Søk

Resultat

• Individuelle forskjeller og psykologiske tester i organisasjoner

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / masterniva / ipt4100 / individuelle-forskjeller-og-psykologiske-tester-i-organisasjoner
• Er det nyttig å bruke tester i jobbintervjuer?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 10 / er-det-nyttig-a-bruke-tester-i-jobbintervjuer

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:   Bedre arbeidsliv   Det er krevende å være jobbsøker. Å prestere når du opplever at mye står på spill, kan oppleves som svært stressende. Dette vil jo kunne forsterkes hvis du erfarer at oppgavene er ukjente eller mindre relevante.   Tester bør være godt gjennomtenkt   Rekruttering av ledere innebærer en stor investering for en virksomhet og er ikke uten risiko. Derfor benyttes ofte tester. Slurv i ansettelsesprosesser vil få negative følger for lederen selv, men også for medarbeiderne og hele organisasjonen. Selv om det ofte brukes testverktøy, intervjuteknikk og andre verktøy, kan det gå galt. Personer havner i lederposisjoner som absolutt ikke er egnet for det. Ved all testbruk bør rekrutterer ha en gjennomtenkt idé om valg av test. De bør kunne forklare hvorfor de mener at de ulike testene måler kritiske kompetanser i den aktuelle jobben. Altfor ofte synes jeg det benyttes ferdighetstester, hvor for eksempel lesehastighet eller ferdigheter i prosentregning inngår. Det er veldig få yrker hvor dette er kritiske kompetanser. I en lederstilling tenker jeg at intelligens er av betydning, men dette kan ikke måles ved hjelp av regneøvelser, statistikkunnskaper eller lignende ferdighetstester.   Ulik nytteverdi   Generelle intelligenstester er vanligvis det som i størst grad har vist seg å kunne forutsi hvem som vil lykkes i arbeidslivet. Slike tester består gjerne av mønstergjenkjennelse, romforståelse og hukommelse. Intelligens beskrives ofte som evnen til å tilegne seg og analysere informasjon. I denne sammenhengen er det viktig å tilføye at intelligens særlig sier noe om potensialet for læring, å forstå sammenhenger og evne til å analysere. Miljøet kan sette rammer for hvorvidt du får utviklet dette potensialet. Vitenskapelige studier av ulike seleksjonsmetoder gir oss informasjon om forskjellige metoders nytteverdi på gruppenivå. Når vi rekrutterer, må vi imidlertid vurdere sannsynlighet og usikkerhet på individnivå.   Grundig fortolkning    En dyktig rekrutterer må følgelig kunne fortolke, både intervjudata og testresultater og deretter fatte beslutninger under usikkerhet. Vi bør tilstrebe å benytte de metodene som bidrar til at vi unngår feilansettelser. Slik kan vi redusere både menneskelige, organisatoriske og økonomiske kostnader knyttet til feilansettelser. Ved bruk av tester bør man gjøre en grundig analyse av miljøet lederen skal arbeide i. Hva er den organisatoriske konteksten, arbeidsoppgavene og hvem skal lederen lede? I tillegg bør man være svært bevisst på hvilke egenskaper testene ikke måler. Hva testresultatet viser   En intelligenstest sier for eksempel ikke noe om lederens moral eller vilje til å hjelpe en kollega. En leder som scorer høyt på en intelligenstest, vil trolig ha et stort potensial. Testresultatet sier derimot ikke noe om lederen vil bruke disse ressursene på å fremme organisasjonen, til å utvikle medarbeidere eller kun til egen forfremmelse.   Det er interessant å stille spørsmål om hvorfor de spesifikke testene velges, og hvilke kritiske kompetanser som blir målt.    Denne formidlingsartikkelen er basert på Helene Tronstad Moes svar på  et spørsmål i Aftenpostens spalte «Jobbekspertene» 11. oktober 2021.   Tekst:   Førsteamanuensis Helene Tronstad Moe, Institutt for organisasjon og ledelse ved Høyskolen Kristiania.  

  
• Devised theatre: EGO SOM EN SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM

  om-kristiania / kalender / devised-theatre-ego-som-en-seksuelt-overforbar-sykdom

  Visning med halve klassen på 2. året Bachelor i skuespill.

  
• Adidas’ Back to the Future Strategy

  kunnskap-kristiania / 2020 / 04 / adidas-back-to-the-future-strategy

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Brand Strategy The orientation when formulating strategy is to look forwards – to think where we need to be 3 years or 5 years ahead. Yet, it is only possible to implement strategies when they are seen to be authentic by employees and other stakeholders and when they build on the distinctive capabilities of the organization. To explore this need to understand the past when planning for the future, we conducted an in-depth study of the sports brands, adidas.  Adidas is an interesting case because of its long history and because it also consciously rejected its past with quite disastrous consequences. Read also:   Co-creation of Brands The Adidas Story Adidas, dates back to 1924 when it was known as the Gebrüder Dassler Schuhfabrik.  It was started by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler and his brother Rudolf. From the early days, it reflected Adi Dassler’s interests in sports and his approach to innovation which involved him in observing athletes, talking to them about their needs, and then experimenting with innovative ways of solving problems with new forms and materials. While it was a very successful business – with an athlete wearing Dassler spikes winning a gold in the 1928 Olympics and four times gold medal winner, Jesse Owens triumphing in the company’s shoes in the 1936 games in Munich – the second World War required that the company make army boots instead. Read also:   Svetter ut kunnskap om kundene dine   (in Norwegian) On its knees After the war, Adi and Rudolf fell out and went their separate ways, with Adi creating adidas and his brother, Puma.  Adidas continued Adi’s philosophy of industrialised craftsmanship and focus on athletes, even as the company scaled up in size.  By 1978, when Adi died, it was a billion dollar company with 4000 employees and dominated the world of sports shoes and clothing. Here though the company’s success unravelled. In a deliberate rejection of the past, the company set out on a new path, taking it into leisurewear and camping equipment. Adi’s extensive collection of sports shoes and his copious notebooks were put into storage and forgotten. Design and product quality deteriorated and employees were unclear as to the company’s direction. By 1990 the company was on its knees and the family sold the business. Read also:   How crisis Zoomed us away from Skype Discovering a gold mine As the company spiraled downwards, its managers sought salvation in two former Nike employees called Rob Strasser and Peter Moore. On their first visit to adidas they were taken on a tour of a small museum. Peter Moore remembers, “It only took about 5 minutes in the museum before I realized that these people had nothing but a gold mine in their hands and that they really had no idea what they had.” Moore and Strasser could see what adidas managers could not – that the company had a rich history that could be drawn upon to create a new strategy to revitalize the company. Read also:   Why consumers co-create Recovering from near bankruptcy They went back to Adi Dassler’s philosophy and developed a new range of performance products, called Equipment, that built on the brand’s history. Then they selected a few classic shoes from the adidas archive, updated them and sold them under the name Originals.  In a 250 word memo to the board, Strasser and Moore noted, ‘Adidas Equipment will be complemented by Adidas Originals. These were the leading sports shoes of their time. They were the Adidas Equipment of the 60s and 70s, just as Adidas Equipment today will generate the originals of the year 2000.’   The move was remarkably prescient. Originals saved the company and such shoes as the Stan Smith and the Superstar are still on sale today.  Recovering from near bankruptcy in 1989, by 1999 sales had recovered to €5.3 billion with profits of €398 million. Lyst til å forandre verden?:   Ta en Master i Innovasjonsledelse History has come to play a central role However this is not just a story of a 30 year old turnaround.  History has come to play a central role in adidas’s strategy. While it is one thing to uncover history, it is another to remember, curate and embed it. Adidas have realized this by rebuilding the company’s archive, building memory tools, producing a history book, creating a history management department and integrating the philosophy of Adi Dassler into its design of products and services. When it came to developing a new strategy in 2015, called Creating the New, that connection to the past was very evident.  As Peter Moore told us,‘What Liedtke [Chief Marketing Officer] and Gaudio [global creative director] have done with the brand, which is more or less an extension and expansion of the strategy Rob and I presented way back, really shows the power and durability of the Adidas brand.’ Three lessons on the use of History Reflecting on all the interviews we conducted with long serving employees, the meetings we attended and the archival material we looked at, we concluded there were three important elements. First, you have to institutionalise the use of history.   Particularly notable in the adidas case was the establishment of an active history management department that engaged itself in new product development.  Second, outsiders can play an important role.   While the value of the past wasn’t seen by insiders, it was very quickly realized by the former Nike managers, who saw things with new eyes. Third, strategies are only effective if they are implemented.   And for that they need legitimacy.  It was interesting when we interviewed those adidas employees who were there in 1990 and the emotional engagement that they had with a strategy that felt to them authentic.  One of them told us, As funny as it sounds, I remember the goosebumps I had when they [Moore and Strasser] for the first time made me and many others really, really proud of where we work, and understand what a great brand it is.’ References: Iglesias, O., Ind, N., & Schultz, M. (2020).   History matters: The role of history in corporate brand strategy.  Business Horizons, 63(1), 51-60. Ind, N (2017):   adidas: rediscovering the source of its success.   Case Study. Oxford University Centre for Corporate Reputation. Photo: Adidas was established in 1924 by shoe-maker and keen sports enthusiast Adi Dassler (picture) and his brother Rudolf (Photo – Adidas). Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.
• Tilrettelagt pensum

  om-kristiania / biblioteket / pensumlister / pensum-for-studenter / tilrettelagt-pensum

  Tilrettelagt pensum
• Hva gjør du når testen overrasker?

  kunnskap-kristiania / 2022 / 03 / hva-gjor-du-nar-testen-overrasker

  MARKEDSFØRING ENKELT FORKLART: Når testen overrasker   Når vi tar en test, forventer vi at testen viser riktig resultat. Det er ikke alltid tilfelle. Vi kan alle ta feil, iblant.   I den siste tiden er det mange som tar koronatester. Er vi syke, så bør vi holde oss hjemme. Er vi friske kan vi gå på jobb, skole eller trening.   Hva skjer når testen viser feil resultat? Noen ganger når vi tar en medisinsk test, så viser testen at du er syk, mens du i virkeligheten er frisk. Det blir omtalt som en falsk positiv test. Andre ganger er det slik at vi faktisk er syke, men testen slår ikke ut. Da er testen falsk negativ.    Falske positive og falske negative tester   Den samme utfordringen har vi som jobber med statistikk. Når vi tester en hypotese, tester vi om tallgrunnlaget som vi har samlet inn, støtter eller forkaster hypotesen. I samfunnsvitenskapen er det vanlig å bruke 95 % konfidensintervall. Det betyr at hypotesetesten i 95 % av tilfellene viser riktig resultat. I 5 % av tilfellene tillater vi at testen tar feil. Sagt med andre ord: én av 20 tester er feil.   I statistikk smakker vi om feil av type 1og type 2. Type 1-feil får vi når testen forkaster en sann hypotese. Det er det samme som en falsk negativ test. Type 2-feil oppstår når testen bekrefter en hypotese som er usann. Det er det samme som en falsk positiv test.    Det kan være vanskelig å huske hva som er type 1- og type 2-feil. Det er mye lettere å forstå begrepene falsk positiv og falsk negativ test. Derfor foreslår jeg at vi begynner å bruke disse begrepene i stedet for type 1- og type 2-feil.    Hva med signifikanstesting?    Når du tar et kurs i statistikk, er noe av det første du lærer hypotesetesting med t-test, som er en statistisk metode man bruker for å teste om det er signifikant forskjell mellom gjennomsnittet av to datasett.   Som forsker tester jeg også hypoteser, som oftest når jeg har gjennomført et eksperiment og sjekker om det er forskjell på eksperiment- og kontrollgruppen. Som markedsanalytiker gjorde jeg få t-tester. Det var ikke så vanlig å gjøre eksperimenter og teste hypoteser.    Betyr det at markedsanalytikere ikke opplever falske positive eller falske negative resultater?   Jo, det forekommer ganske ofte. Vi gjennomførte mange signifikanstester, for eksempel på gjentakende merkevaremålinger eller politiske meningsmålinger. Et eksempel kan være at det er en endring i andelen som foretrekker Telenor. Vi lurer på om endringen er signifikant. Har reklamekampanjen klart å gjøre målgruppen mer positive til Telenor? Andre ganger er det spørsmål om et parti faktisk har fått økt oppslutning, eller om det bare er tilfeldig variasjon i målingen.    Når vi signifikanstester, uttaler vi oss med 95 % sannsynlighet for at det faktisk er en endring. Da er det også slik at vi tar feil i én av 20 tilfeller. Vi som tolker data, og sier at merkepreferansen til Telenor har økt, eller at et politisk parti har fremgang på målingene, må være åpne for at vi kan ta feil.    Hvilke konsekvenser har feilen?   Det er viktig for Telenor å øke preferansen for merkevaren fordi det bidrar til økt salg av mobilabonnement. Før et politisk valg, er det viktig å vite om et politisk parti har fremgang eller ikke. På samme måte er det viktig å få riktig resultat på testen hvis du er syk, slik at du kan få riktig behandling. Resultatet av testene er viktige.   Likevel tillater vi i samfunnsvitenskapen at én av 20 tester viser feil resultat. Hvis en test er viktig, holder det ikke med én test.    I forskning får vi sjelden publisert resultater som kun baserer seg på et enkeltstående eksperiment. Vi må gjennomføre flere studier, i ulike situasjoner, for å finne om konklusjonen faktisk holder.    De mest interessante funnene er ofte falske positive, enten det gjelder endringer i merkepreferanse, fremgang for et politisk parti, eller et forskningseksperiment.    Fem tips til deg som tolker tall og statistiske tester   Her er fem tips til deg som opplever at en test gir overraskende resultater.   Overraskende resultater er ofte feil.  I medisinske tester kan det være spesielt problematisk hvis du får et falskt positivt svar. Hver gang jeg gir blod, blir jeg testet for HIV. Hvis jeg får et falskt positivt svar på HIV-testen, blir jeg bekymret, for jeg kan ikke være sikker på at det er et falskt positivt svar.    Hvis du får et overraskende svar, bør du gjennomføre testen på nytt.  Hvis jeg får en positiv HIV-test, blir jeg testet på nytt. Da håper jeg virkelig at den neste testen er negativ. På samme måte bør du som markedsanalytiker, hvis du har mulighet til det, gjøre en ny datainnsamling.    Hvis du finner et overraskende svar, bør du analysere data grundig.  Er det unormale observasjoner (uteliggere), tastefeil eller feil ved utvalget? Bør du vekte resultatene i analysen? Det kan være krevende å gjøre alle analysene, men hvis du finner et overraskende svar, bør du bruke tid på å forsikre deg om at du har gjort alt metodisk riktig.    Bruk sunn fornuft og relevant teori til å belyse svaret.  Reflektér over resultatet. Er det logisk? Er det i samsvar med tidligere funn? Finner du teori som støtter resultatet?    Det er sjelden lurt å være skråsikker.  Professor Philip Tetlock og forfatter Dan Gardner undersøker i boken Superforecasting om det er de skråsikre eller tvilerne som er best er i stand til å spå riktig utfall av politiske hendelser. De som er skråsikre, er tydelige og kommer med klare anbefalinger. Men det viser seg at de oftere tar feil. Tvilerne ønsker å belyse saken fra flere sider og er generelt usikre på svaret. Det er de tvilende som i størst grad er i stand til å spå riktig resultat.   Referanser:   Field, A. (2018). Discovering statistics using IBM SPSS statistics 5th ed., side 82.   Neyman, J., & Pearson, E. S. (1933). IX. On the problem of the most efficient tests of statistical hypotheses. Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series A, Containing Papers of a Mathematical or Physical Character, 231(694-706), 289-337.   Cohen, J. (1992). A power primer. Psychological bulletin, 112(1), 155.   Newbold, P. (2013). Statistics for business and economics. Pearson, kapittel 9, spesielt side 346 – 354.   Tetlock, Philip E. og Dan Gardner (2015): Superforecasting: The Art and Science of Prediction. Crown Publishers‎.    Denne artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Analysen 9. mars 2022 med overskriften « Vi tar alle feil – iblant ». Analysen utgis av Strategi- og analyseforeningen.   Tekst: Høyskolelektor Anders Mamen, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.     Vi vil gjerne høre fra deg!        Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .   

  
• Fra student til spennende jobb som markedsfører

  aktuelt / 2021 / 03 / fra-student-til-spennende-jobb-som-markedsforer

  Hvert eneste år uteksaminerer Kristiania noen av landets dyktigste markedsførere , som blir ansatt i landets største og mest nyskapende bedrifter.   Professor Nils Høgvold  og  h øyskolelektor Halldor Örn   Engilbertsson har arrangert en egen digital fagdag for studentene i markedføringsfagene . I denne artikkelen har vi samlet noen av de beste rådene fra dem som selv har gjort suksess i bransjen, til  alle som selv  ønsker å satse på en karriere innen markedsføring, merkevare- og salgsledelse. – Vi setter stor pris på  at tidligere studenter  kommer tilbake og deler  sine  erfaringe r . Hvordan fant de jobb? Hva må til for å lykkes? Vi håper studentene får gi gode tips å ta med seg videre, sier  Høgvold .   Hvordan bygge karriere i markedsføring og salg? Christoffer   Bergstrøm  er Vice President of Sales  i   House of Control Group .  Ett av hans mange  meritt er   er at  han  har  blitt kåret til  topp 10 av E24  i   « Årets Ledertalent ».   Fra dagen han gikk ut av studiene ,  har  karrieren hans skutt fart. Bergstrøm startet som selger, og  har i dag ansvar for alt  innen  salg i bedriften. – Plutselig er dere ute i næringslivet. Dere er morgendagens ledere og markedsførere. Se på dere selv  s om et attraktivt produkt for potensielle arbeidsgivere , innleder Bergstrøm , før han gir sine beste tips: 1. Start med en god CV   Bergstrøm rekrutterer selv til bedriften, og mener en god CV er alfa og omega.    – Skill deg ut i mengden. Få tydelig frem hva du er god på. Hva er det du kan som andre ikke kan? Hvorfor skal arbeidsgiveren velge akkurat deg?  2. Ha selvinnsikt – Hvem  er jeg, hva er mine styrker, svakheter  og  trusler ? H vor må jeg jobbe med meg selv ?    Bergstrøm sier det er viktig å være b evisst på  egne  styrker og svakheter  og gjøre en såkalt « self-SWOT », som står for  strengths ,  weaknesses ,  opportunities , and  threats . 3. Vær synlig på arbeidsplassen  Ikke spar på kruttet. Drit i janteloven  og  ta plass – på en god måte.     4. Skap din egen rolle  – Da jeg startet i House  of  Control ,  var vi  16 ansatte.  Jeg g ikk fra selger til salgssjef .   Du  må bruke hele pakken fra skolegangen  din .  Jeg hadde ambisjoner, og ba om en halvtime av ledernes tid. Da k jørte  jeg en   pitch  på nytt satsningsområde med  en  hel forretningsplan  – og det viste seg å være en suksessoppskrift. 5. Bruk sosiale medier I kke  alle stillinger  blir lyst ut, og det kan være lurt å heller se på hvilke selskap du identifiserer deg med. Finn ut hvem som er  nøkkelpersoner i denne bedriften .      – Vær proaktiv og selg deg selv. Ta kontakt og få frem din utvikling, både som person og yrkesperson.      6. Ikke vær redd for å starte «lengre nede på stigen»   De beste lederne har jobbet på «gulvet» , sier Bergstrøm.    7. Ha det moro på reisen  –  Det er altfor mange som våkner og gruer seg til jobb.  Det er dumt.  Finn lidenskapen din og jobb et sted  som   du  gleder  deg til å   reise til  hver dag .  8. Teori skal omdannes til praksis  – Dette er viktig. Kristiania har  50 prosent teori, og 50 prosent praksis. Derfor har nettopp du flere muligheter til å lykkes. Jeg kan kanskje bare snakke for meg selv, og at jeg er farget av å ha gått på det som nå er Kristiania, men vi ser alltid litt ekstra godt på CV - en   til  noen som kommer herifra.  9. Skal du bli leder, ikke vær redd for å skryte av andre   Ingen er en avdeling alene, og som leder er det når du løfter frem andres prestasjoner at du  skinner.    Bergstrøm avslutter den spennende presentasjonen med noe som kanskje er enda mer spennende for  avgangsstudentene. « W e're   hiring », står det på siste slide.  F ra Kristiania til  Tise   – Det er ikke bare karakterer og nettverk som er avgjørende, det er også andre ting man kan være  oppmerksom på, innleder  Emma Martine Lillemo,  som  er Head  of   Tise  Basics .   Bare uker etter lanseringen av  Tise  fattet hun interessen for selskapet.  – Det tok ikke mange dager fra jeg lastet ned appen før jeg begynte å Google « Tise jobb», forteller hun.     Det var lurt, for akkurat da hadde nemlig  Tise  utlyst   en  stilling.      – Perfekt, tenkte jeg!      Emma Martine fulgte opp søknaden. Hun stakk innom for en prat og fant ut at de hadde allerede ansatt noen, men fikk vite om et internship  hun kunne ta hvis hun var interessert.  Hun oppfordrer studentene til å også gjøre en ekstra innsats når de søker jobber.      – Jeg kan ikke være helt sikker, men  jeg tror  det at jeg fant et nytt selskap, var på og stilte meg til disposisjon ,  gjorde at jeg   f ikk være der én dag i uken.  Da l aget  jeg  innhold, administrerte profiler og jobbet litt som markedsassistent, forteller hun.  Emma Martine  f ikk tilbud  om fast jobb  etter  hun  levert e  bachelor oppgaven .  Den gang  bestod  Tise  av   seks   ansatte. N å er de  mer enn  50 personer i flere forskjellige land.  Hun startet i jobben som  Community   M anager , og har ansvar for  innhold og aktiviteter .      –  Her  f ikk  jeg  innsikt i andre deler av selskapet, blant annet utvikling og programmering.  Jeg har a lltid vært interessert i sån t , men trodde ikke det var noe jeg  noen gang  skulle lære meg , sier hun.   Etter hvert f ikk  hun et  vikariat som  fungerende  markedssjef.  Martine f ikk mer ansvar  og  hoppet me d  begge beina først  inn i en b ratt læringskurve . I  2018 vant hun prisen årets markedsfører.   Her er Emma Martine  beste tips til deg: Ikke vær redd for å søke på jobb du kanskje ikke er 100  prosent  kvalifisert til. Du sitter nok på annen kunnskap og har andre kvaliteter enn det som er listet opp i annonsen.    Vær frempå, vis genuint engasjement og vær på tilbudssiden.  Det k ommer ikke til å skade å  sende en ekstra e-post  eller  ta en  telefon. Kanskje du  allerede  har gitt et positivt inntrykk og havner litt høyere opp i bunken.    Engasjer deg, ikke vær redd for å stille spørsmål. Ikke vær redd for å bli med i prosjekter som kanskje ikke er helt innen dine arbeidsoppgaver. Ikke vært redd for å snike  deg  med på ting som ikke er  d itt arbeidsområde.    Våg  å være en ja-person. Kanskje du takker ja til en stilling  som du ikke hadde sett for deg . Alle må starte et sted, og utvikling skjer når du prøver nye ting – ingen grunn til å være redd for å ta sjanser.    Helt til slutt fortalte Martine at de igjen var på leting etter en intern i markedsavdelingen – akkurat som da hun startet. Hun oppfordrer alle studentene som kjenner kallet til å søke.    Fra  m erkevarebygging til digital markedsføring Lars Høvik Sivertsen  er  P rogrammatic   Performance   Specialist  i XXL , og sier at  han  var   en ivrig student.   – Da jeg begynte  i XXL ,  skulle  starte en større digitaliseringsprosess . Jeg er ansvarlig for det programmatiske,  en  digital strategi spesielt  rettet  mot banner annonsering .  Det innebærer mye o ptimaliser ing ,  testing og  A/B tester , sier han.  Lars forteller at reisen hans startet   med et jobbintervju . Det te  intervjuet skaffet hans seg allerede  før studiene var over.  Han s kjønte  nemlig  at  han  ikke hadde   relevant  jobberfaring ,  og   bestemte seg for å  prøve å sette noe på CV-en.    –  På eget initiativ tok jeg kurs gjennom Google  Marketing . Det er god CV-mat. Etter det deltok jeg i en  konkurranse  hos  ABC  N yheter . Dette  ble til praksis.  Deretter s tartet  jeg   et enkeltmannsforetak ,  som egentlig bare  var ment for   å   kunne teste ut digitale muligheter , forteller  han .     Han brukte omtrent en hundrelapp for å  leke litt  med annonseringsverktøy  på ulike plattformer ,   som  for eksempel  Google  og  Facebook . Erfaringen han fikk var verdifull, og det var veldig bra for CV-en.    – Jeg f ikk tips gjennom en medstudent  om  en jobb ,  som jeg f ikk  med en forutsetning om at jeg kunne mer enn  bare  Google.  Jeg måtte l ære  m eg  flere  plattform er. Det ble mye  testing  og jeg  kom  meg  videre internt.  Jeg fant til slutt  en nisje  jeg  kunne gå videre  med  – automatisering i  eiendomsmeglerbransjen.    Han  forteller at han har fått bruk for det aller meste han lærte fra tiden på Kristiania.   –  K urset i  digital markedsføring  var viktig ,  men  metodefagene var også  veldig   anvendbar e .  Det aller meste viste seg å være relevant.  Jeg tester ofte teorier jeg lærte om på skolen, og jeg har kommet langt med bare det, avslutter han.    Karrieremuligheter og intervjuprosesser under pandemien   Den 11. mars 2020  f ikk   Vedis  Gjestemoen et  andregangsintervju med en ekstern rekrutterer. Hun var på plass allerede en time før intervjuet, og var veldig nervøs.  Det var et f inaleintervju på drømmejobben.  Hun gjorde det bra, og ventet på svar.   Så kom 12. mars og hele Norge stengte ned.    Vedis   gravde seg ned i arbeidet med bacheloroppgaven for å gjøre noe annet, ikke stresse. Etter en tid med venting kunne hun endelig juble.    –  En maidag i  2020  kunne jeg gå gjennom dørene hos Talerlisten,  og  jeg hadde  sikret meg arbeidskontrakt, forteller hun.    – Kan en nyutdannet bli ansatt i et selskap under den verste tiden i pandemien? Hvis det går an, så kan dere også få jobb nå, forteller  Vedis , som i dag er s algsansvarlig i Talerlisten   Vedis har delt sine tips inn i to faser: J obbsøkerprosessen og intervjuprosessen.  Jobbsøkerprosessen   Ha en god mental innstilling: Hva blir du påvirket av ?  Finnes det jobber nå?  Det  er viktig å lage seg et filter. Fordi det er bedrifter som gjør det godt  selv i vanskelige tider . Det finnes faktisk jobber der ute, det gjelder bare å finne dem.    Forberedelser: Kartlegg egen kompetanse. Oppdater LinkedIn-profilen  din .    Da har du en  CV på nett , samtidig som du får  oversikt over hvilken kompetanse  du sitter på.    Hvor finner jeg jobbene?      Ikke alle jobber blir offentlig utlyst, men da finnes de som regel her:      Nav   Finn   Bedriftens nettsider    Rekrutteringsselskaper   LinkedIn    Likevel er det mange stillinger vi ikke ser. Kanskje så mye som  50  prosent   av ledige stillinger ligger  i gråsonen .  Da handler det om n ettverk. Familie og venner, men  også  forelesere, eksterne og interne  –  og alle mennesker vi ser  og møter  rundt oss.  Gjør et nummer ut av det å alltid være  i møtekommende  og  nysgjerrig på nye personer .   P lutselig er du  « top   of   mind »  hos en som har en ledig stilling.      Hvordan begynner jeg å søke?      Kom deg på  LinkedIn  for  å skaffe kontakter .   P ost innlegg og videoer  av deg selv , som forteller at du  er på utkikk etter jobb.  Huk av  på at du er tilgjengelig  for  jobb er , og skru på s tillingsvarsler .   L ag profil  hos rekrutteringsselskaper .  De s øker  ofte i  egne databaser når de får oppdrag fra kunder.  H er er det også stillingsutlysninger  du kan søke  på .   Uansett om du ikke har alle kvalifikasjonene som står  –  søk!    Intervjuprosessen    Det er veldig mange ulike måter å  bli intervjuet på :       Bli kjent-prat   Intervju   Tester   Andregangsintervju   Gruppeintervju   Løsing  av oppgaver   Når du skal ha digitalt intervju er det lurt å huske på følgende:      Test på forhånd at ting fungerer .     S itt uforstyrret  og  se inn i kamera når de prater   B ruk kroppsspråk   Husk at t ekniske glipper kan skje , ikke få panikk    Det er viktig å være obs på at det er lett  å prate i munnen på hverandre   Vedis  avsluttet med å  ønske alle studentene lykke til på veien videre, og understreket at det er  mange  jobber der ute – det handler bare om å finne dem. 

  
• Personlighetspsykologi

  studier / nettstudier / enkeltemne / personlighetspsykologi

  Hvorfor er mennesker forskjellige, og hva former personlighet, tanker og atferd? I emnet Personlighetspsykologi får du innsikt i hvordan personlighet utvikles og forstås gjennom ulike psykologiske perspektiver.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Grunnleggende bruk av Office-programmer

  studier / nettstudier / enkeltemne / grunnleggende-bruk-av-office-programmer2

  Få en innføring i grunnleggende bruk av Office-programmer, og øk din digitale kompetanse.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Alle kan kjøpe aksjer

  om-kristiania / kalender / alle-kan-kjope-aksjer

  Hvorfor er det så få kvinner som investerer i aksjer? Kan ny teknologi gjøre det lettere? Velkommen til åpent arrangement med Børsgruppen Kristiania og Loftet!

  
• Fysiologisk testlab

  for-studenter / fasiliteter / helsefasiliteter / fysiologisk-testlab

  Fysiologisk testlab

  
• Akademiske tekster og statistiske metoder

  studier / nettstudier / enkeltemne / akademiske-tekster-og-statistiske-metoder

  Hvordan kan du vite om forskning er troverdig – og bruke tall på en overbevisende måte? I dette emnet lærer du å skrive med faglig tyngde og bruke statistikk med sikkerhet.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Grunderskap - Mer enn en vei! v/Startup Lab

  om-kristiania / kalender / grunderskap---mer-enn-en-vei-vstartup-lab

  Bli med på seminaret "Grunderskap - Mer enn en vei!" arrangert av Startup Lab. Lær om gründerskap og få inspirasjon til din egen vei innen entreprenørskap. 

  
• En gåtur på tredemølle kan gi mange svar om helsa di

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / en-gatur-pa-tredemolle-kan-gi-mange-svar-om-helsa-di

  FORSKNING UNDERVEIS: Folkehelse God styrke og utholdenhet kan gi deg et langt liv uten at du pådrar deg livsstilssykdommer. Det å måle folks maksimale styrke og oksygenopptak er derfor mye brukt for å kartlegge folks helse. Idrettsutøvere bruker også slike tester for å finne ut om treningen har hatt effekt. Men dagens tester krever at du løper eller sykler til utmattelse, altså til du ikke orker mer. Det passer dårlig for eldre, overvektige og utrente personer. Og for ganske mange andre oppleves det å presse seg selv til sitt ytterste som svært ubehagelig. Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.   Men nå skal en enkel gåtest kunne gi deg svar på hvor mye oksygen kroppen din er i stand til å ta opp og utnytte. På samme måte skal nye tester beregne den maksimale styrken din uten at du trenger å slite deg helt ut. Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.   Testene utvikles i et treningslaboratorium ved Høyskolen Kristiania. Det handler om melkesyre Utgangspunktet for forsøkene er å finne hvor mye oksygen en person er i stand til å utnytte når melkesyrenivået i kroppen begynner å stige. Det er dette idrettsfolk omtaler som anaerob terskel. Melkesyre er noe musklene begynner å produsere når de ikke får nok oksygen. Vi opplever det som at musklene blir stive. Hos trente idrettsfolk begynner melkesyrenivået å stige når kroppen har tatt opp rundt 85 prosent av det maksimale oksygenopptaket.  Tidligere forskning har ut ifra dette kunnet beregne hva som blir idrettsutøverens maksimale oksygenopptak. Beregningene går ut på å legge til 15 prosent av oksygenopptaket når personen når anaerob terskel – altså når melkesyren begynner å stige. Fungerer metoden for utrente? Ved å finne tilsvarende anaerob terskel hos utrente, ønsker forskerne å finne ut om samme type utregning også gir presise nok beregninger på utrente personers maksimale oksygenopptak. Dersom det er tilfellet, kan en enkel gåtur på tredemølla i kombinasjon med blodprøve og matematiske beregninger gi deg nyttig informasjon om helsa di. Mindre krevende styrketest I dag er utfordringen med styrketester blant annet at de krever utdannet personell. Populære styrketester bruker kroppsvekten som belastning, som for eksempel sit-ups eller push-ups. Men for noen vil øvelsene være for krevende til at de klarer en repetisjon. For andre er den så lett at de kan gjøre opptil 100 repetisjoner. Med så store forskjeller i kapasitet blant personene som testes, fungerer øvelsene dårlig og resultatene blir usikre.  Testene er derfor mer et mål på utholdenhet enn styrke, ifølge Espen Tønnessen som leder forskningsprosjektet. Forskerne vil derfor utvikle tester som er mindre krevende for folk å utføre, og som samtidig kan langt mer presist kan beregne den maksimale styrken din. Forsøkene innebærer benkpress, beinpress og liggende opptrekk.  Kan få deg til å endre livsstil Tanken er at de nye testene skal kunne brukes av trenings- og kostholdsveiledere på treningssenter og frisklivssentraler. De vil også være nyttige for bedriftshelsetjenester som jobber med kartlegging, forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer. Denne typen kunnskap er sterkt etterspurt av bransjen, ifølge forskerne. Med slike tester kan vi tidlig ta tak i grunnleggende problemer som gjelder helsa vår. Endringer i livsstil kan bidra til at vi reduserer behovet for behandling, rehabilitering og medisinering som i mange tilfeller må brukes livet ut. På den måten håper forskerne at de nye testene vil kunne bidra til å løfte folkehelsen og samtidig avlaste helsetjenestene. Treningssenter, frisklivssentraler og bedriftshelsetjenester vil kunne bidra til å kartlegge folks helse på en langt enklere og billigere måte. Fakta om prosjektet: Forskningsprosjektet «Helsekartlegging av den voksne befolkningen i Oslo: Utvikling av valide styrke- og utholdenhetstester» startet opp i januar 2021 og pågår fram til juni 2022.  Prosjektet ledes av førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania. Andre prosjektdeltakere er dosent John Magne Kalhovde og professor Jo Bruusgaard ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Masterstudentene i treningsvitenskap, Thomas Larssen og Ole Jørgen Glesaaen, gjennomfører forsøkene i prosjektet, som en del av masteroppgaven. Bergesenstiftelsen , en privat stiftelse som støtter allmennyttige formål, finansierer prosjektet. Referanser: Lee, J. & Zhang, X.L.. (2021). Physiological determinants of VO2max and the methods to evaluate it: A critical review. Science & Sports. 36. 10.1016/j.scispo.2020.11.006. Tekst: Seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Tove Rømo Grande, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon.   Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Læringsmiljø ved Høyskolen Kristiania

  for-studenter / kvalitet-i-utdanningen-og-laringsmiljo

  Nyttige lenker Høyskolen Kristiania har en grunnleggende forsikringsdekning gjennom Protector forsikring for sine stedlige studenter. Forsikring av studenter omfatter: Ulykkesforsikring som dekker skader etter ulykke   i skoletiden.   Dekningen innebærer utbetaling inntil 10 G [1]   på medisinsk invaliditet og 1 G på død for ulykke i skoletid i høyskolens lokaler samt ander lokasjoner ved utveksling. Reiseforsikring som gjelder for studenter 180 reisedøgn når studentene er på reise med høyskolen innenfor EU/EØS, i Kina (kun for akupunkturstudenter) og Uganda. Ansvarsforsikring som dekker erstatningsansvar på person/ting i forbindelse med: at skolens lokaler leies ut til studentarrangementer skade på studenter tilknyttet bruk av høyskolens treningsfasiliteter studenters bedriftsbesøk inkludert deltakelse i praktisk yrkesopplæring studenter utfører behandling og fysiologiske tester, også i forbindelse med forskningsprosjekter.   Studenter som er ute i praksis, relatert til utdanningen sin, er dekket av høyskolens yrkesskadeforsikring. Dette inkluderer: Medisinsk invaliditet: 0,75 - 4,5 G Rimelige og nødvendige merutgifter: Individuelt Ervervsmessig uførhet: 22 - 30 G Lidt inntekt: Individuelt Død: 15 G Ektefelletillegg + 0,5 G Begravelsestillegg + 6,5 G Barnetillegg Erstatningens størrelse er/kan være avhengig av alder, inntekt, sivilstand, og invaliditets- og uføregrad – se nærmere beskrivelse i vilkårene. Dekningen er ikke samordnet med øvrige dekninger. Erstatning for medisinsk invaliditet utbetales fra 15 %.  Forsikringsdekningene som høyskolen har er spesifikke og snevre. Høyskolen Kristiania oppfordrer studenter til å tegne privat reise/ulykkesforsikring for å sikre seg optimal dekning. For spørsmål om forsikringsordningene for studenter, ta kontakt med studieadministrasjonen. [1]   G = Folketrygdens grunnbeløp. P er 1. mai 2021 er 1 G kr 106 399.  Les mer om grunnbeløp i Folketrygden her . På kvalitetssidene kan du få en oversikt over blant annet: Forside Instituttleders rolle i kvalitetsarbeidet Studieprogramleders rolle i kvalitetsarbeidet Emneansvarliges rolle i kvalitetsarbeidet Kvalitetshåndbok 2019 Kvalitetsrapporter og årsrapporter Studiebarometeret Power BI-portalen På Høyskolen Kristiania er vi opptatt av at alle skal ha mulighet til å si sin mening. Du kan velge å være anonym eller ikke, men for at vi skal kunne besvare henvendelsen din, ber vi om at du bruker en e-postadresse du har tilgang til. Her kan du lese mandatet for læringsmiljøutvalget.
• In the future, being around other people may prolong the lifetime of your smartphone’s battery

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / in-the-future-being-around-other-people-may-prolong-the-lifetime-of-your-smartphones-battery

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Technolgy  Today, smartphones are used to aid and improve all kinds of tasks in almost all aspects of daily life. Smartphones, however, are generally considered fairly resource constrained and their available power is the most constrained resource of all— without power the smartphone won’t function.    Not surprisingly, battery life has been identified as one of the most desired features of mobile devices.      A possible solution   For the purpose of improving battery life in settings where users are co-located, we conducted a study to measure the impact on the consumed smartphone energy when data were collected in a distributed manner. This means that every device shared the same data as opposed to every device collecting its own sensor data.    The results indicated that a shared distributed collection imposed less energy consumption than traditional approaches.   By opportunistically connecting to and sharing common computations with nearby smartphones, co-located users can compute tasks as ‘one entity’. The result of the computations done collectively is then available for all nearby devices and ensures that no computation is done more than once.    A more seamless travel experience   Let’s take an example of a near-future public transport application, taking advantage of the Be-in/Be-out paradigm. Be-in/Be-out is about enabling user’s of public transport to enter and leave vehicles without having to do any explicit action— a seamless, ticket free travel experience. In order to achieve this, heavy local computations are needed in order to estimate or verify if a user is actually on a public transport vehicle, which vehicle and how long the journey is, in order to achieve accurate ticketing.    The Be-in/Be-out scenario in public transport, is a very relevant scenario which we are currently researching through a joint research effort between fluxLoop, Kristiania University College and other public transport operators such as Nordland Fylkeskommune and Ruter.    Devices sharing the same data   In scenarios such as this, the smartphones of embarking and disembarking travelers can collaborate as one entity in order to calculate whether travelers are embarking, disembarking and which mode of transport the travelers are in.     Near-future public transport solutions are examples where opportunistic collaboration could prove beneficial. However, this approach could also be employed in any kind of scenario where devices are co-located and ambient sensor information needs to be collected and processed.   Cloud solutions are not necessarily the best solutions   The last couple of years, in order to combat the resource scarceness of mobile phones, many applications send heavy computation to the cloud for processing and the result is then returned to the device. This can significantly lower the resource consumption of mobile phones and contribute to a longer lasting battery.   At the same time, the concept of the Internet of Things (IoT) has emerged which has led to a drastic increase in connected devices. This, in turn, leads to elevated network traffic which potentially can cause latency and a heightened load on servers worldwide.    Not only does this affect the internet backbone and the service providers, but an increase in network usage from mobile devices might also incur added cost for the end-user. In addition, by sending data to the cloud it brings an added risk to security and introduces new attack vectors. Data can be intercepted on the way, or malicious employees working at the service provider can access and steal your data.    More processing on device may increase the security of mobile solutions   Security concerns, in combination with better hardware and more efficient algorithms has led to the computations again being moved back to the users’ devices. However, the issue of available power on mobile devices still persists. This is quite the predicament!    On one hand you have a significant reduction in energy consumption on the user’s device and on the other you have a significant increase in network load and additional security concerns. It is currently hard to deal with all these issues, however, on-device processing and opportunistic collaboration can help mitigate security issues to some extent.     A way to reduce energy consumption   It is difficult to say exactly which calculations are needed for different solutions in the future. However, for scenarios where multiple devices need to do the same calculations within the same context, collaborating on the computation is a viable approach. Through opportunistic collaboration it is possible to reduce energy consumption, while simultaneously keeping network traffic at a minimum.    In the future this solution might contribute to a more seamless travel experience with fairer pricing schemes and hopefully— once implemented, the travelers won’t notice a significant change in their device’s power consumption due to distributed work collaboration.    Referanser:   Skretting and T.-M. Grønli, "Distributed Sensor Data Collection Using Mobile Clouds for Public Transportation," in IEEE 17th International Conference on Intelligent Computer Communication and Processing, 2021.   Ma, Y. Zhao, L. Zhang, H. Wang and L. Peng, "When mobile terminals meet the cloud: computation offloading as the bridge," in IEEE Network, vol. 27, no. 5, pp. 28-33, September-October 2013, doi: 10.1109/MNET.2013.6616112. Text: PHD-candidate Anders Skretting, School of Economics, Innovation and Technology. Anders.Skretting@kristiania.no  

  
• How an Academic Lecturer became a Talk Show Host on Zoom

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / how-an-academic-lecturer-became-a-talk-show-host-on-zoom

  SCIENCE COMMUNICATION: Talk Show on Design and Architecture “Episode 5 of Trentini Talk Show will look into the future of retail architecture, the domain that will be the most affected by COVID19. We already understand that some typologies are not going to survive the retail crisis, which we have entered with the international lockdowns.” At the end of 2019, the research group ArchCommLAb, that I’m chairing, delivered a book manuscript on retail architecture Fashion Spaces/ a Theoretical View to Dutch publisher Frame. In the forthcoming book, we examine how retail architecture is evolving from being brandscapes to becoming fashion spaces. We suggested that the separation between brandscapes, where the spatial production is closely linked to the brand, and fashion spaces, which can be considered as autonomous and sustainable, lies in the fact that brands might lose control over results (McQuillan, Hansen, 2020). It is important to note that we look at fashion not just as a study of dress, adornment and clothing, but as a broader phenomenon of social change. Listen to Podcast:   Vésma Kontere McQuillan on Prada, Fashion Spaces, and Streetwear The release of the book was scheduled for May 28, 2020. Before the book launch came the date February 26, 2020, when the first coronavirus case was registered in Norway and March 12, when a national lockdown was announced. The release of the book is postponed until July 28, 2020. Read also:   Co-creation of Brands Would you like to host a Talk Show? Shortly after the lockdown took place, a week before Easter, Mareks Nemme from Trentini called me.   Trentini Spaces and Design   is a design Gallery, located in Riga, Latvia. Before COVID19, they sold high- end design furniture. Now their objective was to create a new platform for design discussions, the first talk show for architects and designers on Zoom. The idea behind the show is every week, on Thursdays,  to invite an internationally recognized professional in their fields such as architecture and design to discuss current topics in architecture and design. Trentini asked me to host the first season. Trentini Talk Show is a project I would never have imagined only two months ago. Read also:   Instagram skaper ny arkitektur   (article in Norwegian) I was not a TV show host but an academic lecturer I was not sure. On this point, Zoom was an unknown format for me. I was not a TV show host but an academic lecturer. I used to work with a visually strong presentation behind my back. The room was essential to me. I loved to come to space some time ahead of my lecture to make sure that the lights, sound, and position of the audience are working for me. I loved traveling with talks to try out different auditoriums created by other architects. Still, one of my favorites is the black auditorium by Kristin Jardmund Architects at Campus Vulkan, a signature building of Westerdals. Now, the venue is Zoom at the address  Zoom Video Conference. The idea of “room” has changed during the COVID-19 situation, and it was an opportunity to test the hypotheses of fashion spaces in practice through the talk show format. New and unexpected zone of social interaction The significant changes in public architecture started already in 2005 with the second digitalization wave when Web 2.0 applications brought changes in consumer’s social and everyday behavior patterns. It was the beginning of the internet’s severe impact on spaces; even it was a voluntary choice by then. Already in 2019, the design society extensively was communicating via smartphones with apps of social media such as Instagram, while the phone owner’s favorite physical space was defined instead by free wi-fi than particular architecture.  This year has brought us to a whole new and unexpected zone of social interaction between a retailer, who is the forcing power behind the retail architecture and their consumer. Right now, retailers do not sell products; they are trying to keep their communities via different types of social engagement, such as the talk show I’m hosting now.  How will design and architecture change when we go back to physical spaces? Trentini Spaces and Design, has, at least temporarily, turned from a design retailer into a design educator. Right now Zoom is a new site of cultural production, do we want it or not. Retail architecture is developing the way we predicted.  The question is – will be brands such as Trentini able to keep control over the cultural sites they are creating right now, and how it will change the architecture after we go back to physical spaces. But there is still time, and I’m thankful for those conversations with architects,  designers, and audience. What I have learned so far, the Zoom room has it’s benefits. The last talk was with   Sebastian Herkner , a German designer based in Offenbach am Main. He was in his studio, I was in Oslo, Trentini aired from their showroom in Riga while sitting on Herkner’s designed sofas, and design professionals from Stuttgart, Berlin, and Amsterdam joined our conversation. And while everyone is in different geographical places, the significant lesson I learned was an unexpected possibility to look another person in the eyes and connect in some not-yet- realized, imagined place. At the address Zoom Video Conference. Reference: Vésma K. McQuillan (2020): Fashion Spaces: A Theoretical View Paperback Frame Publishers. To be released on July 28, 2020. This feature article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania and first published on May 7, 2020. Text:   Vésma K. McQuillan is Professor at Westerdals Department of Communication and Design, at Kristiania University College, Oslo, Norway, where she also chairs the ArchCommLab research group. Currently, she is hosting   Trentini Talk Show , the first talk show for architects on ZOOM. Season one consists of eight episodes,   which airs from April to June 2020 .

  
• Master of Applied Computer Science – Software Integration – Møt bransjen

  aktuelt / 2017 / 10 / master-of-applied-computer-science--software-integration--mot-bransjen

  Hva jobber Microsoft (Norge) med? - Jeg jobber som teknisk Evangelist for Microsoft Norge. Å jobbe som en Evangelist i Microsoft betyr at jeg må ha en sterk fagkompetanse, mye erfaring for å kunne dele dette med andre. Har du noen tips til studentene? Uansett hva slags programmeringsspråk du foretrekker, lær deg JavaScrip t i tillegg. Les boka «Clean Code» Av Robert Martin . 10 ganger. Gjør kode-kataer (repeter vanskelige stykker med kode til det sitter I fingrene. Ingen «lærer» noe ved å bare gjøre det en gang – repetisjon er svaret). LESBAR kode er din første prioritet. Det spiller ingen rolle hvor «bra» koden fungerer, om den ikke er lett å lese og å forstå, så er den ubrukelig og ikke vedlikeholdbar. Jobb testdrevet. Det finnes ingen som helst unnskyldning for å ikke sikre koden sin gjennom god skikk som unit tester. Vær alltid beredt på at det du kan i dag kanskje er avlegs i morgen. Vær nysgjerrig. Dette yrket har en konstant, og det er at det ikke finnes konstanter.
• Hva om du kunne «gå opp i level» underveis i prøven?

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / hva-om-du-kunne-ga-opp-i-level-underveis-i-proven

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: God utdanning Spillprodusentene har for lengst løst noe skolen fortsatt strever med: Å skape motivasjon gjennom mestring.  Belønningen kommer umiddelbart: Seiersfanfare, glitrende konfetti og flere poeng. Når du går «opp i level» i et dataspill, skjer det akkurat idet du er klar for det. Progresjonen kommer fordi spillets algoritmer overvåker prestasjonen din i sanntid – hvor raskt du løser oppgaver, hvor ofte du feiler, hvor presist du handler og hvor lang tid du bruker på å vinne eller tape.  Resultatene tyder på at adaptive tester ikke bare måler hva studentene kan – de bidrar også til læring underveis Slik blir ferdighetsnivået ditt målt. Så justerer systemet vanskelighetsgraden automatisk: Fiender blir sterkere eller svakere, tidspresset øker, oppgaver blir mer komplekse. Det er det vi kaller adaptiv læring. Målet er at spillet skal være utfordrende, men løsningen fortsatt oppnåelig. Oppgavene blir tilpasset underveis i prøven Dette ville forskerne Øyvind Aas og Wasana Leithe ved Kristiania utforske i klasserommet. I et pilotprosjekt testet de to typer digitale matematikkprøver: En lineær test, der alle studentene fikk de samme spørsmålene i fast rekkefølge. En adaptiv test, der spørsmålene endret vanskelighetsgrad ut ifra hvordan studenten svarte – på samme måte som i dataspill. –Kongstanken var at vi skulle se hver enkelt student og tilpasse oppgavene, selv i klasser med veldig mange ulike individer, sier Aas. De ville at studentene skulle tilbringe mest mulig tid på oppgaver på riktig nivå, slik de gjør i spill.  Tilbakemeldinger ble automatisert De spurte seg selv: «Hvordan kan vi automatisere tilbakemeldinger slik at det går raskere?» – I en lineær test blir alle studenter dyttet gjennom samme trakt. Hvor godt de klarer disse faste oppgavene, avgjør hvilket nivå de blir plassert på, sier Aas. I en adaptiv test starter alle midt på treet.  Fordi systemet tilpasser seg studentens svar og sender henne til riktig nivå på neste oppgave – enten litt vanskeligere eller litt lettere – tilbringer hun mer tid på et nivå som er riktig for akkurat henne.  Hun får oppgaver som utfordrer uten å være for vanskelig. Resultatene var tydelige Leithe og Aas gjennomførte et eksperiment med 47 studenter for å undersøke hvordan ulike typer matematikkprøver påvirker læring. Noen av studentene fikk en lineær test, andre en adaptiv. Begge gruppene fikk umiddelbar tilbakemelding etter hvert spørsmål og en grafisk oversikt til slutt, med poengsum, karakter og anbefalinger for videre læring.  Rett etter testen tok alle deltakerne en felles mini-eksamen med fire spørsmål. Resultatet var tydelig: Studentene som hadde tatt den adaptive testen, klarte halvparten av de fire oppgavene. De som hadde tatt den lineære, klarte bare én. – Det betyr ikke nødvendigvis at alle adaptive tester gir dobbelt så gode resultater. Dette var en pilot, understreker Aas. Slike tester bidrar også til læring underveis Allikevel tyder resultatene på at adaptive tester ikke bare måler hva studentene kan – de bidrar også til læring underveis, mener forskeren.  Både fordi de bruker mer tid i det området hvor de mestrer, men får nok utfordring, og fordi systemet gir umiddelbar tilbakemelding, utdyper Aas. Studentene får oppgaver som utfordrer uten å være for vanskelig For å sjekke om teorien deres holder vann, vil forskerne gjennomføre denne typen prøver med større studentgrupper. De skal ta en bredere test med flere oppgaver som har større variasjon.  Forskerne vil gi dem en test i forkant, for å finne ut om metoden funker for studenter på alle ferdighetsnivåer. Slik kan vurdering bli læring En gjennomgang som tok for seg 188 fagartikler fra perioden 2014-2024 bekrefter funnene til Aas og Leithe.  Forskerne bak litteraturgjennomgangen fant at elever lærer mer når tilbakemeldingen er tilpasset den enkeltes behov og progresjon og samtidig viser veien videre, i stedet for bare å fortelle hva som var galt. Det kanskje tydeligste bruddet med norsk praksis når det gjelder vurderinger, slik den vanligvis fungerer i dag, er at adaptive tester gjør vurdering til et læringsverktøy i seg selv.  En test trenger altså ikke å være et endepunkt. Studentene til Aas og Leithe satte spesielt pris på veiledningen og vurderingen. De opplevde den som meningsfull og fremtidsrettet. – Den positive læringseffekten ligger nettopp i dialogen mellom systemet og eleven eller studenten. Det er en kontinuerlig tilbakemeldingssløyfe som støtter selvregulert læring, sier Aas. Du går med andre ord «opp i level» når systemet registrerer at du er klar for det. Digitale, adaptive systemer gjør det mulig å gi tilbakemelding i sanntid – kontinuerlig, målrettet og personlig.  Resultatet er, ifølge forskerne, økt engasjement, bedre selvregulering og sterkere mestringstro. En mer demokratisk læreform? – I et tradisjonelt system får alle de samme oppgavene, i samme tempo. De sterke får for lette oppgaver og kjeder seg. De som ikke har kommet like langt, får for vanskelige oppgaver og mister motivasjonen. Resultatet er at forskjellene øker over tid, sier Aas. Adaptive tilbakemeldinger har vist seg å redusere forskjeller og minske gapet mellom elever med ulikt utgangspunkt, fordi alle til enhver tid befinner seg i sitt best mulige læringsområde. – På den måten lærer flere faktisk noe nytt, uavhengig av startnivå. Forskjellene i fremdrift kan bestå, men forskjellene i utbytte og engasjement blir mindre, sier Aas. Hvis adaptive tester blir mer utbredt, kan vi ifølge forskerne slutte med å undervise først og vurdere til slutt.  I stedet kan vi bruke et system der vurdering og læring skjer samtidig – i sanntid, på studentens nivå og på en måte som støtter hvordan hun lærer. Denne teksten ble publisert på forskning.no den 29. desember  2025 under tittelen " Hva om du kunne "gå opp i level" underveis i prøven? ". Tekst: Taran Cecilie Skjerdal , seniorrådgiver, kommunikasjon, Kristiania. Referanser: Øyvind Aas og Wasana Leithe:   Automated adaptive testing vs. linear testing in undergraduate mathematics .   NIKT , 2024.  Beymar Pedro Solis Trujillo mfl.:   The current landscape of formative assessment and feedback in graduate studies: a systematic literature review .   Frontiers in Education , 2025.  NIFU (2022)   Tilbakemelding og læring i norsk skole .  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no .

  
• Helsefasiliteter

  for-studenter / fasiliteter / helsefasiliteter

  Anatomisk læringssenter Vårt anatomiske læringssenter, som trolig er det eneste i sitt slag i Skandinavia, har stor verdi for din læring og forståelse av menneskekroppens oppbygning. Anatomiundervisningen ved studier i Norge er ofte teoribasert. For å få en god forståelse av anatomi er det viktig å kunne studere detaljene i menneskekroppen tredimensjonalt. Lærebøker og plastmodeller vil aldri kunne gjengi detaljrikdommen og variasjonene som finnes i menneskekroppen. Vi benytter derfor humane preparater i undervisningen, som har gjennomgått en spesiell plastineringsteknikk. Preparatene er svært detaljerte, og alt ned til minste blodåre og nerve er bevart. At du kan se på strukturer slik de virkelig er i kroppen, gir deg det beste utgangspunktet for å forstå menneskekroppens oppbygging. Fysiologisk testlab Vårt topp moderne fysiologiske testlaboratorium brukes til undervisning og forskning. Det å kunne gjennomføre ulike tester knyttet til fysisk form og helse er et viktig læringsmål på mange av våre studier, spesielt Bachelor i Fysisk aktivitet og ernæring. Studentene har undervisning samt mulighet for å gjennomføre spennende bacheloroppgaver knyttet til laboratoriet. Vi tilbyr også utvalgte tester til eksterne kunder som ønsker å teste sin fysiske tilstand og prestasjonsevne. På testlaboratoriet kartlegges nåværende status, fremgangen måles, og det gis videre råd for mosjon og trening. Les mer om ulike tester og bestill time Studentklinikken Studentklinikken har en sentral plass i helseutdanningene på Kristiania og drives som en ordinær klinikk. Studenter på bachelorstudiene i osteopati, akupunktur og ernæring har obligatorisk praksis på klinikken og får dermed omsatt teoretisk kunnskap til praktiske ferdigheter. Dette gir en økt faglig forståelse og gjør studentene bedre rustet til senere arbeidsliv. Å være en god terapeut handler om å ha kunnskap innenfor både sykdomslære, diagnose og veiledning av pasienten. Du lærer å kommunisere og forholde deg til ulike typer mennesker og deres problemer, plager og sykdommer. Alle studentene har grundig opplæring i metodene som benyttes, innen akupunktur, ernæring eller osteopati samt et godt medisinsk fundament i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Pasientene kan forvente behandling av høy kvalitet, hvor deres behov står sentralt. Det er alltid en erfaren veileder til stede som bistår underveis. I takt med utviklingen av egne ferdigheter får studentene gradvis mer ansvar for håndtering av pasienter, for å sikre en god overgang fra studenttilværelsen til en kompetent og sikker kliniker. Les om behandlingene og bestill time Treningsfasiliteter Treningsrom i egne lokaler sikrer best mulig forståelse mellom teori og praksis for studenter på School of Health science. Vi ønsker å forberede deg på arbeidslivet gjennom praktisk undervisning i akademiske studier. Treningslokalene skal sikre at det oppnås best mulig forståelse mellom teori og praksis via egentrening og instruksjon av andre. Treningslokalene er moderne og fylt med utstyr av god kvalitet. Fasilitetene benyttes til både undervisning og praktisk øving for studentene i undervisningstiden og på egen hånd på kveldstid eller i helger. Alle studenter på Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring, Bachelor i trening og coaching og årsenhet i Personlig trening har fri tilgang til treningsfasilitetene. Andre studenter ved School of Health Science kan også trene her når det ikke er undervisning, ved å inngå medlemskap og betale medlemskontingent. Ernæringskjøkken Vi har et moderne ernæringskjøkken tilpasset gruppearbeid med flere kjøkkenøyer og storskjerm som brukes i ernæringsundervisningen. Det inspirerer og øker forståelsen av den praktiske delen av ernæringskunnskapen. På kjøkkenet undervises blant annet råvarekunnskap, der vi ser på mengder av mat og hva maten faktisk inneholder av næringsstoffer, samt spesialtilpasset kost til for eksempel cøliakere. Kjøkkenet vil også kunne brukes til matlagingskurs for ulike grupper, der ernæringsstudenter i praksis skal lære bort sunn matlaging Biolab På mange av våre studier får du muligheten til å gjøre forsøk i laboratoriet. Her har vi avansert utstyr for ulike forsøk innen biomedisin. Les mer om biolaben!

  
• Eksamensvisning Musikkteater: Ganske Golden Age!

  om-kristiania / kalender / eksamensvisning-musikkteater-ganske-golden-age

  Studentene på 1. året Bachelor i musikkteater ønsker velkommen til eksamensvisning!

  
• Tidligere student ble fagleder for frontend-utvikling

  aktuelt / 2017 / 10 / tidligere-student-ble-fagleder-for-frontend-utvikling

  – Hvorfor valgte du å studere programmering? – Jeg har alltid vært drevet av å skape nytteverdi. Alle deler av samfunnet i dag har behov for IT og programmering. Selv om programmering på langt nær løser alle problemer, er det uten tvil det mest kraftfulle og nyttige verktøyet vi har. Hvem vil vel ikke jobbe med det? – Hva slags jobb kan du få? – Mulighetene er så mange. Du må først spørre seg selv hvor teknisk du vil jobbe. Hvis du er glad i detaljer, og hvordan et system fungerer fra A til Å, er systemutvikler kanskje stillingen for deg. Hvis du er opptatt av robusthet, kan du bli tester. Liker du å jobbe med systemer i sin helhet og interaksjonen mellom dem, kan systemarkitekt være midt i blinken. – Er du like interessert i å jobbe med mennesker som systemer, er teknisk prosjektledelse noe å vurdere. – Hvilke arbeidsoppgaver har du? – Jeg jobber for IT-konsulentselskapet Netcompany og er daglig ute hos en av selskapets største kunder, MøllerGruppen. Nå for tiden jobber jeg på et prosjekt hvor jeg får bryne meg på hele stacken: React i frontend , og NodeJS og Java 8 med Spring Boot i backend. – Det som likevel er mest spennende, er å jobbe tett med kunden om å finne de beste løsningene. Ellers er jeg også fagleder for frontend i Netcompany, en oppgave med mye ansvar, som er både utfordrende og spennende. – Tips til studentene? – Sug til dere all kunnskap dere kan få i studietiden. Og så er det viktig ikke å havne i den fella, der du tror at det er maskiner og systemer du som programmerer kommer til å forholde deg til til daglig. Som alle andre yrker, dreier systemutvikling seg til syvende og sist om mennesker.

  
• Rett fra masteroppgave til jobb i mediebyrå

  aktuelt / 2016 / 05 / rett-fra-masteroppgave-til-jobb-i-mediebyra

  Jeg har allerede fra første dag følt at jeg har noe å bidra med. Mediebyrået Mindshare har ansatt Jonny Svarliaunet i en nyopprettet stilling som Ad Ops Manager, og styrker dermed sin digitalavdeling. Jonny Svarliaunet skriver for tiden på sin masteravhandling om merkeallianser på tvers av landegrenser, og jobber deltid i Mindshare til over sommeren, når han begynner på fulltid. Mindshare kaller seg selv for et fullservicebyrå som jobber bredt, med alt fra kommunikasjonsstrategier og analyser til materiellproduksjon. De tester stadig nye formater og konsepter, og så et behov for ytterligere ressurser på optimering og evaluering. – Vi har som ambisjon å ligge i front av den digitale utviklingen i mediebransjen. Derfor er vi glade for å kunne ønske Jonny Svarliaunet velkommen til oss, sa Mindshare-sjef Glenn Myklebust til nyhetskanalen Medier 24, da nyheten ble sluppet. Utdannelsen gav et solid fundament Jeg føler at utdannelsen har gitt meg et meget solid fundament som jeg kan spille på ganske bredt, og allerede fra første dag følte jeg at jeg hadde noe å bidra med, kontra å være i ny jobb og starte på scratch. Som  mastergradstudent på Høyskolen Kristiania  har Jonny Svarliaunet blant annet studert markedsstrategi, markedsmakt og forbrukermarkedsføring. Han søkte seg til Mindshare på grunn av et sterkt ønske om å jobbe bredt med merkevarer, og gleder seg til å få jobbe med annonsører på alle områder og gjennom hele kundereisen. – Jeg har hatt lyst til å jobbe i mediebyrå siden jeg tok Bachelor i Markedskommunikasjon. For meg virker mediebyrå som den mest spennende delen av bransjen. Her jobber man med alle sider av et brand, og får lære mye om både større og mindre merkevarer, i forskjellige markedssituasjoner.  Jeg ser for meg å få brukt den strategiske delen av utdanningen mest. Jeg har ansvar for å overse kampanjer og følge med på om de leverer det de skal til riktig tid og så videre. I tillegg vil jeg få mer og mer bruk for kunnskap om merkevarebygging og kampanjer etter hvert, da jeg er tiltenkt en rolle som digital rådgiver i løpet av 2-3 år, og vil da få ansvar for å lage kampanjene for kundene også, avslutter han. Les mer om vårt studium Master i Markedsføringsledelse

  
• Forskningsprosjekter på internasjonalt nivå

  aktuelt / 2019 / 05 / forskning-pa-internasjonalt-niva

  Ved Høyskolen Kristiania forskes det bredt på en rekke temaer, bare se her! Forsker på bedrifter som vokser Jarle Bastesen er førsteamanuensis og forsker på bedrifter som vokser. Hva tror du er den viktigste ingrediensen til vekst? Hør hva Bastesen mener er fellesnerven til selskaper som får til vekst. Forsker på VR Ragnhild Eg er førsteamanuensis og studieprogramleder for Bachelor i anvendt psykologi (nyhet 2019). Eg forsker på fremtiden med VR. Hvordan tror du at fremtiden blir? Hør hva Ranghild tror om fremtiden. Forsker på digitalisering av flyplasser Nigel Halpern er professor i luftfart og turisme. Han forsker på digitalisering av flyplasser. Tror du at ditt eget ansikt vil bli skannet og brukt som pass? Hør hva Nigel spår.  Forsker på bruk av digitale teknologier Ingeborg Krange er professor og forsker på læring og bruk av digitale teknologier. Vet du hva fake news er? Krange er opptatt av hvordan vi skal sikre våre kilder og søke sannheten. Forsker på TV-serien «Friends» Kai Hanno Schwind er førsteamanuensis og forsker på TV-serien «Friends». Hans fascinasjon for TV-serien får du i bokform i 2020. Hva betyr 90-tallet for deg? Forsker på motorsport og sponsing Hans Erik Næss er førsteamanuensis og forsker på framtidens motorsport, spesielt på Formel E. Hva er det, tenker du? De aller fleste har et forhold til Formel. Hør hva Næss forteller om Formel E. Forsker på effekten av fysisk aktivitet for barn Per Morten Fredriksen er professor og forsker på effekten av fysisk aktivitet for barn i Horten kommune. Prosjektgruppen tester ut hvilken effekt fysisk aktivitet i én skoletime hver dag, har å si på sosial tilhørighet, fysisk helse og læring. Hør hva Per Morten mener effekten av fysisk aktivitet bidrar til.