bergens mest kjente møtepunkt  «den blå steinen». Sjekk også ut Bergen Kommunes liste over badeplasser Det er ikke akkurat parker, men du må nesten oppleve Bryggen og Verftet på en solskinnsdag! Det kommer du ikke til å angre på.  Kultur og uteliv Man kan si mye om Bergen, men musikk og kultur er virkelig noe de kan. Året rundt kan du finne festivaler i ulike sjangre som høster lovord fra alle verdenshjørner, og det er ikke uten grunn. Her finnes det noe for enhver smak! Bergenfest  – Bergenfest er Vestlandets største musikkfestival som finner sted i midten av juni hvert år. Festivalen byr på det beste fra både internasjonale og norske artister! Dette er en begivenhet du ikke vil gå glipp av. Beyond the Gates – Dette er festivalen for de som elsker metal! Beyond the Gates byr på fire dager med metal i hjertet av Bergen. Nattjazz – Festivalen serverer moderne jazz i brytningspunktet mellom jazz, rock, elektronika og folkemusikk. Fordelt på ulike lokaler under samme tak, kan du nyte et frodig utvalg av musikk fordelt på hele ni dager!   Vill Vill Vest - Dette er en nasjonal musikkfest som finner sted i september hvert år. Med fokus på å løfte fram nye artister, er festivalen det perfekte stedet til å utforske nye musikalske talenter. Festspillene i Bergen - Denne begivenheten fungerer som et knutepunkt for nye produksjoner innen musikk, opera, teater og dans. Festspillene i Bergen er Skandinavias største festival i sin sjanger, og finner sted i overgangen fra mai til juni. Borealis – I mars hvert år fyller Borealis byen med konserter, installasjoner, forestillinger, foredrag og filmer i mange av byens små og store kulturarenaer. Festivalen består ikke bare av én type eller sjanger av musikk, her finnes det noe for enhver smak.   Arabisk Filmfest – I likhet med Borealis, går denne filmfesten av staben i mars hvert år. Med utelukkende arabiske filmer, arrangeres festivalen på USF Verftet, en kort spasertur fra Torgallmenningen. Hot!Hot!Hot! – Klubbmusikkfestival med noen av de feteste DJ-ene som finnes – og matmarked hvor byens beste kokker. Bergen Internasjonale Filmfestival – BIFF viser de beste kino- og dokumentarfilmene fra hele verden. Et must for alle som er film- og samfunnsengasjerte. I tillegg til et yrende kulturliv er Bergen også kjent for sitt gode uteliv. Sentrum er, som nevnt tidligere, lite og intimt, noe som gjør at det ikke er så langt mellom de forskjellige utestedene. Hulen – Studentdrevet og prisvinnende utested/konsertsted som faktisk er å finne i en ekte hule. I løpet av årene dine i Bergen, bør du oppleve minst én konsert her! Ligger i Olaf Ryes vei 48 Det akademiske kvarter (Kvarteret) – Studentenes kulturhus i Bergen. Bygget inneholder tre etasjer med arrangementer, konserter, barer og hyggelige folk. Har du studentbevis, er aldersgrensen 18 år. Også Kvarteret ligger svært sentralt til i Olav Kyrres Gate 49. No Stress – Prisvinnende bar som i tillegg til drinker fra øverste hylle, kan skilte med Nintendo 64 og Mario Kart! Ligger i Hollendergaten 11, ikke langt fra Fisketorget og Korskirken. Vaskeriet – Kan bordtennis, gratis popcorn og stort dansegulv slå feil? De har også «silent disco» hver onsdag. Vaskeriet finner du i Magnus Barfots gate 4, like ved Bergen Kino. Apollon platebar – småbrun pub/platesjappe. et must for alle musikkinteresserte. Heidi's Bier Bar – Afterski året rundt. Herlig eller harry? Det får du avgjøre selv! Østre – Knutepunkt for elektronisk musikk, enten det gjelder kunst eller rave. Under 20? Vi har laget en oversikt over utesteder i Bergen med 18 års aldersgrense. Skaff deg disse appene Skyss billett – Den enkleste måten å kjøpe billett til all kollektivtransport i sone Bergen. byVENN – Tilbud, medlemsfordeler, nyheter, kampanjer, butikkoversikt og åpningstider samlet i én app. Bergen kino – Sjekk kinoprogrammet, få anbefalinger og kjøp billetter via Bergen Kino sin egen applikasjon. Foodora – Få mat syklet på døren fra en rekke restauranter i Bergen. Perfekt de dagene du ikke vil gå ut døren, eller de gangene du vil få levert mat rett til parken. Too Good To Go – En super app som er med på å redusere matsvinn. Her får du oversikt over overskuddsmat fra spisesteder og butikker som ellers ville blitt kastet. Du sparer penger og man unngår at god mat blir søppel. Har du lyst på flere tips, anbefaler vi å sjekke ut VisitBergen sine nettsider. De har full oversikt over hva som skjer og hva du bør få med deg i Bergen. Et godt tips er å kjøpe et Bysykkel-abonnement ! Det koster 169 kroner for et månedsabonnement og er en utmerket måte å oppleve Bergen på. Sykkelstasjonene er plassert over hele byen – også ved Kristianias Campus Bergen.

  
• Vårvisning 1. & 2. år Bachelor i dansekunst fordypning jazzdans

  om-kristiania / kalender / varvisning-1.--2.-ar-bachelor-i-dansekunst

  Velkommen til vårvisningen med studentene på 1. & 2. året  Bachelor i dansekunst fordypning jazzdans !

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Samfunn og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• The Rise of Generation Co

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / the-rise-of-generation-co

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Nicholas Ind on Geberation Co We know different societies vary in terms of their orientation towards individualism (me) and collectivism (we), rooted in their histories, political systems and cultural values.  We also know that the orientation—from Asian Confucianism to northern European social democracy to American individualism—has consequences in terms of social trust and cohesion. What we have seen, in the context of the COVID-19 crisis, is that wherever societies start from on the “me-we” continuum, there has been a movement towards the “we”. This is not universal: we can observe steps in the other direction, particularly by those who feel threatened by others who are seen to be somehow culpable for spreading the virus or for restraining individual freedom. Read also:   Why consumers co-create Yet, what can be observed in the innumerable acts of kindness towards others, the willingness to raise funds for social causes, the commitment of health care professionals and service workers, and the ongoing concern for the well-being of friends and family, is a resurgence of “we”—the sense of a common humanity underpinning society. The question is, will this endure? Read also:   Co-creating Brands with a Purpose Generation Co Our judgement is that Generation Co—a multi-generational cohort—will maintain its commitment to others. This will be expressed locally, face-to-face, as people work together to solve problems and seize opportunities in their community, and globally, primarily through online networks that can bring together people with shared interests and common passions—whether it be conscious fashion, sustainable food sourcing or climate change. Whereas, local versus global, has often been described in terms of oppositions (citizens of Somewhere against citizens of Nowhere), we view the global  and  local as co-existing in Generation Co. People are simultaneously embedded in local activities and part of global networks. Identity will increasingly be determined both by our Somewhere and Nowhere roles. There are three interconnected factors that support this. Read also:   Making your knowledge more impactful The means to connect Philosophers, sociologists, psychologists and anthropologists give strong emphasis to the importance of being-with; being connected to others is essential for us. This is concerned both with frequency of contact and the depth of relationship, which in turn determines how emotionally connected we are and how altruistic we are to each other.  The more open we are, the better we are able to empathize and to understand other people’s motivations and intentions. Ironically, while the COVID-19 crisis has created social distancing, it has also stimulated an awareness of the need for social connection. This has led to a realization of the importance of being with others, both physically in small groups, but also online through social media and the power of platforms such as Zoom and Teams. Whereas the former is very specifically local, online platforms allow for global connectivity. It is likely that this will continue. The effervescence of social life, which describes the buzz of being with others and the lingering sensation of joy afterwards, is a powerful incentive for people to connect and share. Taking responsibility If the dopamine generated by social connectedness provides people with the motivation to connect, collectivity enables them to effect change. As the philosopher Karl Popper observed, institutions cannot improve themselves—that is the responsibility of people. A powerful example of this, prior to the COVID-19 crisis, was the campaigning on climate change by Greta Thunberg. She is an apt example of Popper’s point, in that she took on the responsibility to improve the failings of institutions in terms of climate change. She did not start out on a global quest, but her organic, localized protest, amplified by media (social and otherwise) became global and highly influential. The crisis also generated local heroes, such as Capt Tom Moore, who at age 99, set out to complete 100 laps of his garden before his 100th birthday as a way to raise £1,000 for the National Health Service and ended up raising £32 million; and individuals who have contributed to collectives such as Coronavirus Makers, where some 20,000 people have designed, produced and distributed material for health institutions to fight COVID-19. As these examples demonstrate, spurred by perceived injustices, unfair practices or causes that need addressing, people will take responsibility for the world around them, independent of institutions. However, we might add that governments also play a role in sponsoring change. It was noteworthy, that the Dutch prime minister Mark Rutte also asked the young people of the Netherlands to help think about how the country should tackle the coronavirus crisis. Co-creating solutions that are participative and fair Rutte’s request was interesting, not least because it demonstrated a willingness to listen to citizens. For the greater good, governments have mandated behavioural change on a significant scale and overridden many of the concerns of citizens. As some of the constraints of COVID-19 begin to loosen, albeit falteringly, we would argue that Rutte’s response is the right one. Governments, institutions and businesses need to recognize that citizens want to play an active role in deliberating about their futures. Voters are adults, who expect to be part of a “grown-up” debate, not just individuals to be influenced to vote this way or that in computer-assisted, targeted communication. This doesn’t negate the role of government as an arbiter and influencer, but it does recognize the important role people can play in co-creating post-pandemic solutions that are participative and fair—and not dictated by narrow self-interest. In conclusion, overall our view is essentially optimistic. The Generation Co that has emerged in the crisis is cognizant of not only their connectedness to others, but their responsibility to shape their local and global environments for the common good. The power of a strong idea and the prevalence of social media also enables a cause to transcend the local and realize broader benefits. We foresee that wise governments will encourage this initiative and promote genuine democracy. We expect to see a new generation of more “conscientious” leaders arising from Generation Co, driven less by self-interest (or self-obsession) and more by a social compass. References: C. Hampden-Turner and F. Trompenaars:  Building Cross-Cultural Competence: How to Create Wealth from Conflicting Values.  Yale, Conn.: Yale University Press 2000. F. Fukuyama:  Trust: the Social Virtues and the Creation of Prosperity . New York: the Free Press 1995.    D. Goodhart:  The Road to Somewhere: the Populist Revolt and the Future of Politics . London: C. Hurst & Co. 2017. Theresa May, the Prime Minister of the UK also used this theme at the 2016 Conservative party conference when she said, ‘… if you believe you are a citizen of the world, you are a citizen of nowhere. You don’t understand what citizenship means.’ C. Gamble. J. Gowlett and R. Dunbar:  Thinking Big: How the Evolution of Social Life Shaped the Human Mind.  London: Thames and Hudson 2018. D. C. Dennett:  Darwin’s Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life.  New York: Simon and Schuster 1995.  K. Popper:  The Open Society and Its Enemies.  Milton Park: Routledge 2002. This article is previously published as a blogpost on the web pages of Medinge Group on September 17, 2020 under the headline « Generation Co on Society: From me to we ». Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College and Holger Schmidt. Photo:   Generation Co influencing society. Illustration Photo by Priscilla Du Preez on Unsplash.

  
• Hva om noen hacker bilen din mens du ligger på motorveien?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / Hva-om-noen-hacker-bilen-din-mens-du-er-pa-motorveien

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi Tenk deg at vindusviskerne helt av seg selv begynner å jage over frontruta i full fart . S amtidig mister du kontroll over rattet og radioen skur seg på maks volum . Bilen din lever plutselig sitt eget liv , og du ligger i høy hastighet på motorveien .      At hackere kan ta over bilen din, er ikke noe som bare skjer i science fiction -filmer. I 2015 gjennomførte to sikkerhetseksperter et eksperiment for å vise at de fra flere kilometer unna kunne bryte seg inn i det digitale systemet i en bil og fjernstyre funksjonene . De ville  gjøre oss oppmerksomme på at folk med onde hensikter faktisk kan forårsake trafikkaos og dødsulykker. Vi omgir oss med store og små smartenheter som er tilkoblet internett – alt fra smart-telefoner til robotstøvsugeren eller bilen . Ekspertene kalle r dem gjerne enheter fra tingenes internett ( IoT -enheter , fra internet of things ) . At slik e sensorer og brukerapplikasjoner henger sammen via inter nett, gjør oss sårbare for cyber angrep.     Når vi legger til at biler, trafikkontrollsystemer og medisinsk utstyr kan hackes, er det lett å forstå hvor alvorlig galt det kan gå.   Et nytt system o ppdager svakheter tidligere   S ikkerhetseksperter er hele tiden i et kappløp med hackere. Nå utvikler forskere ved Kristiania et nytt system som bruker kunstig intelligens (KI) for å oppdag e sikkerhetshull i programvaren til den typen smart enheter vi omgir oss med til daglig.     – Vi så at de eksisterende metodene for å oppdage trusler, som nettverksovervåking og sensorbaserte løsninger, ikke fant sårbarheter i kildekoden tidlig nok. De rmed merker vi ikke sikkerhetshull ene før et angrep faktisk skjer, sier Andrii Shalaginov , leder for forskningslaben Smart Security og forskningsprosjektet ENViSEC ved Kristiania.   Den nye metoden gjør det lettere for de som utvikler programvare å forstå hvor risikoen ligger , og hvordan de kan rette opp i svakhetene. Tidligere verktøy greide ofte bare å oppdage at det finnes en svakhet, men ikke hva slags svakhet det va r.    – Nå får vi en mye mer detaljert tilbakemelding . Dermed kan vi jobbe raskere og mer målrettet med å forbedre programvaren , sier Shalaginov .     En s kreddersydd KI-løsning har øvd og lært   Nøkkelen ligger i såkalt maskinlæring og en type kunstig intelligens der systemet lærer gjennom prøving og feiling på store mengder data .    Når KI-systemet analyserer kode n i programvaren, leter den etter svakheter og klassifiserer dem som ulike typer sikkerhetstrusler. Den kan gjenkjenn e mønstre og avvik. Dermed kan den oppdage mulige sikkerhetshull.    F orskerne har samlet og satt sammen et stort data sett som er brukt i alle IoT - enhete ne . D atasettet er hele 162 ganger større enn i tidligere forsøk. Det betyr at de t nye systemet kan øve seg og lære av mange flere eksempler på mulige trusler og sikkerhetshull.     I tillegg er l øsningen skreddersydd til smart enhetene våre . Med bakgrunn i dette nye datasettet , har forskerne utviklet et nytt rammeverk kalt IoTvulCode . Me d det kan de med stor nøyaktighet finne og fange opp sårbarheter i koden. Verktøyet bruker maskinlæring og naturlig språkbehandling (NLP) til å analysere kildekode og fi nn e svakheter.   Slik fungerer den nye m etoden   Naturlig s pråkbehandling ( NLP - neuro linguistic programming ) brukes sammen med maskinlæringsalgoritmer for å analysere setningsoppbygging , og hva ord og fraser i koden betyr . S ystemet vurderer ikke bare ordene og kommandoene som brukes, men også sammenhengen de brukes i.    Ekspertene kan da finne feil og svakheter vi ellers k anskje ikke ville oppdaget. Med naturlig språkbehandling kan systemet tolke og forstå språket som brukes i koden . Dermed er det mulig å oppdage farlige kodesnutter eller sikkerhetshull so m har oppstått under programmeringen.    Med dette systemet kan vi også grupp ere ulike typer sårbarheter . Det finnes en standardisert liste ( CWE , Common Weakness Enumeration ) over kjente svakheter i programvarekoding og design. S tandardliste n beskrive r og klassifisere r vanlige sikkerhetsproblemer i programvare . Dermed kan utviklere kjenne dem igjen , og unngå dem. Hver svakhet får e t unik t CWE-nummer og en beskrivelse, som hjelper analytikerne med å forstå hva svakheten innebærer.   Rammeverket IoTvulCode sorter er både trygge og utrygge kodeeksempler . Løsningen som Kristianiafor s kerne utvikler nå, bidrar til å gi utviklere og analytikere mulighet til å få et forsprang. Tekst:  Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, Avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.   Refe ranse r :   Bhandari , G. P., Assres , G., Gavric , N., Shalaginov , A. & Grønli, T-M. (2024) . IoTvulCode : AI-enabled vulnerability detection in software products designed for IoT applications. International Journal of Information Security.   Greenberg, A. (2015).  Hackers Remotely Kill a Jeep on the Highway—With Me in It. Wired. (Hentet 4. november 2024)     Denne teksten ble publisert på forskning.no den 12 .november  2024 under tittelen " Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien? ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• Hva er kunstforskning?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / hva-er-kunstforskning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Jørn Mortensen om kunstnerisk forskning Da den progressive jazzen ble utviklet på slutten av 1960-tallet med størrelser som The Free Spirit, Miles Davis og Mahavishnu Orchestra, skjedde ikke dette som resultat av et humanistisk-vitenskapelig essay om jazz. Det skjedde  i  faget  av  utøvere som eksperimenterte og testet ut nye klanger, ny rytmikk, nye lyduttrykk, nye harmonier og så videre. Sånn har det alltid vært når kunst har utfordret sitt eget uttrykk og vitengrunnlag. Kunstnerisk utviklingsarbeid Store norske leksikon sier det enkelt: «Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap.» Problemet her er selvsagt begrepet «vitenskapelig metode». Men siden kunstnerisk utviklingsarbeid i lov om universiteter og høyskoler er sidestilt med forskning, kan definisjonen oversettes til «kunstnerisk utviklingsarbeid er å frembringe ny kunnskap med adekvate metoder». Hva som er adekvate metoder, er besvart av den finske kuratoren og filosofen Mika Hannula i essayet  «Catch Me If You Can» , der han viser at forskningsaktiviteten i kunsten både kjennetegnes og karakteriseres av et metodisk overskudd: En mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. På mange måter henter han rasjonalet for metodespørsmålet i Paul Feyerabends anarkistiske epistemologi,  Against Method,  fra 1975. Men poenget er at en mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. Metodene som er valgt har vært «eklektiske» i betydningen at de metoder som fungerer, anvendes. Man kan ikke krangle med resultatet, og dermed har metodene vært  adekvate.  Slik ser det ut i kunsten, og det må vi akseptere. Som et laboratorieeksperiment Denne kunnskapsproduksjonen kan man kalle en slags kunstens grunnforskning: utviklingen, innviklingen og avviklingen av kunstens teknikker, materialer, stofflighet og repertoar. Den er ikke preget av «kritisk refleksjon» i humanistisk eller samfunnsvitenskapelig forstand, men av eksperiment, utprøving, feiling, testing og spekulasjon. Metodisk sett er det ikke ulikt det som foregår i et laboratorium. Billedkunstens utfordring Den britiske kritikeren og professor Claire Bishop har i  Morgenbladet  advart mot en form for tørr forskningsbasert kunst som hun knytter til institusjonaliseringen av kunstnerisk utviklingsarbeid. La det være helt klart: Dette er i stor grad et billedkunstfenomen, og kunsthistorieprofessor Ina Bloms kommentarer i reportasjen 11. august bekrefter dette, samtidig som Blom er bekymret for at dette fenomenet brer seg til andre kunstpraksiser. Det er en berettiget frykt, og har å gjøre med en blanding av manglende trygghet i hele kunstfeltet, kombinert med utviklingen av en sjanger som har fått lov til å prege mye av billedkunstens forskningsforståelse. På mange måter har billedkunsten lagt opp til dette selv. Dens omfavnelse av språket som materiale og fremveksten av konseptualismen i 1960-årene, omfavnelsen av den kritiske filosofien med forestillingen om at kunsten skal «avdekke» maktstrukturer og politiske strukturer, introduksjonen av journalistiske, sosiologiske og antropologiske undersøkende metoder. Dette, kombinert med billigere digitalteknologi, har brøytet veien for et kunstideal som på mange måter har fungert som et perfekt «oppvarmingsband» for den forskningssjangeren Bishop advarer mot. Denne grenseløse troen på at forskningsbaserte kunstneriske prosjekter i dokumentarsjangeren kan avdekke all verdens urett, er fascinerende i seg selv. Men problemet er selvsagt når dette blir en stil, en sjanger og i verste fall en posering. Praksis og vitengrunnlag I reportasjen hevder professor Ane Hjort Guttu at statusen som  vitenskapelig  høyskole har skjerpet akademiseringen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette må bero på en misforståelse: At man er blitt vitenskapelig høyskole, betyr ikke at det er forventninger om at man må drive med vitenskapelig forskning eller vitenskapelige metoder. Det betyr at man som institusjon er på høyeste nivå innen sitt fagfelt, og at man har rett til å drive en doktorgradsutdanning. Det forutsettes faktisk at man bruker den pedagogikk, didaktikk og de forskningsmetoder som tilhører fagfeltet. Dersom utdanningen og forskningen er mer akademisert eller vitenskapeliggjort etter at statusen ble endret, må det skyldes andre forhold. I reportasjen stilles selvsagt også det retoriske spørsmålet om Edvard Munchs sjanser i doktorgradssystemet. Det blir imidlertid som å spørre om en toppjurist eller toppkirurg kunne blitt en god forsker. Svaret er selvsagt nei – ikke nødvendigvis. Men det er viktig at praksis og vitengrunnlag henger sammen. Hvis ikke utvikles doble standarder. Derfor er det avgjørende at kunstnere med en oppdatert forskningsforståelse inngår i utdanningsinstitusjonenes faglige fellesskap. Så hva er trusselen? Det foregår ikke noen faglig akademisering av kunstutdanningene utover det de påfører seg selv. I den grad kunstnerisk utviklingsarbeid  mimer  annen forskning, er det enten på grunn av svak selvtillit eller fordi det har utviklet seg «uhensiktsmessige» sjangre innenfra. Eller begge deler. Det finnes derimot en trussel som dreier seg om  standardisering.  For kunstutdanningene har dette særlig å gjøre med reglene for ansettelse og opprykk, samt spørsmålet om hva som er meritterende «publiseringskanaler» for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er fortsatt avgjørende for kunstutdanningene at man kan rekruttere kompetente fagfolk utenfor universitets- og høyskolesektoren. Det krever en spesiell omsorg i forskriften for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, og den finnes i dag. Artikkelen er en forkortet versjon av et debattinnlegg publisert i Morgenbladet 27. august 2023, under tittelen Kunst er både kunnskap, erkjennelse og estetiske opplevelser Referanser: Mika Hannula (2008) Catch Me If You Can - Changes and challenges of Artistic Research Paul Feyerabend (1975) Against Method. Humanities Press.  Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Treating consumers as citizens

  kunnskap-kristiania / 2020 / 11 / treating-consumers-as-citizens

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Responsible Business. Since the onset of Covid 19, the consultancy C Space has been hosting an online community of more than 500 people to explore the way that the pandemic is impacting on their lives and their sense of identity. The result is fluid in the sense that as social, racial and political issues have emerged during the year, so the focus of the community has shifted. However, one notable finding is the way that people have realized their interdependence. For example, 88% of community members agreed with the statement ‘The Covid-19 pandemic has made me realize how grateful I am for others in my life’ and 83% agreed with ‘Covid-19  has taught me how much we all rely on one another.’ Read also:   The Rise of Generation Co Growing sense of mutuality This sense of mutuality can also be observed in the innumerable acts of kindness towards others, the commitment of healthcare professionals and service workers, the ongoing concern for the well-being of friends and family and the general willingness to abide by the constraining rules of everyday lockdown life . There are of course the counter-moves against mutuality – most evident in the polarization in American society – but in most contexts social trust and cohesion have been powerfully impressive. Listen to podcast:   Nicholas Ind interviewed by Mark Stinson on creativity, conscience and communications Consumers as Citizens An interesting aspect of this increased emphasis on a ‘we’ culture is the way people have become more demanding of business to act as responsible contributors to society. There is a growing expectation that companies should no longer treat consumers simply as objects – as revenue generating units –  but rather see tham as partners in creating economic and social value; to see them as consumers and citizens. Read also:   Co-creating Brands with a Purpose Influencing society through actions This perspective benefits individuals by giving them the opportunity to enhance their sense of identity and to influence society through their actions.   For example, when UK department store, Selfridges, made a specific commitment to sustainability by launching Project Earth in 2020, it created a way in which consumers could express their identity and commitment to a cause through their choices. Similarly, when Nike launched a campaign featuring National Football League (NFL) player Colin Kaepernick and the statement ‘ Believe in something. Even if it means sacrificing everything ,’ in support of  Kaepernick’s racial inequality protests at NFL games, it made it possible for people to demonstrate their beliefs by supporting Nike. Read also:   The Power of a Story Closer to people For companies, treating consumers as citizens, is a way of becoming closer to people through shared values and of demonstrating a sense of societal engagement with the issues that matter. This is a powerful way for companies to communicate their relevance and to contribute to solving sociopolitcal problems, by taking on issues that were once seen as the remit of others. However, even if some corporations are making valuable contributions, it seems there is still scepticism. A   2018 survey in the US   found that only 21.4% of Chief Marketing Officers believed their brand should take a stance. For those who did the most cited reason was ‘It shows their company cares about more than making profits,’ while the main reason for not was the fear of a negative effect on customer retention. Read also:   Adidas’ Back to the Future Strategy The power to influence The fact that business has the resources and influence to impact the world, does not mean that consumer-citizens should be passive. Companies such as Walmart, Selfridges, Danone and Nike adopt sociopolitical positions on climate, equality and sustainability, because of the pressure from customers – and importantly that then influences the behaviour of their suppliers and partners, who are required to adhere to specified standards. Covid has influenced many aspects of life in a negative way, but it has also demonstrated the connectedness we have to each other and our shared responsibility to shape a future by being conscientious consumer-citizens. References: Peretti, J. and Micheletti, M. (2017), “Nike sweatshop email: Political consumerism, internet, and culture jamming”, in Wirt, F.M. (Ed.), Politics, products, and markets: Exploring political consumerism past and present, Routledge: New York. Deloitte (2018), “ The CMO survey: Fall 2018 report ”. This popular article is wrtitten for Kunnskap Kristiania and first published 26th November 2020. Kunnskap Kristiania is a science Communication Magazine published by Kristiania University College. Text:  Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College and Holger Schmidt.

  
• Høstvisning Dansekunst

  om-kristiania / kalender / hostvisning-dansekunst2

  Årets høstvisning består av fem ulike koreografier. Koreografene er Sara Einbu, Azra Korjenic, Kari Hoaas, Caroline Skjørshammer og Kristine Melby.