Søk

Resultat

• Bruker permitteringstiden på nettstudier i regnskap

  aktuelt / 2021 / 06 / bruker-permitteringstiden-pa-nettstudier-i-regnskap

  — Det handler om å ta sjansen når den byr seg. Jeg har ikke gått på skole siden 2002, da jeg gikk på videregående. Dette er mitt første studium, så i starten var jeg ganske nervøs. Men den digitale undervisningen har gått veldig fint, og jeg har fått god oppfølging underveis, forteller 37-åringen.  Sebastian er utdannet vinkelner og jobber til vanlig på taxfree-butikken på Trondheim Lufthavn, Værnes. Da Korona satte en stopper for flytrafikken, så han på dette som en gyllen anledning til å fylle på med mer fagkunnskap. Sebastian forteller at han alltid har hatt en spesiell interesse for tall, og at nettstudiene ved Fagskolen Kristiania ga ham mulighet til å følge lidenskapen for økonomi. — Jeg har arbeidet hele mitt liv. Da jeg ble permittert var det ikke så mye jobb å finne i Stjørdal. Da var timingen perfekt for å videreutdanne meg på nett. Jeg lette etter et økonomistudium som jeg kunne ta på kveldstid, og kom over Regnskapsmedarbeider ved Fagskolen Kristiania – som var akkurat det jeg var på utkikk etter, forteller Sebastian. Er du interessert i økonomi og regnskap? Da kan dette nettstudiet med oppstart i uke 5 passe midt i blinken for deg:    Regnskapsmedarbeider Kunnskap alle burde ha På det ettårige studiet i  Regnskapsmedarbeider , får man praktisk opplæring i sentralt regelverk, føring av regnskap i elektronisk regnskapssystem, og bruk av regneark. I tillegg lærer man om grunnleggende regnskapsprinsipper, praktisk regnskapsføring, årsoppgjør, samt analyser av lønnsomhet og budsjettering. Dette er kunnskap Sebastian mener vil gjøre ham mer kompetent i sin nåværende jobb. — Jeg har både hatt innkjøpsansvar og personalansvar, som blant annet krever at jeg må holde orden i budsjetter og føre timelister. Jeg tror studiet vil gjøre meg bedre rustet til å utføre disse arbeidsoppgavene, sier han. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system. Sebastian påpeker at kunnskap om økonomisk styring er verdifullt uavhengig om man jobber med regnskap, eller ikke. — Om du ikke skal jobbe spesifikt med regnskap, så får du uansett et godt innblikk i hvordan du kan styre egen økonomi – noe jeg mener alle har nytte av. Jeg har alltid vært økonomisk anlagt, men nå har jeg lært med faguttrykkene og kan sette tallene i et system, sier økonomientusiasten. God flyt i studiet Regnskapmedarbeider-studiet ved Fagskolen Kristiania er lagt opp i tre bolker, forklarer Sebastian. — Først fikk vi et generelt overblikk over faget, hvor vi fulgte læreboken kapittel for kapittel. I neste steg dykket vi dypere ned i temaer som for eksempel skatt og moms. Til slutt fikk vi en grundig praktisk innføring i regnskapsprogrammer som Tripletex og Excel. Sebastian er også imponert over at Fagskolen Kristiania inviterte inn Åsmund Holt. Han jobber i et regnskapsfirma som benytter seg av Tripletex, et markedsledende regnskapssystem, som blant annet omfatter bilagsføring, inn- og utbetalinger, fakturering, budsjett og rapporter. Sebastian har alltid vært interessert i statistikk, og synes derfor at dypdykket i regnskapsprogrammene var det mest spennende. — I Excel lærte vi å bygge formler og tabeller fra grunnen av, slik at vi kunne forstå hva som foregikk i bakgrunnen av regnskapsprogrammene. Faglæreren vår, Tore Søfting, har holdt Excel-kurs i over 25 år. Dersom vi hadde tid til overs på slutten av en forelesning, så fikk vi et minikurs i Excel. Det var veldig kult. Nye ambisjoner Selv om Sebastian sitt umiddelbare mål er å vende tilbake til sin gamle arbeidsplass, så øyner han nå nye karrieremuligheter med kunnskapen han har fått på regnskapsmedarbeider-studiet. — Det hadde vært gøy å jobbe i regnskapsavdelingen til et større hotell. Som tidligere servicemedarbeider så vet jeg hva som ligger bak sifrene, og har alltid den menneskelige faktoren i tankene. Jeg tror denne kombinasjonen av kompetanse er nyttig, påpeker han. Studiene har gitt mersmak, og Sebastian har allerede vært inne på tanken om å bygge på med flere fag innen regnskapsføring i fremtiden. — Hvis jeg skal ta enkeltemner på bachelor-nivå, vil jeg fokusere på skatt og skatterett. Jeg kan se for meg at dette er kunnskap som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet. Folk vil jo ikke betale mer skatt enn man trenger, avslutter Sebastian og ler.

  
• Bruker kunnskapen fra studiene i nytt oppstartsfirma

  aktuelt / 2016 / 11 / bruker-kunnskapen-fra-studiene-i-nytt-oppstartsfirma

  På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Ideen ble skapt av en Joakim var i Forsvaret sammen med. I mai ble Joakim med på laget da han bestemte seg for å begynne på Bachelor i Markedsføring og salgsledelse. Det passet godt, firmaet trengte en som hadde ansvar for markedsføringen. En arena der gründere og investorer møtes For å skaffe nok egenkapital fikk duoen med seg to personer til. Nå er de fire stykker i det unge firmaet. – Vår ide og produkt er en nettportal der gründere og investorer kan finne hverandre. Her lager man brukerprofiler basert på hva slags rolle man har – investor eller gründer – og kan gjennom vår portal komme i kontakt med hverandre. Gründere og investorer kan utveksle mer informasjon, chatte via våre kanaler eller legge ut «annonser» om for eksempel et prosjekt man ønsker flere investorer til, forteller han. Tøff gründerhverdag Man sier gjerne at det er ditt første firma som er det vanskeligste å etablere, og det forstår jeg nå. På de få månedene Joakim har vært medeier i oppstartsfirmaet, har han lært utrolig mye, ifølge ham selv. – Det har vært ekstremt mange nye ting å sette seg inn i før vi kunne stable et A/S på beina. Det er mange lover og regler å sette seg inn i, og makkeren tok også et eget kurs. En veldig viktig trygghet når man skal sitte i styret i bedriften. Vi har egentlig lært alt som er om å starte en bedrift fra A til Å på få måneder, sier han. Studiene har også kommet godt med Salgsstudiet har samtidig gitt Joakim mye nyttig kunnskap om hvordan man etablerer en bedrift. – På Høyskolen Kristiania lærer jeg noe jeg får bruk for hver eneste dag, hver eneste forelesning. Foreleserne gir også gode svar på det man måtte lure på utenom pensum. Det jeg har lært er hvordan kundene agerer ved salg, og hvordan de opplever salg. – Før var det gjerne mer «pushy» mens nå handler det mer om å skape tillit og relasjoner. I markedsføring har vi også eksempler på hva som ikke har fungert. Det er interessant. Uforutsett konkurranse Joakim forteller også at de kort tid etter lansering ble klar over at et lignende firma fra Danmark nylig hadde etablert seg i Norge. Nå blir det blir spennende å se hvor veien går for det unge firmaet. Gutta bak PitchMe er fast bestemte på at de ikke skal gi seg, selv om nye større aktører har kommet på banen. – Vi skal absolutt ikke gi oss, men må kanskje fokusere enda tydeligere på at vi er skapt av gründere for gründere. Eller utvikle og bygge videre på ideen vi har. Vi må bestemme oss for om vi gir full gass eller etablerer nye tjenester. Uansett må vi hive oss rundt relativt raskt for å sette i gang med noe som helst. PitchMe ønsker på sikt å knytte seg til START Norge, en organisasjon for skolelag som arrangerer ulike samlinger og hjelper unge oppstartsbedrifter. De har også møtt flere gründere på Oslo Innovation Week og er med i ulike Facebook-grupper for oppstartsbedrifter. Her diskuterer man med andre som er i samme situasjon. Så dere er ikke redde for at noen snapper ideen deres? – Nei, skulle noen andre aktører gjort dette ville det tatt lang tid, så vi har et forsprang på den måten, avslutter han.

  
• Research - Bruker og brukers behov

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / reb1100 / research---bruker-og-brukers-behov
• Spilldesign er nå akademisk partner og bruker Unreal Engine 4

  aktuelt / 2019 / 01 / spilldesign-er-na-akademisk-partner-og-bruker-unreal-engine-4

  Kvalitetsstempel for spilldesign — Som akademisk partner hos det anerkjente spillselskapet Epic Games får vi tilgang til pensumlitteratur, guider og eksperthjelp rett fra utvikleren, som står bak spill som «Unreal Tournament», «Gears of War» og nå nylig det populære spillet «Fortnite». Unity er fortsatt en stor del av vår identitet, men Unreal Engine 4 er en spillmotor som de fleste av våre studenter vil jobbe med etter utdannelsen. Derfor er det fint for våre studenter å lære mer enn bare én spillmotor, forteller Trygve Bjellvåg , studieprogramleder på Bachelor i spilldesign . Største spillmotoren på markedet Unreal Engine 4 er den største spillmotoren på markedet. Utviklere av spill og utgivere over hele verden bruker Unreal Engine for profesjonell kvalitet, for sine produkter på PC, konsoller og mobile enheter. Sony, Square-Enix, Disney, Apple, NASA, Amazon, Google, Nintendo og Microsoft er bare noen av de store aktørene som bruker verktøyet på daglig basis. Se videoen av det fantastiske materialet, som er utviklet rundt i verden med Unreal Engine! GDC 2018 Sizzle Reel | Unreal Engine Økende behov etter kompetansen Trygve forteller at kompetanse i Unreal Engine er et økende behov i bransjen. — Flere og flere norske spillutviklere som «Rock Pocket Games», «Ravn Studio» og «Funcom» utvikler nå i Unreal Engine i stedet for i Unity eller egen motor, avslører han. — Ikke bare har de største aktørene i spillbransjen gått over til Unreal Engine, men motoren er også med på å øke kompetansen og arbeidsflyten. Dette gjelder innen visuelle effekter, tv- og filmbransjen med sin kapasitet på sanntidsavspilling og som et presentasjonsverktøy. — Vi ser en utvikling i at spilldesignere må undervises i stadig flere grafiske verktøy, motorer og involveres i langt flere ulike prosjekter innen film og medier enn tidligere. Vi spesialiserer oss på interaktivitet, noe vi er unike om. Her er vi fremtidsrettet, mener Trygve. Nylig startet Epic «Unreal Academy» - en opplæring for kreatører, designere og visualiseringsspesialister innen arkitektonisk visualisering, bilindustri og luftfart, samt medier og underholdning, som ønsker å bruke sanntidsteknologi fra Unreal Engine på store industrielle prosjekter. Dette gjelder også kunstinstallasjoner, opplæringsprogrammer og reklamebransjen, som nå søker spilldesignere til stadig større og mer kompliserte prosjekter innen visuell informasjon, som eksempelvis VR og AR. Det er også store effektstudioer som blant andre ILM og Digital Domain som nå bruker UE4, for å previsualisere sekvenser. Dette for å gi regissørene større kontroll over sine produksjoner, i samarbeid med at 3D-grafikken utvikler seg. — Det at våre studenter kan jobbe i dette programmet vil gi de gode muligheter og forutsetninger når de skal ut i arbeidslivet , poengterer Trygve. Spilldesign jobber tverrfaglig sammen med både Bachelor i 3D-grafikk og Bachelor i Visual Effects. Spilldesign har for tiden to hele emner på 7.5 studiepoeng, som primært bruker Unreal som verktøy, for å gjøre studentene mer kjent med motoren. Begge er i Level Design-fagene der fokuset er på atmosfærisk miljøfortelling, 3D modeller, materialer, men også lys og komposisjon. — Du kan få til en nokså komplisert scene på bare noen timer. Dette hjelper studentene med å tenke uttrykk og form enn bare regler, balansering og gode kontroller, som vi også gjør mye av, forteller Trygve. Ønsker du å jobbe med hobbyen din? Nå kan du søke på Bachelor i spilldesign på Kristiania ved Westerdals institutt for film og medier.  Bildet er laget av Eskil Dahl Pettersen på Bachelor i spilldesign. Teaser Trailer: First look at Jǫkull, et spillprosjekt laget av spilldesign-studentene Maria Engell og Emil Wiberg. Les også: Maria og Vetle på spilldesign dro til Hyper Games i London for å skriver bacheloroppgaven. 

  
• Folk flest bruker ikke VR-teknologi

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / folk-flest-bruker-ikke-vr-teknologi

  KOMMENTAR: Ragnhild Eg og Kjetil Raaen om VR-teknologi Færre enn én prosent her i Norge bruker VR ukentlig, viser vår undersøkelse. Blant dem som har prøvd teknologien, melder en tredjedel om bevegelsessyke og ubehag i øyne, hode og mage. Hypen er det lite å si på. Leverandørene leder an med futuristisk design og store lovord, mens teknologijournalistene følger etter i flokk. Budskapet er entydig: Virtual Reality, oftest omtalt som VR, kommer til å bli like utbredt som smarttelefoner. Blir testet og lagt bort I forskningsverdenen publiseres det artikler om nye løsninger og mulige anvendelser, med folk som allerede bruker VR. Men få stiller spørsmål om folk faktisk bruker VR. Noen sobre rapporter fra analysefirmaer og forskere er mer nyanserte. De viser at det store flertallet aldri har prøvd VR, at enkelte har prøvd VR et par ganger, og at svært få er daglige brukere. Antall brukere vokser, men det går sakte. De siste tallene vi har oppdrevet tilsier at 10–15 prosent av verdens befolkning har brukt VR det siste året. Rapportene avdekker også en tendens til at VR blir testet, men så lagt bort. Hva er så sannheten? Er VR fortsatt forbeholdt en liten gruppe med teknologikåte «early adopters», eller kommer teknologien nå, endelig, til å bli en del av folks hverdag? Økt aksept blant yngre Mens koronaviruset herjet som verst, måtte vi finne andre måter gjøre vår egen VR-forskning på, spesielt siden de fysiske eksperimentene vi liker best involverer utstyr som dekker både øyne og nese. Derfor valgte vi en annen fremgangsmåte. For å få klarhet i hva status er for VR i Norge laget vi en spørreundersøkelse og fikk god hjelp av markedsbyrået Kantar til å gjøre telefonintervju. Vi fikk svar fra nesten tusen respondenter, godt fordelt over regioner og aldersgrupper. Selv om våre tall er noe høyere enn tidligere undersøkelser, viser de at VR ikke er en teknologi for hvermannsen: I 2021 har kun 20 prosent av et utvalg som representerer Norges befolkning forsøkt VR minst en gang. Mens det var mindre variasjoner på tvers av kjønn og regioner, var det en markant fallende trend med alder. Blant dem under 30 år har 46 prosent prøvd VR, og andelen synker gradvis til åtte prosent av dem over 60 år. Dette kan tyde på at VR har potensial for økt aksept hos den yngre delen av befolkningen. Fortsatt en nisje Med det sagt, økt aksept krever mer enn et enkelt forsøk. Tallene våre viser at det knapt finnes jevnlige brukere av VR: Færre enn én prosent av de spurte bruker VR minst en gang i uken. Selv blant dem med VR-erfaring er det ikke mer enn fire prosent som bruker det ukentlig. Det er null entusiasme for konseptet blant folk flest. Det har gått mer enn fem år siden de nye aktørene satte fart i hypen med lansering av HTC Vive og Oculus Rift. Likevel er tallenes tale klar på at VR fremdeles er et nisjeprodukt. Teknologiaksepten for VR kan med andre ord ikke sammenlignes med smarttelefonens inntog i markedet. Null entusiasme Hva skyldes den manglende aksepten og den trege spredningen? En del av forklaringen finner vi ved å grave lenger ned i tallene. Blant våre respondenter som ikke har prøvd VR, er det svært få som har planer om å gjøre noe med det. Årsaken er enten manglende mulighet eller manglende interesse, med nærmest fifty-fifty fordeling. Det er med andre ord tilnærmet null entusiasme for konseptet blant folk flest. Hvis vi ser på de 20 prosent som har brukt VR på et eller annet tidspunkt, ser vi at det går i spill, film og annen underholdning. Glansbildene der VR fungerer som plattformer for opplæring, trening, design og utforskning, er unektelig vakre og oppsiktsvekkende, men foreløpig er de forbeholdt spesielt interesserte. Ubehagelig og teit Ut over mulighet og interesse ligger en annen del av forklaringen i den gjentatte observasjonen at denne teknologien gjør brukere vondt: Blant våre respondenter som har forsøkt VR, rapporterer en tredjedel om symptomer på bevegelsessyke. Øverst på listen står svimmelhet og kvalme, men ubehag i øyne, hode og mage er heller ikke uvanlig. Dette kan muligens forklare hvorfor de fleste brukerne gir seg før det har gått et kvarter. Tall kan bare gå så langt når det gjelder bruk og aksept av teknologi, derfor spurte vi også respondentene om hva som skal til for å gjøre en opplevelse i VR god eller dårlig. De som tok seg bryet å svare pekte ut lyd- og billedkvalitet, blant annet malplassert lyd og manglende realisme, samt brukervennlighet og teknologiske muligheter og begrensninger. Flere beskriver en høy terskel for bruk, fordi det er komplisert og ukomfortabelt, og fordi man har begrenset bevegelsesrom. På toppen av det hele ser man teit ut med utstyret på. Opplevelsen må bli bedre Til gjengjeld byr VR på unike og morsomme opplevelser, verdener man kan leve seg inn i, og innovative interaksjonsformer der hele kroppen er med på å styre og navigere. Vi ser at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Hva skal til for at VR blir allemannseie? Og ikke minst, hva skal til for at VR blir jevnlig brukt? Vårt standpunkt er at det først er fremst er to prominente mål som må nås. Først, til tross for de siste fem års stormskritt har teknologien fremdeles store mangler. Vi må se bedre grafikk og oppløsning, vi må høre et bedre lydbilde, og vi må oppleve raskere og mer konsistent responstid. Basert på vår undersøkelse ser vi også at bruken må bli enklere og utstyret må bli mer komfortabelt. Nummer to er VR-opplevelsen i seg selv. Skal vi tro våre respondenter, og egne erfaringer, er opplevelsen avhengig av innholdet. Utforskning av teknologi for teknologiens del har begrenset levetid. For å gå tilbake til smarttelefonen: Mye av tiden på mobilen går med til funksjoner og gjøremål, men bruken henger også sammen med følelsen av å glipp av noe. Kanskje må det en «killer app» til før VR blir noe å satse på? Artikkelen ble først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 28. oktober 2021, med tittelen Er VR virkelig noe å satse på? Tekst: Førsteamanuensis Raghild Eg, Institutt for pedagogikk og juss og føresteamanuensis Kjetil Raaen, Avdeling for teknologi, innovasjon og teknologi. Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Hva gjør du med produktene du ikke lenger bruker?

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / hva-gjor-du-med-produktene-du-ikke-lenger-bruker

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraft  Endelig kunne han sette den splitter nye Nespresso-kaffemaskinen på kjøkkenbenken. Ikke bare kunne maskinen lage god kaffe, den var rålekker og passet godt på det ny-oppussede kjøkkenet. Form og funksjon, tenkte han og nøt synet av de japanske kokkeknivene, lynende blanke overflater og de nye Zalto-glassene, kåret til verdens beste vinglass. Kjøkkenet var en estetisk nytelse, nærmest en syntese av stram industriell minimalisme og kulinarisk joie de vivre . Han hadde i tillegg gått til innkjøp av tre ulike kaffetyper som måtte prøves med én gang. Det var ingen tvil – kaffe fra Nespressomaskinen smakte utmerket. Dette er den jeg er, tenkte han, et menneske med god smak og sikker stil. Les temamagasin: Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (E-magasin) Men hvor skulle han gjøre av de tomme kapslene, og hvor mange kapsler ble det i løpet av ett år? Han begynte å regne på hvor mye kaffe han kommer til å drikke. Et gjennomsnittlig forbruk på tre kopper daglig fra Nespresso-maskinen (totalt drikker nordmenn gjennomsnittlig fem kopper kaffe per dag) utgjør mer enn tusen tomme kapsler i året. Er det miljøvennlig? Han ble usikker og funderte på om han heller skulle ha kjøpt en tradisjonell kaffetrakter. Plutselig, den vemmelige følelsen av tvil, til og med kanskje dårlig samvittighet. Skulle han heller kjøpt en tradisjonell kaffetrakter? Han husket noen ord fra Mahatma Gandhi: Verden har ressurser nok til å dekke våre behov, men ikke vårt begjær.  Les også: Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?  Hva skjer når produkter er «brukt opp»? Hva skal jeg gjøre med produktet?, spør forbrukerne seg når produktet er «brukt opp». I noen tilfeller kan produktet gjenvinnes eller gjenbrukes mens det i andre tilfeller ikke kan brukes mer. Når produktavfall blir til noe nytt, som for eksempel nye produkter eller energi, kalles det gjenvinning. Når brukte produkter ikke skal brukes lenger, kan det gjenbrukes av andre. Eksempel på gjenbruk av produkter kan være møbler, klær, bøker og ski. Les også:  Smarte kontrakter kan hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg Forbukerne kan velge mellom tre alternativer når de har sluttet å bruke produktet: Beholde produktet. Her velger forbrukeren å lagre produktet for eventuelt bruk ved en senere anledning eller endre på produktet for et nytt formål. Det kan for eksempel være å bruke en gammel trillebår som blomsterkasse. Kvitte seg med produktet permanent. Her kan forbrukeren kaste produktet, gi bort produktet til andre som trenger det, bytte produktet med et annet produkt eller selge produktet. Eksempelvis etableres det klesbyttedag i barnehager hvor foreldre inviteres til å bytte barneklær som de har liggende hjemme i skapet. Digitale markedsplasser som Finn, Tise og eBay legger til rette for at forbrukerne kan gi bort eller selge produkter de ikke lenger trenger. Kvitte seg med produktet midlertidig. Det kan være å leie ut eller låne bort produktet til noen som trenger det. Et eksempel kan være en mor som lagrer barneseng i påvente av at barnebarna skal bruke produktet en gang i fremtiden. Samlere og kastere Forbrukere er ulike med hensyn til hvor tilknyttet de er produktene, og dermed hvor villig de er til å «gi slipp» på produktet. Noen har lett for å kvitte seg med jakka som ikke lenger brukes, og andre er overhodet ikke villig til å kvitte seg med plagget, selv om det faktisk begynner å bli ganske slitt. Forbrukerforskerne Robin A. Coulter and Mark Ligas har studert hva som karakteriserer forbrukere som beholder eller kvitter seg med produkter. Studien viser at forbrukere som har en tendens til å beholde produkter, kalles samlere. Disse forbrukerne etablerer ofte en emosjonell relasjon til produktene og ser på seg selv som sparsommelige. Samlerne kan godt gi produktene til andre eller til veldedighet. De misliker imidlertid å kaste ting. Eksempelvis kan mor samle på leker som barna har hatt, fordi de utløser positive emosjoner. Forbrukere som ofte kvitter seg med produkter når de ikke trenger dem lenger, kalles for kasterne, og kjennetegnes ved at de ser på samlerne som rotete. Kasterne har sjelden emosjonelle relasjoner til sine eiendeler. Før eller siden må et produkt kastes. Motivert til å gjenvinne? Fordi det er knapphet på råstoff til stadig å produsere nye produkter, er det avgjørende at vi legger til rette for gjenvinning. Gjenvinning av for eksempel papir, plast og matavfall gjør det mulig å resirkulere råstoff eller produsere energi. Sannsynligheten for at forbrukerne gjenvinner produkter, er i stor grad styrt av hvor mye innsats innsats de tenker de må gjøre, viser en studie som Richard P. Bagozzi og Pratibha A. Dabholkar (1994) har gjort. Selv om forbrukerne er motivert til å gjenvinne papir, plast og matavfall, er det avgjørende at de oppfatter prosessen som ukomplisert. Må forbrukeren legge for mye innsats inn i gjenvinning, vil det «overskygge» motivasjonen for å gjenvinne. Det er også kulturelle forskjeller på forbrukernes motivasjon for å gjenvinne. Tyskere er for eksempel mer motivert for å gjenvinne produkter enn spanjoler og briter. Kvinner er mer motiverte til å gjenvinne enn menn, indikerer en studien fra USA (Iyver & Kashyap, 2007). For enkelte forbrukere kan motivasjonen for gjenvinning og gjenbruk være knyttet til en ikke-materiell livsstil. Noen er også opptatt av å vise frem en ikke - materialistisk livsstil. Les også:   Hvordan få selgere til å bli best på bærekraft Bærekraftig forbruk Men forbruk kan også være overforbruk, knapphet på ressurser og en økende befolkningsvekst i andre deler av verden. Den dårlige samvittigheheten ligger alltid på lur. Markedsføring handler ikke lenger kun om kjøp og salg av produkter og hvilke virkemidler som skal benyttes. FNs bærekraftmål og krav fra forbrukere legger press på bedriftene. Det er nye mål og forventninger å ta hensyn til knyttet til miljø, bærekraft og gjenbruk. Det blir nødvendig å utrykke et verdigrunnlag. Dette får gjenklang hos forbrukere. Les også: Designer en bedre verden Nespressokapslene får nytt liv Kaffe er den nest største handelsvaren etter råolje i verden. På grunn av den intense produksjonsprosessen og avfallet som blir igjen etter kaffekapslene, er dette et lite bærekraftig produkt. Nespresso samarbeider derfor med Posten slik at kapslene kan sendes til gjenvinning. Kundene kan også returnere kapslene i Nespresssos egne butikker. Slik kommer kundene tilbake. Referanser: Bagozzi, R. P., & Dabholkar, P. A. (1994). Consumer recycling goals and their effect on decisions to recycle: A means‐end chain analysis . Psychology & Marketing, 11(4), 313-340. Coulter, R. A., & Ligas, M. (2003). To retain or to relinquish: Exploring the disposition practices of packrats and purgers. ACR North American Advances. Fagerstrøm, A., Eg, R., Johannessen, M., & Vogt, N. (2020). Forbrukeratferd (Vol. 1) . Oslo: Gyldendal Akademiske. Iyer, E. S., & Kashyap, R. K. (2007). Consumer recycling: Role of incentives, information, and social class. Journal of Consumer Behaviour: an International Research Review, 6(1), 32-47. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som lanseres 19. august 2021 under Arendalsuka. Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Perspektiv 31. juli 2021 . Tekst: Professor Asle Fagerstrøm og høyskolelektor Magne Johannessen ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no . 

  
• Fokus på morgensdagens pasient/bruker/beboer

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / hk-09 / fokus-pa-morgensdagens-pasientbrukerbeboer
• – Bruker det jeg lærte på Kristiania hver eneste dag

  aktuelt / 2023 / 11 / bruker-det-jeg-larte-pa-kristiania-hver-eneste-dag

  Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} – Jeg ante ikke hva jeg ønsket å studere, men da jeg fant frem til HR, skjønte jeg at dette var noe for meg. HR-feltet var helt nytt for meg, men det virket så spennende! Derfor startet jeg på Bachelor i HR og personalledelse ved Kristianias Campus Bergen . Etter videregående tok Anja sertifisering som personlig trener og begynte å jobbe som dette. Etter hvert merket hun at dette var mer en hobby og fant ut at hun ønsket å starte på studium.  – Følte meg fylt med energi etter forelesning Da Anja startet på studiet merket hun fort at dette var noe for henne. – Fagene var utrolig spennende, og jeg følte meg fylt med energi etter forelesning. Da forsto jeg at jeg hadde valgt riktig! Jeg var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse etter endt bachelor. Etter endt Bachelor i HR og personalledelse startet Anja på  Master i ledelse hos Kristiania.  – Jeg følte meg ikke ferdig med å studere og hadde et ønske om å fortsette studieløpet. Var veldig motivert til å lære mer og utdype min kompetanse innenfor ledelse. Derfor ble det naturlig for meg å starte på en Master i ledelse. Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Calibri",sans-serif; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} En mastergrad i ledelse hos Kristiania gjør deg attraktiv for mange ulike stillinger. Gjennom studieløpet tilegner du deg forskningsbasert kunnskap innenfor ledelse. Mastergraden danner et godt grunnlag for lederposisjoner og lederansvar. Er du nysgjerrig på Master i ledelse? Klikk her for å lese mer. Ble engasjert av foreleserne Anja forteller om foreleserne på Kristiania med et smil. – Hvis det er noe spesielt jeg vil trekke frem som veldig positivt med Kristiania, så er det kvaliteten på foreleserne. De har høyere utdanning, i tillegg til lang og relevant erfaring fra arbeidslivet. Flere av foreleserne har også skrevet noen av pensumbøkene, de er veldig dyktige! Når Anja tenker tilbake på noen av sine beste forelesere på Kristiania, forteller hun blant annet at de er veldig flinke til å presentere, få studentene til å tenke, i tillegg til å ha et godt innslag av humor. De viser også til flere verktøy og metoder i forelesningene som er nyttig å ha med videre i arbeidslivet. – Jeg trivdes med å dra på forelesning på grunn av de gode foreleserne. De presenterer på en god måte og får studentene til å tenke. Flere av verktøyene som ble presentert i forelesning har jeg tatt i bruk i min jobb som personalkonsulent. Dette har vært utrolig nyttig i arbeidet med organisasjonsutvikling. I fjerde semester var Anja i praksis hos Tryg som HR-praktikant. Hun forteller at det var veldig gøy å komme ut til en bedrift og spesielt inn i en HR-avdeling. – Jeg var med på et større kulturprosjekt i Tryg og var blant annet med på møter og workshops knyttet til prosjektet. Jeg bruker erfaringen fra praksis i arbeidslivet, spesielt når jeg jobber med organisasjonskultur og utviklingsarbeid. Det var veldig nyttig å se hvordan de jobbet i praksis! Bruker utdannelsen fra Kristiania hver eneste dag Etter endt Master i ledelse, fikk Anja jobb som personalkonsulent ved Sandsli bo- og aktivitetssenter i Bergen kommune.  – Det var viktig for meg å ha en jobb hvor jeg kunne ta i bruk og videreutvikle kunnskapen jeg opparbeidet meg i løpet av studieløpet hos Kristiania. Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Som personalkonsulent bruker Anja mye av kunnskapen sin fra Kristiania. Hun ønsket en jobb hvor hun fikk bruk for sin brede kompetanse fra studiet og muligheten til å videreutvikle kunnskapen sin, det fikk hun. Nå har hun en veldig variert arbeidshverdag, noe hun trives veldig godt med. – Jeg bruker hele spekteret av hva jeg lærte hos Kristiania i arbeidslivet. Dette innebærer blant annet organisasjonsutvikling, rekruttering, arbeidsrett og generelt være et støttepunkt for de ansatte og ledergruppen. 

  
• Norge bruker mindre penger på helse, men får bedre resultater enn i USA

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / norge-bruker-mindre-penger-pa-helse-men-far-bedre-resultater-enn-i-usa

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap Det viser en sammenligning av helsekostnadene i USA og de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island. Studien til professor Adnan Kisa ved Høyskolen Kristiania er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet   Journal of Applied Business and Economics . Forskeren finner at det nordiske helsesystemet er langt mindre kostbart, men gir bedre resultater enn det amerikanske. Funnene bekrefter dermed tidligere forskning på feltet. En sterk primærhelsetjeneste, gratis tilgang til helsetjenester og en generelt sunn livsstil i befolkningen er noe av forklaringen på hvorfor det nordiske helsesystemet oppnår bedre resultater med mindre penger. Enda dyrere for amerikanerne i 2050 I 2018 var helseutgiftene per person i USA 10.271 dollar, altså rundt 87.000 kroner. I Norge lå helseutgiftene på 8269 dollar per person, altså rundt 70.000 kroner. I framtiden blir forskjellene enda større. Helseutgiftene i USA er antatt å vokse til 15.825 dollar i 2050, altså 133.994 kroner per person med dagens kurs. I Norge er det samme tallet 90.000 kroner. Nordmenn lever lenger Til tross for store penger i det amerikanske helsesystemet, er forventet levealder i Norden flere år høyere. Kvinner og menn i Norge kunne i 2017 forvente å bli henholdsvis 84 og 80 år. Amerikanske kvinner og menn hadde på sin side en forventet levealder på 81 og 76 år. Hos amerikanerne finner forskeren også en høyere spedbarnsdødelighet og dødelighet blant barn under fem år. Blir syke og dør av det samme Men vi blir likevel utsatt for de samme sykdommene som forårsaker dødelighet. Hjerteinfarkt, hjerneslag, lungekreft, lungesykdommen KOLS og Alzheimer var i 2019 blant de hyppigste årsakene til død både i Norden og USA. Med det var før korona. I USA er det langt flere som har blitt smittet av koronaviruset og dødd av dette enn de nordiske landene. Like utfordringer for folkehelsen Det er også såkalte risikofaktorer som tobakk, høyt blodtrykk, diabetes, usunne matvaner og overvekt som bidrar til at både amerikanerne og befolkningen i Norden pådrar seg disse sykdommene. – Det er derfor tiltak for å redusere bruken av tobakk, oppmuntre til gode matvaner og en sunn og fysisk aktiv livsstil som vil kunne bidra til å redusere dødeligheten på begge sider av Atlanteren, kommenterer Kisa. Forskeren peker på at Norge gjør mye riktig for å redusere disse risikofaktorene for sykdom og død. Mye riktig Han viser til en rapport om helsetilstanden i Norge utgitt av EU-kommisjonen. Der kommer det fram at nordmenn ikke bare lever lenger enn amerikanerne, men er også godt over gjennomsnittet i EU-land. Forventet levealder øker stabilt som et resultat av både effektivt helsesystem som er tilgjengelig for alle, og tiltak for å redusere risikofaktorene, ifølge rapporten. Vi røyker mindre tobakk og drikker mindre alkohol enn befolkningen i de fleste EU-land. Vi er også mindre overvektige enn mange av våre kontinentale naboer. Her kan bildet fort endres: norske barn blir stadig mer overvektige, og i befolkningen som helhet har andelen overvektige økt fra ni prosent av befolkningen i 2005, til 14 prosent i 2017. Redder mange av de som reddes kan I Norge er også dødeligheten lav når det gjelder sykdommer som det finnes behandling for. – Det er et signal om at helsesystemet fungerer godt for å redde mennesker med sykdommer som fort kunne hatt fatale konsekvenser, framholder Kisa. På norske sykehus blir mange blant annet reddet fra å dø av hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft. Kisa fremhever at andelen mennesker som ble rammet av hjerneslag i Norge, gikk ned med 35 prosent mellom 1990 og 2019. Det var også langt færre som døde da de først ble rammet. Her gikk andelen ned med hele 61 prosent. Dette går imot trenden på verdensbasis hvor andelen som rammes av hjerneslag øker, ifølge en global studie om hjerneslag utgitt av tidsskriftet The Lancet, hvor også Kisa er blant forfatterne. I verdenssammenheng er det i hovedsak de fattige landene og ikke høyinntektslandene som rammes hardest av den negative trenden. Sterk primærhelsetjeneste Det er en styrke for det norske helsevesenet at primærhelsetjenesten fungerer som den gjør, mener Kisa. For eksempel har alle tilgang til egen fastlege, som igjen kan gjøre en faglig vurdering om pasienten bør få hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegene fungerer som portvoktere for at spesialisthelsetjenesten blir brukt mest mulig effektivt. Samtidig gjør gratis helsetjenester det mulig for hele befolkningen å få tilgang til tjenestene. Farer som lurer Sammenlignet med andre land i EU, er helsebudsjettene i Norge på toppen av statistikken. – Med relativt høye utgifter i helsesektoren er det klart at det vil skape utfordringer etter hvert som befolkningen blir eldre og eldre, sier Kisa. I dag har vi også flere leger og sykepleiere i Norge enn gjennomsnittet i EU-landene. Likevel vekker fremtidig mangel på arbeidskraft i helsesektoren bekymring. Befolkningen blir eldre, noe som samtidig fører til at mange leger og sykepleiere pensjonerer seg. – Dette er utfordringer som vil fremtvinge en rekke reformer og innovative løsninger for behandling i årene som kommer, konstaterer Adnan Kisa. Artikkelen er først publisert som formidlingsartikkel i nettavisen forskning.no 15. november 2021. Referanser: European Commission:   State of Health in the EU Norway Counrty Health Profile 2019. GBD 2019 Stroke Collaborators:   Global, regional, and national burden of stroke and its risk factors, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019 .  Lancet Neurol ., 2019 Doi.org/10.1016/S1474-4422(21)00252-0 Adnan Kisa: Health Outcomes and Health Spending in the United States and the Nordic Countries.   Journal of Applied Business and Economics , 2021. ( Sammendrag ) Doi.org/10.33423/jabe.v23i3.435 Tekst: Seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Tove Rømo Grande, Høyskolen Kristiania Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no . 

  
• Støre samler, Listhaug utfordrer: De to lederne bruker ulike strategier for å vinne folkets tillit

  kunnskap-kristiania / 2024 / 12 / Store-samler-Listhaug-utfordrer

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk og strategisk kommunikasjon Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug forsøker begge å fremstå som autentiske på Facebook, men de bruker ulike fremgangsmåter for å bygge opp sin politiske identitet. På Facebook fremstår Støre som personlig og samlende, mens Listhaug velger en mer konfronterende og folkelig stil. Kontrastene viser hvordan politisk lederskap kan formes gjennom planlagt kommunikasjon, der det å fremstå som autentisk, eller ekte, er en avgjørende del av strategien. Målet er å bygge troverdighet Å fremstå som autentisk er ikke bare et spørsmål om personlig merkevarebygging – det kan være avgjørende for politisk overlevelse. Med Arbeiderpartiets fallende oppslutning og økende krav om lederskifte, blir troverdig kommunikasjon en nødvendig strategi for å beholde makten. I slike situasjoner blir evnen til å bygge troverdighet, vise lederskap og mobilisere følgerne gjennom sosiale medier en kamp om politisk relevans og makt. Forskning innen politisk kommunikasjon peker på fire dimensjoner som skaper autentisitet: intimitet, hverdagslighet, spontanitet og konsekvent kommunikasjon. Sylvi Listhaug jobber for å bygge et folkelig bilde av seg selv i sosiale medier.    Foto: Faksimile fra Facebook. Skaper nærhet til følgerne Støre og Listhaug benytter begge en form for intimitet i sin kommunikasjon for å skape en nærhetsfølelse hos følgerne. Støre skaper intimitet ved å avslutte sine Facebook innlegg med «Jonas», som minner om et personlig brev. Dette enkle grepet gir meldingene et personlig preg som signaliserer direkte kontakt. Han deler ofte historier fra familie og hverdagsliv, spesielt knyttet til tradisjoner som julefeiring og nasjonale merkedager. Å kommunisere konsekvent er avgjørende for å fremstå som ekte Listhaug skaper intimitet gjennom direkte kontakt med følgerne. Hun kombinerer politiske budskap med mer personlige hilsener, som når hun jevnlig ønsker følgerne en god helg. Et eksempel er et innlegg der hun skriver: « Fredagstaco Ha en fin fredagskveld alle sammen! ». Slike hilsener skaper en følelse av nærhet og personlig tilstedeværelse, selv når innholdet ikke handler direkte om politikk. Selv om Listhaug sjelden deler private familiedetaljer, kan slike innlegg skape stort engasjement, særlig når hun deler personlige milepæler som en 16-års bryllupsdag eller uttrykker takknemlighet for politisk støtte. Støre løfter frem tradisjoner og fellesskap som en del av sin strategiske kommunikasjon på Facebook. Foto: Faksimile fra Facebook. Viser hverdagslighet på hver sin måte Hverdagslighet fungerer som et strategisk virkemiddel der politikerne gir inntrykk av nærhet og en forbindelse til følgerne. Det gjør de ved å vise en folkelig side av seg selv, og fremheve felles erfaringer. Støre fremstår som en tradisjonsbærer gjennom innlegg som løfter frem nasjonale symboler og felleskapsverdier. Han refererer ofte til viktige markeringer som 17. mai og julegrantenning. Betydningen av nasjonal tilhørighet og kulturelt fellesskap på tvers av regioner og generasjoner, er typiske innlegg fra Støre. Graden av spontanitet er et tydelig skille mellom Støre og Listhaug. Listhaug bruker et mer direkte og folkelig språk som appellerer til følgerenes daglige utfordringer. Hennes innlegg handler ofte om å kritisere politiske motstandere for manglende handlekraft og fremstå som en politiker som står opp for «folk flest». Hun tar for eksempel til ordet mot høye strømpriser, eller fremmer krav om politiske tiltak som skal gagne vanlige folk. Der Støre søker å forankre sitt lederskap i tradisjoner, bygger Listhaug sitt politiske image gjennom konfrontasjoner med eliten og en kampvilje som signaliserer at hun kjemper for følgernes interesser. Begge måter skaper et bilde av autentisitet, men gjennom forskjellige virkemidler. Konsekvent kommunikasjon som leder Å kommunisere konsekvent er avgjørende for å fremstå som autentisk. Det gjør Støre gjennom å stadig referer til tradisjoner, familieverdier og nasjonal samling. På den måten fremstår kommunikasjonen som forutsigbar og stabil, noe som kan styrke inntrykket av ham som autentisk. Listhaug fremstår også konsekvent gjennom vedvarende kritikk av regjeringen. Med kampvilje og klare standpunkter bygger hun et image av seg selv som en autentisk leder som står som motstander av det etablerte. Spontan og ufiltrert Graden av spontanitet er et tydelig skille mellom Støre og Listhaug. Støres innlegg fremstår som nøye redigert og planlagt. Hans bruk av et brevformat gir inntrykk av refleksjon og stabilitet, men kan samtidig virke mindre spontant. Listhaug fremstår som ufiltrert ved å reagere raskt på aktuelle saker og oppfordre følgerne til handling gjennom direkte meldinger som «følg med!», noe som gir inntrykk av umiddelbarhet. Dette skaper en mobiliserende dynamikk som styrker hennes image som en handlekraftig leder. I et utfordrende politisk landskap blir evnen til å fremstå autentisk og troverdig på sosiale medier avgjørende for å vinne tillit og sikre politisk støtte. Referanser Darrud, A., & Grasmo, J. (2024). Trettebergstuen: – Arbeiderpartiet er i dyp krise. NRK . https://www.nrk.no/norge/trettebergstuen_-_-arbeiderpartiet-er-i-dyp-krise-1.17150096 Enli, G., & Skogerbø, E. (2013). Personalized campaigns in party-centred politics. Information, Communication & Society, 16 (5), 757–774. https://doi.org/10.1080/1369118X.2013.782330 Liebes, T. (2001). “Look me straight in the eye”: The political discourse of authenticity, spontaneity, and sincerity. The Communication Review, 4 (4), 499–510. https://doi.org/10.1080/10714420109359482 Luebke, S. M. (2021). Political authenticity: Conceptualization of a popular term. The International Journal of Press/Politics, 26 (3), 635–653. https://doi.org/10.1177/1940161220948013 Rønning, M., & Skårdalsmo, K. (2024). Kilder til NRK: Støre under press – Ap-topper vil ha lederskifte. NRK . https://www.nrk.no/norge/kilder-til-nrk_-store-under-press-_-ap-topper-vil-ha-lederskifte-1.17151183 TEKST: Roy Aulie Jacobsen, doktorgradsstipendiat, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .       

  
• Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 06 / hvordan-bruker-vi-smarttelefonen-nar-vi-handler-i-fysiske-butikker

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forbrukeradferd Skillet mellom netthandel og handel i fysiske butikker er i ferd med å viskes ut. Stadig flere av oss bruker smarttelefon og annen teknologi også når vi handler i fysiske butikker, viser en studie fra Høyskolen Kristiania. Smarttelefonen er vår følgesvenn nærmest overalt hvor vi ferdes. Varehandelen har derfor sett sitt snitt til å utvikle stadig nye teknologikonsepter for å få oss til å legge igjen enda flere kroner i de fysiske butikkene. Teknologien inntar handelen Nå kan kunder få hjelp til å ta valg med apper på telefonen, som også gjerne lokker med kupongtilbud. QR-koder som du skanner med mobilen leder rett til informasjon som skal fremme salg. Kasser er blitt selvbetjente. Kunder kan legge inn bestilling på butikkens nettside på mobilen eller via andre digitale skjermer. Chatbots, dataprogrammer som simulerer menneskelige svar, svarer på spørsmål og gir kundeservise. Noen av konseptene har vært vellykkede, mens andre ikke har slått like godt an. Må skape verdi for kunden – Ny teknologi må ikke bli et mål i seg selv for varehandelen, men være et middel til å oppnå finansielle mål, understreker Asle Fagerstrøm, professor ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Enkelt sagt, satsingen på teknologi må lønne seg for butikkene. Det er kundene som avgjør om de oppfatter ny teknologi som hensiktsmessig og verdifull når de er på handletur. Teknologi som skaper verdi for kundene, gjør handleturen lettere og øker opplevelsene i den fysiske butikken. Teknologi kan i noen tilfeller redusere verdien for kundene. Det skjer for eksempel når selvskanningskassen ikke har det ønskede produktet og kunden må be om assistanse. Eller når teknologi på andre måter gjør det vanskeligere å gjennomføre handelen. Økt kunnskap om hvordan kundene faktisk bruker smarttelefoner og annen teknologi, kan hjelpe handelen til å utvikle løsninger som gjør kundene mer tilfredse. Hvordan kundene bruker smarttelefon Asle Fagerstrøm har sammen med forskerne Niklas Eriksson og Carl-Johan Rosenbröijer gjennomført en studie blant 146 finske forbrukere for å undersøke hvordan kunder bruker smarttelefonen når de handler i den fysiske butikken. Forskerne tok for seg tre ulike produktkategorier: forbrukerelektronikk, dagligvare og klær. For hver kategori ble deltakerne spurt om de brukte smarttelefonen til å søke produktinformasjon på nett, sammenligne priser og/eller spørre om råd fra venner via sosiale medier. Forskerne undersøkte også kjønnsforskjeller. Menn sjekker priser, kvinner ber om råd Studien viser klare forskjeller i hvordan menn og kvinner bruker smarttelefonen når de skal handle forbrukerelektronikk og klær i fysiske butikker. Unge menn bruker smarttelefonen i større grad til å søke etter produktinformasjon og sammenligne priser når de handler forbrukerelektronikk enn det kvinner gjør. Unge kvinner har på sin side en større tendens enn unge menn til å bruke smarttelefonen til å få råd av venner via sosiale medier når de skal ta beslutninger i klesbutikken. Ingen av gruppene bruker smarttelefonen i særlig grad når de handler dagligvarer i fysiske butikker. – Resultatene kan hjelpe handelen med å finne løsninger som kan forenkle handleturen for kundene og/eller skape opplevelser i kjøpssituasjonen, sier Asle Fagerstrøm. Referanser: Niklas Eriksson mfl:  Smartphones as decision support in retail stores–The role of product category and gender .  Procedia computer science , 2018.   https://doi.org/10.1016/j.procs.2018.10.070 . Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 11. juni 2020 med overskriften « Unge kvinner og menn bruker smarttelefonen ulikt til shopping ». Foto:   Unge kvinner bruker mobilen til å be om råd fra venner når de handler klær i fysiske butikker, viser studie fra Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde. Photo by Alexander Kovacs on Unsplash. Tekst:  Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / bruker-falske-nyheter-for-a-sla-ned-pa-ytringer-som-ikke-faller-i-smak

  KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier. Verdens helseorganisasjon  WHO har brukt begrepet  infodemi  for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det. Strammer grepet Dette informasjonskaoset har flere autoritære politiske ledere brukt til å stramme grepet, begrense tilgangen på informasjon, svekke ytringsfriheten og forverre arbeidsvilkårene for journalister. «Falske nyheter» som politikere ikke liker, har blitt brukt til å fengsle dem som har produsert eller spredt dem. Det har lenge vært kjent at enkelte politiske ledere har brukt begrepet falske nyheter strategisk og målrettet for å svekke tilliten til frie medier og meningsmotstander. Særlig den amerikanske presidenten Donald Trump har hyppig brukt merkelappen «fake news» om saker, medier eller motstandere han ikke liker. Slår ned på ytringer Nå under koronakrisen ser vi altså fenomenet falske nyheter bli brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter. Det er flere som har advart mot å innføre lover mot «falske nyheter», blant annet den  EU-oppnevnte ekspertgruppen som skrev en rapport om desinformasjon  og undertegnede i boken  Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten .   Fordi det er uklart hva som legges i begrepet, kan være en effektiv begrensning av ytringsfriheten, både for opposisjonelle, nyhetsmedier eller borgere flest. Jeg vil trekke frem tre måter feilinformasjon og falske nyheter om koronakrisen har preget politiske forhold: Lover mot falske nyheter under pandemien Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om koronaviruset Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Lover mot falske nyheter under pandemien I flere land har politikere innført strenge lover som forbyr falske nyheter om COVID-19. Fra tidligere er det kjent at  Russland ,  Singapore ,  Kina ,  Hviterussland ,  Kenya , og  Burkina Faso  har innført lover mot falske nyheter og desinformasjon de siste årene. Nå har EU-medlemslandet Ungarn innført en «krisekoronalov» som åpner for at myndighetene kan fengsle personer i opptil fem år for publisering av «fake news». Myndighetene bestemmer om en sak er sann eller falsk, ifølge en  undersøkelse Reporters Without Borders  har gjennomført. En lignende lov har blitt innført på Filippinene gjennom «Heal As One Act». Loven gir myndighetene makt til å straffeforfølge reportere eller nyhetsredaksjoner som publiserer en sak som president Rodrigo Dutertes regjering ikke liker. Kan føre til selvsensur I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler. Filippinene, Iran, Kina er blant landene som har fengslet journalister eller opposisjonelle som har publisert eller uttalt seg om koronaviruset på en måte som myndighetene ikke liker, ifølge Reporters Without Borders. Egyptiske myndigheter, og det som kalles Supreme Council for Media Regulation (SCMR) og the State Information Service (SIS), blokkerer nettsteder under dekke av «fake news» . Siden 2017 har myndighetene blokkert mer enn 500 nettsteder, og koronaviruset har blitt brukt av myndighetene for å stenge mer enn ti nettsteder de siste månedene. Lover mot falske nyheter kan på lengre sikt føre til selvsensur, både blant borgere og journalister. På Filippinene ble en journalist tvunget til å unnskylde offentlig for å ha kritiserte myndighetenes håndtering av koronakrisen. Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om korona Paradoksalt nok er ofte politikere og kjendiser innflytelsesrike spredere av feilinformasjon og falske nyheter. I en undersøkelse gjennomført av  Oxford Internet Institute , hadde en av fem feilaktige helserelaterte saker om koronaviruset en politiker, kjendis eller annen prominent offentlig figur som kilde. «Vanlige folk» sprer mesteparten av de feilaktige sakene som blir faktasjekket, derimot skaper politikerne og kjendisene deling av feilinformasjonen svært stort engasjement – og dermed synlighet – i sosiale medier. Feilinformasjon fra politikere og kjendiser står for mer enn to tredjedeler av engasjementet i sosiale medier, noe som blir forsterket av at mediebyråer i autoritære land sprer feilinformasjonen ytterligere. Statlige nyhetsbyråer i Kina, Iran, Russland og Tyrkia når bredt ut internasjonalt, og får stort engasjement på innholdet de produserer, ifølge  Oxford Internet Institute . De politiserer helseinformasjon og kritiserer demokratier for å være korrupte og inkompetente, hyller sine politiske ledere og promoterer konspirasjonsteorier om opphavet til koronaviruset. Trump sprer feilinformasjon Men også i USA er vi kjent med at president Donald Trump har spredt feilinformasjon som har nådd bredt ut.  New York Times  har gått gjennom en lang liste med løgner og overdrivelser Trump har sagt eller tvitret om i løpet av koronakrisen. Eksempelvis har  Trump  flere ganger sagt at malariamedisin Klorokin kan være en «gamechanger» og «et stort gjennombrudd» i kampen mot koronaviruset, men det er før forskere har dokumentert at medisinen har virkning på korona-pasienter. I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler, ifølge  Reporters without Borders . Og som en av få statsledere, har Twitter og Facebook fjerne feilinformasjon Bolsonaro har publisert om eksperimentell behandling av koronaviruset. Det er forøvrig sammen behandling som Trump hyppig har omtalt, uten at det fikk tilsvarende reaksjoner hos Twitter og Facebook. I Norge har vi sett at et innlegg om ulike korona-påstander fra en pensjonert lege fikk stor spredning da den tidligere skuespilleren  Henriette Lien  delte det på Facebook til sine 59.000 følgere. Den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk har faktasjekket og tilbakevist påstand etter påstand i dette innlegget og Lien har senere slettet innlegget. Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper Koronakrisen har som nevnt satt journalister og faktasjekkere på prøve, siden informasjonsstrømmen og usikkerheten i denne situasjonen er stor. I en undersøkelse fra  Medietilsynet  kom det frem at nesten fem av ti nordmenn har støtt på falske nyheter om koronaviruset i løpet av den første uken med nasjonale tiltak knyttet til sykdommen. Koronakrisen gir altså gode muligheter til mengdetrening å avdekke tvilsomme saker som sirkulerer på nett, for omfanget av ulike typer falsk- og feilinformasjon knyttet til pandemien er omfattende, særlig i sosiale medier. I sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok blir faktabaserte informasjon om koronakrisen spredt lynraskt og ukontrollert, så vel som desinformasjon og feilinformasjon. Faktasjekkernes største utfordring Cristina Tardáguila, visedirektør i  International Fact-checking Network  (IFCN), har kalt COVID-19  «the biggest challenge fact-checkers have ever faced.»   Siden fremveksten av pandemien, har den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk gjennomført 9 faktasjekker og 31 artikler om koronaviruset (status 4. mai). En  undersøkelse gjennomført av Reuters Institute  viser at lite av feilinformasjon om koronaviruset er fullstendig fabrikkert, men heller preget av å være villedende, vridd eller satt i feil kontekst. Reuters Institute har undersøkt faktasjekker fra hele verden relatert til COVID-19. Det viser seg også at det ikke er avansert «deepfakes» – manipulasjon av lyd og video – som preger feilinformasjonen knyttet til koronaviruset. Tvert imot er koronarelatert feilinformasjon karakterisert ved lite sofistikert teknologi, eksempelvis bilder tatt ut av kontekst. Når det gjelder hvordan teknologiselskaper som Facebook, Twitter og YouTube har respondert på spredning av feilinformasjonen, så finner Reuters Institute at plattform-selskapene i majoriteten av tilfellene fjerne eller advarer mot poster som har blitt vurdert som feilinformasjon av internasjonale faktasjekkere. Twitter er den plattformen der majoriteten av de feilaktige koronapostene ble stående (59 prosent), mot YouTube (27 prosent) og Facebook (24 prosent). Falske nyheter som virus? Det er ikke helt tilfeldig at falske nyheter ofte blir beskrevet med medisinske termer. Når en post, et bilde, en video eller et meme har spredt veldig raskt til veldig mange mennesker, sier vi at det har fått viral spredning – som et virus. Eksempelvis snakket den  franske presidenten Emmanuel Macron  i 2018 om «the ever-growing virus of fake news, which exposes our people to irrational fear and imaginary risks». Er falske nyheter og desinformasjon noe vi må beskytte oss mot, kanskje til og med bli immune mot, som diskutert i boken  Post Truth, Fake News and Democracy  av Johan Farkas og Jannick Schou? Kan vi vaksinere oss mot falske nyheter og desinformasjon ved å utsettes oss for det, og på den måten utvikle antistoffer, spør forfatterne retorisk. Verken en vaksine eller en lov mot falske nyheter er løsningen, mener jeg, men vi kan trene opp evnen til å drive kritisk medieforståelse og digital kildekritikk – også mot politiske ledere som misbruker koronakrisen til å styrke sin maktposisjon. Referanse: Artikkelen er publisert i Agenda magasin 13. mai 2020 med overskriften « Maktmisbruk under dekke av falske nyheter ». Tekst:  Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Bruker empati som verktøy for å gi eldre et bedre liv

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / bruker-empati-som-verktoy-for-a-gi-eldre-et-bedre-liv

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Innovasjon Moderne medisin og sunnere livsstil gjør det mulig for flere å leve stadig lenger. Innen år 2060 vil vi kunne se mer enn dobbelt så mange 70-åringer som i dag og tre ganger så mange 80-åringer. Det er også stor sannsynlighet for at nærmere 1 av 5 vil kunne feire 100-årsdagen. De fleste av oss håper å kunne leve godt og aldres hjemme hos seg selv (age in place). For mange blir det dessverre med håpet. Det er ikke mer enn vel én av åtte nordmenn (13 prosent) som opplever å bo hjemme helt til de dør.  Les temamagasin: Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania (E-magasin) Må leve seg inn i hvordan eldre har det Skal vi lykkes i å utvikle løsninger som gjør det mulig for eldre å leve og aldres hjemme, må vi forstå hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Forskere og interiørdesignere kan ta i bruk empati som et verktøy for å få en bedre forståelse av hverdagen til våre eldre. Ved å få innblikk i og leve oss inn i eldres hverdagslige utfordringer, blir vi bedre i stand til å identifisere potensielle problemer og nåværende begrensninger. På Høyskolen Kristiania oppfordrer vi studentene våre til å prøve Gert, som er en aldringsdrakt som gjør at du opplever hvor krevende det kan vær for eldre å gjennomføre enkle oppgaver som de fleste av oss ser på som normale, nesten automatiske aktiviteter i hverdagen. Les også: Bedre helse med hjelp fra mobilen   Når dagliglivet blir en kamp Dagligdagse gjøremål, som de fleste av oss anser som enkle og rutinemessige, kan bli en daglig kamp i våre eldre voksne liv. Dette fører ofte til at våre eldre endrer sin adferd, og opplever økt press fra omgivelsene som vil tilby hjelp. Økende behov for hjelp påvirker vår personlige uavhengighet på en negativ måte. Det gjør også noe med verdigheten vår. For å gi kommende designere innsikt i den verden de skal bebo i fremtiden, lar vi dem ha på seg aldringsdrakten for å kjenne på hvordan det oppleves for eldre å gå, stå opp fra sittende stilling, stige opp og ned trapper, åpne dører og alle oppgavene vi trenger å utføre gjennom dag for å forbli uavhengige. De får også prøve seg på å navigere i detaljhandel og offentlige rom, lese emballasjemerker for produkter og finne informasjon, betale for varene de kjøper og få alt med seg hjem. Les også: Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens   Føler aldringens begrensninger Med GERT-drakten kan vi faktisk gå inn i en verden av sensorisk svekkelse og til en viss grad berøvelse av sanser. Vi kan bokstavelig talt føle vekten og bevegelsesmessige begrensninger ved aldring, samt svekkelse av lyd, visuelle og sanselige inntrykk gjennom huden (haptisk). Aktivitetene i hverdagen blir mer utfordrende. Det som en gang var en halvautomatisk enkel oppgave, er ikke lenger det når vi strever med å takle kroppens begrensninger og leve med nye utfordringer i våre kjente omgivelser. Powell Lawton og Lucille Nahemows økologiske teori om aldring tilsier at det må være et passende samsvar mellom en person og hans eller hennes miljø for at han eller hun kan mestre de daglige aktivitetene. Teorien er kjent som person-miljøtilpasning (Person-Environment fit). Kampen mellom person og miljø er viktig for å forstå det dynamiske forholdet mellom mennesker og deres omgivelser, spesielt når vi blir eldre. Les også:   Smart betaling for mennesker på farten Empatidrevet design Vi bruker GERT-drakten som et pedagogisk verktøy i undervisningen av studenter innen interiørarkitektur slik at de skal få en større forståelse elders utfordringer via empatidrevet design. Det gjør det mulig for våre studenter å føle og kjenne på utfordringene som en stadig økende andel av befolkningen møter. Skal vi lykkes i å gi flest mulig anledning til å leve og aldres hjemme på en verdig måte, må vi forske mer på utfordringene som eldre møter i hverdagen. Samtidig må vi utdanne fremtidige generasjoner til å tenke annerledes om miljøer, produkter og tjenester. Forsker på sansenes rolle I min egen forskning undersøker jeg hvordan våre haptiske sanser "leser" mellomrom og hvordan vi beveger oss rundt ved hjelp av kinestetiske og taktile sanser når kroppene våre og våre visuelle og auditive sanser sakte forfaller Innenfor arkitektur og design er vi mest opptatt av hva vi kan se. Øyets dominans og undertrykkelse av de andre sansene, innebærer en fare for at eldre presses til isolasjon og frakobling fra resten av samfunnet. Jeg håper at min forskning kan hjelpe arkitekter, produkt- og tjenestedesignere til å få mer innsikt i mulighetene, utover estetikk, og til å engasjere haptikere i designløsninger for bedre å møte bolig- og servicebehovene til en voksende, og ofte misforstått, brukergruppe. På sporet av en bedre alderdom Empati er en handling. Det må oppleves for å kunne forstås, slik GERT-drakten gir oss muligheten til. Empati er den første fasen av designtenking og spiller en kritisk rolle i å finne innovative måter å omdefinere og omformulere problemer på. Når vi blir eldre, gjennomgår kroppene våre gradvise og progressive endringer som bare kan forstås når vi blir gamle. Men hvis vi kan projisere denne tilbakegangen frem til i dag, kan vi utsette unge (og ikke så unge) designere, innovatører og forskere for problemene dagens og kommende generasjoner står overfor. Det kan gi løsninger som sikrer oss et langt, godt og lykkelig liv hjemme hos oss selv. Referanser: Denne artikkelen er basert på forelesninger i kurset "Aging in Place" som inngår i Bachelorprogrammet i interiørarkitektur ved Avdeling for kunstfag, design og medier ved Høyskolen Kristiania. Artikkelen bygger også på et pågående doktogradsprosjekt om bruk av haptikk i interiørarkitektur som et verktøy for at eldre voksne kan leve med større verdighet og være mer uavhengige. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som lanseres 19. august 2021 under Arendalsuka. Tekst: Høyskolelektor David Coates, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .     

  
• Forskningsgruppen samfunnsøkonomi

  forskning / forskningsgrupper / samfunnsokonomi

  Forskningsgruppen samfunnsøkonomi
• Konsert: Beat The Elements

  om-kristiania / kalender / beat-the-elements

  Torsdag 9. oktober kl. 18.30 fyller studentene på Institutt for musikk auditoriet på Fjerdingen med god stemning! Fem band fremfører tre sanger hver, hvor utgangspunktet har vært låter/artister med kobling til de fire elementene – jord, luft, ild og vann.

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• LEGO® SERIOUS PLAY® ved Kristiania

  om-kristiania / pedtek / lego-serious-play

  Hva er LEGO® Serious Play®? LEGO® Serious Play® (LSP) er en fasiliteringsmetode som bruker bygging med LEGO-klosser som et verktøy for refleksjon, idéutvikling og problemløsning. Deltakerne bygger modeller som metaforer for tanker og erfaringer, og bruker disse som utgangspunkt for dialog og refleksjon. Metoden gjør det enklere å skape felles forståelse, fremmer kreativitet og sikrer at alle deltar aktivt i samtalen. Kort fortalt gir LSP deg: Et trygt rammeverk hvor alle stemmer blir hørt Høy deltakelse og engasjement Et kreativt verktøy for både små og store grupper Mulighet til å jobbe med komplekse tema på en konkret og visuell måte Tilgang på Kristiania Som underviser ved Kristiania har du tilgang til LEGO® Serious Play®-sett som kan brukes i undervisningen din. Settene kan lånes gjennom PedTek. Kontakt PedTek Har du spørsmål om metoden, ønsker veiledning i hvordan du kan bruke den i undervisning, eller vil låne LEGO-sett? Ta kontakt med PedTek for støtte og utlån.
• Logg på Oria

  om-kristiania / biblioteket / lan-og-bestill / logg-pa-oria

  Alle studenter og ansatte ved Høyskolen Kristiania skal til vanlig bruke Feide-bruker ved innlogging i Oria.
• Spilldesign – Programvare

  aktuelt / 2017 / 10 / spilldesign--programvare

  Gjennom studietiden på spilldesign jobber du med reelle prosjekter hvor du designer og utvikler både deler av spill og komplette spill. Verktøyene du bruker er de samme som bransjen til enhver tid benytter. Her er noe av programvaren som blir brukt på spilldesign:   Om du ønsker å lese mer om programvaren som blir brukt på spilldesign, kan du besøke de forskjellige nettsidene til selskapene her: Unity Unreal Engine 3D Studio Max Substance Painter Creative Cloud Perforce Monodevelop Visual Studio Anbefalt kravspesifikasjon til datamaskin: Laptop PC Windows 7/10, 64-bit Quad-core Intel eller AMD processor, 2.5 GHz eller raskere NVIDIA GeForce 470 GTX eller AMD Radeon 6870 HD grafikkort eller bedre 8 GB RAM eller bedre

  
• Prosessene

  pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / prosessene

  Slik jobber vi

  
• KI-verktøy

  om-kristiania / biblioteket / skrive-og-henvise / ki-verktoy

  KI-verktøy
• Pensum for studenter

  om-kristiania / biblioteket / pensumlister / pensum-for-studenter

  For å finne pensumlister, må du gå til Leganto og søke opp emnet på tittel eller emnekode. Du finner også  pensumlisten for ditt emne ved å klikke på "Pensum" i menyen i Canvas.
• Prisen for en velger: Politisk målretting på Facebook

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / kalsnes

  Prisen for en velger: Politisk målretting på Facebook 
• HRM

  studier / nettstudier / enkeltemne / hrm

  Hensikten med dette emnet er at du skal få innsikt i rollen og oppgavene som HR-funksjonen jobber med i samspill med arbeidsgiver og arbeidstaker.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid