Søk

Resultat

• Støre samler, Listhaug utfordrer: De to lederne bruker ulike strategier for å vinne folkets tillit

  kunnskap-kristiania / 2024 / 12 / Store-samler-Listhaug-utfordrer

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk og strategisk kommunikasjon Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug forsøker begge å fremstå som autentiske på Facebook, men de bruker ulike fremgangsmåter for å bygge opp sin politiske identitet. På Facebook fremstår Støre som personlig og samlende, mens Listhaug velger en mer konfronterende og folkelig stil. Kontrastene viser hvordan politisk lederskap kan formes gjennom planlagt kommunikasjon, der det å fremstå som autentisk, eller ekte, er en avgjørende del av strategien. Målet er å bygge troverdighet Å fremstå som autentisk er ikke bare et spørsmål om personlig merkevarebygging – det kan være avgjørende for politisk overlevelse. Med Arbeiderpartiets fallende oppslutning og økende krav om lederskifte, blir troverdig kommunikasjon en nødvendig strategi for å beholde makten. I slike situasjoner blir evnen til å bygge troverdighet, vise lederskap og mobilisere følgerne gjennom sosiale medier en kamp om politisk relevans og makt. Forskning innen politisk kommunikasjon peker på fire dimensjoner som skaper autentisitet: intimitet, hverdagslighet, spontanitet og konsekvent kommunikasjon. Sylvi Listhaug jobber for å bygge et folkelig bilde av seg selv i sosiale medier.    Foto: Faksimile fra Facebook. Skaper nærhet til følgerne Støre og Listhaug benytter begge en form for intimitet i sin kommunikasjon for å skape en nærhetsfølelse hos følgerne. Støre skaper intimitet ved å avslutte sine Facebook innlegg med «Jonas», som minner om et personlig brev. Dette enkle grepet gir meldingene et personlig preg som signaliserer direkte kontakt. Han deler ofte historier fra familie og hverdagsliv, spesielt knyttet til tradisjoner som julefeiring og nasjonale merkedager. Å kommunisere konsekvent er avgjørende for å fremstå som ekte Listhaug skaper intimitet gjennom direkte kontakt med følgerne. Hun kombinerer politiske budskap med mer personlige hilsener, som når hun jevnlig ønsker følgerne en god helg. Et eksempel er et innlegg der hun skriver: « Fredagstaco Ha en fin fredagskveld alle sammen! ». Slike hilsener skaper en følelse av nærhet og personlig tilstedeværelse, selv når innholdet ikke handler direkte om politikk. Selv om Listhaug sjelden deler private familiedetaljer, kan slike innlegg skape stort engasjement, særlig når hun deler personlige milepæler som en 16-års bryllupsdag eller uttrykker takknemlighet for politisk støtte. Støre løfter frem tradisjoner og fellesskap som en del av sin strategiske kommunikasjon på Facebook. Foto: Faksimile fra Facebook. Viser hverdagslighet på hver sin måte Hverdagslighet fungerer som et strategisk virkemiddel der politikerne gir inntrykk av nærhet og en forbindelse til følgerne. Det gjør de ved å vise en folkelig side av seg selv, og fremheve felles erfaringer. Støre fremstår som en tradisjonsbærer gjennom innlegg som løfter frem nasjonale symboler og felleskapsverdier. Han refererer ofte til viktige markeringer som 17. mai og julegrantenning. Betydningen av nasjonal tilhørighet og kulturelt fellesskap på tvers av regioner og generasjoner, er typiske innlegg fra Støre. Graden av spontanitet er et tydelig skille mellom Støre og Listhaug. Listhaug bruker et mer direkte og folkelig språk som appellerer til følgerenes daglige utfordringer. Hennes innlegg handler ofte om å kritisere politiske motstandere for manglende handlekraft og fremstå som en politiker som står opp for «folk flest». Hun tar for eksempel til ordet mot høye strømpriser, eller fremmer krav om politiske tiltak som skal gagne vanlige folk. Der Støre søker å forankre sitt lederskap i tradisjoner, bygger Listhaug sitt politiske image gjennom konfrontasjoner med eliten og en kampvilje som signaliserer at hun kjemper for følgernes interesser. Begge måter skaper et bilde av autentisitet, men gjennom forskjellige virkemidler. Konsekvent kommunikasjon som leder Å kommunisere konsekvent er avgjørende for å fremstå som autentisk. Det gjør Støre gjennom å stadig referer til tradisjoner, familieverdier og nasjonal samling. På den måten fremstår kommunikasjonen som forutsigbar og stabil, noe som kan styrke inntrykket av ham som autentisk. Listhaug fremstår også konsekvent gjennom vedvarende kritikk av regjeringen. Med kampvilje og klare standpunkter bygger hun et image av seg selv som en autentisk leder som står som motstander av det etablerte. Spontan og ufiltrert Graden av spontanitet er et tydelig skille mellom Støre og Listhaug. Støres innlegg fremstår som nøye redigert og planlagt. Hans bruk av et brevformat gir inntrykk av refleksjon og stabilitet, men kan samtidig virke mindre spontant. Listhaug fremstår som ufiltrert ved å reagere raskt på aktuelle saker og oppfordre følgerne til handling gjennom direkte meldinger som «følg med!», noe som gir inntrykk av umiddelbarhet. Dette skaper en mobiliserende dynamikk som styrker hennes image som en handlekraftig leder. I et utfordrende politisk landskap blir evnen til å fremstå autentisk og troverdig på sosiale medier avgjørende for å vinne tillit og sikre politisk støtte. Referanser Darrud, A., & Grasmo, J. (2024). Trettebergstuen: – Arbeiderpartiet er i dyp krise. NRK . https://www.nrk.no/norge/trettebergstuen_-_-arbeiderpartiet-er-i-dyp-krise-1.17150096 Enli, G., & Skogerbø, E. (2013). Personalized campaigns in party-centred politics. Information, Communication & Society, 16 (5), 757–774. https://doi.org/10.1080/1369118X.2013.782330 Liebes, T. (2001). “Look me straight in the eye”: The political discourse of authenticity, spontaneity, and sincerity. The Communication Review, 4 (4), 499–510. https://doi.org/10.1080/10714420109359482 Luebke, S. M. (2021). Political authenticity: Conceptualization of a popular term. The International Journal of Press/Politics, 26 (3), 635–653. https://doi.org/10.1177/1940161220948013 Rønning, M., & Skårdalsmo, K. (2024). Kilder til NRK: Støre under press – Ap-topper vil ha lederskifte. NRK . https://www.nrk.no/norge/kilder-til-nrk_-store-under-press-_-ap-topper-vil-ha-lederskifte-1.17151183 TEKST: Roy Aulie Jacobsen, doktorgradsstipendiat, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .       

  
• Bruker permitteringstiden på nettstudier i regnskap

  aktuelt / 2021 / 06 / bruker-permitteringstiden-pa-nettstudier-i-regnskap

  — Det handler om å ta sjansen når den byr seg. Jeg har ikke gått på skole siden 2002, da jeg gikk på videregående. Dette er mitt første studium, så i starten var jeg ganske nervøs. Men den digitale undervisningen har gått veldig fint, og jeg har fått god oppfølging underveis, forteller 37-åringen.  Sebastian er utdannet vinkelner og jobber til vanlig på taxfree-butikken på Trondheim Lufthavn, Værnes. Da Korona satte en stopper for flytrafikken, så han på dette som en gyllen anledning til å fylle på med mer fagkunnskap. Sebastian forteller at han alltid har hatt en spesiell interesse for tall, og at nettstudiene ved Fagskolen Kristiania ga ham mulighet til å følge lidenskapen for økonomi. — Jeg har arbeidet hele mitt liv. Da jeg ble permittert var det ikke så mye jobb å finne i Stjørdal. Da var timingen perfekt for å videreutdanne meg på nett. Jeg lette etter et økonomistudium som jeg kunne ta på kveldstid, og kom over Regnskapsmedarbeider ved Fagskolen Kristiania – som var akkurat det jeg var på utkikk etter, forteller Sebastian. Er du interessert i økonomi og regnskap? Da kan dette nettstudiet med oppstart i uke 5 passe midt i blinken for deg:    Regnskapsmedarbeider Kunnskap alle burde ha På det ettårige studiet i  Regnskapsmedarbeider , får man praktisk opplæring i sentralt regelverk, føring av regnskap i elektronisk regnskapssystem, og bruk av regneark. I tillegg lærer man om grunnleggende regnskapsprinsipper, praktisk regnskapsføring, årsoppgjør, samt analyser av lønnsomhet og budsjettering. Dette er kunnskap Sebastian mener vil gjøre ham mer kompetent i sin nåværende jobb. — Jeg har både hatt innkjøpsansvar og personalansvar, som blant annet krever at jeg må holde orden i budsjetter og føre timelister. Jeg tror studiet vil gjøre meg bedre rustet til å utføre disse arbeidsoppgavene, sier han. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system. Sebastian påpeker at kunnskap om økonomisk styring er verdifullt uavhengig om man jobber med regnskap, eller ikke. — Om du ikke skal jobbe spesifikt med regnskap, så får du uansett et godt innblikk i hvordan du kan styre egen økonomi – noe jeg mener alle har nytte av. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system, sier økonomientusiasten. God flyt i studiet Regnskapmedarbeider-studiet ved Fagskolen Kristiania er lagt opp i tre bolker, forklarer Sebastian. — Først fikk vi et generelt overblikk over faget, hvor vi fulgte læreboken kapittel for kapittel. I neste steg dykket vi dypere ned i temaer som for eksempel skatt og moms. Til slutt fikk vi en grundig praktisk innføring i regnskapsprogrammer som Tripletex og Excel. Sebastian er også imponert over at Fagskolen Kristiania inviterte inn Åsmund Holt. Han jobber i et regnskapsfirma som benytter seg av Tripletex, et markedsledende regnskapssystem, som blant annet omfatter bilagsføring, inn- og utbetalinger, fakturering, budsjett og rapporter. Sebastian har alltid vært interessert i statistikk, og synes derfor at dypdykket i regnskapsprogrammene var det mest spennende. — I Excel lærte vi å bygge formler og tabeller fra grunnen av, slik at vi kunne forstå hva som foregikk i bakgrunnen av regnskapsprogrammene. Faglæreren vår, Tore Søfting, har holdt Excel-kurs i over 25 år. Dersom vi hadde tid til overs på slutten av en forelesning, så fikk vi et minikurs i Excel. Det var veldig kult. Nye ambisjoner Selv om Sebastian sitt umiddelbare mål er å vende tilbake til sin gamle arbeidsplass, så øyner han nå nye karrieremuligheter med kunnskapen han har fått på regnskapsmedarbeider-studiet. — Det hadde vært gøy å jobbe i regnskapsavdelingen til et større hotell. Som tidligere servicemedarbeider så vet jeg hva som ligger bak sifrene, og har alltid den menneskelige faktoren i tankene. Jeg tror denne kombinasjonen av kompetanse er nyttig, påpeker han. Studiene har gitt mersmak, og Sebastian har allerede vært inne på tanken om å bygge på med flere fag innen regnskapsføring i fremtiden. — Hvis jeg skal ta enkeltemner på bachelor-nivå, vil jeg fokusere på skatt og skatterett. Jeg kan se for meg at dette er kunnskap som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet. Folk vil jo ikke betale mer skatt enn man trenger, avslutter Sebastian og ler.

  
• Bruker kunnskapen fra studiene i nytt oppstartsfirma

  aktuelt / 2016 / 11 / bruker-kunnskapen-fra-studiene-i-nytt-oppstartsfirma

  På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Ideen ble skapt av en Joakim var i Forsvaret sammen med. I mai ble Joakim med på laget da han bestemte seg for å begynne på Bachelor i Markedsføring og salgsledelse. Det passet godt, firmaet trengte en som hadde ansvar for markedsføringen. En arena der gründere og investorer møtes For å skaffe nok egenkapital fikk duoen med seg to personer til. Nå er de fire stykker i det unge firmaet. – Vår ide og produkt er en nettportal der gründere og investorer kan finne hverandre. Her lager man brukerprofiler basert på hva slags rolle man har – investor eller gründer – og kan gjennom vår portal komme i kontakt med hverandre. Gründere og investorer kan utveksle mer informasjon, chatte via våre kanaler eller legge ut «annonser» om for eksempel et prosjekt man ønsker flere investorer til, forteller han. Tøff gründerhverdag Man sier gjerne at det er ditt første firma som er det vanskeligste å etablere, og det forstår jeg nå. På de få månedene Joakim har vært medeier i oppstartsfirmaet, har han lært utrolig mye, ifølge ham selv. – Det har vært ekstremt mange nye ting å sette seg inn i før vi kunne stable et A/S på beina. Det er mange lover og regler å sette seg inn i, og makkeren tok også et eget kurs. En veldig viktig trygghet når man skal sitte i styret i bedriften. Vi har egentlig lært alt som er om å starte en bedrift fra A til Å på få måneder, sier han. Studiene har også kommet godt med Salgsstudiet har samtidig gitt Joakim mye nyttig kunnskap om hvordan man etablerer en bedrift. – På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Foreleserne gir også gode svar på det man måtte lure på utenom pensum. Det jeg har lært er hvordan kundene agerer ved salg, og hvordan de opplever salg. – Før var det gjerne mer «pushy» mens nå handler det mer om å skape tillit og relasjoner. I markedsføring har vi også eksempler på hva som ikke har fungert. Det er interessant. Uforutsett konkurranse Joakim forteller også at de kort tid etter lansering ble klar over at et lignende firma fra Danmark nylig hadde etablert seg i Norge. Nå blir det blir spennende å se hvor veien går for det unge firmaet. Gutta bak PitchMe er fast bestemte på at de ikke skal gi seg, selv om nye større aktører har kommet på banen. – Vi skal absolutt ikke gi oss, men må kanskje fokusere enda tydeligere på at vi er skapt av gründere for gründere. Eller utvikle og bygge videre på ideen vi har. Vi må bestemme oss for om vi gir full gass eller etablerer nye tjenester. Uansett må vi hive oss rundt relativt raskt for å sette i gang med noe som helst. PitchMe ønsker på sikt å knytte seg til START Norge, en organisasjon for skolelag som arrangerer ulike samlinger og hjelper unge oppstartsbedrifter. De har også møtt flere gründere på Oslo Innovation Week og er med i ulike Facebook-grupper for oppstartsbedrifter. Her diskuterer man med andre som er i samme situasjon. Så dere er ikke redde for at noen snapper ideen deres? – Nei, skulle noen andre aktører gjort dette ville det tatt lang tid, så vi har et forsprang på den måten, avslutter han.

  
• Research - Bruker og brukers behov

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / reb1100 / research---bruker-og-brukers-behov
• Spilldesign er nå akademisk partner og bruker Unreal Engine 4

  aktuelt / 2019 / 01 / spilldesign-er-na-akademisk-partner-og-bruker-unreal-engine-4

  Kvalitetsstempel for spilldesign — Som akademisk partner hos det anerkjente spillselskapet Epic Games får vi tilgang til pensumlitteratur, guider og eksperthjelp rett fra utvikleren, som står bak spill som «Unreal Tournament», «Gears of War» og nå nylig det populære spillet «Fortnite». Unity er fortsatt en stor del av vår identitet, men Unreal Engine 4 er en spillmotor som de fleste av våre studenter vil jobbe med etter utdannelsen. Derfor er det fint for våre studenter å lære mer enn bare én spillmotor, forteller Trygve Bjellvåg , studieprogramleder på Bachelor i spilldesign . Største spillmotoren på markedet Unreal Engine 4 er den største spillmotoren på markedet. Utviklere av spill og utgivere over hele verden bruker Unreal Engine for profesjonell kvalitet, for sine produkter på PC, konsoller og mobile enheter. Sony, Square-Enix, Disney, Apple, NASA, Amazon, Google, Nintendo og Microsoft er bare noen av de store aktørene som bruker verktøyet på daglig basis. Se videoen av det fantastiske materialet, som er utviklet rundt i verden med Unreal Engine! GDC 2018 Sizzle Reel | Unreal Engine Økende behov etter kompetansen Trygve forteller at kompetanse i Unreal Engine er et økende behov i bransjen. — Flere og flere norske spillutviklere som «Rock Pocket Games», «Ravn Studio» og «Funcom» utvikler nå i Unreal Engine i stedet for i Unity eller egen motor, avslører han. — Ikke bare har de største aktørene i spillbransjen gått over til Unreal Engine, men motoren er også med på å øke kompetansen og arbeidsflyten. Dette gjelder innen visuelle effekter, tv- og filmbransjen med sin kapasitet på sanntidsavspilling og som et presentasjonsverktøy. — Vi ser en utvikling i at spilldesignere må undervises i stadig flere grafiske verktøy, motorer og involveres i langt flere ulike prosjekter innen film og medier enn tidligere. Vi spesialiserer oss på interaktivitet, noe vi er unike om. Her er vi fremtidsrettet, mener Trygve. Nylig startet Epic «Unreal Academy» - en opplæring for kreatører, designere og visualiseringsspesialister innen arkitektonisk visualisering, bilindustri og luftfart, samt medier og underholdning, som ønsker å bruke sanntidsteknologi fra Unreal Engine på store industrielle prosjekter. Dette gjelder også kunstinstallasjoner, opplæringsprogrammer og reklamebransjen, som nå søker spilldesignere til stadig større og mer kompliserte prosjekter innen visuell informasjon, som eksempelvis VR og AR. Det er også store effektstudioer som blant andre ILM og Digital Domain som nå bruker UE4, for å previsualisere sekvenser. Dette for å gi regissørene større kontroll over sine produksjoner, i samarbeid med at 3D-grafikken utvikler seg. — Det at våre studenter kan jobbe i dette programmet vil gi de gode muligheter og forutsetninger når de skal ut i arbeidslivet , poengterer Trygve. Spilldesign jobber tverrfaglig sammen med både Bachelor i 3D-grafikk og Bachelor i Visual Effects. Spilldesign har for tiden to hele emner på 7.5 studiepoeng, som primært bruker Unreal som verktøy, for å gjøre studentene mer kjent med motoren. Begge er i Level Design-fagene der fokuset er på atmosfærisk miljøfortelling, 3D modeller, materialer, men også lys og komposisjon. — Du kan få til en nokså komplisert scene på bare noen timer. Dette hjelper studentene med å tenke uttrykk og form enn bare regler, balansering og gode kontroller, som vi også gjør mye av, forteller Trygve. Ønsker du å jobbe med hobbyen din? Nå kan du søke på Bachelor i spilldesign på Kristiania ved Westerdals institutt for film og medier.  Bildet er laget av Eskil Dahl Pettersen på Bachelor i spilldesign. Teaser Trailer: First look at Jǫkull, et spillprosjekt laget av spilldesign-studentene Maria Engell og Emil Wiberg. Les også: Maria og Vetle på spilldesign dro til Hyper Games i London for å skriver bacheloroppgaven. 

  
• Folk flest bruker ikke VR-teknologi

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / folk-flest-bruker-ikke-vr-teknologi

  KOMMENTAR: Ragnhild Eg og Kjetil Raaen om VR-teknologi Færre enn én prosent her i Norge bruker VR ukentlig, viser vår undersøkelse. Blant dem som har prøvd teknologien, melder en tredjedel om bevegelsessyke og ubehag i øyne, hode og mage. Hypen er det lite å si på. Leverandørene leder an med futuristisk design og store lovord, mens teknologijournalistene følger etter i flokk. Budskapet er entydig: Virtual Reality, oftest omtalt som VR, kommer til å bli like utbredt som smarttelefoner. Blir testet og lagt bort I forskningsverdenen publiseres det artikler om nye løsninger og mulige anvendelser, med folk som allerede bruker VR. Men få stiller spørsmål om folk faktisk bruker VR. Noen sobre rapporter fra analysefirmaer og forskere er mer nyanserte. De viser at det store flertallet aldri har prøvd VR, at enkelte har prøvd VR et par ganger, og at svært få er daglige brukere. Antall brukere vokser, men det går sakte. De siste tallene vi har oppdrevet tilsier at 10–15 prosent av verdens befolkning har brukt VR det siste året. Rapportene avdekker også en tendens til at VR blir testet, men så lagt bort. Hva er så sannheten? Er VR fortsatt forbeholdt en liten gruppe med teknologikåte «early adopters», eller kommer teknologien nå, endelig, til å bli en del av folks hverdag? Økt aksept blant yngre Mens koronaviruset herjet som verst, måtte vi finne andre måter gjøre vår egen VR-forskning på, spesielt siden de fysiske eksperimentene vi liker best involverer utstyr som dekker både øyne og nese. Derfor valgte vi en annen fremgangsmåte. For å få klarhet i hva status er for VR i Norge laget vi en spørreundersøkelse og fikk god hjelp av markedsbyrået Kantar til å gjøre telefonintervju. Vi fikk svar fra nesten tusen respondenter, godt fordelt over regioner og aldersgrupper. Selv om våre tall er noe høyere enn tidligere undersøkelser, viser de at VR ikke er en teknologi for hvermannsen: I 2021 har kun 20 prosent av et utvalg som representerer Norges befolkning forsøkt VR minst en gang. Mens det var mindre variasjoner på tvers av kjønn og regioner, var det en markant fallende trend med alder. Blant dem under 30 år har 46 prosent prøvd VR, og andelen synker gradvis til åtte prosent av dem over 60 år. Dette kan tyde på at VR har potensial for økt aksept hos den yngre delen av befolkningen. Fortsatt en nisje Med det sagt, økt aksept krever mer enn et enkelt forsøk. Tallene våre viser at det knapt finnes jevnlige brukere av VR: Færre enn én prosent av de spurte bruker VR minst en gang i uken. Selv blant dem med VR-erfaring er det ikke mer enn fire prosent som bruker det ukentlig. Det er null entusiasme for konseptet blant folk flest. Det har gått mer enn fem år siden de nye aktørene satte fart i hypen med lansering av HTC Vive og Oculus Rift. Likevel er tallenes tale klar på at VR fremdeles er et nisjeprodukt. Teknologiaksepten for VR kan med andre ord ikke sammenlignes med smarttelefonens inntog i markedet. Null entusiasme Hva skyldes den manglende aksepten og den trege spredningen? En del av forklaringen finner vi ved å grave lenger ned i tallene. Blant våre respondenter som ikke har prøvd VR, er det svært få som har planer om å gjøre noe med det. Årsaken er enten manglende mulighet eller manglende interesse, med nærmest fifty-fifty fordeling. Det er med andre ord tilnærmet null entusiasme for konseptet blant folk flest. Hvis vi ser på de 20 prosent som har brukt VR på et eller annet tidspunkt, ser vi at det går i spill, film og annen underholdning. Glansbildene der VR fungerer som plattformer for opplæring, trening, design og utforskning, er unektelig vakre og oppsiktsvekkende, men foreløpig er de forbeholdt spesielt interesserte. Ubehagelig og teit Ut over mulighet og interesse ligger en annen del av forklaringen i den gjentatte observasjonen at denne teknologien gjør brukere vondt: Blant våre respondenter som har forsøkt VR, rapporterer en tredjedel om symptomer på bevegelsessyke. Øverst på listen står svimmelhet og kvalme, men ubehag i øyne, hode og mage er heller ikke uvanlig. Dette kan muligens forklare hvorfor de fleste brukerne gir seg før det har gått et kvarter. Tall kan bare gå så langt når det gjelder bruk og aksept av teknologi, derfor spurte vi også respondentene om hva som skal til for å gjøre en opplevelse i VR god eller dårlig. De som tok seg bryet å svare pekte ut lyd- og billedkvalitet, blant annet malplassert lyd og manglende realisme, samt brukervennlighet og teknologiske muligheter og begrensninger. Flere beskriver en høy terskel for bruk, fordi det er komplisert og ukomfortabelt, og fordi man har begrenset bevegelsesrom. På toppen av det hele ser man teit ut med utstyret på. Opplevelsen må bli bedre Til gjengjeld byr VR på unike og morsomme opplevelser, verdener man kan leve seg inn i, og innovative interaksjonsformer der hele kroppen er med på å styre og navigere. Vi ser at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Hva skal til for at VR blir allemannseie? Og ikke minst, hva skal til for at VR blir jevnlig brukt? Vårt standpunkt er at det først er fremst er to prominente mål som må nås. Først, til tross for de siste fem års stormskritt har teknologien fremdeles store mangler. Vi må se bedre grafikk og oppløsning, vi må høre et bedre lydbilde, og vi må oppleve raskere og mer konsistent responstid. Basert på vår undersøkelse ser vi også at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Nummer to er VR-opplevelsen i seg selv. Skal vi tro våre respondenter, og egne erfaringer, er opplevelsen avhengig av innholdet. Utforskning av teknologi for teknologiens del har begrenset levetid. For å gå tilbake til smarttelefonen: Mye av tiden på mobilen går med til funksjoner og gjøremål, men bruken henger også sammen med følelsen av å glipp av noe. Kanskje må det en «killer app» til før VR blir noe å satse på? Artikkelen ble først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 28. oktober 2021, med tittelen Er VR virkelig noe å satse på? Tekst: Førsteamanuensis Raghild Eg, Institutt for pedagogikk og juss og føresteamanuensis Kjetil Raaen, Avdeling for teknologi, innovasjon og teknologi. Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• – Bruker det jeg lærte på Kristiania hver eneste dag

  aktuelt / 2023 / 11 / bruker-det-jeg-larte-pa-kristiania-hver-eneste-dag

  Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} – Jeg ante ikke hva jeg ønsket å studere, men da jeg fant frem til HR, skjønte jeg at dette var noe for meg. HR-feltet var helt nytt for meg, men det virket så spennende! Derfor startet jeg på Bachelor i HR og personalledelse ved Kristianias Campus Bergen . Etter videregående tok Anja sertifisering som personlig trener og begynte å jobbe som dette. Etter hvert merket hun at dette var mer en hobby og fant ut at hun ønsket å starte på studium.  – Følte meg fylt med energi etter forelesning Da Anja startet på studiet merket hun fort at dette var noe for henne. – Fagene var utrolig spennende, og jeg følte meg fylt med energi etter forelesning. Da forsto jeg at jeg hadde valgt riktig! Jeg var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse etter endt bachelor. Etter endt Bachelor i HR og personalledelse startet Anja på  Master i ledelse hos Kristiania.  – Jeg følte meg ikke ferdig med å studere og hadde et ønske om å fortsette studieløpet. Var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse. Derfor ble det naturlig for meg å starte på en Master i ledelse. Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} En mastergrad i ledelse hos Kristiania gjør deg attraktiv for mange ulike stillinger. Gjennom studieløpet tilegner du deg forskningsbasert kunnskap innenfor ledelse. Mastergraden danner et godt grunnlag for lederposisjoner og lederansvar. Er du nysgjerrig på Master i ledelse? Klikk her for å lese mer. Ble engasjert av foreleserne Anja forteller om foreleserne på Kristiania med et smil. – Hvis det er noe spesielt jeg vil trekke frem som veldig positivt med Kristiania, så er det kvaliteten på foreleserne. De har høyere utdanning, i tillegg til lang og relevant erfaring fra arbeidslivet. Flere av foreleserne har også skrevet noen av pensumbøkene, de er veldig dyktige! Når Anja tenker tilbake på noen av sine beste forelesere på Kristiania, forteller hun blant annet at de er veldig flinke til å presentere, få studentene til å tenke, i tillegg til å ha et godt innslag av humor. De viser også til flere verktøy og metoder i forelesningene som er nyttig å ha med videre i arbeidslivet. – Jeg trivdes med å dra på forelesning på grunn av de gode foreleserne. De presenterer på en god måte og får studentene til å tenke. Flere av verktøyene som ble presentert i forelesning har jeg tatt i bruk i min jobb som personalkonsulent. Dette har vært utrolig nyttig i arbeidet med organisasjonsutvikling. I fjerde semester var Anja i praksis hos Tryg som HR-praktikant. Hun forteller at det var veldig gøy å komme ut til en bedrift og spesielt inn i en HR-avdeling. – Jeg var med på et større kulturprosjekt i Tryg og var blant annet med på møter og workshops knyttet til prosjektet. Jeg bruker erfaringen fra praksis i arbeidslivet, spesielt når jeg jobber med organisasjonskultur og utviklingsarbeid. Det var veldig nyttig å se hvordan de jobbet i praksis! Bruker utdannelsen fra Kristiania hver eneste dag Etter endt Master i ledelse, fikk Anja jobb som personalkonsulent ved Sandsli bo- og aktivitetssenter i Bergen kommune.  – Det var viktig for meg å ha en jobb hvor jeg kunne ta i bruk og videreutvikle kunnskapen jeg opparbeidet meg i løpet av studieløpet hos Kristiania. Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Som personalkonsulent bruker Anja mye av kunnskapen sin fra Kristiania. Hun ønsket en jobb hvor hun fikk bruk for sin brede kompetanse fra studiet og muligheten til å videreutvikle kunnskapen sin, det fikk hun. Nå har hun en veldig variert arbeidshverdag, noe hun trives veldig godt med. – Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Dette innebærer blant annet organisasjonsutvikling, rekruttering, arbeidsrett og generelt være et støttepunkt for de ansatte og ledergruppen. 

  
• Hva gjør du med produktene du ikke lenger bruker?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / hva-gjor-du-med-produktene-du-ikke-lenger-bruker

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraft  Endelig kunne han sette den splitter nye Nespresso-kaffemaskinen på kjøkkenbenken. Ikke bare kunne maskinen lage god kaffe, den var rålekker og passet godt på det ny-oppussede kjøkkenet. Form og funksjon, tenkte han og nøt synet av de japanske kokkeknivene, lynende blanke overflater og de nye Zalto-glassene, kåret til verdens beste vinglass. Kjøkkenet var en estetisk nytelse, nærmest en syntese av stram industriell minimalisme og kulinarisk joie de vivre . Han hadde i tillegg gått til innkjøp av tre ulike kaffetyper som måtte prøves med én gang. Det var ingen tvil – kaffe fra Nespressomaskinen smakte utmerket. Dette er den jeg er, tenkte han, et menneske med god smak og sikker stil. Les temamagasin: Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (E-magasin) Men hvor skulle han gjøre av de tomme kapslene, og hvor mange kapsler ble det i løpet av ett år? Han begynte å regne på hvor mye kaffe han kommer til å drikke. Et gjennomsnittlig forbruk på tre kopper daglig fra Nespresso-maskinen (totalt drikker nordmenn gjennomsnittlig fem kopper kaffe per dag) utgjør mer enn tusen tomme kapsler i året. Er det miljøvennlig? Han ble usikker og funderte på om han heller skulle ha kjøpt en tradisjonell kaffetrakter. Plutselig, den vemmelige følelsen av tvil, til og med kanskje dårlig samvittighet. Skulle han heller kjøpt en tradisjonell kaffetrakter? Han husket noen ord fra Mahatma Gandhi: Verden har ressurser nok til å dekke våre behov, men ikke vårt begjær.  Les også: Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?  Hva skjer når produkter er «brukt opp»? Hva skal jeg gjøre med produktet?, spør forbrukerne seg når produktet er «brukt opp». I noen tilfeller kan produktet gjenvinnes eller gjenbrukes mens det i andre tilfeller ikke kan brukes mer. Når produktavfall blir til noe nytt, som for eksempel nye produkter eller energi, kalles det gjenvinning. Når brukte produkter ikke skal brukes lenger, kan det gjenbrukes av andre. Eksempel på gjenbruk av produkter kan være møbler, klær, bøker og ski. Les også:  Smarte kontrakter kan hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg Forbukerne kan velge mellom tre alternativer når de har sluttet å bruke produktet: Beholde produktet. Her velger forbrukeren å lagre produktet for eventuelt bruk ved en senere anledning eller endre på produktet for et nytt formål. Det kan for eksempel være å bruke en gammel trillebår som blomsterkasse. Kvitte seg med produktet permanent. Her kan forbrukeren kaste produktet, gi bort produktet til andre som trenger det, bytte produktet med et annet produkt eller selge produktet. Eksempelvis etableres det klesbyttedag i barnehager hvor foreldre inviteres til å bytte barneklær som de har liggende hjemme i skapet. Digitale markedsplasser som Finn, Tise og eBay legger til rette for at forbrukerne kan gi bort eller selge produkter de ikke lenger trenger. Kvitte seg med produktet midlertidig. Det kan være å leie ut eller låne bort produktet til noen som trenger det. Et eksempel kan være en mor som lagrer barneseng i påvente av at barnebarna skal bruke produktet en gang i fremtiden. Samlere og kastere Forbrukere er ulike med hensyn til hvor tilknyttet de er produktene, og dermed hvor villig de er til å «gi slipp» på produktet. Noen har lett for å kvitte seg med jakka som ikke lenger brukes, og andre er overhodet ikke villig til å kvitte seg med plagget, selv om det faktisk begynner å bli ganske slitt. Forbrukerforskerne Robin A. Coulter and Mark Ligas har studert hva som karakteriserer forbrukere som beholder eller kvitter seg med produkter. Studien viser at forbrukere som har en tendens til å beholde produkter, kalles samlere. Disse forbrukerne etablerer ofte en emosjonell relasjon til produktene og ser på seg selv som sparsommelige. Samlerne kan godt gi produktene til andre eller til veldedighet. De misliker imidlertid å kaste ting. Eksempelvis kan mor samle på leker som barna har hatt, fordi de utløser positive emosjoner. Forbrukere som ofte kvitter seg med produkter når de ikke trenger dem lenger, kalles for kasterne, og kjennetegnes ved at de ser på samlerne som rotete. Kasterne har sjelden emosjonelle relasjoner til sine eiendeler. Før eller siden må et produkt kastes. Motivert til å gjenvinne? Fordi det er knapphet på råstoff til stadig å produsere nye produkter, er det avgjørende at vi legger til rette for gjenvinning. Gjenvinning av for eksempel papir, plast og matavfall gjør det mulig å resirkulere råstoff eller produsere energi. Sannsynligheten for at forbrukerne gjenvinner produkter, er i stor grad styrt av hvor mye innsats innsats de tenker de må gjøre, viser en studie som Richard P. Bagozzi og Pratibha A. Dabholkar (1994) har gjort. Selv om forbrukerne er motivert til å gjenvinne papir, plast og matavfall, er det avgjørende at de oppfatter prosessen som ukomplisert. Må forbrukeren legge for mye innsats inn i gjenvinning, vil det «overskygge» motivasjonen for å gjenvinne. Det er også kulturelle forskjeller på forbrukernes motivasjon for å gjenvinne. Tyskere er for eksempel mer motivert for å gjenvinne produkter enn spanjoler og briter. Kvinner er mer motiverte til å gjenvinne enn menn, indikerer en studien fra USA (Iyver & Kashyap, 2007). For enkelte forbrukere kan motivasjonen for gjenvinning og gjenbruk være knyttet til en ikke-materiell livsstil. Noen er også opptatt av å vise frem en ikke - materialistisk livsstil. Les også:   Hvordan få selgere til å bli best på bærekraft Bærekraftig forbruk Men forbruk kan også være overforbruk, knapphet på ressurser og en økende befolkningsvekst i andre deler av verden. Den dårlige samvittigheheten ligger alltid på lur. Markedsføring handler ikke lenger kun om kjøp og salg av produkter og hvilke virkemidler som skal benyttes. FNs bærekraftmål og krav fra forbrukere legger press på bedriftene. Det er nye mål og forventninger å ta hensyn til knyttet til miljø, bærekraft og gjenbruk. Det blir nødvendig å utrykke et verdigrunnlag. Dette får gjenklang hos forbrukere. Les også: Designer en bedre verden Nespressokapslene får nytt liv Kaffe er den nest største handelsvaren etter råolje i verden. På grunn av den intense produksjonsprosessen og avfallet som blir igjen etter kaffekapslene, er dette et lite bærekraftig produkt. Nespresso samarbeider derfor med Posten slik at kapslene kan sendes til gjenvinning. Kundene kan også returnere kapslene i Nespresssos egne butikker. Slik kommer kundene tilbake. Referanser: Bagozzi, R. P., & Dabholkar, P. A. (1994). Consumer recycling goals and their effect on decisions to recycle: A means‐end chain analysis . Psychology & Marketing, 11(4), 313-340. Coulter, R. A., & Ligas, M. (2003). To retain or to relinquish: Exploring the disposition practices of packrats and purgers. ACR North American Advances. Fagerstrøm, A., Eg, R., Johannessen, M., & Vogt, N. (2020). Forbrukeratferd (Vol. 1) . Oslo: Gyldendal Akademiske. Iyer, E. S., & Kashyap, R. K. (2007). Consumer recycling: Role of incentives, information, and social class. Journal of Consumer Behaviour: an International Research Review, 6(1), 32-47. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som lanseres 19. august 2021 under Arendalsuka. Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Perspektiv 31. juli 2021 . Tekst: Professor Asle Fagerstrøm og høyskolelektor Magne Johannessen ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Fokus på morgensdagens pasient/bruker/beboer

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / hk-09 / fokus-pa-morgensdagens-pasientbrukerbeboer
• Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / hvordan-bruker-vi-smarttelefonen-nar-vi-handler-i-fysiske-butikker

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forbrukeradferd Skillet mellom netthandel og handel i fysiske butikker er i ferd med å viskes ut. Stadig flere av oss bruker smarttelefon og annen teknologi også når vi handler i fysiske butikker, viser en studie fra Høyskolen Kristiania. Smarttelefonen er vår følgesvenn nærmest overalt hvor vi ferdes. Varehandelen har derfor sett sitt snitt til å utvikle stadig nye teknologikonsepter for å få oss til å legge igjen enda flere kroner i de fysiske butikkene. Teknologien inntar handelen Nå kan kunder få hjelp til å ta valg med apper på telefonen, som også gjerne lokker med kupongtilbud. QR-koder som du skanner med mobilen leder rett til informasjon som skal fremme salg. Kasser er blitt selvbetjente. Kunder kan legge inn bestilling på butikkens nettside på mobilen eller via andre digitale skjermer. Chatbots, dataprogrammer som simulerer menneskelige svar, svarer på spørsmål og gir kundeservise. Noen av konseptene har vært vellykkede, mens andre ikke har slått like godt an. Må skape verdi for kunden – Ny teknologi må ikke bli et mål i seg selv for varehandelen, men være et middel til å oppnå finansielle mål, understreker Asle Fagerstrøm, professor ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Enkelt sagt, satsingen på teknologi må lønne seg for butikkene. Det er kundene som avgjør om de oppfatter ny teknologi som hensiktsmessig og verdifull når de er på handletur. Teknologi som skaper verdi for kundene, gjør handleturen lettere og øker opplevelsene i den fysiske butikken. Teknologi kan i noen tilfeller redusere verdien for kundene. Det skjer for eksempel når selvskanningskassen ikke har det ønskede produktet og kunden må be om assistanse. Eller når teknologi på andre måter gjør det vanskeligere å gjennomføre handelen. Økt kunnskap om hvordan kundene faktisk bruker smarttelefoner og annen teknologi, kan hjelpe handelen til å utvikle løsninger som gjør kundene mer tilfredse. Hvordan kundene bruker smarttelefon Asle Fagerstrøm har sammen med forskerne Niklas Eriksson og Carl-Johan Rosenbröijer gjennomført en studie blant 146 finske forbrukere for å undersøke hvordan kunder bruker smarttelefonen når de handler i den fysiske butikken. Forskerne tok for seg tre ulike produktkategorier: forbrukerelektronikk, dagligvare og klær. For hver kategori ble deltakerne spurt om de brukte smarttelefonen til å søke produktinformasjon på nett, sammenligne priser og/eller spørre om råd fra venner via sosiale medier. Forskerne undersøkte også kjønnsforskjeller. Menn sjekker priser, kvinner ber om råd Studien viser klare forskjeller i hvordan menn og kvinner bruker smarttelefonen når de skal handle forbrukerelektronikk og klær i fysiske butikker. Unge menn bruker smarttelefonen i større grad til å søke etter produktinformasjon og sammenligne priser når de handler forbrukerelektronikk enn det kvinner gjør. Unge kvinner har på sin side en større tendens enn unge menn til å bruke smarttelefonen til å få råd av venner via sosiale medier når de skal ta beslutninger i klesbutikken. Ingen av gruppene bruker smarttelefonen i særlig grad når de handler dagligvarer i fysiske butikker. – Resultatene kan hjelpe handelen med å finne løsninger som kan forenkle handleturen for kundene og/eller skape opplevelser i kjøpssituasjonen, sier Asle Fagerstrøm. Referanser: Niklas Eriksson mfl:  Smartphones as decision support in retail stores–The role of product category and gender .  Procedia computer science , 2018.   https://doi.org/10.1016/j.procs.2018.10.070 . Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 11. juni 2020 med overskriften « Unge kvinner og menn bruker smarttelefonen ulikt til shopping ». Foto:   Unge kvinner bruker mobilen til å be om råd fra venner når de handler klær i fysiske butikker, viser studie fra Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde. Photo by Alexander Kovacs on Unsplash. Tekst:  Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Norge bruker mindre penger på helse, men får bedre resultater enn i USA

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / norge-bruker-mindre-penger-pa-helse-men-far-bedre-resultater-enn-i-usa

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap Det viser en sammenligning av helsekostnadene i USA og de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island. Studien til professor Adnan Kisa ved Høyskolen Kristiania er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet   Journal of Applied Business and Economics . Forskeren finner at det nordiske helsesystemet er langt mindre kostbart, men gir bedre resultater enn det amerikanske. Funnene bekrefter dermed tidligere forskning på feltet. En sterk primærhelsetjeneste, gratis tilgang til helsetjenester og en generelt sunn livsstil i befolkningen er noe av forklaringen på hvorfor det nordiske helsesystemet oppnår bedre resultater med mindre penger. Enda dyrere for amerikanerne i 2050 I 2018 var helseutgiftene per person i USA 10.271 dollar, altså rundt 87.000 kroner. I Norge lå helseutgiftene på 8269 dollar per person, altså rundt 70.000 kroner. I framtiden blir forskjellene enda større. Helseutgiftene i USA er antatt å vokse til 15.825 dollar i 2050, altså 133.994 kroner per person med dagens kurs. I Norge er det samme tallet 90.000 kroner. Nordmenn lever lenger Til tross for store penger i det amerikanske helsesystemet, er forventet levealder i Norden flere år høyere. Kvinner og menn i Norge kunne i 2017 forvente å bli henholdsvis 84 og 80 år. Amerikanske kvinner og menn hadde på sin side en forventet levealder på 81 og 76 år. Hos amerikanerne finner forskeren også en høyere spedbarnsdødelighet og dødelighet blant barn under fem år. Blir syke og dør av det samme Men vi blir likevel utsatt for de samme sykdommene som forårsaker dødelighet. Hjerteinfarkt, hjerneslag, lungekreft, lungesykdommen KOLS og Alzheimer var i 2019 blant de hyppigste årsakene til død både i Norden og USA. Med det var før korona. I USA er det langt flere som har blitt smittet av koronaviruset og dødd av dette enn de nordiske landene. Like utfordringer for folkehelsen Det er også såkalte risikofaktorer som tobakk, høyt blodtrykk, diabetes, usunne matvaner og overvekt som bidrar til at både amerikanerne og befolkningen i Norden pådrar seg disse sykdommene. – Det er derfor tiltak for å redusere bruken av tobakk, oppmuntre til gode matvaner og en sunn og fysisk aktiv livsstil som vil kunne bidra til å redusere dødeligheten på begge sider av Atlanteren, kommenterer Kisa. Forskeren peker på at Norge gjør mye riktig for å redusere disse risikofaktorene for sykdom og død. Mye riktig Han viser til en rapport om helsetilstanden i Norge utgitt av EU-kommisjonen. Der kommer det fram at nordmenn ikke bare lever lenger enn amerikanerne, men er også godt over gjennomsnittet i EU-land. Forventet levealder øker stabilt som et resultat av både effektivt helsesystem som er tilgjengelig for alle, og tiltak for å redusere risikofaktorene, ifølge rapporten. Vi røyker mindre tobakk og drikker mindre alkohol enn befolkningen i de fleste EU-land. Vi er også mindre overvektige enn mange av våre kontinentale naboer. Her kan bildet fort endres: norske barn blir stadig mer overvektige, og i befolkningen som helhet har andelen overvektige økt fra ni prosent av befolkningen i 2005, til 14 prosent i 2017. Redder mange av de som reddes kan I Norge er også dødeligheten lav når det gjelder sykdommer som det finnes behandling for. – Det er et signal om at helsesystemet fungerer godt for å redde mennesker med sykdommer som fort kunne hatt fatale konsekvenser, framholder Kisa. På norske sykehus blir mange blant annet reddet fra å dø av hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft. Kisa fremhever at andelen mennesker som ble rammet av hjerneslag i Norge, gikk ned med 35 prosent mellom 1990 og 2019. Det var også langt færre som døde da de først ble rammet. Her gikk andelen ned med hele 61 prosent. Dette går imot trenden på verdensbasis hvor andelen som rammes av hjerneslag øker, ifølge en global studie om hjerneslag utgitt av tidsskriftet The Lancet, hvor også Kisa er blant forfatterne. I verdenssammenheng er det i hovedsak de fattige landene og ikke høyinntektslandene som rammes hardest av den negative trenden. Sterk primærhelsetjeneste Det er en styrke for det norske helsevesenet at primærhelsetjenesten fungerer som den gjør, mener Kisa. For eksempel har alle tilgang til egen fastlege, som igjen kan gjøre en faglig vurdering om pasienten bør få hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegene fungerer som portvoktere for at spesialisthelsetjenesten blir brukt mest mulig effektivt. Samtidig gjør gratis helsetjenester det mulig for hele befolkningen å få tilgang til tjenestene. Farer som lurer Sammenlignet med andre land i EU, er helsebudsjettene i Norge på toppen av statistikken. – Med relativt høye utgifter i helsesektoren er det klart at det vil skape utfordringer etter hvert som befolkningen blir eldre og eldre, sier Kisa. I dag har vi også flere leger og sykepleiere i Norge enn gjennomsnittet i EU-landene. Likevel vekker fremtidig mangel på arbeidskraft i helsesektoren bekymring. Befolkningen blir eldre, noe som samtidig fører til at mange leger og sykepleiere pensjonerer seg. – Dette er utfordringer som vil fremtvinge en rekke reformer og innovative løsninger for behandling i årene som kommer, konstaterer Adnan Kisa. Artikkelen er først publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 15. november 2021. Referanser: European Commission:   State of Health in the EU Norway Counrty Health Profile 2019. GBD 2019 Stroke Collaborators:   Global, regional, and national burden of stroke and its risk factors, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019 .  Lancet Neurol ., 2019 Doi.org/10.1016/S1474-4422(21)00252-0 Adnan Kisa: Health Outcomes and Health Spending in the United States and the Nordic Countries.   Journal of Applied Business and Economics , 2021. ( Sammendrag ) Doi.org/10.33423/jabe.v23i3.435 Tekst: Seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Tove Rømo Grande, Høyskolen Kristiania Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no . 

  
• Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / bruker-falske-nyheter-for-a-sla-ned-pa-ytringer-som-ikke-faller-i-smak

  KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier. Verdens helseorganisasjon  WHO har brukt begrepet  infodemi  for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det. Strammer grepet Dette informasjonskaoset har flere autoritære politiske ledere brukt til å stramme grepet, begrense tilgangen på informasjon, svekke ytringsfriheten og forverre arbeidsvilkårene for journalister. «Falske nyheter» som politikere ikke liker, har blitt brukt til å fengsle dem som har produsert eller spredt dem. Det har lenge vært kjent at enkelte politiske ledere har brukt begrepet falske nyheter strategisk og målrettet for å svekke tilliten til frie medier og meningsmotstander. Særlig den amerikanske presidenten Donald Trump har hyppig brukt merkelappen «fake news» om saker, medier eller motstandere han ikke liker. Slår ned på ytringer Nå under koronakrisen ser vi altså fenomenet falske nyheter bli brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter. Det er flere som har advart mot å innføre lover mot «falske nyheter», blant annet den  EU-oppnevnte ekspertgruppen som skrev en rapport om desinformasjon  og undertegnede i boken  Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten .   Fordi det er uklart hva som legges i begrepet, kan være en effektiv begrensning av ytringsfriheten, både for opposisjonelle, nyhetsmedier eller borgere flest. Jeg vil trekke frem tre måter feilinformasjon og falske nyheter om koronakrisen har preget politiske forhold: Lover mot falske nyheter under pandemien Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om koronaviruset Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Lover mot falske nyheter under pandemien I flere land har politikere innført strenge lover som forbyr falske nyheter om COVID-19. Fra tidligere er det kjent at  Russland ,  Singapore ,  Kina ,  Hviterussland ,  Kenya , og  Burkina Faso  har innført lover mot falske nyheter og desinformasjon de siste årene. Nå har EU-medlemslandet Ungarn innført en «krisekoronalov» som åpner for at myndighetene kan fengsle personer i opptil fem år for publisering av «fake news». Myndighetene bestemmer om en sak er sann eller falsk, ifølge en  undersøkelse Reporters Without Borders  har gjennomført. En lignende lov har blitt innført på Filippinene gjennom «Heal As One Act». Loven gir myndighetene makt til å straffeforfølge reportere eller nyhetsredaksjoner som publiserer en sak som president Rodrigo Dutertes regjering ikke liker. Kan føre til selvsensur I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler. Filippinene, Iran, Kina er blant landene som har fengslet journalister eller opposisjonelle som har publisert eller uttalt seg om koronaviruset på en måte som myndighetene ikke liker, ifølge Reporters Without Borders. Egyptiske myndigheter, og det som kalles Supreme Council for Media Regulation (SCMR) og the State Information Service (SIS), blokkerer nettsteder under dekke av «fake news» . Siden 2017 har myndighetene blokkert mer enn 500 nettsteder, og koronaviruset har blitt brukt av myndighetene for å stenge mer enn ti nettsteder de siste månedene. Lover mot falske nyheter kan på lengre sikt føre til selvsensur, både blant borgere og journalister. På Filippinene ble en journalist tvunget til å unnskylde offentlig for å ha kritiserte myndighetenes håndtering av koronakrisen. Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om korona Paradoksalt nok er ofte politikere og kjendiser innflytelsesrike spredere av feilinformasjon og falske nyheter. I en undersøkelse gjennomført av  Oxford Internet Institute , hadde en av fem feilaktige helserelaterte saker om koronaviruset en politiker, kjendis eller annen prominent offentlig figur som kilde. «Vanlige folk» sprer mesteparten av de feilaktige sakene som blir faktasjekket, derimot skaper politikerne og kjendisene deling av feilinformasjonen svært stort engasjement – og dermed synlighet – i sosiale medier. Feilinformasjon fra politikere og kjendiser står for mer enn to tredjedeler av engasjementet i sosiale medier, noe som blir forsterket av at mediebyråer i autoritære land sprer feilinformasjonen ytterligere. Statlige nyhetsbyråer i Kina, Iran, Russland og Tyrkia når bredt ut internasjonalt, og får stort engasjement på innholdet de produserer, ifølge  Oxford Internet Institute . De politiserer helseinformasjon og kritiserer demokratier for å være korrupte og inkompetente, hyller sine politiske ledere og promoterer konspirasjonsteorier om opphavet til koronaviruset. Trump sprer feilinformasjon Men også i USA er vi kjent med at president Donald Trump har spredt feilinformasjon som har nådd bredt ut.  New York Times  har gått gjennom en lang liste med løgner og overdrivelser Trump har sagt eller tvitret om i løpet av koronakrisen. Eksempelvis har  Trump  flere ganger sagt at malariamedisin Klorokin kan være en «gamechanger» og «et stort gjennombrudd» i kampen mot koronaviruset, men det er før forskere har dokumentert at medisinen har virkning på korona-pasienter. I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler, ifølge  Reporters without Borders . Og som en av få statsledere, har Twitter og Facebook fjerne feilinformasjon Bolsonaro har publisert om eksperimentell behandling av koronaviruset. Det er forøvrig sammen behandling som Trump hyppig har omtalt, uten at det fikk tilsvarende reaksjoner hos Twitter og Facebook. I Norge har vi sett at et innlegg om ulike korona-påstander fra en pensjonert lege fikk stor spredning da den tidligere skuespilleren  Henriette Lien  delte det på Facebook til sine 59.000 følgere. Den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk har faktasjekket og tilbakevist påstand etter påstand i dette innlegget og Lien har senere slettet innlegget. Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Koronakrisen har som nevnt satt journalister og faktasjekkere på prøve, siden informasjonsstrømmen og usikkerheten i denne situasjonen er stor. I en undersøkelse fra  Medietilsynet  kom det frem at nesten fem av ti nordmenn har støtt på falske nyheter om koronaviruset i løpet av den første uken med nasjonale tiltak knyttet til sykdommen. Koronakrisen gir altså gode muligheter til mengdetrening å avdekke tvilsomme saker som sirkulerer på nett, for omfanget av ulike typer falsk- og feilinformasjon knyttet til pandemien er omfattende, særlig i sosiale medier. I sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok blir faktabaserte informasjon om koronakrisen spredt lynraskt og ukontrollert, så vel som desinformasjon og feilinformasjon. Faktasjekkernes største utfordring Cristina Tardáguila, visedirektør i  International Fact-checking Network  (IFCN), har kalt COVID-19  «the biggest challenge fact-checkers have ever faced.»   Siden fremveksten av pandemien, har den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk gjennomført 9 faktasjekker og 31 artikler om koronaviruset (status 4. mai). En  undersøkelse gjennomført av Reuters Institute  viser at lite av feilinformasjon om koronaviruset er fullstendig fabrikkert, men heller preget av å være villedende, vridd eller satt i feil kontekst. Reuters Institute har undersøkt faktasjekker fra hele verden relatert til COVID-19. Det viser seg også at det ikke er avansert «deepfakes» – manipulasjon av lyd og video – som preger feilinformasjonen knyttet til koronaviruset. Tvert imot er koronarelatert feilinformasjon karakterisert ved lite sofistikert teknologi, eksempelvis bilder tatt ut av kontekst. Når det gjelder hvordan teknologiselskaper som Facebook, Twitter og YouTube har respondert på spredning av feilinformasjonen, så finner Reuters Institute at plattform-selskapene i majoriteten av tilfellene fjerne eller advarer mot poster som har blitt vurdert som feilinformasjon av internasjonale faktasjekkere. Twitter er den plattformen der majoriteten av de feilaktige koronapostene ble stående (59 prosent), mot YouTube (27 prosent) og Facebook (24 prosent). Falske nyheter som virus? Det er ikke helt tilfeldig at falske nyheter ofte blir beskrevet med medisinske termer. Når en post, et bilde, en video eller et meme har spredt veldig raskt til veldig mange mennesker, sier vi at det har fått viral spredning – som et virus. Eksempelvis snakket den  franske presidenten Emmanuel Macron  i 2018 om «the ever-growing virus of fake news, which exposes our people to irrational fear and imaginary risks». Er falske nyheter og desinformasjon noe vi må beskytte oss mot, kanskje til og med bli immune mot, som diskutert i boken  Post Truth, Fake News and Democracy  av Johan Farkas og Jannick Schou? Kan vi vaksinere oss mot falske nyheter og desinformasjon ved å utsettes oss for det, og på den måten utvikle antistoffer, spør forfatterne retorisk. Verken en vaksine eller en lov mot falske nyheter er løsningen, mener jeg, men vi kan trene opp evnen til å drive kritisk medieforståelse og digital kildekritikk – også mot politiske ledere som misbruker koronakrisen til å styrke sin maktposisjon. Referanse: Artikkelen er publisert i Agenda magasin 13. mai 2020 med overskriften « Maktmisbruk under dekke av falske nyheter ». Tekst:  Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Bruker empati som verktøy for å gi eldre et bedre liv

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / bruker-empati-som-verktoy-for-a-gi-eldre-et-bedre-liv

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Innovasjon Moderne medisin og sunnere livsstil gjør det mulig for flere å leve stadig lenger. Innen år 2060 vil vi kunne se mer enn dobbelt så mange 70-åringer som i dag og tre ganger så mange 80-åringer. Det er også stor sannsynlighet for at nærmere 1 av 5 vil kunne feire 100-årsdagen. De fleste av oss håper å kunne leve godt og aldres hjemme hos seg selv (age in place). For mange blir det dessverre med håpet. Det er ikke mer enn vel én av åtte nordmenn (13 prosent) som opplever å bo hjemme helt til de dør.  Les temamagasin: Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania (E-magasin) Må leve seg inn i hvordan eldre har det Skal vi lykkes i å utvikle løsninger som gjør det mulig for eldre å leve og aldres hjemme, må vi forstå hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Forskere og interiørdesignere kan ta i bruk empati som et verktøy for å få en bedre forståelse av hverdagen til våre eldre. Ved å få innblikk i og leve oss inn i eldres hverdagslige utfordringer, blir vi bedre i stand til å identifisere potensielle problemer og nåværende begrensninger. På Høyskolen Kristiania oppfordrer vi studentene våre til å prøve Gert, som er en aldringsdrakt som gjør at du opplever hvor krevende det kan vær for eldre å gjennomføre enkle oppgaver som de fleste av oss ser på som normale, nesten automatiske aktiviteter i hverdagen. Les også: Bedre helse med hjelp fra mobilen   Når dagliglivet blir en kamp Dagligdagse gjøremål, som de fleste av oss anser som enkle og rutinemessige, kan bli en daglig kamp i våre eldre voksne liv. Dette fører ofte til at våre eldre endrer sin adferd, og opplever økt press fra omgivelsene som vil tilby hjelp. Økende behov for hjelp påvirker vår personlige uavhengighet på en negativ måte. Det gjør også noe med verdigheten vår. For å gi kommende designere innsikt i den verden de skal bebo i fremtiden, lar vi dem ha på seg aldringsdrakten for å kjenne på hvordan det oppleves for eldre å gå, stå opp fra sittende stilling, stige opp og ned trapper, åpne dører og alle oppgavene vi trenger å utføre gjennom dag for å forbli uavhengige. De får også prøve seg på å navigere i detaljhandel og offentlige rom, lese emballasjemerker for produkter og finne informasjon, betale for varene de kjøper og få alt med seg hjem. Les også: Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens   Føler aldringens begrensninger Med GERT-drakten kan vi faktisk gå inn i en verden av sensorisk svekkelse og til en viss grad berøvelse av sanser. Vi kan bokstavelig talt føle vekten og bevegelsesmessige begrensninger ved aldring, samt svekkelse av lyd, visuelle og sanselige inntrykk gjennom huden (haptisk). Aktivitetene i hverdagen blir mer utfordrende. Det som en gang var en halvautomatisk enkel oppgave, er ikke lenger det når vi strever med å takle kroppens begrensninger og leve med nye utfordringer i våre kjente omgivelser. Powell Lawton og Lucille Nahemows økologiske teori om aldring tilsier at det må være et passende samsvar mellom en person og hans eller hennes miljø for at han eller hun kan mestre de daglige aktivitetene. Teorien er kjent som person-miljøtilpasning (Person-Environment fit). Kampen mellom person og miljø er viktig for å forstå det dynamiske forholdet mellom mennesker og deres omgivelser, spesielt når vi blir eldre. Les også:   Smart betaling for mennesker på farten Empatidrevet design Vi bruker GERT-drakten som et pedagogisk verktøy i undervisningen av studenter innen interiørarkitektur slik at de skal få en større forståelse elders utfordringer via empatidrevet design. Det gjør det mulig for våre studenter å føle og kjenne på utfordringene som en stadig økende andel av befolkningen møter. Skal vi lykkes i å gi flest mulig anledning til å leve og aldres hjemme på en verdig måte, må vi forske mer på utfordringene som eldre møter i hverdagen. Samtidig må vi utdanne fremtidige generasjoner til å tenke annerledes om miljøer, produkter og tjenester. Forsker på sansenes rolle I min egen forskning undersøker jeg hvordan våre haptiske sanser "leser" mellomrom og hvordan vi beveger oss rundt ved hjelp av kinestetiske og taktile sanser når kroppene våre og våre visuelle og auditive sanser sakte forfaller Innenfor arkitektur og design er vi mest opptatt av hva vi kan se. Øyets dominans og undertrykkelse av de andre sansene, innebærer en fare for at eldre presses til isolasjon og frakobling fra resten av samfunnet. Jeg håper at min forskning kan hjelpe arkitekter, produkt- og tjenestedesignere til å få mer innsikt i mulighetene, utover estetikk, og til å engasjere haptikere i designløsninger for bedre å møte bolig- og servicebehovene til en voksende, og ofte misforstått, brukergruppe. På sporet av en bedre alderdom Empati er en handling. Det må oppleves for å kunne forstås, slik GERT-drakten gir oss muligheten til. Empati er den første fasen av designtenking og spiller en kritisk rolle i å finne innovative måter å omdefinere og omformulere problemer på. Når vi blir eldre, gjennomgår kroppene våre gradvise og progressive endringer som bare kan forstås når vi blir gamle. Men hvis vi kan projisere denne tilbakegangen frem til i dag, kan vi utsette unge (og ikke så unge) designere, innovatører og forskere for problemene dagens og kommende generasjoner står overfor. Det kan gi løsninger som sikrer oss et langt, godt og lykkelig liv hjemme hos oss selv. Referanser: Denne artikkelen er basert på forelesninger i kurset "Aging in Place" som inngår i Bachelorprogrammet i interiørarkitektur ved Avdeling for kunstfag, design og medier ved Høyskolen Kristiania. Artikkelen bygger også på et pågående doktogradsprosjekt om bruk av haptikk i interiørarkitektur som et verktøy for at eldre voksne kan leve med større verdighet og være mer uavhengige. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som lanseres 19. august 2021 under Arendalsuka. Tekst: Høyskolelektor David Coates, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Devised theatre: EGO SOM EN SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM

  om-kristiania / kalender / devised-theatre-ego-som-en-seksuelt-overforbar-sykdom

  Visning med halve klassen på 2. året Bachelor i skuespill.

  
• Adidas’ Back to the Future Strategy

  kunnskap-kristiania / 2020 / 04 / adidas-back-to-the-future-strategy

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Brand Strategy The orientation when formulating strategy is to look forwards – to think where we need to be 3 years or 5 years ahead. Yet, it is only possible to implement strategies when they are seen to be authentic by employees and other stakeholders and when they build on the distinctive capabilities of the organization. To explore this need to understand the past when planning for the future, we conducted an in-depth study of the sports brands, adidas.  Adidas is an interesting case because of its long history and because it also consciously rejected its past with quite disastrous consequences. Read also:   Co-creation of Brands The Adidas Story Adidas, dates back to 1924 when it was known as the Gebrüder Dassler Schuhfabrik.  It was started by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler and his brother Rudolf. From the early days, it reflected Adi Dassler’s interests in sports and his approach to innovation which involved him in observing athletes, talking to them about their needs, and then experimenting with innovative ways of solving problems with new forms and materials. While it was a very successful business – with an athlete wearing Dassler spikes winning a gold in the 1928 Olympics and four times gold medal winner, Jesse Owens triumphing in the company’s shoes in the 1936 games in Munich – the second World War required that the company make army boots instead. Read also:   Svetter ut kunnskap om kundene dine   (in Norwegian) On its knees After the war, Adi and Rudolf fell out and went their separate ways, with Adi creating adidas and his brother, Puma.  Adidas continued Adi’s philosophy of industrialised craftsmanship and focus on athletes, even as the company scaled up in size.  By 1978, when Adi died, it was a billion dollar company with 4000 employees and dominated the world of sports shoes and clothing. Here though the company’s success unravelled. In a deliberate rejection of the past, the company set out on a new path, taking it into leisurewear and camping equipment. Adi’s extensive collection of sports shoes and his copious notebooks were put into storage and forgotten. Design and product quality deteriorated and employees were unclear as to the company’s direction. By 1990 the company was on its knees and the family sold the business. Read also:   How crisis Zoomed us away from Skype Discovering a gold mine As the company spiraled downwards, its managers sought salvation in two former Nike employees called Rob Strasser and Peter Moore. On their first visit to adidas they were taken on a tour of a small museum. Peter Moore remembers, “It only took about 5 minutes in the museum before I realized that these people had nothing but a gold mine in their hands and that they really had no idea what they had.” Moore and Strasser could see what adidas managers could not – that the company had a rich history that could be drawn upon to create a new strategy to revitalize the company. Read also:   Why consumers co-create Recovering from near bankruptcy They went back to Adi Dassler’s philosophy and developed a new range of performance products, called Equipment, that built on the brand’s history. Then they selected a few classic shoes from the adidas archive, updated them and sold them under the name Originals.  In a 250 word memo to the board, Strasser and Moore noted, ‘Adidas Equipment will be complemented by Adidas Originals. These were the leading sports shoes of their time. They were the Adidas Equipment of the 60s and 70s, just as Adidas Equipment today will generate the originals of the year 2000.’   The move was remarkably prescient. Originals saved the company and such shoes as the Stan Smith and the Superstar are still on sale today.  Recovering from near bankruptcy in 1989, by 1999 sales had recovered to €5.3 billion with profits of €398 million. Lyst til å forandre verden?:   Ta en Master i Innovasjonsledelse History has come to play a central role However this is not just a story of a 30 year old turnaround.  History has come to play a central role in adidas’s strategy. While it is one thing to uncover history, it is another to remember, curate and embed it. Adidas have realized this by rebuilding the company’s archive, building memory tools, producing a history book, creating a history management department and integrating the philosophy of Adi Dassler into its design of products and services. When it came to developing a new strategy in 2015, called Creating the New, that connection to the past was very evident.  As Peter Moore told us,‘What Liedtke [Chief Marketing Officer] and Gaudio [global creative director] have done with the brand, which is more or less an extension and expansion of the strategy Rob and I presented way back, really shows the power and durability of the Adidas brand.’ Three lessons on the use of History Reflecting on all the interviews we conducted with long serving employees, the meetings we attended and the archival material we looked at, we concluded there were three important elements. First, you have to institutionalise the use of history.   Particularly notable in the adidas case was the establishment of an active history management department that engaged itself in new product development.  Second, outsiders can play an important role.   While the value of the past wasn’t seen by insiders, it was very quickly realized by the former Nike managers, who saw things with new eyes. Third, strategies are only effective if they are implemented.   And for that they need legitimacy.  It was interesting when we interviewed those adidas employees who were there in 1990 and the emotional engagement that they had with a strategy that felt to them authentic.  One of them told us, As funny as it sounds, I remember the goosebumps I had when they [Moore and Strasser] for the first time made me and many others really, really proud of where we work, and understand what a great brand it is.’ References: Iglesias, O., Ind, N., & Schultz, M. (2020).   History matters: The role of history in corporate brand strategy.  Business Horizons, 63(1), 51-60. Ind, N (2017):   adidas: rediscovering the source of its success.   Case Study. Oxford University Centre for Corporate Reputation. Photo: Adidas was established in 1924 by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler (picture) and his brother Rudolf (Photo – Adidas). Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.
• Hva er kunstforskning?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / hva-er-kunstforskning

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Jørn Mortensen om kunstnerisk forskning Da den progressive jazzen ble utviklet på slutten av 1960-tallet med størrelser som The Free Spirit, Miles Davis og Mahavishnu Orchestra, skjedde ikke dette som resultat av et humanistisk-vitenskapelig essay om jazz. Det skjedde  i  faget  av  utøvere som eksperimenterte og testet ut nye klanger, ny rytmikk, nye lyduttrykk, nye harmonier og så videre. Sånn har det alltid vært når kunst har utfordret sitt eget uttrykk og vitengrunnlag. Kunstnerisk utviklingsarbeid Store norske leksikon sier det enkelt: «Forskning er å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap.» Problemet her er selvsagt begrepet «vitenskapelig metode». Men siden kunstnerisk utviklingsarbeid i lov om universiteter og høyskoler er sidestilt med forskning, kan definisjonen oversettes til «kunstnerisk utviklingsarbeid er å frembringe ny kunnskap med adekvate metoder». Hva som er adekvate metoder, er besvart av den finske kuratoren og filosofen Mika Hannula i essayet  «Catch Me If You Can» , der han viser at forskningsaktiviteten i kunsten både kjennetegnes og karakteriseres av et metodisk overskudd: En mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. På mange måter henter han rasjonalet for metodespørsmålet i Paul Feyerabends anarkistiske epistemologi,  Against Method,  fra 1975. Men poenget er at en mer pragmatisk holdning til metodespørsmålet gir mening for kunstnerisk utviklingsarbeid. Metodene som er valgt har vært «eklektiske» i betydningen at de metoder som fungerer, anvendes. Man kan ikke krangle med resultatet, og dermed har metodene vært  adekvate.  Slik ser det ut i kunsten, og det må vi akseptere. Som et laboratorieeksperiment Denne kunnskapsproduksjonen kan man kalle en slags kunstens grunnforskning: utviklingen, innviklingen og avviklingen av kunstens teknikker, materialer, stofflighet og repertoar. Den er ikke preget av «kritisk refleksjon» i humanistisk eller samfunnsvitenskapelig forstand, men av eksperiment, utprøving, feiling, testing og spekulasjon. Metodisk sett er det ikke ulikt det som foregår i et laboratorium. Billedkunstens utfordring Den britiske kritikeren og professor Claire Bishop har i  Morgenbladet  advart mot en form for tørr forskningsbasert kunst som hun knytter til institusjonaliseringen av kunstnerisk utviklingsarbeid. La det være helt klart: Dette er i stor grad et billedkunstfenomen, og kunsthistorieprofessor Ina Bloms kommentarer i reportasjen 11. august bekrefter dette, samtidig som Blom er bekymret for at dette fenomenet brer seg til andre kunstpraksiser. Det er en berettiget frykt, og har å gjøre med en blanding av manglende trygghet i hele kunstfeltet, kombinert med utviklingen av en sjanger som har fått lov til å prege mye av billedkunstens forskningsforståelse. På mange måter har billedkunsten lagt opp til dette selv. Dens omfavnelse av språket som materiale og fremveksten av konseptualismen i 1960-årene, omfavnelsen av den kritiske filosofien med forestillingen om at kunsten skal «avdekke» maktstrukturer og politiske strukturer, introduksjonen av journalistiske, sosiologiske og antropologiske undersøkende metoder. Dette, kombinert med billigere digitalteknologi, har brøytet veien for et kunstideal som på mange måter har fungert som et perfekt «oppvarmingsband» for den forskningssjangeren Bishop advarer mot. Denne grenseløse troen på at forskningsbaserte kunstneriske prosjekter i dokumentarsjangeren kan avdekke all verdens urett, er fascinerende i seg selv. Men problemet er selvsagt når dette blir en stil, en sjanger og i verste fall en posering. Praksis og vitengrunnlag I reportasjen hevder professor Ane Hjort Guttu at statusen som  vitenskapelig  høyskole har skjerpet akademiseringen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette må bero på en misforståelse: At man er blitt vitenskapelig høyskole, betyr ikke at det er forventninger om at man må drive med vitenskapelig forskning eller vitenskapelige metoder. Det betyr at man som institusjon er på høyeste nivå innen sitt fagfelt, og at man har rett til å drive en doktorgradsutdanning. Det forutsettes faktisk at man bruker den pedagogikk, didaktikk og de forskningsmetoder som tilhører fagfeltet. Dersom utdanningen og forskningen er mer akademisert eller vitenskapeliggjort etter at statusen ble endret, må det skyldes andre forhold. I reportasjen stilles selvsagt også det retoriske spørsmålet om Edvard Munchs sjanser i doktorgradssystemet. Det blir imidlertid som å spørre om en toppjurist eller toppkirurg kunne blitt en god forsker. Svaret er selvsagt nei – ikke nødvendigvis. Men det er viktig at praksis og vitengrunnlag henger sammen. Hvis ikke utvikles doble standarder. Derfor er det avgjørende at kunstnere med en oppdatert forskningsforståelse inngår i utdanningsinstitusjonenes faglige fellesskap. Så hva er trusselen? Det foregår ikke noen faglig akademisering av kunstutdanningene utover det de påfører seg selv. I den grad kunstnerisk utviklingsarbeid  mimer  annen forskning, er det enten på grunn av svak selvtillit eller fordi det har utviklet seg «uhensiktsmessige» sjangre innenfra. Eller begge deler. Det finnes derimot en trussel som dreier seg om  standardisering.  For kunstutdanningene har dette særlig å gjøre med reglene for ansettelse og opprykk, samt spørsmålet om hva som er meritterende «publiseringskanaler» for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er fortsatt avgjørende for kunstutdanningene at man kan rekruttere kompetente fagfolk utenfor universitets- og høyskolesektoren. Det krever en spesiell omsorg i forskriften for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, og den finnes i dag. Artikkelen er en forkortet versjon av et debattinnlegg publisert i Morgenbladet 27. august 2023, under tittelen Kunst er både kunnskap, erkjennelse og estetiske opplevelser Referanser: Mika Hannula (2008) Catch Me If You Can - Changes and challenges of Artistic Research Paul Feyerabend (1975) Against Method. Humanities Press.  Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Tilrettelagt pensum

  om-kristiania / biblioteket / pensumlister / pensum-for-studenter / tilrettelagt-pensum

  Tilrettelagt pensum
• Forskningsgruppen samfunnsøkonomi

  forskning / forskningsgrupper / samfunnsokonomi

  Forskningsgruppen samfunnsøkonomi
• Hva om noen hacker bilen din mens du ligger på motorveien?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 11 / Hva-om-noen-hacker-bilen-din-mens-du-er-pa-motorveien

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi Tenk deg at vindusviskerne helt av seg selv begynner å jage over frontruta i full fart . S amtidig mister du kontroll over rattet og radioen skur seg på maks volum . Bilen din lever plutselig sitt eget liv , og du ligger i høy hastighet på motorveien .      At hackere kan ta over bilen din, er ikke noe som bare skjer i science fiction -filmer. I 2015 gjennomførte to sikkerhetseksperter et eksperiment for å vise at de fra flere kilometer unna kunne bryte seg inn i det digitale systemet i en bil og fjernstyre funksjonene . De ville  gjøre oss oppmerksomme på at folk med onde hensikter faktisk kan forårsake trafikkaos og dødsulykker. Vi omgir oss med store og små smartenheter som er tilkoblet internett – alt fra smart-telefoner til robotstøvsugeren eller bilen . Ekspertene kalle r dem gjerne enheter fra tingenes internett ( IoT -enheter , fra internet of things ) . At slik e sensorer og brukerapplikasjoner henger sammen via inter nett, gjør oss sårbare for cyber angrep.     Når vi legger til at biler, trafikkontrollsystemer og medisinsk utstyr kan hackes, er det lett å forstå hvor alvorlig galt det kan gå.   Et nytt system o ppdager svakheter tidligere   S ikkerhetseksperter er hele tiden i et kappløp med hackere. Nå utvikler forskere ved Kristiania et nytt system som bruker kunstig intelligens (KI) for å oppdag e sikkerhetshull i programvaren til den typen smart enheter vi omgir oss med til daglig.     – Vi så at de eksisterende metodene for å oppdage trusler, som nettverksovervåking og sensorbaserte løsninger, ikke fant sårbarheter i kildekoden tidlig nok. De rmed merker vi ikke sikkerhetshull ene før et angrep faktisk skjer, sier Andrii Shalaginov , leder for forskningslaben Smart Security og forskningsprosjektet ENViSEC ved Kristiania.   Den nye metoden gjør det lettere for de som utvikler programvare å forstå hvor risikoen ligger , og hvordan de kan rette opp i svakhetene. Tidligere verktøy greide ofte bare å oppdage at det finnes en svakhet, men ikke hva slags svakhet det va r.    – Nå får vi en mye mer detaljert tilbakemelding . Dermed kan vi jobbe raskere og mer målrettet med å forbedre programvaren , sier Shalaginov .     En s kreddersydd KI-løsning har øvd og lært   Nøkkelen ligger i såkalt maskinlæring og en type kunstig intelligens der systemet lærer gjennom prøving og feiling på store mengder data .    Når KI-systemet analyserer kode n i programvaren, leter den etter svakheter og klassifiserer dem som ulike typer sikkerhetstrusler. Den kan gjenkjenn e mønstre og avvik. Dermed kan den oppdage mulige sikkerhetshull.    F orskerne har samlet og satt sammen et stort data sett som er brukt i alle IoT - enhete ne . D atasettet er hele 162 ganger større enn i tidligere forsøk. Det betyr at de t nye systemet kan øve seg og lære av mange flere eksempler på mulige trusler og sikkerhetshull.     I tillegg er l øsningen skreddersydd til smart enhetene våre . Med bakgrunn i dette nye datasettet , har forskerne utviklet et nytt rammeverk kalt IoTvulCode . Me d det kan de med stor nøyaktighet finne og fange opp sårbarheter i koden. Verktøyet bruker maskinlæring og naturlig språkbehandling (NLP) til å analysere kildekode og fi nn e svakheter.   Slik fungerer den nye m etoden   Naturlig s pråkbehandling ( NLP - neuro linguistic programming ) brukes sammen med maskinlæringsalgoritmer for å analysere setningsoppbygging , og hva ord og fraser i koden betyr . S ystemet vurderer ikke bare ordene og kommandoene som brukes, men også sammenhengen de brukes i.    Ekspertene kan da finne feil og svakheter vi ellers k anskje ikke ville oppdaget. Med naturlig språkbehandling kan systemet tolke og forstå språket som brukes i koden . Dermed er det mulig å oppdage farlige kodesnutter eller sikkerhetshull so m har oppstått under programmeringen.    Med dette systemet kan vi også grupp ere ulike typer sårbarheter . Det finnes en standardisert liste ( CWE , Common Weakness Enumeration ) over kjente svakheter i programvarekoding og design. S tandardliste n beskrive r og klassifisere r vanlige sikkerhetsproblemer i programvare . Dermed kan utviklere kjenne dem igjen , og unngå dem. Hver svakhet får e t unik t CWE-nummer og en beskrivelse, som hjelper analytikerne med å forstå hva svakheten innebærer.   Rammeverket IoTvulCode sorter er både trygge og utrygge kodeeksempler . Løsningen som Kristianiafor s kerne utvikler nå, bidrar til å gi utviklere og analytikere mulighet til å få et forsprang. Tekst:  Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, Avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.   Refe ranse r :   Bhandari , G. P., Assres , G., Gavric , N., Shalaginov , A. & Grønli, T-M. (2024) . IoTvulCode : AI-enabled vulnerability detection in software products designed for IoT applications. International Journal of Information Security.   Greenberg, A. (2015).  Hackers Remotely Kill a Jeep on the Highway—With Me in It. Wired. (Hentet 4. november 2024)     Denne teksten ble publisert på forskning.no den 12 .november  2024 under tittelen " Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien? ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• Åtte tips om hvordan du får større gjennomslag for dine idéer

  kunnskap-kristiania / 2020 / 08 / atte-tips-om-hvordan-du-far-storre-gjennomslag-for-dine-ideer

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Innsalg av ideer “Jeg blir ikke hørt. Jeg klarer ikke snakke for meg.” Lena er tydelig frustrert. Hun klarer ikke å få gjennomslag når hun forsøker som best hun kan å presentere og argumentere for sine ideer for andre. “Jeg blir møtt med et tomt blikk eller et blankt “nei”. Av og til blir det helt stille eller så kommer det en lystig kommentar. Dråpen var da én av mine ideer som ble først ble skjøvet i vei, ble selve fundamentet i et nytt prosjekt. Ikke en takk, eller så mye som et pip om at det var jeg som opprinnelig kom med forslaget. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg har mistet piffen.”  Kjenner du deg igjen? Av og til blir det vi sier ikke mottatt slik som vi ønsker, og det kan lede til frustrasjon og usikkerhet. Kunsten å selge ideer Det å selge inn sin idé er en kunst. Det kreves forberedelse, strategi og trening. Her er åtte tiltak som kan bidra til at du lettere får gjennomslag for dine ideer:   Synliggjør effekten.   Du kan ha verdens beste forslag. Men, dersom de andre ikke ser verdien, så får du trolig ikke gjennomslag. What´s in it for me – lever i beste velgående. Få frem fordelene både for de involverte og for virksomheten. Vis at du tror på ideen . Både kroppsspråk og stemme bidrar til å overbevise de andre. En avsluttende setning som: “Dette er kanskje ikke noen god ide likevel?”, vil jo ikke gjøre innsalget av ditt budskap lettere.   Vær åpen og forberedt på spørsmål og innspill.   Se Innvendinger som noe positivt, og ikke som kritikk på din idé eller deg. Forbered deg på hvilke innvendinger som kan komme.  Ta et poeng av gangen   og støtt det opp med et tydelig eksempel som de andre kjenner seg igjen i. Ikke gå rundt grøten. Blir du for ordrik og bruker mange og lange digresjoner mister du dine lyttere. Ha tålmodighet.   Det er ikke sikkert at alle jubler når du kommer med noe nytt og kanskje kontroversielt. Bruk tiden til hjelp og snakk om din sak mange ganger. Test din idé.   Velg ut noen du kan teste din idé på før du tar den i plenum. Timing . Hva er fokus på arbeidsplassen nå? Du kan ha ett fantastisk bra forslag, men tidspunktet for å fremme din sak er feil. Timing is everything.  Trene.   Huk tak i en person som du vet kan gi deg både positive og konstruktive tilbakemeldinger. Dersom du ikke finner den rette, tren selv foran speilet. Det å si ditt budskap høyt er god trening.  Hva er dine styrker? Fokuser på dem når du vil nå frem til ditt publikum. Det gir selvtillit og det påvirker både deg og ditt budskap. En forutsetning for at du skal ha suksess ved ditt innsalg, er at du har nysgjerrige kolleger som ønsker å høre det du kommer med. Referanse: Artikkelen er publisert i Ann Ahlqvists fagblogg 14. juni 2020 med overskriften « Hvordan lettere få gjennomslag for dine idéer ». Tekst:   Høyskolelektor Ann Ahlqvist, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• – Jeg følger drømmen min

  aktuelt / 2025 / 01 / -jeg-folger-drommen-min

  – Jeg har full forståelse for dem som synes at tidsklemma er stram nok som den er, altså, sier Monica Kjellemo (38). Trebarnsmoren har startet å studere positiv psykologi på   Kristiania , og nå skal hun i tillegg starte med et emne i kognitiv psykologi. – Men, legger hun til:  – Vi bruker alle utroooooolig mye tid på ting som ikke er viktige. Hvis du er helt ærlig med deg selv, og ser hva du bruker tid på, er jeg helt sikker på at du finner en time hver dag der du heller kan lese i en bok.  Bestemmer selv Kristiania har et bredt spekter av utdanninger på både fagskole-, bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Monica Kjellemo, som er  influencer  og jobber deltid med innholdsproduksjon og sosiale medier, tok sin bachelor i administrasjon og ledelse hos Kristiania . I tillegg har hun en utdannelse i digital markedsføring.  For Monica, som har diagnosen ME, deltidsjobb og tre barn i alderen 8, 13 og 15, passer   Kristianias nettstudier   helt perfekt. Da bestemmer hun selv når og hvor hun vil studere.  Over 150 nettstudier - les mer her Det er så fleksibelt. Jeg kan styre det selv. – Det er så enkelt. Jeg sitter på nett, og det er ikke noe fuzz. Logg inn, gjør oppgaven, send inn, få svar. Det passer meg så bra i den situasjonen jeg er i. – Hva er det beste med det? – Det er så fleksibelt. Jeg kan styre det selv. – Hva er det mest utfordrende? Monica ler. – Det er så fleksibelt. Jeg kan styre det selv. Vil du prøve nettstudier gratis? Les mer her.  Tett oppfølging Irmelin Drake er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon på Kristiania. – Kristiania har fokus på tett oppfølging, og å bygge klassemiljøer der alle blir sett og inkludert.  Samtidig har Kristiania også mange muligheter for digitale og samlingsbaserte studier. – Uansett plattform legger vi til rette for mye studentmedvirkning, ikke bare monologer fra forelesere. Vær til stede. Det er tullete å kaste bort energi i læringssituasjoner uten å lære.  Innsatsen du selv legger inn som student, er selvsagt avgjørende for utbyttet du får av utdanning. – Hva er dine viktigste råd til studentene? – Senest i går snakket jeg med studentene om dette, forteller Irmelin. –  Hvordan lærer vi? Å lære er en personlig prosess. Det hjelper ikke at foreleseren snakker hvis du ikke er våken og til stede. Hjernen trenger å være fokusert for å lære. Ikke vær der fordi du føler at du må være der. – Vær til stede. Det er tullete å kaste bort energi i læringssituasjoner uten å lære.  Vi tilbyr over 150 nettstudier – finn det som passer deg!  Velg det som engasjerer deg Irmenlin minner om at hjernen trenger å være fokusert for å lære.  – Forskning viser at en aha-opplevelse produserer endorfiner som gjør at du husker innsikten bedre. Vi burde lære mer om læring mens vi lærer.  – Hva er de viktigste rådene du gir til noen når de skal velge studier? – Jeg tror at engasjement og interesse er de viktigste driverne av motivasjon. Det gjelder både for studier og jobb og alt vi skal bruke tiden på, sier hun. – Hvis du kjenner at noe vekker et engasjement i deg, er det et godt utgangspunkt for å utforske videre. Samtidig er det viktig å tenke på en framtidig jobb: – Spør deg selv: Hva kan jeg tenke meg å jobbe med? Og husk at selv om du tar en generell utdanning, kan du bli spesialist senere. Samfunnet leder oss inn i middelmådighet og det vi ikke mestrer, men legg merke til hva du kan. Det som er lett for oss, tror vi ofte at ikke er så verdifullt. Men et talent eller noe vi er naturlig disponert for, er fint for å videreutvikle, mener Irmelin. Rettet mot arbeidslivet Kristiania tilbyr alt fra enkeltemner, årsenheter, bachelor og mastergrader samt videreutdanning. Felles for de alle er at de er fleksible og består av det arbeidslivet trenger nå og i tiden som kommer. – Teori skal forstås og forankres i en praktisk arbeidshverdag, sier Irmelin Drake. – Utdanningen vi tilbyr på Kristiania skal være noe studentene raskt kan nyttiggjøre seg av i fremtidige jobber.  Stor lærelyst Det som driver Monica, er å lære mer om hvordan vi mennesker fungerer på et dypere plan. Hun har studert NLP (nevrolingvistisk programmering): – Det handler om hvordan våre tanker, språket vårt og våre handlinger henger sammen. Det brukes til å forstå og endre tankemønstrene våre, slik at man kan kommunisere bedre, og utvikle seg personlig, samt nå de målene man setter seg, sier hun. – Tror du at du noensinne vil tenke: "Nei, nå er jeg ferdig med å studere?" – Det trodde jeg jo en gang. Selv om det er gøy, så er eksamensperioder en del stress. Jeg tenkte jeg var ferdig, og gikk over ett år uten å studere, men så tenkte jeg: "Dette har jeg lyst til å lære mer om." Hva skal du studere? Ta Karriere-testen "Vi oppdager nye verdener gjennom læring." Vi spør førsteamanuensis Irmelin Drake: – Noen av oss tenker at utdanning er noe vi driver med til vi får oss en jobb, enten vi da er 25 eller 30 år, og så er vi ferdige med den saken. Hva tenker du om de som tenker sånn? – De må våkne opp! Hjernen er plastisk. Den utvikler seg hele tiden, etter hva vi bruker den til og hva vi retter oppmerksomheten mot. Vi oppdager nye verdener gjennom læring. Irmelin fremholder at selv om vi lærer på jobb også, så er det noe helt annet å få tilgang til en mer strukturert læringsform. – Jo høyere opp du kommer i utdanningsnivå, jo mer lærer du om hvordan du lærer. Da får du også bedre kvalitet i arbeidshverdagens læringsprosesser.  – Å lære hele livet er et must! Lånekassen har en begrensning på hvor lenge du kan få lån og stipend: Det synes Irmelin er gammeldags og utdatert.  – Å lære hele livet er et must! Hvorfor begrense hvor lenge vi skal utdanne oss? Videreutdanning: Slik får du støtte 5 grunner til at du bør videreutdanne deg: Lær deg noe nytt Større muligheter i jobbmarkedet Få bevis på det du kan Heng med i utviklingen Høyere lønn Les mer her Studerte på håndballtribunen Da Monica Kjellemos barn var ganske små, begynte hun å ta fatt på et studieemne av gangen. Som forelder er det ikke nødvendigvis bare på et bibliotek eller en lesesal man setter seg ned for å lese pensum. – Jeg har studert på håndballkampene til dattera mi, forteller Monica.  – Noen ganger er det sånn, at man har lyst til å stille opp for barna, men så må man lese til eksamen. Det var mye ventetid mellom kampene da, så det gikk helt fint. Da kommer fleksibiliteten fra Kristianias nettstudier godt med, enten du sitter på en håndballtribune eller i badekaret, eller rett og slett går en tur med en repetisjon av forelesningen på øret. Plutselig sa det stopp. Kroppen var helt ferdig. Da Monica var 19 år, fikk hun kyssesyken. Men det visste hun ikke selv. – Jeg dro tilbake på jobb, men var dårlig i flere uker. Det jeg tenkte da var: "Skjerp deg. Tren litt mer. Stå på litt mer". Plutselig sa det stopp. Kroppen var helt ferdig, et halvt år etter.  Lytter til kroppen Livet med ME har lært henne mye om hvordan kroppen fungerer, og om sammenhengen mellom tanker og fysisk helse.  – Nå er jeg flink til å lese signaler, lytte til kroppen, og kjenne når jeg trenger en pause. Det er dager jeg er helt sengeliggende, men det skjer sjeldnere og sjeldnere.  Det handler om å prioritere. Mandager er den dagen i uka hun er på kontoret. Etter arbeidsdagen ligger hun i senga, og barna vet at hun ikke lager noe middag den dagen.  Måtte gi slipp – Det er veldig tøft psykisk å se alt jeg ikke får til, og alt jeg ikke kan bidra med, og jeg kan bli veldig sint på meg selv. Jeg har en mann som er helt fantastisk. Han drar lasset. En tanke Monica ble sittende fast i, var: "En dag blir jeg frisk". Som om det var da livet faktisk skulle begynne. – Jeg måtte gi slipp på den tanken. Jeg måtte slutte å sette livet på vent i håp om at en dag skulle alt bli bra. Da ble ting mye bedre. Jeg ga slipp på kontrollbehovet, og startet å skape et liv som jeg ønsker meg nå. Det tar litt tid å komme inn i rutiner. – Hvilket råd skulle du ønske du fikk da du begynte å studere? – At det er en læringskurve. Du blir ikke mester med en gang. Det tar litt tid å komme inn i rutiner, og å skrive akademisk. Gi deg selv litt slack, du blir bedre jo mer du gjør det. Og ett råd til: Det er lov å spørre veilederen og be om hjelp.   – Et siste spørsmål, Monica. Vi ser på Instagram at du har det helt tullete rent og ryddig hjemme? Vi må nesten spørre: Hvordan får du det til? – Haha. Jeg er så heldig at jeg bor i et hus der barna har en etasje for seg selv. Der ser det ikke ut! Men jeg prøver å ha det ryddig der hvor jeg har min base. Det er et godt studieråd også: Ha gode rydderutiner. Da fungerer hodet bedre. 

  
• Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger

  kunnskap-kristiania / 2023 / 10 / Slik-gjenkjenner-du-musikk-som-en-bestemt-sjanger

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Øysten Sørensen - aka artisten Solon - om vokalteknikk Når noen synger « aaaaa ooooiiiii » , hva er det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller heavy metal? H va er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik stemning ?    – Det handler om plasseringen av lyden , sier Øystein Sørensen , førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.    Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte student s stemme , og går under artistnavnet Solon .     – Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang , gregoriansk sang , vil være i hoderegisteret.   Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg :   oooo o . Lyden ligger oppe mot ganen , et sted inne i hodet ; det er så man formelig kan se glorien når han synger.   Så , uten å pause , drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet , den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii - rasp med e t tyn som om han b ærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham .     Vi er over i flamencoen.   Å skape stemning gjennom stemmebruk   – I flamenco kan du dra på uten at det blir for mye; det ligger i uttrykket at det skal over . Det er mye smerte og drama, et uttrykk som viser at det er enda ver re enn du tror .    Teksten forsvinner i bakgrunnen , vokalen er i sentrum . Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til m elodien When I listen   samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas .    – Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en soleá , som er en av de tradisjonelle formene innen flamenco.    A lle fraseringene Molinas gjør – det vil si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien og følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá -formen. Improvisasjonen er gjort på stavelser, ikke ord , s om tralling i norsk folkemusikk . I stedet for den norske sudelidei og tra - la - la , bruker flamencosangerne ay-ay-ay , re-le-le o g andre lydsammensetninger som fungerer som bindeledd og gjerne improviseres . S ørensen snakker ikke særlig mye spansk .    – Det er ikke så farlig om du ikke forstå r al le ordene . Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, o g så plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at musikken beveger deg.     S pørsmålet han søker svar på i sin kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokal teknisk skal få til å uttrykke forskjellige følelse r , sette de ulike stemningene . Det er dette han jobber med når han utvikler vokal .     – Teknikken din påvirker deg og utrykket ditt . D en skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort gjort å glemme dette når man jobber med vokal teknikk , sier han .    Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk , en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrument er . S amspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper en potpurri av sjangere .   I låten Amare , Amor and Amour   siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en blomstrende vårdag . A capella -låten « Royal sleep   luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme er det eneste du behøver å forholde deg til. Han drar oss med gjennom jazz og Zappa -inspirert e geip, og fra rap til melodien   Høstmorgen , som åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk mosk é i soloppgang . Solon forklarer :    – I introen, som er improvisert, forestiller jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i følelsen og forestillingen når man synger. « Jeg sitter på en kamel og rir forbi en minaret », forestilte jeg meg.    Målet var at melodien skulle gå til stemmens ytterpunkter tonalt.    – Den beveger seg fra helt nederst til helt øverst i mitt register, sier han.      Forsker i stemmers palett   Sørensen sier at den enkelte må tenke og kjenne etter hva lyden betyr for akkurat s eg. For det er lyden du bruker når du synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene du lager, lydene du hermer?    – Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike lydene rent teknisk . Jeg har lært å herme lyder og ord og de gir en følelse og en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til slutt er du det. Det er nesten skummelt.    Men på tross av årelang utforsking, kan han bare gå inntil et visst punkt innen et fremmed uttrykk, forteller han.     – Jeg b ruker fargene i de ulike uttrykkene og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om hvor fælt det er i Harlem , for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den smerten som ligger i rap eller i flamenco . Me n jeg kan låne uttrykket.    Så han snakke-synger , rapper, bruker tonaliteten i skalaen . Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.    – I rap handler det om perkusjon , det vil si slagverk , rytmen . Stilen gjør at det tekstlige budskapet kommer mer i fokus – når du fjerner melodien , står teksten og stemmen igjen. K onsonantene blir tydeligere. Jeg fjerner «sødmen» som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har , og skaper et helt annet uttrykk .      Stemmebruk handler mye om kroppsbevissthet   Når han underviser, handler det blant annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og lavt de kommer.    Noen blir hese når de synger, og det handler som regel om at de er anspent.    – Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.      – Det er ikke stemmebåndene som lager den vrengen , det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange bruker denne  vrengen  som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger. Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.   Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling av hele stemmeregisteret.   – Ingen har samme palett. Og i overgangen mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk . Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang, ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det .   Rent teknisk handler det mye om pusten, forklarer han. Stemmen må ha støtte; luftstrømmen må være jevn for at stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er kroppsbevissthet.   – Hvis du bøyer hodet bak eller fremover, vil du merke at stemmen endrer seg. All muskulatur i halsen og i nakken påvirker med andre ord stemmen – så kroppsbevissthet er en viktig del av vokaltrening, sier han.    Tidligere snakket man blant annet om hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å synge feil. Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 18. oktober 2023 under tittelen " Her er forklaringen: Slik gjenkjenner du musikk som en bestemt sjanger ."   Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Møt produsenten som «dultet» Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

  kunnskap-kristiania / 2023 / 11 / Mot-produsenten-som-dultet-Bjorn-Eidsvag-fra-rockeprest-til-landsbamse

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Professor Håkon Iversen om hvordan en produsent jobber med artister – Alle mennesker s stemme har sin egen tessitura , det vil si det kjerneområdet i stemmeregisteret som kan brukes til sang. S om produsent eller vokalcoach er det mitt ansvar å hjelpe artisten å finne hv or i dette området hen vil forløse og skape troverdighet i hver enkelt sang , sier komponist og musikkprodusent Håkon Iversen, som er professor ved Institutt for musikk ved Høyskolen Kristiania.   Innen kunstfagene oppnår man professorkompetanse på bakgrunn av bred og kompleks realkompetanse i kombinasjon med grundig dokumentasjon og bevissthet rundt metodene man bruker. Etter rundt 40 år i bransjen og som produsent for nær sagt alle «de store» i norsk musikkbransje, har Håkon Iversen metodene i ryggmargen e og kan i tillegg dokumentere arbeidet sitt gjennom solide kunstneriske og pedagogiske refleksjoner. Den største kunstneriske utviklingen har han gjort innen komposisjon, arrangering og produksjon.     Kan du huske dreiningen i Bjørn Eidsvågs uttrykk ? På 80-tallet var han « rocke prest en » som sang «hold kjeft og bli med i dansen» og «du har sånn peil, du tar aldri feil» . Senere ble han kjærlighetsfull landsbamse som rulle t sødmefylte rogalandsfraser i Mysteriet deg med Lisa Nilsson.   Håkon Iversen v ar Bjørn Eidsvågs produsent i 24 år og han var me d å «d ul tet» Eidsvåg i en ny retning.   – Tidligere var Bjørn d en litt sinte «rockepr es ten» . Energinivået , utrykket og toneartene i låtene lå helt der oppe , sier Iverse n og løfter hånden til pannehøyde .    – Han har alltid skrevet veldig personlige og viktige tekster, så de n imageendringen handlet om å legge stemmen litt ned og formidle på en mindre insisterende og mer fort r olig måte og gi ham mer plass i lydbildet.          Sangeren må bestemme seg for energinivået til hver låt   En slik musikalsk prosess krever mye menneskekunnskap og empati . Produsenten jobber på sett og vis med det mest dyrebare en artist har – sin egen stemme og sitt eget uttrykk – og er nødt til å skape tillit.    Mye handler om å bevisstgjøre artisten, forklarer Iversen . Om å lag e en kobling mellom artisten, tekst en , rytme og melodi. Stille de riktige spørsmålene .   – Hva slags emosjon er du i når du formidler denne sangen og teksten ? Er du sint, glad, skuffet, forelsket ? F ylt av kjærlighet? Artisten må gå inn i og eie den følelsen , sier Iversen .     Sammen må produsent og artist dykke ned i hva sangen egentlig handler om. Hva underteksten er. Artisten må ha riktig energinivå i sitt vokaluttrykk for å formidle budskapet på en ærlig og fortrolig måte. Hen må utstråle mestring og selvtillit ut fra sitt egendefinerte og tydelige ståsted ; det må være en « re n » kommunikasjon mellom formidler og mottager for at tilhøreren skal oppleve artisten som troverdig .    For å oppnå alt dette, jobber Iversen med både de store linjene og de små detaljene.     – Jeg spør gjerne: Hvilke n emosjon er du i når du formidler dette o g hvilke t energinivå ønsker du å ha ? H vor innenfor d itt stemmeomfang vil du kommunisere budskapet i denne sangen? Lavmælt og i d en nedre del en av stemmeregisteret , normalstemmen , mykt i hodeklang (såkalt «falsett», journ.anm .) eller med et høyere energinivå og mer bruk av belting ( = ropestemme), twang ( = nasalitet) eller screaming og overdrive-teknikk? V alg et av toneart en du vil legge sangen i er helt essensielt , så ikke formidlingen av sangen havner i feil energinivå .    Han sammenligner det med å skrike «god natt!»   Den som hører, vil ikke tro på budskapet i ordene fordi de blir fremført på en lite troverdig måte. Følelsen , emosjonen, er feil. Slik oppstår en kommunikasjonsbarriere mellom formidler og tilhører.    Tempo og trykk påvirker uttrykket   Deretter jobber de seg inn på mikronivå og begynner å snakke om setningens gravitasjon ; h v a artisten synes er viktig i den enkelte setningen.   – Hvilke ord skal artisten legge trykket på? Hva er det meningsbærende ordet i denne setningen? Hvilke ord skal han bevisst ikke artikulere med trykk, altså underkommunisere, slik at kjerneordet blir forsterket?   Iversen trekker frem åpnings frasen i Bjørn Eidsvågs låt Eg ser som eksempel : Eg ser at du er trøtt .     – « Eg » er implisitt, for det er jo han som synger . Derfor gjør Bjørn om ordet til en kort « eh » og vektlegger kun orde ne «ser» og «trøtt». De andre ordene forsvinner litt i bakgrunnen. Han kunne naturligvis gjort det motsatt, det er et valg man tar .   Følger sangen musikken eller er den fristilt?   Denne teksten blir formidlet med et såkalt horisontalt fokus , forklarer Iversen. Det vil si at Eidsvåg synger setningen i det tempoet han selv mener bor i den ; som en tankestrøm med sin egen iboende tyngdekraft og rytme . Han fristiller seg fra underdelingene i musikken. Rytmen i måten han formidler frasen bryter med rytmen i det instrumentale og gir dermed motstand og spenning .    En alternativ måte å jobbe på, ville være å ha fokus på at ordene i teksten skal komme sammen med f or eksempel trommer og bass eller følge beatet – dette kalles vertikalt fokus .     – Man må spørre seg fra låt til låt. Hva er artistens vokalpotensial i samspillet mellom emosjon , tekst og rytme i akkurat denne låta ? En god produsent blir en betrodd medaktør i bevisstgjøringen rundt materialet, en fortrolig støttespiller i musikkformidlingen , sier Iversen .   Han kaller det en «to-enighet» mellom artisten og ham som produsent.   – Jeg har opparbeidet meg noen metoder som funker fint for å forløse vokalpotensialet og skape en troverdighet i formidlingen hos artister .     Fra korist til komponist – og produsent og professor   H åkon Iversen har vært involvert med så å si alle de store innen norsk musikkbransje : Bjørn Eidsvåg, Ole Paus, Hanne Krogh , Vamp. DeLillos , DumDum Boys, Vazelina Bilopphøggers. Kari, Ola og Lars Bremnes . Han var i en årrekke Sissel Kyrkjebøs musikalske rådgiver og i tillegg Disneys betrodde musikkprodusent i Norge. The list goes on.    Der er knapt et band eller en artist han ikke har hatt noe med å gjøre, siden han i starten av 20-årene stod på scenen som korist da Bobby s ocks ble tidenes første norske vinner av Melodi Gran d Prix i 1985 . To år senere kom han på 2.plass med sin egen låt « Mange millioner » .     Responsen var enorm, og karrieren skjøt fart for den unge musikeren som hadde gått ut av Norges Musikkhøgskole som første mannlige jazzmusiker på jazz linjen han selv bidro til å etablere ; det var slik han byttet fra opera til jazz.     Iversen trives imidlertid best som « bakmann » og ville heller jobbe videre med komposisjon , arrangering og produksjon. Det er her han har gjort sin største kunstneriske utvikling.    For Håkon Iversen ligger arbeidsmetodene i ryggmargen . Professorkompetanse har han på bakgrunn av grundig dokumentasjon og bevisstgjøring av metodene han bruker , samt kunstneriske og pedagogiske refleksjoner han til enhver tid har hatt mens han har opparbeidet bred og kompleks realkompetanse .     Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, rådgiver, Avd. forskningskommunikasjon og innovasjon Denne teksten ble først publisert på forskning.no 7. november under tittelen Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .